Ringe barnevernet?

[Grissini]

Jeg trenger noen synspunkter.

Vi kjøpte oss leilighet i sommer i et borettslag. Rett over gangen bor en russisk dame, hennes norske mann og deres felles sønn på 4-5 år. Vi har hver vår hybel på loftet og i deres hybel bor nabodamens 20 år gamle sønn. Denne sønnen bruker dop: hasj og amfetamin, i tillegg til at han drikker. Ekteparet har selv sagt at vi ikke bør kontakte sønnen direkte, men gå via dem. I de siste månedene har alle naboene i oppgangen vært plaget av at "kompisene" til han på loftet ringer på til alle døgnets tider. Mye tyder på at det foregår dealing der oppe, siden de aller fleste bare blir i noen minutter av gangen. Det er en salig blandin av mindreårige og mer hardbarka typer som virrer rundt i gangene....

Vi er selvsagt fortvilet og Styret har kontaktet advokat for å få gutten ut. Mor setter seg å bakbeina og er i en veldig forsvarsposisjon. Hun er ufin mot oss naboer og ikke minst mot den lille gutten sin på fire år. Både jeg og samboeren min er pedagoger, og vi er til tider rystet over hvordan hun behandler sønnen sin. Vi hører hun skriker til han hver kveld i forbindelse med legging - det høres ut som det rene torturkammeret der inne. I tillegg til mors behandling, vokser altså gutten opp i et hjem hvor hans eldre halvbror ruser seg, slår moren, banner, hyler og steiker...

Jeg må si at jeg syntes at dette er ganske så tøft og at jeg etter hvert vurderer sterkt å ringe inn en bekymringsmelding til barnevernet. Jeg kan til en viss grad forstå at moren vegrer seg mot å kaste sønnen ut, at det føles som om hun sender han rett i rennesteinene, men hva med den lille gutten?

Uff, dette ble langt, men jeg er veldig takknemlig for råd og innspill.

[Gjest Gjest_mathilde_*]

Jeg hadde ikke nølt, ring barnevernet. Et barn trenger kjærlighet og omsorg for å bli ordentlige mennesker selv. Om ikke annet så kanskje moren får seg en støkk og vil ta seg bedre av sønnen etter at barnevernet har vært inne i bildet.

[Gjest StoreSky]

Man kan sende melding til barnevernet når man er bekymret og/eller mistenker noe er som det ikke skal være. Så er det opp til barnevernet og vurdere om det er en "sak" eller ei.

(du kan si det så de undersøker om det er grunn til tiltak)

[Gjest Blondie65]

Jeg hadde tipset politiet om dealingen ovenpå. Og så hadde jeg tipset barnevernet. Hvis mor er så kort i hodet at hun ikke selv forstår at et barn ikke skal bo i hus med en voksen dealer så forstår hun allerede ikke et par grunnleggende ting.

Styret i borettslaget bør også gjøre jobben sin og få kastet ut dealeren. Det kan enkelt begrunnes i at det trekker så mye folk opp og ned til alle døgnets tider som man ikke er interessert i å ha i hus. Moren er vel blind på begge øynene og har vondt i følesansen når det gjelder sitt eget avkom, men det kan ikke styret i borettslaget ta hensyn til.

[Kayli]

Jeg synes du skal ringe inn en bekymringsmelding til barnevernet.

[spardame]

Ville ringt barnevernet, men også politiet. Jeg ville ikke følt meg trygg i et hus der det foregikk dopdealing.

[Svadadama]

Jeg ville ikke nølt med å ringe barnevernet her nei.

[Gjest Gjest_hilde_*]

Jeg trenger noen synspunkter.

Vi kjøpte oss leilighet i sommer i et borettslag. Rett over gangen bor en russisk dame, hennes norske mann og deres felles sønn på 4-5 år. Vi har hver vår hybel på loftet og i deres hybel bor nabodamens 20 år gamle sønn. Denne sønnen bruker dop: hasj og amfetamin, i tillegg til at han drikker. Ekteparet har selv sagt at vi ikke bør kontakte sønnen direkte, men gå via dem. I de siste månedene har alle naboene i oppgangen vært plaget av at "kompisene" til han på loftet ringer på til alle døgnets tider. Mye tyder på at det foregår dealing der oppe, siden de aller fleste bare blir i noen minutter av gangen. Det er en salig blandin av mindreårige og mer hardbarka typer som virrer rundt i gangene....

Vi er selvsagt fortvilet og Styret har kontaktet advokat for å få gutten ut. Mor setter seg å bakbeina og er i en veldig forsvarsposisjon. Hun er ufin mot oss naboer og ikke minst mot den lille gutten sin på fire år. Både jeg og samboeren min er pedagoger, og vi er til tider rystet over hvordan hun behandler sønnen sin. Vi hører hun skriker til han hver kveld i forbindelse med legging - det høres ut som det rene torturkammeret der inne. I tillegg til mors behandling, vokser altså gutten opp i et hjem hvor hans eldre halvbror ruser seg, slår moren, banner, hyler og steiker...

Jeg må si at jeg syntes at dette er ganske så tøft og at jeg etter hvert vurderer sterkt å ringe inn en bekymringsmelding til barnevernet. Jeg kan til en viss grad forstå at moren vegrer seg mot å kaste sønnen ut, at det føles som om hun sender han rett i rennesteinene, men hva med den lille gutten?

Uff, dette ble langt, men jeg er veldig takknemlig for råd og innspill.

[Gjest Gjest]

Ut fra det du skriver kan det virke som om det er grunn til bekymring....og det er viktig å huske at vi alle har "meldeplikt" når vi er bekymret for barn... jeg ville ikke nølt med å kontakte barnevernet.

[Gjest *Mim*]

Vær så snill og ring!

[Gjest Gjest]

Både jeg og samboeren min er pedagoger, og vi er til tider rystet over hvordan hun behandler sønnen sin.

Ring barnevernet, stakkers barn!!

[Gjest Mayamor]

Jeg er vanligvis av den oppfatning at en bør snakke med dem det gjelder før en tar det drastiske skritt at en sender inn en bekymringsmelding... Men ikke uansett; her ville jeg gjort det som allerede nevnt i tråden: kontaktet barneveret OG politiet. Det handler om den stakkars lille barnet, men også dere og deres trygghet i egen bolig. Håper det ordner seg.

[Gjest Gjest]

Man ringer vel ikke barnevernet om en 20 år gammel gutt? Da er det vel heller politiet man burde kontakte.

[Gjest Gjest]

Ok, så det er snakk om han på 4..

[kheira]

Ring barnevernet! Det "reddet" faktisk mitt liv når jeg var liten og ikke hadde det bra hjemme.. Da ringte helsesøsteren fra barneskolen og ga beskjed/bekymringsmelding. Takk og pris faktisk!!

[Gjest Bodillen]

Jeg forstår godt at moren forsvarer den eldste sønnen og nekter å kaste ham ut. Det er utrolig hvor langt vi som foreldre er villige til å strekke oss for våre egne barn.

Men, dette kan ikke gå på bekostning av den yngste sønnen - eller naboene, for den saks skyld. Det er flere som trenger hjelp her, både mor, eldste og yngste sønn, og det er tydelig at foreldrene ikke selv evner å skaffe seg denne hjelpen. Da er det godt det finnes naboer som ser og som bryr seg. Jeg ville heller ikke nølt med å ringe, i første omgang barnevernet, så kan de også vurdere hva som bør gjøres i fht den eldste sønnen.

Endret 14. desember 2007 av Bodillen

[Gjest Silmarill]

Jeg mener dere må ringe!

Gutten kan ikke leve under slike forhold, så denne familien må få hjelp av utenforstående eks. barnevernet.

Endret 14. desember 2007 av Silmarill

[Antoinette]

Ingen tvil ring barnevernet og ring politiet om dealingen.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg får vondt av barna. Spesiellt den eldste gutten, som sansynligvis har hatt en vanskelig oppvekst og aldri fått hjelp. Ved å ringe barnevernet kan man i hvertfalll sørge for at den yngste sønnen får en bedre oppvekst.

[Grissini]

Tusen takk for mange flotte råd og innspill.

Nei, vi føler oss ikke trygge og det er jo derfor vi og styret nå reagerer. Hadde en lang samtale med narkopolitiet på torsdag og ting begynner nå å skje.

Har ringt barnevernet også og jeg håper familien får snarlig hjelp. Jeg tror ikke det er grunn til at moren skal miste sønnen, men jeg tror hun trenger masse støtte og ikke minst hjelp.

Vi kjøpte oss verdens fineste leilighet i et rolig område i sommer, men man vet aldri hva slags naboer man får.