Gjest Ruskesara Skrevet 8. desember 2007 #1 Skrevet 8. desember 2007 Hei! Jeg og samboeren min har vært sammen i nesten 4 år. Vi ble sammen som 17 -og 18 åringer. Vi var hverandres første når det gjelder sex. Vi har hatt det litt trøblete gjennom de årene, men alt i alt så har vi hatt det kjempefint! Og vi ser en framtid sammen... Jeg må bare fortelle litt fra vårt forhold, før jeg kommer inn på problemet mitt. For 2 år siden gjorde han det slutt med meg, fordi han fikk føleler for ei anna jente, og han ville være fri og singel. Han ble sammen med denne nye jenta, hadde sex med henne, og fant ut at dette var feil. Jeg tok han tilbake, fordi jeg elsket han og mente at det var oss to. (det var slutt i ca 2 måneder) Etter det hadde vi det fantastisk, men han har også hatt sine tvil om forholdet et par andre ganger etter dette også, men det har alltid løst seg. Det er vel vanslig og være litt usikker når man er så ung? Til problemet mitt. For første gang i vårt snart 4 år lange forhold, har jeg fått en liknende følels som han hadde for 2 år siden. Jeg er betatt/har lyst på å ha sex med en fyr. Jeg innbiller meg at det bare er fysisk, men jeg vet ikke Jeg har vært forelsket i denne fyren før, da jeg var 14.. Men da viste han ingen interesse for meg. I sommer fikk vi kontakt igjen og det var tydelig at begge hadde lyst på hverandre, men jeg klarte å holde meg trofast... Men han har vært i mine tanker så og si hele tiden siden i sommer, og når jeg møtte han for en uke siden på fest, klarte jeg ikke å motså- vi klinte, noe som førte til at jeg fikk enda mer trang til å føle det som jeg gjør for han. Bare for og ha sagt dette, så har jeg fortalt alt til min samboer, både det jeg gjorde og det jeg føler (vi har et veldig åpent forhold) Følelsene mine er i skikkelig ubalanse. Jeg har lyst til å være sammen med min kjære i framtida. Han er en mann som har de verdiene her i livet som jeg setter veldig pris på. Han er rett og slett en fantastisk mann, som jeg egentlig ikke vil gi slipp på! Men, jeg har som sagt en trang til å ha sex med denne fyren, før jeg slår meg til ro med min samboer og stifter familie. Grunnen til at jeg kanskje enda mer har lyst til å ha sex med han, er fordi jeg er redd for at jeg vil føle dette her igjen om noen år, da vi kanskje har barn, og det er enda værre. Derfor har jeg bare lyst til å bli ferdig med han- rett og slett pule han og få han ut av systemet! Mellom samboeren min og meg nå så er det så og si slutt. Vi har diskutert dette mye angående hva vi skulle gjøre, siden ingen av oss vil at det egentlig skal være slutt. Vi har snakket på pause hvor begge kan gjøre som en vil, men han har ikke noe behov for det, så da skjønner jeg jo at det blir dumt for hans del og ha pause. Da er det nok bedre at det slutt, slik at han kan føle seg litt respektert iallefall. Det som jeg synes er så vanskelig angående dette er at jeg kanskje gjør mitt livs største tabbe- at jeg dumper det beste som har skjedd i mitt liv for et knull Men som sagt, tenker litt på framtiden, og jeg er redd jeg bare utsetter problemet hvis jeg legger det bak meg, for jeg er en veldig nysgjerrig og utadvendt person som lett kan finne på å være utro på ordentlig i framtida hvis jeg ikke føler jeg har opplevd nok før jeg slår meg til ro.. Dette høres jo sikkert helt forferdelig ut, men det er bare slik jeg føler.. Dette her ble mye rot, men hadde satt pris på om noen kunne gi meg noen råd i denne situasjonen, eventuelt fortelle sin historie hvis de har vært i en liknende situasjon..
Gjest Gjest_akila_* Skrevet 8. desember 2007 #2 Skrevet 8. desember 2007 Hei! Samboeren din har allerede fortalt saken her inne.... Dette er kun en lyst! ikke la det være en "unnskyldning" for hva han gjorde for to år siden at du vil knulle nå..
Ginen Skrevet 8. desember 2007 #3 Skrevet 8. desember 2007 Skjønner hva du mener, mtp at dere var unge da dere ble kjærester og at du nå er redd for "å glipp av noe". Etter noen år blir man litt vant til hverandre og det er lett at man tar hverandre for gitt. Den kilende, varme følelsen det er å være nyforelska og betatt har liksom gått litt over til et dypere nivå, som er kanskje ikke fullt så spennende. Det som er viktig å huske på er at den dypere kjærligheten faktisk er den viktigste. Du sier selv av det er han du kunne tenke deg å tilbringe resten av livet sammen med. Er det strengt tatt nødvendig å undersøke om gresset virkelig er grønnere på den andre siden? Du har egentlig tre alternativer her: 1. Du velger å ha sex med denne andre fyren du er betatt av. Sexen kan være kjempebra, og du velger å gå i fra kjæresten din. Han blir såret, du er sammen med den nye helten en liten stund, før det viser seg at han har enkelte uvaner som du rett og slett ikke klarer å leve med i lengre tid. Eksen din har allerede funnet seg ny kjæreste og du sitter tilbake ensom og - tenker du selv - venneløs. 2. Du velger å ha sex med denne andre fyren du er betatt av. Sexen suger. Han har lange tånegler som skraper deg på foten, han sikler når han kliner og du er klissvåt i hele ansiktet. Du ønsker egentlig å be han trekke seg bort, men velger å gjennomføre siden du likevel har gått så langt. Etterpå svelger du angrepillen, og gruer deg til neste mensen i tilfelle den ikke kommer og angrepillen ikke virket. Du er nå et nytt medlem i klubben "UTRO - vel vitende", og angrer egentlig på hele greia og er trist og lei deg. 3. Du velger å bli hos kjæresten din. Du gir beskjed til den nye fyren at du har blitt veldig betatt og har slitt masse med forvirrende følelser den siste tiden. Du sier at du dessverre ikke kan fortsette i dette sporet, at du har en du elsker og som du aldri kunne såre, selv om dette nye tilbudet er svært så attraktivt. Det som følger etterpå er nye tanker om at "kanskje jeg skulle hatt sex med den nye helten likevel, hva kan gå galt", og så kommer du frem til at det får bare være. Du kan bruke den nye, oppfriskede kåtheten din til å bli forelsket i kjæresten din på nytt. Forsøke nye stillinger, nye steder, finne på morsomme ting sammen som dere begge har snakket om å prøve, reise bort av og til, lage middag til hverandre og finne tilbake til hverandre på nytt. Det jeg vil fram til - og har erfart - er at det ikke er grønnere på den andre siden. Det er ikke verdt det. Du vet hva du har, men ikke hva du får. Håper du finner fram til det som gjelder for deg, og huske at det ikke angår bare deg, men to andre - minst - i ditt liv.
Gjest Britt Banditt Skrevet 8. desember 2007 #4 Skrevet 8. desember 2007 (endret) Ehm, er dette tull, eller henger dere på samme forum, og var det tilfeldig at dere postet en tråd hver om samme emne? http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=305769 Endret 8. desember 2007 av Britt Banditt
Gjest Gjest_tullemor_* Skrevet 8. desember 2007 #5 Skrevet 8. desember 2007 Det er vel ikke så merkelig om begge to har tatt opp problemene sine her? Stort og bra forum det her Men til saken: Synes du burde finne ut hva det egentlig er du vil med denne fyren. Har du bare lyst til å kn*lle han, eller stikker følelsene dypere? Om du bare har lyst til å kn*lle han, vis litt ryggrad kvinne og hold deg for god for det. Typen din er tydeligvis for bra til å hive på dunken for et kn*ll. Om du ligger med den fyren her, tror jeg ikke typen din vil ta i deg med ildtang en gang etterpå... Men det er nå bare min mening
Gjest Ruskesara Skrevet 9. desember 2007 #6 Skrevet 9. desember 2007 Om dette her er tull?? Hvorfor i all verden skulle det være det? Nå ble jeg skuffet og lei meg. Jeg trodde at dere som henger her på kvinneguiden var profesjonelle og hyggelig jeg... Men, jeg tar kanskje feil :gråte: Jeg vet at typen min har lagt ut om sin side av saken her tidligere ja, men det betyr vel ikke at jeg ikke kan legge fram min side? Takk for dere som har kommet med noe saklig iallefall
Gjest Britt Banditt Skrevet 9. desember 2007 #7 Skrevet 9. desember 2007 Beklager, det var bare et spørsmål. Du burde hvertfall tenke nøye igjennom det. Er det verdt å miste kjæresten din for et knull med denne fyren? Dessuten tror jeg ikke det er så enkelt som at man nødvendigvis bare kan pule noen og få dem ut av systemet. Hva om du utvikler følelser for han (det har du kanskje allerede?)? Jeg tror egentlig at sex bare gjør ting mer komplisert. Hvis det ikke var for denne fyren, ville du vært sammen med kjæresten din da? Det er jo veldig dumt å kaste bort noe som kanskje varer resten av livet for et knull..
Gjest utlogget Skrevet 9. desember 2007 #8 Skrevet 9. desember 2007 Spørsmålet er jo enkelt, er det verdt det? Jeg kjenner meg igjen i situasjonen, og jeg gjorde noe dumt, det ser jeg i ettertid. Jeg falt for en annen mann, og gikk fra kjæresten min. Det ble selvfølgelig aldri noe med denne nye mannen, men da jeg ville tilbake i forholdet var det for sent. Jeg trodde det var verdt det, men jeg tok feil Håper du gjør et riktig valg!
Supramundane Skrevet 9. desember 2007 #10 Skrevet 9. desember 2007 Hvis du velger å ta en pause for kun å ha sex med denne andre personen, så håper jeg for din egen del av kjæresten din ikke er villig til å ta deg tilbake. Det syns jeg ikke man fortjener. På den måten lærer du kanskje at enkelte ting må man bare lære seg å tøyle, og at man er nødt til å behandle sine bedre halvdeler med en viss respekt for at forholdet skal være fruktbart videre. Å ta en pause for å ha sex med en annen, om så for å få "lysten ut av kroppen", virker som en meget dårlig idé. Da er det nok ingen vei tilbake.
Gjest Ruskesara Skrevet 9. desember 2007 #11 Skrevet 9. desember 2007 Ja, jeg tror jeg vill vært sammen med kjæresten min, hvis det ikke var for denne fyren... Samtidig som jeg har lyst til å ligge med denne fyren, så føler jeg at jeg har lyst til å være fri og utforske mer før jeg slår meg til ro.. Kan hende det blir påvirket av denne fyren og da. Jeg vet ikke Det jeg vet akkurat her og nå, er at jeg vil ha min kjære samboer i det lengste løpet... Og jeg skulle ønske jeg ikke hadde disse følelsene for denne fyren og at det eneste jeg kunne tenke på var min samboer.. Vi har avtalt at jeg nå skal bruke julen på å finne ut av følelsene og hva jeg vil med de. Han har sagt at det er mulighet for at han vil ta meg tilbake hvis jeg ikke har gjort noe galt, men bare tenkt. Med en gang jeg gjør noe galt med denne fyren, og finner ut at det var feil, så er det veldig liten sjanse for han vil ta meg tilbake.. Så jeg håper jeg klarer å finne ut av dette, uten å røre denne fyren.. Men det høres ut som en vanskelig oppgave her og nå
Supramundane Skrevet 9. desember 2007 #12 Skrevet 9. desember 2007 Jeg tror du vil finne ut i ettertid, hvis du velger å ha sex med denne andre personen, at det ikke var verdt det. Man kan bruke år på å lete etter noen man kan se for seg å dele livet sitt med, og det virker det som at du har med din nåværende kjæreste.
Gjest lissi32 Skrevet 9. desember 2007 #13 Skrevet 9. desember 2007 Jeg syns egentlig dette vitner om at du ikke elsker den fyren du er sammen med. Om man virkelig elsker noen så gjør man ikke ting som kan ødelegge det. Man roter heller ikke med andre. Kanskje du har han av helt andre grunner? Kanskje du bare burde leve ut fantasiene dine, han har det jo ikke bra sammen med deg heller. (iflg hans historie her inne)
Gjest Bond Skrevet 9. desember 2007 #14 Skrevet 9. desember 2007 Det kan godt skje at når en er i et forhold med noen, forelsker du deg litt i en annen. Kanskje ikke forelsker, men får lyst. Det kommer til å skje en eller annen gang i nesten alle forhold, tror jeg. Det går jo litt opp og ned når en er sammen lenge, og en møter mange mennesker i løpet av livet og noen av dem er attraktive. Om du forelsker i dem (om det egentlig er det eller bare lyst) eller om du bare finner dem attraktive, men den situasjonen kan godt skje med alle. Men det spørs hva en gjør da sånne følelser kommer. Da må du ta et valg - du kan ikke få begge deler. Skal du fortsette å være sammen med kjæreste, er det bare å holde ut. Hvis du skal ha sex med den fyren, da tar det slutt med kjæresten. Så enkel er det. En kan ikke få begge deler, og det er det. Så da er det bare å bestemme, ikke noe mer enn det. Hva vil du ha?
Gjest lissi32 Skrevet 9. desember 2007 #15 Skrevet 9. desember 2007 Er det ikke i pose og sekk de fleste vil ha???
Gjest Bond Skrevet 9. desember 2007 #16 Skrevet 9. desember 2007 Jo da, men de som prøver å få begge som oftest går hjem med ingen. Jo fortere en forstår dette, jo enklere er livet :-D Av og til må en gjøre vanskelige valg og gi opp noe for å få andre ting til å fungere. Hvis en vil bare få alt, er det vanskelig å være i forhold, da må en være singel.
Gjest Gjest Skrevet 9. desember 2007 #17 Skrevet 9. desember 2007 Det er vel slik i de fleste lange forhold at man møter mennesker på sin vei som facinerer og som man blir betatt av. Det er da man virkelig får se hva man er laget av, og hvilke prioriteringer man vil gjøre her i livet. Det er da man finner ut om man virkelig vil gå glipp av resten av livet sitt sammen med den personen man i utgangspunktet har valgt, eller om man vil risikere ALT for et lite fling, knull, nyp, whatever... Jeg tror de fleste finner ut at det ikke er verdt det, og legger tankene på hylla for å rette fokus på den personen som er viktigst i livet, ens partner altså, og på den måten bruker energien positivt i stedet for å invistere tid og krefter på noe som for det første er utrolig respektløst ovenfor en partner, og for det andre i mange tilfeller ikke blir annet enn et knull osv.... Om jeg var deg ville jeg nok kanskje tenke at det allerede var for sent pga det som har skjedd både fra din og hans side, og at det var på tide å move on...... Det er ganske tydelig for meg at dere ikke er så modne i deres oppførsel..
Gjest Gjest Skrevet 9. desember 2007 #18 Skrevet 9. desember 2007 Hvis du har verdens beste kjæreste, beholder du selvfølgelig han!!! Du er utrolig heldig, ikke kast bort noe mange jenter ville drept for... Stå i mot "lysten", gjør ditt beste for å gjenvinne den store kjærligheten. Ja, dere virker ganske umodne, men samtidig veldig glad i hverandre!
Gjest Gjest Skrevet 9. desember 2007 #19 Skrevet 9. desember 2007 Jeg mener dere bør gjøre det slutt med hverandre. Det høres ikke ut som om dere er modne for å ha et såpass voksent forhold som det dere har. Det høres ut som om dere har behov for å være litt single begge to. Etter hvert lærer dere da at når man er i et forhold må man gi fra seg alle tanker om andre, og kommer de må man overse dem og fokusere på kjæresten. Før dere er villige til dette bør dere ikke være i så seriøse forhold.
Gjest Ruskesara Skrevet 9. desember 2007 #20 Skrevet 9. desember 2007 JA- vi er veldig glade i hverandre!!! Vi er bestevenner også! Vi passer sammen på alle mulige måter. Rett og slett et bra par (ikke i følge meg, men mange andre) Det er bare disse følelsene som skurrer og ødelegger Han er nok litt mer moden enn meg tror jeg, det er jo jeg som føler som jeg gjør, at jeg ikke har fått opplevd nok på egenhånd, som sagt ble sammen som 17-åringer og var hverandres første. Jeg er veldig nysgjerrig anlagt noe som gjør dette enda vanskligere.. Men jeg tar til meg rådenen deres. Man kan jo ikke få i pose og sekk. Jeg vil jo satse på samboeren min, så får håpe hjertet mitt forteller det samme som fornuften min snart før det er forsent....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå