Blir man for opphengt?

[Gjest Fått for mye??]

Jeg sitter her og leser diskusjonsforumet. Er en stund siden jeg har vært her inne, og jeg skjønner mer og mer hvorfor jeg droppet ut. Er det ikke lov å være fornuftig lenger? Jeg synes det er unødvendig mange som skriver: "jeg har ikke fått mensen. testene er negative. Er jeg gravid allikevel?" el.lign. HALLO!! Det er ikke noen som kan diagnostisere noen her inne.

Selv har jeg hatt sykluser på opptil 60 dager. Jeg spurte aldri noen på nett om noe var galt, men tok kontakt med lege. Han fortalte meg at dette faktisk var veldig normalt når man sluttet på p-piller og at det ikke var noen grunn til bekymring. At folk her inne kan trøste og si at alt er normalt bør jo ikke være noe hvilepute. Det kan faktisk være alvorlig, men det kan være ingenting også. Dette er det kun leger som kan fortelle. Jeg ville ikke slått meg til ro med at noen på nett fortalte at de hadde opplevd det samme.

Det er også en trend at man blir så opphengt i å bli gravid at man sørger over spontanaborter som skjer før 8 uker. Det er galskap å i det hele tatt tro at man er gravid og alt går bra før fullgåtte 8 uker. Spontanaborter før det er normalt. Før informasjonsteknologialderen var det faktisk ikke vanlig å være klar over graviditet før man var 10-12 uker på vei. Kan ikke denne fokuseringen være med på å skape psykiske problemer hos folk? Å bli så hengt opp i noe som man egentlig ikke rår over i det hele tatt er jo galskap, enkelt og greit. Oppskriften for å bli gravid er jo grei. Det er ingen som har problemer med å forstå det. Men hvorfor ikke nyte det? Hvorfor skal det bli så klinisk? Kan godt forstå at mannfolka mister lysten når kvinnfolka hiver seg over dem kun når de har eggløsning, for deretter å gå 14 dager og tro at man er gravid og få symptomer og greier.

Ærligtalt. På tide å fokusere mer på graviditet når man er blitt gravid? Jaja.. nå har jeg fått ut litt frustrasjon over sånne diskusjonsforum som dette. Ha en fortryllende påske!

- Drit lei -

[Chiquita]

Det kan da være godt for enkelte å skjønne at det er føere som har det på den samme måten, i stedet for å tro at de er alene om div. problemer når deg jgjelder graviditet.

Hva er i veien med at de søker trøst og støtte fra andre på nett, som har opplevd det samme???

Og hvorfor er det galt å sørge over SA'er når en er under 8 uke???

Graviditeten er da vel like ønsket av den grunn - om en har en SA ved 7 eller 11 uke!!!!

Jeg har bare problemer med å forstå hva du vil med dette innlegget.....

Er det ikke dette et diskusjonsforum er til for da???

*klem*

[Zita]

Du får banke litt vett inn i skallen på dem, da, vet du

[Gjest Anonymous]

Det kan da være godt for enkelte å skjønne at det er føere som har det på den samme måten, i stedet for å tro at de er alene om div. problemer når deg jgjelder graviditet.

Hva er i veien med at de søker trøst og støtte fra andre på nett, som har opplevd det samme???

Hadde man søkt trøst så er det ikke noe galt i det. Det har jeg heller ikke sagt, men når man søker SVAR, så bør man revurdere en ting eller to. Åssen i helsikke skal noen her inne vite om man er gravid eller ikke???

Og hvorfor er det galt å sørge over SA'er når en er under 8 uke???

Graviditeten er da vel like ønsket av den grunn - om en har en SA ved 7 eller 11 uke!!!!

Jo, nettopp fordi man får mer psykisk belastning. Poenget er at når man hele tiden er oppsatt på at man kan være gravid, så blir man psykisk stresset og graviditet kan da bli enda vanskeligere. Hvorfor ikke være litt mer tilbakelent og si at, okay.. blir man gravid så blir man gravid. Har man ikke blitt det etter x antall måneder så søker man hjelp. Det kan da ikke være mer vanskelig enn det, vel?

Jeg har bare problemer med å forstå hva du vil med dette innlegget.....

Er det ikke dette et diskusjonsforum er til for da???

Nettopp!! Det er et diskusjonsforum. Ikke et fasitsvar over hvordan ting er. Og poenget med innlegget mitt. Kanskje å prøve å få fler til å forstå at man kan bli for hekta på ting. Kanskje få 1 eller 2 til å tenke seg litt mer om før de slenger ting ut på nett. Kanskje få folk til å bli mer bevisst på virkeligheten fremfor nettet. Tja.. eller kanskje det bare var et uttrykk for frustrasjon over for idiotiske folk kan klare å virke på nett.

- Drit lei -

[Kipa]

Det er vanskelig å sette seg inn i andre sine følelser, men jeg foreslår at du prøver. det er noe som heter det er ikke hvordan vi har det, men hvordan vi tar det- la oss være forskjellig og drit i å lese om det du er dritt lei av å lese...!

[Gjest Zalomine]

Så om mensen uteblir, og jeg tar en test, er knapt 5 uker på vei (jeg oppdager jo svært tidelig at mensen er borte, ikke sant? Lenge før det har gått 10-12 uker, jeg oppdager det nøyaktig på dag 28, når jeg er ca 4 uker på vei, og tar nok test innen jeg er 5 uker på vei, bare for å vite om det er derfor mensen er borte (når går jeg på p-piller, og dette er ikke en så veldig sansynlig situasjon for meg, men likevel...)) så skal jeg altså gå rundt i minst 3 uker og NEKTE Å INNSE at jeg er gravid, fordi det er GALSKAP å regne seg som gravid før man er 8 uker på vei?

Tullerusk. En eventuell graviditet mistenker jeg det øyeblikk mensen ikke kommer som forventet. P-piller eller ei, dette oppdager jeg likevel i løpet av min "uke 5" som gravid (altså ca 3 uker etter befruktning) Dette har ikke noe med "informasjonsteknologialderen" å gjøre, men at jeg nå engang på skolen lærte at jenter får mensen hver 4. uke sånn ca, og at om denne uteblir så kan det være et tegn på graviditet... Jeg har lært min egen kropp og kjenne gjennom åra (uten hjelp av informasjonsteknologi, men ved å sette merker i kalenderen når mensen kommer....) og vet derfor når jeg skal vente at mensen kommer. Kommer den ikke, så reagerer jeg selvsagt... Og jeg reagerer FØR jeg er 7-8 uker over tiden....

Jeg vil ikke akseptere at det er GALSAP å regne seg som gravid før man er 8 uker på vei, slik du sier. Jeg regner meg som gravid fra den dagen jeg får bekreftet svangerskap. Jeg blir like trist om jeg mister barnet etter 6 uker som etter 6 måneder, selv om jeg vet at risikoen er størt i begeynnelsen (DEN kunnskapen kan jeg skylde på "informasjonsteknologien" for, men det er ikke noe IT som gjør at jeg reagerer på uteblitt mens før jeg er 10 uker påvei....)

Når det en gang blir min tur og prøve, og jeg dropper pillene, så vet jeg at mensen kan være ustabil. Dette vet jeg pga at jeg har lest om det. Derfor vil jeg ikke forvente mensen på dag 28 i begynnelsen, men gi kroppen litt tid til å finne tilbake til sin egen rytme, og selvsagt følge med denne rytmen for å bli kjent med den. Men jeg vil nok undersøke muligheten for en graviditet før vi når uke 8 ja! Og jeg vil regne meg som gravid fra det øyeblikk jeg oppdager det, selv om jeg da etter din mening er GAL!

Sier meg forøvrig enig med siste innlegg; om det er ting du ikke liker å lese om, så HOPP OVER DET DA VEL!

[Gjest Qlio]

Det er ikke ofte at jeg gidder og svare på denne type innlegg, men her klarer jeg ikke å stå i mot. Fredagsbarn, jeg er veldig enig i det du sier.

[Gjest Anonymous]

Det er vanskelig å sette seg inn i andre sine følelser, men jeg foreslår at du prøver. det er noe som heter det er ikke hvordan vi har det, men hvordan vi tar det- la oss være forskjellig og drit i å lese om det du er dritt lei av å lese...!

Klarer definitivt å sette meg inn i andres følelser. Innlegget var i utgangspunktet fordi jeg var blitt 'en av dem'. Det er ikke morsomt å bli opphengt i ting. Jeg vet at dette forumet har ødelagt mye av gleden med å prøve å bli gravid fordi jeg har blitt alt for opphengt, og jeg har ikke engang vært en av dem som har spurt det meste idiotiske av alle spørsmål "er jeg gravid?". Og jeg har planer om å slutte på forumet nettopp fordi nederlagene blir desto større hver gang mensen kommer og 'alle andre' får det til. Dette forumet er ikke min greie og derfor trekker jeg meg ut, men jeg må få lov å si min mening, og kanskje andre kan slippe å komme i min situasjon.