Han vil ha 50/50

[Gjest Gjest]

Jeg flyttet fra barnets far fordi han røykte hasj ( i kjelleren, der han satt og så på porno, ikke hjalp til i huset, gikk mye alene med barnet, kritiserte meg og slo meg foran gutten min.

Fulgte etter meg med sykkel en gang også, ville ha full kontroll over meg. Følelsene mine ble "slipt vekk"

Husker jeg ba om hjelp til å vaske komfyren før barnet var født( var høygravid, så det var vanskelig for meg å gjøre det alene. Han ville heller spille data spill så han la meg ned på gulvet..

Det har gått noen år nå, han har vært skikkelig kjip mot meg, " bygget opp provokasjon" vist med sinne "at han skal bestemme osv osv- skikkelig hyggelig fyr med andre ord.

Nå har han skikket seg, fått seg ny samboer- og vil ha barnet 50 prosent, jeg tror mye av det kommer av at han ikke vil betale bidrag. Hvis han skulle ha barnet annen hver helg og en gang i uken ville han ikke ha så mye kontakt....

Han truer med rettsak hvis han ikke får 50 prosent- og har sagt at han skal si mye stygt om meg.

Så hva gjør jeg? mitt barn er glad i faren, virker som om de har det bra sammen og at han tar oppgaven alvorlig MEN er litt jeg ikke er fornøyd med..

Hensyn til barnet mitt kommer først, og er virkelig i tvil- jeg har sett mannens mørke sider- selv om andre ikke har sett den;)

[Gjest Gjest]

La ham gå til rettssak. Han vinner aldri i verden.

For det første kan ikke retten idømme delt omsorg, så de må i så fall gi ham omsorgen. Ingenting av det du skriver her tyder på at det er noen risiko for at det vil skje. Så lenge barnet har det bra hos deg, og du ikke nekter samvær overhodet, beholder du omsorgen.

Det vet advokaten hans også, så det går neppe så langt. Bare ikke la deg skremme.

[Gjest Gjest]

Vet ikke om jeg orker en rettsak, er i full jobb-har en krevende stilling-dessuten så lyger han om meg, snakker fint til andre- er redd for at de skal tro ham.

[Villa2000]

Nå er det vanskelig å si noe kun ut fra det du skriver, men er litt usikker på hva som du er redd for?

Er du redd for at han skal være mot barnet slik som han har vært mot deg, og utsette barnet for vold og/eller være ruset under samvær?

Dersom han og barnet har det bra sammen og han har skikket seg så er det vel lite som tilsier at han ikke kan ha ham 50% dersom det er kun dette det står på.

Så lenge barnet trives med å være sammen med faren og virker trygg så tror jeg ikke det er noe å være redd for. Angående hasjrøykingen så blir det vel et spørsmål om tillit. Jeg personlig stoler ikke på en hasjrøker for alt i verden da mine erfaringer er veldig veldig dårlige på det punktet. På den andre siden så røyker en stor del av befolkningen hasj så å si at ingen av dem duger å være foreldre kan vel bli litt skarpt. Kanskje du kan kreve sporadiske prøver?

Når det gjelder pornoen så tror jeg ikke det teller noe særlig, og angående latskap så virker det i noen poster her inne som at alle menn er late så den nyter vel kanskje heller ikke

Om det er økonomi som er grunnlaget for at han vil ha 50% blir vel mest spekulasjon. Han kan like så gjerne hevde at han ikke får barnet 50% fordi du vil miste stønad og dermed tenker kun økonomi.

I en rettsak så kan man sikkert si mye stygt om hverandre. Jeg vet ikke, men finner det sikkert ut om noen måneder da jeg regner med at jeg skal i min rettsak. Imidlertid så virker ikke min advokat særlig imponert over mine beretninger som jeg ikke kan bevise. Da blir det ord mot ord. Det sikkert flere andre her inne som har vært i lignende rettsak og kan gi deg gode råd der dersom det skulle gå så langt.

Lykke til

[Gjest andrassy]

La ham gå til rettssak. Han vinner aldri i verden.

For det første kan ikke retten idømme delt omsorg, så de må i så fall gi ham omsorgen. Ingenting av det du skriver her tyder på at det er noen risiko for at det vil skje. Så lenge barnet har det bra hos deg, og du ikke nekter samvær overhodet, beholder du omsorgen.

Det vet advokaten hans også, så det går neppe så langt. Bare ikke la deg skremme.

Dette er riktig.

Ikke la han true deg. En mann med den type oppførsel han har vist overfor deg, er ikke en god nok omsorgsperson til å ha så mye ansvar for barnet. Selv om barnet trives med faren den tiden de har sammen. Jeg vet at det har vært en tendens til å skille helt mellom en persons oppførsel mot parnter og mot barn, dvs. slik at mishandlere har blitt ansett som gode omsorgspersoner. Hvordan man kan tenke slik skjønner jeg ikke, en som mishandler er ingen god omsorgpseron pr. def.

Ditt ansvar er BARNET og BARNETS beste. Derfor er det superviktig at du IKKE lar deg true og kue, men holder deg helt rolig. Dersom far ønsker endring, så må HAN ta intitativet, som bør begynne med mekling. Du trenger ikke springe etter han med løsninger hvis du mener situasjonen fungerer greit i dag.

Delt bosted er svært krevende, og fungerer ikke om ikke foreldrene har noenlunde tillit til hverandre. Du har tydeligvis ikke særlig tillit til faren, med god grunn. Dette vil naturlig nok prege samarbeidet og dette vil barnet også merke, og det er IKKE til barnets beste.

Igjen - ikke la deg true, og vent og se hva faren faktisk gjør konkret.

[Gjest Gjest]

Enig med andrassy.

Det kommer ikke til å gå så langt som til retten, hvis du bare ikke lar deg true. For advokaten hans vil vite hvor dårlig sak han har, og det at advokater tar hva som helst av saker bare for å tjene penger, det er en myte. De har nok å gjøre uansett.

Du er redd for at de tror på ham, sier du. Hva er det du er redd for at de skal tro? Det holder ikke at de tror han er en oppegående far som aldri ville mishandle deg og aldri ville bruke narkotika. Så lenge barnet fungerer og har det bra hos deg, og du lar det ha samvær med far, blir det ikke flyttet. Dette er ingen førstegangsfordeling der dere stiller likt. Barnet bor hos deg. Barnet har det bra. Barnet får se sin far. If it ain't broke, don't fix it. Det tenker retten også, og det vet fars advokat.

Dette er tomme trusler. Vær så snill å tro på det. For barnets skyld.

[Gjest Blondie65]

Trådstarter: La han gjøre alvor av trusselen sin. La han gå til rettssak. Som regel er det "store ord og fett flesk".

Men vær klar over en ting: Dine påstander om at han truet, mishandlet og var stygg med deg er dessverre akkurat det - påstander - så lenge ikke skader er dokumentert eller du gikk til anmeldelse. Det er dessuten noe han gjorde mot deg og ikke mot barnet. Så HVIS det blir rettssak og HVIS du skal bruke det mot han så rådfør deg med advokat om hvordan det skal brukes.

Menn av hans type er ville og brautende og vant til å få det som de vil. Derfor sier jeg: La han gå til rettssak. La han ta det skrittet. Jeg tror ikke han kommer til å gjøre det - det er bare nok et maktmisbruk overfor deg. Det er ikke vanlig å true med rettssak før man har diskutert endring av samværsordning på familiekontoret, og jeg tror uansett dere må dit først. La nå mannen ta det initiativet også.

I mellomtiden fortsett med det samværet dere har i dag og sørg for at far og barn kan være sammen. Ikke la deg true eller skremme av ham.

[Gjest Gjest]

Da jeg ble gravid eide jeg ingenting, var student og leide en hybel. Han arbeidsløs, hadde ingen penger.

Jeg vet at det var skikkelig dårlig gjort, men var i en ganske fortvilet situasjon, jeg lot ham bo hos meg en periode mens jeg fikk overgangstønad. Han truer med å angi meg.

Jeg vet det var umoralsk og dårlig gjort, trenger ikke kjeft for det- som sagt var jeg i en fortvilet situasjon, klarte ikke å ta abort.

[Gjest Blondie65]

Da jeg ble gravid eide jeg ingenting, var student og leide en hybel. Han arbeidsløs, hadde ingen penger.

Jeg vet at det var skikkelig dårlig gjort, men var i en ganske fortvilet situasjon, jeg lot ham bo hos meg en periode mens jeg fikk overgangstønad. Han truer med å angi meg.

Jeg vet det var umoralsk og dårlig gjort, trenger ikke kjeft for det- som sagt var jeg i en fortvilet situasjon, klarte ikke å ta abort.

La han angi. Herlighet jente. HAN BARE TRUER DEG. Han er ute etter å kue deg, få deg til å bukke under, krype, gå på nåde osv. Han kan vel ikke angi deg uten å komme i et dårlig lys selv, kan han vel? Han levde jo av de pengene selv.

Du MÅ IKKE la han herse sånn med deg. Denne hersingen som han nå holder på med er uansett ris til egen bakende for han for hvis det virkelig blir rettsak så er jo nettopp alle disse løgnene, truslene osv ting som tyder på at han er ute etter penger og å kontrollere deg.

[Gjest Gjest]

Takk for støtte.

Trodde "hele verden" ville fordømme meg og virkelig hate meg for det umoralske valget jeg tok for mange år siden.

Jeg vil bare ha fred.

[Gjest Gjest]

Jeg vet at det var skikkelig dårlig gjort, men var i en ganske fortvilet situasjon, jeg lot ham bo hos meg en periode mens jeg fikk overgangstønad. Han truer med å angi meg.

Og du tror at du kan sikre deg mot at han gjør det ved å gi deg nå?

Det eneste som skjer hvis du gir etter for slike trusler, er at han lærer at du kan kontrolleres gjennom trusler.

[Gjest andrassy]

Vet ikke om du tidligere har anmeldt han for det som har skjedd?

Uansett - om du ikke har gjort det hittil, begynn idag å loggfør det som skjer. Dvs. bruk litt tid også på å skrive ned det som har skjedd tidligere, hva han har gjort/ikke gjort, i den grad du husker datoer og eksakte tider ta med det også. Skriv om hvordan samværet har vært fulgt opp/ikke fulgt opp av han etc.

Også - fra og med nå - fører du dagbok og noterer hver gang han kommer med noe. Ta vare på det du kan av evt. smser og eposter/brev, alt som kan vise andre at han faktisk truer deg og er ufin. Ta med dato og tidspunkter, gjerne sted og. Selv om en ikke nødvnedigvis kan legge det fram som bevis, så stiller du mye sterkere om du konkret kan dokumentere at i "perioden x - y hadde han ikke samvær/da kom det trussler om dette eller hint". Det er mye mer enn synsing.

En annen sak: hvorfor tar du ikke en samtale med NAV og forteller hva som var situasjonen da du fikk overgangsstønad? Hør med dem hva du bør gjøre for å ornde opp i miseren. Da er den trusselen eliminert, og du kan bare si til han at dette har du allerede tatt ansvar for.

Uansett det b lir ikke rettssak i morgen. Det er en LANG prosess å komme dit, og det aller første som må skje er at noen kaller inn til megling. Dere MÅ ha meglings attest for å kunne sende stevning. Igjen - vent å se hva faren gjør, men noter hele tiden det som skjer/kontakten etc.

Så legne du lar deg true, så vil han også gjøre det. Ta grep om din egen situasjon, og ikke tro på alt han sier.

[Gjest Gjest]

Jeg prøvde å snakke med ham i dag om ev 50 prosent, han er aggresiv i tonefall-og det er vanskelig å få en ordentlig dialog uten sinne.

Sa jeg skulle ringe i kveld ang 50 prosent samvær.

Startet samtalen med å spørre om hvorfor han mente at sønnen ikke kom til å bli så mye hos ham hvis han ikke fikk 50/ 50- lurte bare på hva han mente om det.

Han la bare på røret.

Sendte da en melding om at hvis vi skulle tenke på samvær 50/50 så måtte vi kunne snakke sammen som voksne mennesker.

Fikk en tom melding tilbake.

Jo, jeg er litt redd denne mannen, han sprer løgner om meg.

[Gjest Blondie65]

Jeg foreslår at du kutter ut å snakke med han om det. La han ta initiativ. Åpenbart - ut fra meldingene og telefonsamtalene i kveld har vi helt rett i at det er tomme trusler.

Ellers er det med å notere seg, ta vare på brev (du har vel skrevet opp nå: 6/12: kontaktet far angående 50/50 ordning, resultat: ... osv) en veldig god ide. I morgen den dag kjøper du en dagbok der dette noteres og en ringperm der evt. brev blir oppbevart. Lær deg hvordan du overfører SMS til PC (forskjellig fra telefon til telefon).

Han kan ikke endre noe som helst uten at dere går gjennom en megling. Du er fornøyd med avtalen som den er - ergo tar ikke du noe initiativ. La han gjøre det. Når han bruser med fjærene og slår seg på brystet så be om å få det skriftlig.

Husk at han kan bare true deg når du lar det gå innpå deg.

Vær obs på en ting til: Hvis han begynner å manipulere barnet ved å spørre etter hans mening skal DU begynne å true. Da er det på tide å si at du ønsker enda mindre samvær enn i dag.

Vær sterk og tøff - og gråt hjemme når han ikke ser det. IKKE LA HAN HERSE MED DEG.

Klem!

(PS.: Hvem er vi til å dømme deg for ditt feilgrep i fortiden? Hvorfor skulle vi det ...?)

[Gjest Gjest]

Startet samtalen med å spørre om hvorfor han mente at sønnen ikke kom til å bli så mye hos ham hvis han ikke fikk 50/ 50- lurte bare på hva han mente om det.

Godt poeng. Jeg har fått høre at "får jeg ikke 50%, vil jeg trekke meg helt ut". Kan du få ham til å si noe sånt, med vitner, har du ham. Da har han jo bevist at det dreier seg om hans behov, og ikke barnets.

Jeg tror jeg ville sluttet å snakke. Ta alt skriftlig. Da er det lettere å bevise også. Og du blir ikke så opprørt over stadige krangler.

Og hør på andrassys råd om å skrive dagbok. Jeg har opplevd at dagbok ble brukt som bevis i en straffesak, jeg var fornærmede, og tiltalte ble dømt på grunnlag av mitt ord alene, dagboken styrket min troverdighet sa dommen.

[Gjest Gjest]

Takk for støtte.

Trodde "hele verden" ville fordømme meg og virkelig hate meg for det umoralske valget jeg tok for mange år siden.

Jeg vil bare ha fred.

Du sier jo selv at du tok umoralsk valg for mange år siden.

Selvsagt vil du ikke dømmes for det idag, like lite som du vil ha det hengende ved deg i all fremtid.

Din X tok også umoralske valg for mange år siden.

Bør da ikke det også tilhøre fortiden så lenge han har skjerpet seg og tar seg av barnet sitt?

Du nevner også at du tror han vil ha 50/50 for å slippe å betale bidrag.

Er det ikke sånn at du ikke vil ha den ordningen, for da får jo ikke du noe bidrag?

[Gjest Gjest]

Første tanken som slår meg her: Har han virkelig skikket seg, eller er det noe han bare viser til verden?

Visste andre hvordan dere hadde det den tiden dere var sammen?

Hvordan vet du 100% sikkert at han har skikket seg?

Ellers har du min fulle støtte. Som de andre sier, la deg for alt i verden ikke skremme. Det gjorde jeg, og han hadde all makten. Nå da jeg ikke lar meg skremme lenger, er det plutselig jeg som har makten. Dette håper jeg INDERLIG du lærer deg. Ellers kan han ødelegge mye for deg og din psykiske velvære i fremtiden. Ikke gi han den gleden.

[Annie]

Takk for støtte.

Trodde "hele verden" ville fordømme meg og virkelig hate meg for det umoralske valget jeg tok for mange år siden.

Jeg vil bare ha fred.

Du er dessverre ikke den eneste med skjelett i skapet.

Du har fått mange gode råd her. Og jeg støtter dem alle. Skaff deg en advokat. (om du har råd) Ta alle samtaler pr sms eller mail. Vis dette til en offentlig person som i ettertid kan dokumentere dette for deg.

Ikke la deg true. La han ta alle innspill, og IKKE gi deg om du mener det er best for barnet!!

[Gjest Gjest]

Du nevner også at du tror han vil ha 50/50 for å slippe å betale bidrag.

Er det ikke sånn at du ikke vil ha den ordningen, for da får jo ikke du noe bidrag?

Jeg skjønner ikke at det skal være noe argument. De utgiftene man får ansvar for halvparten av, eller slipper halvparten av, vil i de aller fleste tilfeller langt overstige bidraget.

Det vet den som har barnet boende hos seg, men det er mulig bidragsyter ikke vet det. Eller at han ikke har tenkt å ta ansvar for noen utgifter. Jeg hører om sånne tilfeller også. Far har delt omsorg, men betaler ikke fem øre av noe barnet trenger.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke at det skal være noe argument. De utgiftene man får ansvar for halvparten av, eller slipper halvparten av, vil i de aller fleste tilfeller langt overstige bidraget.

Det vet den som har barnet boende hos seg, men det er mulig bidragsyter ikke vet det. Eller at han ikke har tenkt å ta ansvar for noen utgifter. Jeg hører om sånne tilfeller også. Far har delt omsorg, men betaler ikke fem øre av noe barnet trenger.

Vet du det, eller er det bare sånt du hører?

Det er altfor lettvint å legge skylden på far, og spesiellt når man kun hører mors versjon og ikke fars.