Julegaver fra foreldre

[LilleKylling]

Hva synes dere om en far som har bestemt seg for å ikke kjøpe julegaver til de av barna sine som har egne barn? Han kjøper da til den ene datra som ikke har barn, mens de tre som har barn får ingenting. Han kjøper til barnebarna da.

Jeg er enig i at en kan begrense julen litt, men synes at sine egne foreldre, barn og barnebarn alltid må prioriteres. Det trenger ikke være store tingen selvfølgelig, men noe han tror de vil sette pris på.

[ThirtySomething]

Jeg synes ikke det gjør noe jeg. Gaver til mine barn er på en måte gaver til meg. Jeg får fra dem og fra mannen min, og noen venninnegaver. Julen er for meg først og fremst samvær med dem jeg er glad i - gaver kommer laaaangt ned på lista.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er helt ok å slutte å gi gaver til voksne barn. Og jeg synes også det er naturlig at de yngste får gaver noen år lengre enn de eldste (altså til de er omtrent like gamle).

Om barna har barn selv eller ei synes jeg derimot er et merkelig "beslutningsgrunnlag". En sønn på 24 med barn har vel like stor glede av gave fra far som den barnløse dattera på 28?

[LilleKylling]

Selvfølgelig er det familien og alt det der som er det viktigste, og vi klarer oss helt fint uten gave. Synes bare det er et merkelig valg, og kan ikke helt se for meg at jeg som mor noengang skal si til ungene at "Nei, nå har jeg jammen meg kjøptnok gaver til dere oppigjennom". Det er jo bare koselig å gi gaver til de man er glad i....

Nå feirer han ikke jul sammen med barna heller, og kommer vel aldri til å gjøre det igjen. Så derfor synes jeg kanskje det hadde vært en grei måte for han å vise at han tenker på dem osv allikevel da.

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke gjort det sånn med mine egne barn i hvert fall. Men jeg kunne nok etter hvert sluttet å gi gaver til nevøer og nieser osv.

[Gjest minimia]

Kanskje han synes det blir urettferdig overfor den barnløse datteren at han bruker mer på de andres familier, i og med at han kjøper til barnebarna? Nå skal man ikke regne så mye på penger i sånne sammenhenger, men som barnløs selv må jeg si at det etterhvert er temmelig surt å bruke en formue på søsken/svigersøsken og ikke minst barna deres, og få temmelig kjipe gaver i retur.

[Far til 2]

Jeg synes (som de fleste barn ) at det er morro med pakker. Men jeg har forståelse for at det er ønskelig å begrense pakkene til barnebarn (og barn uten "barnebarn").

Hos oss har det vært en diskusjon om pakker til oss "voksne barn" hvert år, og hver gang sier vi at det kan droppes av våre foreldre. Likevel stresser våre foreldre rundt på kjøpesenter før jul fordi de mener vi (voksne "barna") også må ha noe. For egen del tror jeg jeg hadde satt mer pris på at mine foreldre fikk mindre stress og mer glede i jula. Men presangene gleder sansynligvis våre foreldre så mye at de trives med dette.

[Sun Mei]

Slutte å få pakke fra mamma og pappa??? :gråte:

[Helen]

Både jeg og min mann får gaver fra våre foreldre, men det er bare en liten ting som feks: duk, lysestaker og slike ting. Jeg synes det er koselig å få en gave selv om det bare er en liten ting. Synes det er riktig at barna blir prioritert.

Bestemora mi sluttet å gi oss barnebarna julegaver etter at vi fikk barn, nå er det oldebarna som får en liten ting i stedet, det synes jeg er helt greit.

Jeg vet også at det er mange år siden faren min fikk julegave av moren sin, men når "barna" nærmer seg 50 år så er det kanskje på tide å slutte å gi gaver til de..........

[Gjest Opa]

Kanskje han synes det blir urettferdig overfor den barnløse datteren at han bruker mer på de andres familier, i og med at han kjøper til barnebarna?

Det er vel ikke sikkert det? Kan vel hende det blir samme summen, bare spredd på flere? Ergo vil de med barn få kjipere gaver enn de uten...

Mine foreldre er sånn: vi "barna" får 1000,- til jul og bursdag, og har vi kjærester/samboere blir den summen delt. Får jeg for 600 til min bursdag får sambo for 400 til sin. Min single bror får 1000,- alene. Samme til jul.

Og jeg antar at det blir sånn når vi får unger også... En 1000-lapp delt på familien (noe jeg synes er helt høl i huet...)

Synes det er trist når man ikke gir gaver til sine egne unger, og skal slutte med det bare fordi de får unger selv.

Hadde jeg vært TS hadde jeg gitt gave til bestefar fra barnebarna, for det er de som får av ham.

[LilleKylling]

Hadde jeg vært TS hadde jeg gitt gave til bestefar fra barnebarna, for det er de som får av ham.

Jeg ble faktisk litt fristet til å ikke gi gave til han heller, men det er jo ikke sånn vi er da... og gaven er allerede ordnet. Så han får på lik linje med alle andre. Har ordnet et fotograf-bilde av guttene våre innrammet og en tanketing fra plan.

Det er jo ikke så mye foreldre manlger som de ikke kan kjøpe selv, så synes sånne gaver er fine å gi.

[Rosalie]

I min familie har man forskjellig budsjett for barn, svigerbarn og barnebarn. Slik at man får ikke mindre bare fordi man gifter seg og får barn. For øvrig gir vi heller ikke fellesgaver tik par/familier, med mindre det er ønsket av mottakerne.

[Gjest Mayamor]

Min mamma på 56 år får julegave fra sin mamma på 88 år. For meg er det utenkelig å ikke få gave fra mamma eller pappa. Og like utenkelig å ikke gi til egne barn. Har en dårlig råd; hva med et luktelys, et gavekort på barnevaktstjeneste, to kinobilletter el? Men ingen gave? Utenkelig!

[Gjest Gjest]

Hos oss både gir og får vi gaver i alle generasjoner, det er helt naturlig. Jeg ble helt sjokkert da samboeren min fortalte at han ikke får julegave av foreldrene sine. De har riktignok ni barnebarn, men de har veldig god råd og ingen av dem jobber, så de har mulighet til å kjøpe julegaver uten å stresse livet av seg eller bli blakke.

I tillegg vil sambo at vi skal kjøpe julegave til foreldrene hans for tusen kroner "for det bruker vi på din side". Selv om jeg ikke gir for å få, føles det unektelig rart ut å skulle legge ned like mye tid og penger på foreldrene hans som mine når vi knapt får en tanke tilbake...

Beklager digresjonen

[LilleKylling]

Det er ikke snakk om dårlig råd her heller.... og kona hans er like gammel som sønnen hans, så han hadde sikkert fått hjelp til å handle hvis han ikke orket

[Gjest Stjernedryss]

Jeg er veldig glad for gaver jeg får av foreldrene mine, og jeg er glad for at de kjøper til meg om jeg får barn en gang også. Likevel forstår jeg denne faren litt. Søsteren min har to barn, så der er de jo fire i familien, mens jeg er bare en. Det blir jo urettferdig om de alltid skal få fire ganger så mye som meg, fordi de er en familie. Når barna dine får gaver må du jo se på det som gaver til deg også. Ingen ting er bedre enn det som gleder ungene dine, er det vel? Nå er det jo strengt tatt ikke opp til mottaker å vurdere hva man skal få. Viktig å sette pris på det man faktisk får isteden for å surmule for det man ikke får.

I grunn synes jeg singeltilværelsen er ille nok som den er, og hjelper jo ikke akkurat hvis man skal sitte på julaften og se på at barnefamilier får i bøtter og spann, mens man selv sitter der med den lille haugen sin og hører om at julaften er barnas dag. Men skal ikke klage jeg, får alltid masse fine ting så bekymrer meg ikke for gavene.

[flickan]

Jeg synes det blir rart å snakke om at andre søsken får dobbelt så mye fordi de er to. Det er jo ikke søskenet som får gaven, men partneren/barna..

[LilleKylling]

Jeg synes også det virker litt smålig av de single/barnløse å bli "skuffet" eller fornærmet eller whatever fordi søsken med barn får flere gaver-totalt. Det blir jo deres tur også en dag, hvis ikke de er alene hele livet da såklart.

[Kalorina]

Slutte å få pakke fra mamma og pappa??? :gråte:

*gråter sammen med Sun Mei*

For meg er jule og bursdagsgave fra foreldrene mine noe jeg setter stor pris på, jeg ville aldri i verden sluttet å gi gaver til mine barn, enten de fikk barn eller ikke

[Gjest Gjest_Doris_*]

Synes det høres helt merkelig og litt trist ut ja.

I min familie får både vi barne og barnebarna + partnere. Vet mor og far sluttet å gi til sine søsken for noen år siden, men det var noe de alle ble "enige" om.

Jeg synes det er smålig å sitte å regne på totalsummen pr. familieenhet. I vår familie er alle egne individer, dvs at vi barna får for omtrent det samme, barnebarna det samme og patnere det samme. Kunne ikke falle meg inn å bry seg med at broren min har 3 barn og søsteren min bare to, og de begge har partnere mens jeg er alene med gutten min, slik at "min" familie skulle ha dyrere gaver....