Sjenert?

[Gjest Gjest]

Jeg har nettopp fått meg ny kjæreste, og sist helg fikk jeg treffe noen av vennene hans. Jeg er vanligvis ikke utpreget sjenert, men i situasjoner hvor alle kjenner alle og jeg er femte hjul på vogna, viser jeg nok den mer sjenerte siden av meg selv.

Disse vennene var veldig utadvendte, og jeg fikk stadig høre: "Du sier jo ingenting.....", "Fortell litt om deg selv, da!" osv. Følte meg ille til mote, for det var faktisk veldig vanskelig å skyte inn noen kommentarer ettersom de snakket som en foss hele kvelden.

Hva gjør man i en slik situasjon? Har aldri følt meg så dum før! Sjenerte mennesker kan ofte bli kjedelige, og jeg er livredd for at de har fått det inntrykket av meg.

Vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget, men ville satt pris på noen tips. Er sjelden jeg er i en situasjon der alle kjenner alle, mens du er den eneste ukjente.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg syns det var rart at de flere ganger påpekte at du sa lite. Det er mulig de bare mente å virke interessert i deg, og hva du driver med ved å si det, men jeg ville uansett ikke sagt noe sånt.

Det er naturlig at man er litt usikker og mer tilbakeholden når man er en ny kjæreste som skal treffe hans venner. Blant mine venner har det vært noen nye kjærester i det siste, og jeg syns det har vært stor forståelse fra mine venner når det gjelder å forvente at kjæresten kan bli litt usikker av å møte mange venner på en gang.

Jeg har ikke så mye tips, annet enn at det sikkert vil gå seg til etter hvert. Første gangen kan det ofte bli litt rart, når man er den eneste ukjente. Kanskje du også vil treffe disse hver for seg innimellom også, noe som vil gjøre at du blir bedre kjent med dem, og dermed føler deg tryggere når dere samles igjen alle senere?

[Gjest Gjest_ulla_*]

Jeg syns det var rart at de flere ganger påpekte at du sa lite. Det er mulig de bare mente å virke interessert i deg, og hva du driver med ved å si det, men jeg ville uansett ikke sagt noe sånt.

Det er naturlig at man er litt usikker og mer tilbakeholden når man er en ny kjæreste som skal treffe hans venner. Blant mine venner har det vært noen nye kjærester i det siste, og jeg syns det har vært stor forståelse fra mine venner når det gjelder å forvente at kjæresten kan bli litt usikker av å møte mange venner på en gang.

Jeg har ikke så mye tips, annet enn at det sikkert vil gå seg til etter hvert. Første gangen kan det ofte bli litt rart, når man er den eneste ukjente. Kanskje du også vil treffe disse hver for seg innimellom også, noe som vil gjøre at du blir bedre kjent med dem, og dermed føler deg tryggere når dere samles igjen alle senere?

Jeg blir fortalt dette hele pokkers tiden... Spesielt festlig når de spør "hvorfor er du så stille?" eller sier "du må ikke være så stille". Hva skal man svare til slikt da? Er de helt ute av stand til å skjønne at enkelte er sjenerte? Hvis jeg svarer "Jeg er sjenert", så sier de "men -det- må du da ikke være". Takk for opplysningen, da kan jeg jo bare la være å være sjenert, da. Fint at dere sa det, ellers hadde jeg sittet her og vært sjenert hele kvelden. Slike kommentarer gjør bare vondt verre. Man blir bare enda mer selvbevisst og føler enda mer press på at "Nå må jeg si noe interessant og morsomt så ikke alle synes jeg er kjedelig siden jeg er stille". Utrolig at såkalt utadvendte folk som selv mener de har så godt lag med mennesker ikke skjønner dette.

Det å være den eneste som ikke kjenner alle de andre er veldig vanskelig. Hvis jeg skal bli introdusert for venners venner foretrekker jeg at det skjer med en og en, ikke plutselig hele gjengen på en gang. Da sitter man jo der og forstår ikke den interne humoren og aner ikke hva de snakker om.

[Gjest Gjest_lille My_*]

Hei hei...måtte bare skrive til deg for jeg opplever akkurat det samme selv! her for noen uker siden var jeg med typen til en kamerat. Der var det seff mange andre..hele gjengen egentlig. Typen møter jo folka slik han pleier og jeg blir stående der liten og dum. jeg er ikke sånn kjempe sjenert av meg, men i sånne situasjoner vil jeg gjerne bli "godtatt" hvis du skjønner hva jeg mener?

De var koselige og kom bort til meg og hilste og greier.. men det var det lixom. senere når jeg har møtt dem igjen alle sammen blir jeg fortsatt stående der med ett glass i honda eller no...ser meg litt rundt og flirer av noen morsome komenterer fra sia. jeg har lixom ikke noe å si..

det er som regel en seks-syv gutter der og et par jenter..Det jeg har gjort er å yppe meg litt inn i gjengen. jeg er ikke serlig høy og det er som regel litt drekking i bilde når vi er der.. så kommer mange komentarer om høyden...og da har jeg faktisk litt å svare med som; "ikke mobb høyden min!" " pass deg, ellers hopper jeg opp og biter deg i stortåa!" hehe nå er jeg døpt til Lille MY og er godt inn i gjengen:P

tips kan være å prøve å komme med noen småkomenterer av og til! eller prøv og få ekstra kontakt med et par stykker av gangen eller en og en..da blir det lettere:P

[Gjest Catwoman]

Jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg - jeg flyttet til et nytt sted og kjente ikke noen andre enn kjæresten min. ( pga. han jeg flyttet hit)

Hvor jeg er den eneste som ikke kjenner noen, og alle de andre kjenner hverandre godt.

Og når alle de andre er interne, og prater om ting og tang som ikke jeg kjenner noe til, er det ikke så lett å klare å putte inn noe vettugt å si.

Og jeg fikk også høre hele tiden at jeg var så stille, igjen og igjen, at jeg sa så lite. Har egentlig ikke tenkt så mye på det før jeg leste denne tråden - men for en idiotisk ting å si. For jeg ble jo mer stille av det, har snudd om på det nå, men det tok litt tid før jeg klarte å fjerne stempelet med "hun stille og sjenerte"

Nå er jeg ikke den som er mest høyrøstet og brautende, er ikke den som snakker mest når jeg treffer nye mennesker, men jeg er jo ikke redd for å prate heller.