jeg er tynn, men lubben :/

[Gjest Gjest]

jeg har alltid vært for tynn, og hatt komplekser for det. men nå har jeg vel egentlig nådd min idealvekt, men har allikevel komplekser (typisk). men greia er at jeg lurer på om jeg egentlig er lagd for å være litt tynn, og at selv om lår og sånn endelig ser normalt ut så er jeg allikevel litt lubben?

Jeg er nå 170 høy og veier 60 kg. slik er det fordelt: litt rund i ansiktet, bollekinn, lange, tynne spaghettiarmer, stor, feit mage!!!, litt stor rumpe og hofter, normale lår, veldig tynne og stygge legger.

er det mulig? hvorfor kan ting ikke fordele seg litt bedre?`jeg har fortsatt latterlig tynne armer og bein, men tjukk(!) mage og stor rumpe. og det at jeg er såpass rund i ansiktet og såpass myk på kroppen tyder egentlig på at jeg er litt for lubben i forhold til det som er min idealvekt kanskje.

allikevel kommenterer noen fortsatt at jeg er tynn. men jeg er jo bare tjukk på ett sted og da. kjempekomplekser for magen min nå, så lurer på å slanke meg bare bittelitt så jeg kan få den flat i det minste, men da mister jeg ratt kilo andre steder og får enda tynnere bein og mindre pupper.

[Gjest Bond]

du må sikkert ikke slanke deg! det eneste som hjelper for å få litt finere armer og mindre mage er å trene. å slanke med å spise mindre forsvinner dine armer helt

Det eneste måten å få litt finere og mer formet armer er å bygge litt muskel der

[Saeria]

Da vil jeg heller anbefale litt styrketrening og kondisjonstrening. Du har en BMI på 20.8, noe som er i den nedre regionen av normalt. Vil du ha litt flatere mage, så tren styrke for å definere musklene og litt kondisjon. Kombiner dette med et sunt kosthold. Det nytter faktisk ikke å punktslanke seg.

Det er nok en overgang fra å være veldig tynn til å bli normalvektig. Jeg har vært der selv. I mange år var jeg en spiker. Alt for tynn, men jeg kunne ikke noe for det. Hodet mitt vente seg til at det var slik jeg var, så det var litt av en omstilling som måtte til i topplokket når jeg innså at jeg måtte ha størrelse 38.

Jeg er 160 høy og veier 62 kilo. Ja, jeg har litt ekstra på magen, men har allikevel normal BMI og kroppsmessig sett er jeg også frisk som en fisk.

[Gjest Borghild]

Jeg føler meg også lubben. Legger på meg kun på magen mens lårene er tynne. Så føler meg feit selvom jeg får høre at jeg er slank.

[Gjest Gjest]

Tren, tren og tren! Du er nok noe som kan kalles skinnyfat, eller tynntjukk - normalvektig, men pløsete på grunn av usunn livsstil. Jeg var sånn selv, med 54 kilo til mine 168 centimeter. Jeg så helt fin ut med klær på, men rimelig deigete ut under klærne. Nå har jeg trenet kroppen min, og er mye mer fornøyd. Jeg er slettes ikke en "perfekt babe", men jeg ser i alle fall sunn ut, også naken.

Forøvrig kan det selvsagt være noe i det du sier, at 60 kilo rett og slett er i meste laget for kroppsformen din. Noen er spinkle av natur, og det at fettet lagres kun på utvalgte steder når du går opp i vekt, tyder vel egentlig på at du ikke bør jobbe noe for å holde vekten oppe, men heller la den gå ned igjen til det den var. Ikke hør på folk som kommenterer størrelsen din, de gjør det som regel av usikkerhet.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Skinnyfat...?

Det der har jeg kalt "slankfeit" i flere år.

Utrent altså. Sånne blir rare når de blir eldre.

[siebaeo]

God damn it. Jeg er nok en skinnyfat jeg og... Eller ikke enda men muligens har gode muligheter for å bli det. Hva gjør man da? Trene selvfølgelig, det gjør jeg som oftest, men i de periodene i livet man ikke har tid. Gå på Grete Roede når man veier 54 kilo og er 168 liksom..?

Jeg vil ikke bli rar når jeg blir gammel!! :gråte:

Endret 17. desember 2007 av siebaeo

[Gjest lillagubban]

Kjenner meg igjen. Lita og syltynn gjennom hele barn og ungdom og nå som 20åring er jeg normalvektig og må plutselig passe på hva jeg spiser og trene for ikke legge på meg! Var nok bare bortkjemt Ser mange av venninnene mine var var "lubne" som barn har superkropper i dag, så blir kanskje litt lat av å være vant med å være tynn som barn..

Jeg har masse fett på lår, rompe og mage, men det syntes heldigvis(?) ikke så veldig godt..

Så et "du blir hva du spiser" program om ei dame som var slik. Siden hun alltid hadde vært ganske lita og tynn spiste hun det hun ville og var som dere sier "skinnyfat". Helt forferdelig helse hadde hun og var like eskponert for slike hjertesykdommer som man vanligvis assosierer med overvektige mennesker.. Ble litt skremt da, men er ikke noe flink til å spise sunt for det

[siebaeo]

Tror det er noe i det at man aldri har behøvd å tenke på hva man spiser. Nå har jeg heldigvis et ganske sunt kosthold og spiser nesten aldri junk, og veldig lite godteri.

Men: Obs, obs! Merker at det er lett å bli "vant" til å spise godis i slike tider med julegodt og alt det der. Sukkersuget som kommer svært skjelden og vanligvis dekkes med en liten bit sjokolade kan bli vekket av økt inntak. Selv merker jeg at stressperioder på jobb (som også dessverre gjør at jeg rekker mindre trening i de periodene) er det som er mest ugunstig for kroppsformen og fettet.. yuk.. I tillegg spiser jeg for lite da. Det er jo heller ikke bra for forbrenningen.

Nå er jeg 30 år og har ikke akkurat så veldig mye ekstra men blir jo litt redd for at det plutselig skal akselerere. Man vet jo ingenting om framtiden. Moren min ser ut som en atlet(!) i en alder av 55 mens faren min har en ganske god mage nå så jeg får vel bare krysse fingrene! Er dessverre litt lik faren min i beinbygninga og sånn så det kan vel hende det er han jeg får det meste fra.. uæææ!!

Nyttårsforsett: stresse mindre, spise nok og trene jevnt! Og sist men ikke minst; PRIORITERE treningen når jobben krever mye.

[Gjest Gjest]

Fettprosent er nok et nøkkelord her. Du er antageligvis en av mange som til tross for lav vekt har høy fettprosent. Såkalt "skinnyfat" som andre har nevnt her. Med andre ord: Du har mye fett og lite muskler. Trening og riktig kosthold med nok proteiner er viktig for du må bygge muskler og gå ned i fettprosent for å føle deg og se sunn ut.