Har man krav på halv skatt?

[Gjest Gjest]

Det jeg får igjen på skatten hvert år går til ferie.

Altså prioriterer du ferie i steden for det å ha en buffer. Det er noe HELT annet enn å "ikke ha råd". Ferie er defintivit ingen nødvendighet.

Det betyr også at slike ting som NRK avgift og andre abonnementer settes det av penger til slik at jeg har til det den måneden regningen kommer.

Altså bruker du selv et system der du setter av penger, bare i litt mindre skala enn meg.

På sikt er drømmen å spare meg opp en buffer, men det kommer til å ta lang tid fordi jeg bare kan sette av litt hver måned.

Ehem... Det kommer til å ta lang tid fordi du ikke prioriterer det.. Som vi allerede har slått fast så har du råd til ferie..

Jeg sier ikke at det er noe galt i å legge opp økonomien slik du gjør. Det jeg forsøker å forklare deg er at man ikke nødvendigvis "har bedre råd" bare fordi man har en buffer. Jeg har selv ofte ikke tatt meg råd til ferie, men en skikkelig buffer har jeg alltid prioritert å ha.

Ser du da forskjellen på ulike prioriteringer og god/dårlig råd?

[Gjest Blondie65]

Jeg sier ikke at det er noe galt i å legge opp økonomien slik du gjør. Det jeg forsøker å forklare deg er at man ikke nødvendigvis "har bedre råd" bare fordi man har en buffer. Jeg har selv ofte ikke tatt meg råd til ferie, men en skikkelig buffer har jeg alltid prioritert å ha.

Ser du da forskjellen på ulike prioriteringer og god/dårlig råd?

For meg er ferien (en uke alene i syden hvert år) viktigere enn bufferen ja. Det er fordi at det jeg får igjen for den ferien har større verdi enn det ferien koster.

Uansett har jeg hatt to smale år på rad nå der jeg har slitt veldig. Siden jeg akkurat har skiftet jobb vil det også bli smalt i 2008, men jeg har til salt i grøten.

Jeg er enig i at det er snakk om prioriteringsforskjeller. Det har jeg heller aldri betvilt. Jeg tviler på at jeg noensinne vil komme i en situasjon der jeg trekker 100 % i skatt pga at jeg vil ha en buffer. Da vil jeg heller spare opp den bufferen gradvis.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i at det er snakk om prioriteringsforskjeller. Det har jeg heller aldri betvilt.

Hvoffor skrev du da dette?:

100% skatt? Altså null i utbetaling i lønn? Da har du bedre råd enn meg.

Jeg tviler på at jeg noensinne vil komme i en situasjon der jeg trekker 100 % i skatt pga at jeg vil ha en buffer. Da vil jeg heller spare opp den bufferen gradvis.

Du tar ditt valg, jeg tar mitt.. Og det at jeg blir trukket 100 % skatt er ikke FOR å spare opp en buffer, det er for å få renteinntektene. Og det er noe jeg kan gjøre FORDI jeg har en buffer.

Uansett så håper jeg du nå forstår at folk ikke nødvendigvis har bedre råd enn deg bare fordi de gjør slike valg som å bli trukket 100 % skatt.

(og jeg tviler faktisk veldig på at jeg har bedre råd enn deg. jeg er nesten nyutdannet, jobber i offentlig sektor og bor alene på østlandet)

[Gjest Blondie65]

Hvoffor skrev du da dette?:

Fordi jeg ikke tidligere har hatt råd til å opparbeide meg den bufferen du snakker om.

Jeg får renteinntektene jeg også, men jeg betaler ikke inn en hel lønn. Min motivasjon for å betale inn skatt og sjekke det nøye er i aller vesentligste grad å unngå baksmell, derfor har jeg en sikkerhetsmargin.

[Lotten]

Hvoffor skrev du da dette?:

Du tar ditt valg, jeg tar mitt.. Og det at jeg blir trukket 100 % skatt er ikke FOR å spare opp en buffer, det er for å få renteinntektene. Og det er noe jeg kan gjøre FORDI jeg har en buffer.

Jeg kan egentlig ikke se hvordan det er så fryktelig mye å hente i renteinntekter ved å innbetale som skattetrekk, kontra det å sette en tilsvarende sum på sparekonto. For noen år siden var det abosolutt et poeng å gjøre det slik, da var det en høy rente på overskytende forskuddstrekk. For 2007, dvs forskuddstrekket for 2006, var renten 2,5 prosent. Det tilsvarer en bankrente på 5 % dersom du forutsetter utbetaling i juni. Mange banker hadde rundt 5 % rente på sine sparekontoer i 2007. Men du har selvfølgelig skattefordelen, ved at renter på overskytende ikke regnes som skattepliktig inntekt. Du sparer vel noen kroner der...

[Gjest Sondek]

Det er vel ganske innlysende at enkelte snakker forbi hverandre i denne tråden.

Trekke 100 % skatt betyr ikke at man får 0 utbetalt i desember. Med trekke 100 % menes - antar jeg - at man har det samme skattetrekket som man har i øvrige måneder.

Eks: Min brutto månedslønn er på 10.000 (et fiktivt tall). Jeg skatter 25 %. Det betyr at jeg betaler kr 2500,- i skatt. I desember er skattetrekket i utgangspunktet 50 % av vanlig skattetrekk. Det betyr at jeg betaler kr 1250,- i skatt i desember. Dersom jeg velger å skatte 100% vil skattetrekket være 2500,- ikke kr 10.000,-

Det er ellers korrekt at summen man betaler i skatt blir den samme uansett. Det er altså ikke halv skatt i desember, bare halvt skattetrekk.

[Gjest Blondie65]

Det er vel ganske innlysende at enkelte snakker forbi hverandre i denne tråden.

Trekke 100 % skatt betyr ikke at man får 0 utbetalt i desember. Med trekke 100 % menes - antar jeg - at man har det samme skattetrekket som man har i øvrige måneder.

Eks: Min brutto månedslønn er på 10.000 (et fiktivt tall). Jeg skatter 25 %. Det betyr at jeg betaler kr 2500,- i skatt. I desember er skattetrekket i utgangspunktet 50 % av vanlig skattetrekk. Det betyr at jeg betaler kr 1250,- i skatt i desember. Dersom jeg velger å skatte 100% vil skattetrekket være 2500,- ikke kr 10.000,-

Det er ellers korrekt at summen man betaler i skatt blir den samme uansett. Det er altså ikke halv skatt i desember, bare halvt skattetrekk.

Nei vedkommende som sa hun fikk trekt 100 % skatt mente akkurat det. Det har hun spesifisert etter at jeg spurte spesifikt om det. Altså er utbetalingen i desember lik 0.

[Harlekin]

Selv pleier jeg å be om å bli trukket 100 % skatt i desember, pga det er flat rente på det man får tilbake på skatten (dvs uavhengig av når på året det ble innbetalt)

Den der skjønner jeg ikke ... betyr det at du ikke får utbetalt noe lønn i det hele tatt i desember?

[Gjest Gjest]

Det er ikke vanskelig å spare om man går inn for det. Selv overfører jeg 10 000 kr til buffer/sparekontoen på en måned. Og jeg tjener ikke så godt... under 23 000 i mnd brutto før skatten er trukket... Ikke er jeg rik, men det handler om å leve nøkternt og forsiktig. Nå sparer jeg til noe helt spesielt jeg har sett frem til.....så da unner jeg meg litt mindre nå.

[Gjest Gjest]

Det er ikke vanskelig å spare om man går inn for det. Selv overfører jeg 10 000 kr til buffer/sparekontoen på en måned. Og jeg tjener ikke så godt... under 23 000 i mnd brutto før skatten er trukket... Ikke er jeg rik, men det handler om å leve nøkternt og forsiktig. Nå sparer jeg til noe helt spesielt jeg har sett frem til.....så da unner jeg meg litt mindre nå.

Ja jøss...

Det er jo bare å sette 10 000,- i måneden på sparekonto og leve nøkternt av resten. Skal vi se:

Utbetalt 8 800,-

-Spare 10 000,-

= øh, ja, det blir visst ikke så mye... Det blir nok "nøkternt og forsiktig" på meg også, gitt...

Hva med å prøve å forstå at ikke alle sitter like godt i det som deg?

[Gjest Blondie65]

Jeg har ikke 10.000 å sette inn på sparekonto hver måned. Jeg setter inn et fast beløp på konto som fordeles til bufferkonto, ferie og fondssparing og dette totalt kommer ikke en gang opp i 3.000. Det jeg sparer er ut fra det jeg har råd til og det er ikke "bare" å sette av kr x når man har kr y i utgifter.

Som jeg har fortalt før har jeg gjeld og når den om noen år er nedbetalt er situasjonen en helt annen.

[Gjest Gjest]

Fordi jeg ikke tidligere har hatt råd til å opparbeide meg den bufferen du snakker om.

Sukk!!

Og jeg som trodde vi omsider hadde kommet til enighet om at det dreier seg om prioriteringer, ikke å "ikke ha råd".

[Gjest Blondie65]

Sukk!!

Og jeg som trodde vi omsider hadde kommet til enighet om at det dreier seg om prioriteringer, ikke å "ikke ha råd".

Jeg er 42. Jeg ble skilt for noen år tilbake. Den gangen gjorde jeg noen forferdelig dumme valg økonomisk som jeg sliter med i dag fremdeles. Et av de valgene var å leve litt på forskudd. Dermed har jeg ikke hatt råd (ja jeg mener virkelig ikke hatt råd) til å opparbeide meg en buffer uten å forsake ethvert sosialt liv frem til jeg har en buffer. I lang lang tid hadde jeg under 1500/mnd å leve for til mat. Det er nå mye bedre fordi jeg har en bitteliten buffer, som gradvis blir større. Jeg er ikke typen til å sitte inne uten strøm og med brødmat som eneste måltid hver dag i klær fra Fretex fordi jeg skal spare opp en buffer. Jeg har de to siste årene gått fra en NEGATIV buffer til en positiv, selv om den er liten.

Den gangen jeg var gift levde vi nesten hele ekteskapet på en inntekt - min. Det var verken mulig å opparbeide seg en buffer, kjøpe klær, eller dra på noen ferier den gangen. I tillegg kom problemene med en eks som hadde enda verre innstilling til økonomi enn meg. Jeg sliter fremdeles med restgjeld fra hans "prioriteringer".

Så JA det er snakk om ikke å ha råd - selv om jeg erkjenner at ulltepper, brødmat, fretexklær og ingen ferie ville skaffet meg en kanonbuffer på null tid. Men jeg er altså 42 og kan ikke utsette hele livet til en gang i fremtiden.

[Trillrund]

Sukk!!

Og jeg som trodde vi omsider hadde kommet til enighet om at det dreier seg om prioriteringer, ikke å "ikke ha råd".

Du, nå har du irritert meg i hele dag! Det dreier seg ikke om å prioritering, når man faktisk ikke har penger.

Jeg har mindre utbetalt per måned enn du sparer, og takket være alle som låner penger som gale til store flotte hus, har renten på vårt lån økt med 1300,- i måneden,

Jeg ønsker meg jobb, men har helseproblemer og er derfor ikke ettertraktet. Har vært syk i mange år og jobbet ikke noe særlig før dette, så jeg har heller ikke hatt spesielt høy attføring og dermed heller ikke noe grunnlag for eventuelt.

Fikk en jobb som funket veldig bra, hadde 12-13 000 utbetalt hver måned, og følte meg kjemperik. Men så opphørte bedriften og nå er jeg bare vikar og har mellom 7 - 9.500,- utbetalt hver måned.

Så fortell meg ikke at det dreier seg om prioritering.....

[Gjest ny gjest]

Det er ikke vanskelig å spare om man går inn for det. Selv overfører jeg 10 000 kr til buffer/sparekontoen på en måned. Og jeg tjener ikke så godt... under 23 000 i mnd brutto før skatten er trukket... Ikke er jeg rik, men det handler om å leve nøkternt og forsiktig. Nå sparer jeg til noe helt spesielt jeg har sett frem til.....så da unner jeg meg litt mindre nå.

Du er jammen "flink", kan du gi oss oppskriften? 23' brutto i mnd - la oss si for enkelhets skyld si at du betaler 25% i skatt da forsvinner det kr 5750 og du sitter igjen med ca. 17000. Av de sparer du 10000. Da har du 7000 igjen å leve for i mnd. Antar at du bor et sted, enten leier eller eier. Antar at du har lys og varme, har forsikringer, at du har tv, telefon, en eller annen nett tilkobling, at du spiser, har transport utgifter mm. slik som de fleste av oss andre. Du har kanskje noen å dele utgiftene med? For da stiller jo saken seg helt annerledes.

Har man kun en 7-8 tusen utbetalt i mnd. og er alene er det ikke være mye igjen å spare. De fleste av oss må leve ikke bare litt, men meget sparsommelig for 7000 i mnd. Selvfølgelig avhengig av hvor i landet en bor, og "hvor etablert man er" så tror jeg veldig mange ikke ligger så veldig langt unna det beløpet bare i boutgifter. Hvis man da ikke leier f.eks. en liten hybel. Joda går man inn for å spare så går det nok fint, men kanskje bare 500 kr. i måneden eller for den slags skyld 100 kr.

Nå er jeg heldig stilt, tjener veldig bra og har det enkelt økonomisk. Prøver å sette til side minst like mye som deg i måneden. Det er ikke morro å snu på krona og lure på om en har penger igjen til mat i slutten av måneden. Der har jeg også vært en gang og da var det ikke mye å sette tilside gitt. Vi er alle forskjellig og har forskjellig livshistorier, og det er for enkelt å si at det bare er å sette tilside x antall tusen i mnd til buffer.

Og hva i all verden er vitsen med å betale inn hele desember lønn i skatt for å opparbeide buffer. Hvorfor ikke da sette tilside noen tusenlapper, eller for den slags skyld betale inn litt ekstra skatt hver måned, for de som har det til overs, jevnlig gjennom hele året? Hos meg så er buffer/sparepenger ikke noe som skal brukes til månedlige leve kostnader, men til uforutsette ting som at vaskemaskinen ryker el.

[Gjest Gjest]

Jeg er 42. Jeg ble skilt for noen år tilbake. Den gangen gjorde jeg noen forferdelig dumme valg økonomisk som jeg sliter med i dag fremdeles. Et av de valgene var å leve litt på forskudd. Dermed har jeg ikke hatt råd (ja jeg mener virkelig ikke hatt råd) til å opparbeide meg en buffer

Du sier det jo selv: dumme valg. Å påstå at man ikke har hatt muligheten til å gjøre bedre valg blir bare for dumt. Alle gjør dumme ting, men da må man også si at "det var dumt gjort av meg", ikke "jeg hadde ikke noe annet valg"

uten å forsake ethvert sosialt liv frem til jeg har en buffer.

Igjen innrømmer du at det en prioritering. Jeg sier ikke at det er en gal prioritering, jeg bare sier at det er en prioritering..

I lang lang tid hadde jeg under 1500/mnd å leve for til mat.

Så mye bruker jeg fremdeles ikke på mat, jeg.. Og jeg brukte mindre enn dette da jeg var student.

Jeg har de to siste årene gått fra en NEGATIV buffer til en positiv, selv om den er liten.

Så bra Det må kjennes deilig. Gratulerer..

Så JA det er snakk om ikke å ha råd -

Nei!

selv om jeg erkjenner at ulltepper, brødmat, fretexklær og ingen ferie ville skaffet meg en kanonbuffer på null tid.

Nettopp!

Men jeg er altså 42 og kan ikke utsette hele livet til en gang i fremtiden.

Kan ikke og vil ikke er to vidt forskjellige ting.

Jeg forstår godt dine valg, men jeg irritere meg over at folk sier "kan ikke" når de mener "velger å ikke".

[Gjest Gjest]

Du, nå har du irritert meg i hele dag! Det dreier seg ikke om å prioritering, når man faktisk ikke har penger.

Det er jo nettopp forskjellen på prioriteringer og nød jeg forsøker å få frem.

Det finnes mennesker i verden som faktisk sulter ihejl og så finnes det mange som påstår de ikke har råd når de i virkeligheten mener "jeg velger heller å unne meg ribbe til jul". Og disse to tingene er det stor forskjell på.

Det betyr ikke at jeg mener det er galt å unne seg ribbe til jul eller at det ikke kan være synd på folk som har dårlig råd selv om de ikke akkurat er i ferd med å sulte ihjel.

Men jeg mener det er en prisipiell forskjell på å ikke ha ressurser og det å allokere de ressursene man har best mulig.

[Trillrund]

Du er jammen "flink", kan du gi oss oppskriften? 23' brutto i mnd - la oss si for enkelhets skyld si at du betaler 25% i skatt da forsvinner det kr 5750 og du sitter igjen med ca. 17000. Av de sparer du 10000. Da har du 7000 igjen å leve for i mnd. Antar at du bor et sted, enten leier eller eier. Antar at du har lys og varme, har forsikringer, at du har tv, telefon, en eller annen nett tilkobling, at du spiser, har transport utgifter mm. slik som de fleste av oss andre. Du har kanskje noen å dele utgiftene med? For da stiller jo saken seg helt annerledes.

Har man kun en 7-8 tusen utbetalt i mnd. og er alene er det ikke være mye igjen å spare. De fleste av oss må leve ikke bare litt, men meget sparsommelig for 7000 i mnd. Selvfølgelig avhengig av hvor i landet en bor, og "hvor etablert man er" så tror jeg veldig mange ikke ligger så veldig langt unna det beløpet bare i boutgifter. Hvis man da ikke leier f.eks. en liten hybel. Joda går man inn for å spare så går det nok fint, men kanskje bare 500 kr. i måneden eller for den slags skyld 100 kr.

Nå er jeg heldig stilt, tjener veldig bra og har det enkelt økonomisk. Prøver å sette til side minst like mye som deg i måneden. Det er ikke morro å snu på krona og lure på om en har penger igjen til mat i slutten av måneden. Der har jeg også vært en gang og da var det ikke mye å sette tilside gitt. Vi er alle forskjellig og har forskjellig livshistorier, og det er for enkelt å si at det bare er å sette tilside x antall tusen i mnd til buffer.

Og hva i all verden er vitsen med å betale inn hele desember lønn i skatt for å opparbeide buffer. Hvorfor ikke da sette tilside noen tusenlapper, eller for den slags skyld betale inn litt ekstra skatt hver måned, for de som har det til overs, jevnlig gjennom hele året? Hos meg så er buffer/sparepenger ikke noe som skal brukes til månedlige leve kostnader, men til uforutsette ting som at vaskemaskinen ryker el.

[Gjest Gjest]

Du, gjesten med stålkontroll på økonomien, hvorfor overså du bare glatt svaret til "Ny gjest"?

[Gjest Blondie65]

Nei gjest jeg tror nok ikke vi blir enige om hva som er dårlig råd og hva som er "prioritering".

Når jeg snakker om 1500/mnd i mat snakker jeg om alt til husholdning, inkludert toalettpapir og slike ting. Det er 50/dag. Siden jeg har valgt å spise middag hver dag (av typen varm mat) sier det seg selv at dette ikke er mye.

Selv om jeg skulle "prioritert" slik som deg kunne jeg ikke en hel måned vært uten lønn. Jeg har faste regninger slik som husleie, strøm, telefon og internett som betales månedlig. Det er vanskelig å spare noe mer på disse da jeg allerede har byttet til billigste leverandør her. Når jeg da NÅ betaler for feile prioriteringer TIDLIGERE, noe jeg svært vanskelig får omprioritert nå, er dette også en stor kostnad månedlig som gjør det umulig å stryke lønnen for en hel måned. Jeg forstår heller ikke poenget - ville jeg spart på den måten hadde det vært bedre å øke skattetrekket månedlig eller spare pengene inn selv.

Når jeg snakker om dårlig råd så er det sammenlignet med andre, f.eks. deg. De sultne barna i Afrika er et veldig oppbrukt argument.

Ja jeg prioriterer varm mat på bordet daglig og ferie en gang pr år. Det er fordi dette har med livskvalitet å gjøre. Jeg vet at jeg godt kunne ha strøket dette og heller sett pengene gro på konto i et iskaldt hus. Jeg vet også at etter et år med dette kjøret uten utsikt til bedring så ville det vært Sandviken Psykiatriske lukket avdeling pr ekspress i tvangstrøye for meg.

Det som gjør at flere her reagerer på at du harker på dette med prioritering er at det virker som at vi andre som sier at vi ikke tar oss råd til å leve uten en hel lønning er tullinger og i følge deg prioriterer helt feil. Dessuten er det også slik at når man får pengene til å såvidt gå rundt fordi man har et budsjett man forholder seg til og så får slengt etter seg at man prioriterer feil når man utmerket godt vet at man har dårlig råd så er det rett og slett provoserende. Prioritering av den typen du snakker om slik at man har råd til å forskyve lønnen med en hel måned fordrer at man har bedre råd (min årlige ferie koster f.eks. ikke en hel månedslønn).

Det finnes folk også i Norge som har dårlig råd, selv om de har dekket de basale behov.

Endret 21. desember 2007 av Blondie65