når pappa styrer heimen

[Gjest Stjernedryss]

Et par jeg kjenner har nå to barn sammen, faren har aldri, å da mener jeg ALDRI fått vært alene med noen av barna.

Moren har vært hjemme med barna siden den eldste ble født. Da den eldste var baby hadde hun helt panikk hvis noen ville holde barnet hennes, så hun lot så og si aldri noen holde barnet.

Under middagen i dåpen sov barnet på soverommet, da låste mor døren og puttet nøkkelen i lomma. Så fort hun hørte barnet skrike fòr hun opp så stolen veltet, og fortet seg inn på barnerommet.

Da hun er på badet har hun barna med seg, så de må leke der til hun er ferdig med å stelle seg, selv om far også er hjemme.

Da hun fikk barn nr 2 så ammet hun begge barna, det er ca 2 år mellom de. Hun var redd den eldste skulle bli sjalu.

Nå har det eldste barnet begynt på skolen, barnet har det kjempefint for nå kan det leke med andre barn. Men mor synes det er ille at det lille gullet hennes er på skolen, hun hadde det skikkelig tøft til å begynne med.

Far har prøvd å "slå i bordet" flere ganger for han vil gjerne ha barna litt alene, da lover mor at hun skal skjerpe seg, men det skjer aldri. Far føler ikke at barna er hans for selv om de bor sammen har han ingen kontakt med de. Han får ikke en gang lov til å ha med seg barna ut for å leke i hagen.

Jeg vet dette høres utrolig ut, men desverre er det helt sant.

Denne situasjonen hørtes ekstrem ut og representerer vel ikke akkurat flertallet. Heldigvis

[Gjest =tentacle=]

Et par jeg kjenner har nå to barn sammen, faren har aldri, å da mener jeg ALDRI fått vært alene med noen av barna.

Moren har vært hjemme med barna siden den eldste ble født. Da den eldste var baby hadde hun helt panikk hvis noen ville holde barnet hennes, så hun lot så og si aldri noen holde barnet.

Under middagen i dåpen sov barnet på soverommet, da låste mor døren og puttet nøkkelen i lomma. Så fort hun hørte barnet skrike fòr hun opp så stolen veltet, og fortet seg inn på barnerommet.

Da hun er på badet har hun barna med seg, så de må leke der til hun er ferdig med å stelle seg, selv om far også er hjemme.

Da hun fikk barn nr 2 så ammet hun begge barna, det er ca 2 år mellom de. Hun var redd den eldste skulle bli sjalu.

Nå har det eldste barnet begynt på skolen, barnet har det kjempefint for nå kan det leke med andre barn. Men mor synes det er ille at det lille gullet hennes er på skolen, hun hadde det skikkelig tøft til å begynne med.

Far har prøvd å "slå i bordet" flere ganger for han vil gjerne ha barna litt alene, da lover mor at hun skal skjerpe seg, men det skjer aldri. Far føler ikke at barna er hans for selv om de bor sammen har han ingen kontakt med de. Han får ikke en gang lov til å ha med seg barna ut for å leke i hagen.

Jeg vet dette høres utrolig ut, men desverre er det helt sant.

Dette er jo ikke friskt.

[Kosemose]

Hvordan tanker har dere som er pappaer om dette med å bli hjemme med babyen mens mamma tar seg en luftetur?

Hær hos oss funker dët bra, pappaen mater og legger babyen, så ingen problem...sier han nå ihvertfall:)

Mens ei venninne av meg knappt nåk har vært i butikken på 6 mnd, fordi pappaen ikke kan ta ungen en stund...

Hvorfor er det så stor forskjell på mannfolka?

Har et med usikkerhet å gjøre, eller at noen rett og slett ikke gidder å hjelpe til litt??

syns du besvarer spørsmålet ditt selv jeg, når du snakker om å "gidde å hjelpe til litt"...

Jeg tror som andre her er inne på, at kvinner må ta sin del av ansvaret for at det noen ganger blir sånn. Mange kvinner elsker å fortelle hvor håpløs mannen er "tenk, han setter på babyen oransje bukse og rød genser, nei - påkledning må jeg ta meg av. Jeg må i allefall sjekke at han har gjort det riktig"...

Jeg tror at hvis kvinnen helt fra starten av gir tydelige signaler om at hun forventer at barnet er et fellesprosjekt, så kommer man langt på vei. Og at kvinner blir flinkere til å se at SIN måte ikke alltid er den eneste riktige.