Den daglige utfordringen av toleransen.

[OppNed]

Smekkbra selvinnsikt du legger for en dag, Vibeke. Mener det, altså.

Du sier det selv; at du jobber med dette. Toleransen din; hvor går grensene for hva du idag karakteriserer som bra/mindre godt/brilliant/"idiotisk"...etc etc

Ville satt stor pris på om du kunne nevnt om utgangspunktet ditt for denne tråden var ment humoristisk eller seriøst. Lurer litt på det, for jeg tar dette seriøst. Andre vil kunne ta dette som en gøyal fleipe-tråd; ihvertfall begynnelsen...vil du fortelle det tror du? Hva motivasjonen din var?

Psykiatrien har altså sin tolkning av begrepet; den mer allmenne og kanskje utvannede folkelige utgaven av ordet blir jo dumhet eller fjollethet.

Hør...Vibeke. Tygg på det du selv skriver her. Utvannet...folkelig...eller allment aksepterte poppis-utgaver av hva som er hva. Nå blir du sikkert irritert, altså...men oppriktig talt. Tenk litt over dette. Og nå kan vi jo kanskje bli littegrann mer konkrete her. Slik at du kanskje selv får smake litt på hvordan egne innlegg kan tolkes, OK? Det har vel litt med dette å gjøre, at hvis noen her inne skal ta på seg rollen som litt sånn over-kvalifisert i forhold til "stupide tåpe-innlegg", latterlige dumskapsbefengte synse-meninger etc....så forventes det mer av akkurat den personen enn at h*n bruker slike begreper selv. Skjønner du?

Kanskje du kjenner det akkurat nå; hvordan det svir litt å bli forsøkt uthengt (ikke det jeg prøver på, for all del....men jeg skal innrømme at jeg fort kan føle meg tråkket på hvis noen angriper det jeg selv klassifiserer som godt fundamenterte holdninger i meg selv...). Kanskje du ikke kjenner noe i det hele tatt. Aner ikke.

Men...tenk på dette. HVIS du kjenner det stikker litt; hva tror du...ellers mer usikre mennesker, som ikke innhar noe i nærheten av din styrke, ditt ordforråd, din kløkt, din intelligens...føler, når deres egne spørsmål blir flerret istykker. Lagt i grus som om de ikke var verd noesomhelst, forsøkt uthengt som "idioti" og dumskap?

Dette er så interressant. Toleranse-begrepet.

. Hva godt får jeg utav det å se på enkelte andre som idioter? Hva godt får jeg utav å være supertolerant hele tiden; må ikke grensen gå et sted?

Subjektivt, Vibeke. Sjelden et godt utgangspunkt for å forandre verden.

Maiken

[Litago]

Tror mange av oss setter folk i båser. Det er liksom så trygt og godt!

Da vet vi hvordan vi har dem i forhold til oss selv! :D

- Noen inndeler folk etter kompetansenivå. Idioter dukker da noen ganger opp.

- Andre bruker alder, utseende eller inntekt. Vi har flere av dem her.

- Mange har lært seg "politisk korrekte" (?) inndelinger som Meyers-Briggs, PPA, OPQ, Enneagram etc.

Spørsmålet er hvordan skal vi håndtere alle disse menneskene som vi ikke føler oss hjemme med?

Det er her modenhet (som også er en klassifisering) kommer inn. Umodne mennesker er ofte flinkest til å kommunisere med folk som er lik seg selv. Eller folk de ser opp til. Etterhvert som erfaringen og modenheten kommer sigende så innser man kanskje at alle, uavhengig av inndeling, er unike og fortjener respekt. Man begynner å lete etter folks styrker istedet for deres svakheter.

Men KG er ikke RL. Her er det bare tråder. Og nick. Jeg er liksom ikke forpliktet til å kommunisere med alle. Jeg kan velge bort å forholde meg til nick jeg ikke har noe felles med. Og det innrømmer jeg glatt at jeg gjør!

Jeg er altså mer fordømmende her enn i RL.

Skremmende, men sant!

Vil forresten si takk til Vibeke som lager tråder som får en til å tenke!

[OppNed]

Tenketråder = superbra og altforfå! Supert initiativ, Vibeke.

Tror...mitt ståsted her inne er at jeg ikke er mer fordømmende enn IRL...men langt mer...likegyldig.

Uansett; interressant å diskutere toleransegrenser. De er som regel enklere å snakke om, sette ord på i bokstavs-form enn å faktisk etterleve. Tror jeg.

Maiken

[Litago]

Hmmmm, svaret ditt fikk meg til å tenke videre Madison.

Jo. Jeg er også mer likegyldig her inne. Jeg er faktisk veldig likegyldig!

Men jeg er også mer fordømmende.

Tror det kommer av at jeg bare får se en liten flik av menneskene bak nicket. Jeg ser bare den masken de har tatt på seg for anledningen.

Og masker blir lett karikaturer.

Og karikaturer er lett å dømme. Eller fordømme.

[OppNed]

Yepp..Litago. De er så lette å fordømme..eller dømme at Maiken blir forvekslet med Madison :blunke: Søte, gode Litago! Du er en av de som gjør KG verdt å være innpå!

Flik av mennesker...er vel nettopp det vi kan se på her inne. Samtidig, så kan det være verdt å tenke på; dette at en flik av det vi får se, er en del av en helhet. Spennende, det også.

Maiken

[Litago]

Næmen.... :oops: :oops:

Kan du unnskylde meg Maiken???

Vær så snill??? :oops: :oops:

Det blir fort sånn på nettet for en enkel ku. Innlegget blir liksom mer viktig enn nicket! Sånn sett så er kanskje KG mindre fordømmende enn RL??

Men nå motsier jeg meg selv.

Noe jeg ofte gjør. Det er sånn det er å leve!

[OppNed]

*ser grønt på to nydelige, brune kuøyne...og blir kjempemisunnelig på disse øyenvippene*...Gratis, tilogmed! Fy søren. Betaler drøss for å få slike vipper :o

*nusser kua på snuten (har kyr snute???), legger kinnet mot dette søte ku-ansiktet og smiler lykkelig og blid*

Poenget er poenget, det- Tøyser med Liago-ku, og smiler!!!

Maiken

[Litago]

Vi har mule! :D

Og vi elsker å bli beundret, kysset på og dillet med.

Og alt som heter tanker, filosoferinger og argumenter blåses ut av hodet!

I RL kan jeg faktisk bruke blafring av øynevipper som diskusjonteknikk. Kjent og kjær metode! Det holder i ca. 3 minutter.....

[OppNed]

3 min er tross alt mer enn 0 min. Tid =penger. Og dollar=gryn!!!

Oki...mule er nå et begrep! Så lærerikt, du.

Maiken (sorry Vibby....ikke meningen å spore av tråden din. Skal jobbe hardt med megselv for å holde kjeft nå....spiser amerikanske hamburger's med kniv og pirkefin gaffel)

[Gjest Kinga]

Motivasjonen for denne tråden:

Selvkontroll egentlig. Jeg stoppet meg selv i tanker jeg gjorde meg om noen innlegg jeg så her inne. Jeg likte ikke mine egne reaksjoner, jeg likte ikke meg selv på den måten jeg først hadde mest lyst til å svare.

Lemfeldig omgang med idiot-begrepet:

Det demonstrerer så herlig hva man er opptatt av. Om man er korrekt i sin uttrykksform og bruker idiot i snever, psykiatrisk betydning; eller vil være litt rundere i kantene og tillate en vid, mer folkelig betydning. Det ene utelukker nødvendigvis ikke det andre.

Poenget med Idioten er at alle har en mening om h*n. Hva det innebærer å være det. Hvem som fortjener å få den betegnelsen. Så folkelig er uttrykket, at man ikke behøver være psykiater for å kunne bruke det - og likevel har folk en oppfatning av hva du snakker om (trur eg, ja). Kanksje ingen forstår. Uansett: Tankene man gjør seg vil jeg ha!

Hva jeg tillegger Idioten av egenskaper/mangel på dem er igrunnen irrelevant. Det er følelsene rundt Idioten jeg er ute etter. Reaksjonene forblir rundt selve ordet for noen, for andre innebærer uttrykket mer. Jeg bruker den runde versjonen, den som innebærer noe mer. Like greit å få klarlagt. Gjør seg gjerne bedre på trykk

Litt av vitsen med tråden var å peile folks toleransegrenser; ikke å sette mine opp som den eneste riktige mal. Jeg liker det dynamiske ved å være åpen for andre folks oppfatninger - selv de idiotiske - og la de forme tankene mine, spore dem inn på noe nytt, få meg til å tenke annerledes enn hva jeg gjorde før. Om enn unngå å falle for idiotiet, men ikke avfeie det. Oppfatningen av hva som er idioti er totalt subjektiv. Målet er ikke å definere begrepet: Dette er oppskriften på en Idiot. Målet er mer å peile om tanken "idiot" oppstår, når den oppstår og hvordan man oppfører seg etter det.

Skrivevansker var nevnt i startinnlegget. Ikke helt tilfeldig, da jeg har har mennesker som står meg nære som sliter med folks fordommer og forutinntatthet rundt nettopp slike vansker. Det gjør vondt på deres vegne (uten at jeg tror noen av dem vil ha min medynk; jeg tror ingen er tjent med å bli stakkarsliggjort når det gjelder f.eks. sånt) når jeg ser hvor fort enkelte dømmer dem negativt. Og bryter dem ned, istedet for å konstruktivt prøve å bygge dem opp. Og jeg sjekker mine egne holdninger rundt slike ting og annet som avviker fra hva vi er innprentet som "riktig", "korrekt" osv. Jeg sjekker hvordan jeg uttrykker mine holdninger.

Ikke alltid man gidder være så forbannet konstruktiv. Lurer litt på hva som trigger det å ikke gidde. Eller kanskje det ikke er noe som trigger det konstruktive. Tror det har med hva folk tolererer og ikke.

Vibeke

[Gjest Kinga]

Maiken (og Litago): Har sagt det før og gjentar det gjerne: Avsporinger er hjertelig velkomne!

Vibeke

[Atmi]

Jeg går som regel ut ifra at den som skriver er seriøs og svarer deretter. Syns det er mange her som er veldig raske med å trekke slutninger om en person utifra et enkelt innlegg.

Innlegg som tydelig er bare tull og tøys overser jeg glatt.

Så lenge man ikke vet noe om personen som skriver syns jeg man bør være høflig og ikke påstå at vedkommende er pedofil f.eks.

Men det virker desverre som om mange glemmer alt som heter folkeskikk når de sitter foran pc`en...

Enig med deg. Og må bite meg i tunga fordi jeg vet at jeg og har tenkt og antagelig satt ord på at jeg tviler på seriøsiteten i noen innlegg. Men det er forferdelig farlig å gjøre. Vi kan alle ha ting vi tenker og lurer på som noen ganger kan virke utrolig dumme, men vi lurer på det likevel.

Som regle bør vi ha at ingen spørsmål er dumme. Der finnes ikke dumme spørsmål - kun dumme svar. Hvis noen var ute etter å være morsomme bør de heller se på seg selv. For neste gang er det kanskje dem som har et spørsmål om noe som de aller fleste syns er patetisk og selvfølgelig.

[OppNed]

Lemfeldig omgang med idiot-begrepet:

Det demonstrerer så herlig hva man er opptatt av. Om man er korrekt i sin uttrykksform og bruker idiot i snever, psykiatrisk betydning; eller vil være litt rundere i kantene og tillate en vid, mer folkelig betydning. Det ene utelukker nødvendigvis ikke det andre.

Hei igjen, Vibeke. Her vil jo jeg da påstå, utifra mine egne forutsetninger (er det ikke litt av dette tråden dreier seg om, egentlig?) at du, om ikke tar feil, så ihvertfall uttrykker deg nifst subjektivt igjen. Pirker jeg forjævlig på deg nå? Er bare interressert i fenomener, egentlig, og dette er interressant. Fordi...det høres ut som om du nettopp serverte en sannhet. Der det egentlig dreier seg om en påstand.

En påstand er ikke en sannhet for noen andre enn en selv. Sånn i utgangspunktet. Det har faktisk blitt en klarere og klarere "greie" i min verden.

Jeg tror ikke dette demonstrerer, i det hele tatt, hva vi er opptatte av. Jeg tror det demonstrerer hva vi har erfaringer med. Eller...rettere sagt...i hvilken grad erfaringer har bidratt til å forme ens syn på ting.

Oki...skal si det som det er; bare for eksemplets skyld. Så...kanskje du også kan, i praksis, se litt bedre hva dette lemfeldighet av nesettende ord og deres betydning dreier seg om. Tilfeldigvis, så har jeg en person i min allerallernærmeste familiekrets, som er hva som før kaltes "idiot". Og fikk, fra jeg var helt liten, til stadighet små sleivspark fra andre snørrunger, når jeg var ute og lekte med denne "idioten". Min egen søsken-idiot.

Skal ikke male det ut noe bredere, men det jeg prøver å fortelle deg, er at enkelte kan assosiere heftig og piggende rundt det som for andre er piece-of-cake. Toleranse, sier du? Jeg har dyp respekt for at du forsøker å lære. Om deg selv. Kjenn etter, Vibeke...

Uten å kjenne deg det aller minste, så ble jeg faktisk litt opprørt...nei feil ord..overrasket over måten akkurat dette ordet snek seg inn i teksten din over her. Fordi jeg, basert på mye av det jeg har lest (litt Pavlovsk..) muligens trodde at du ville skjønne det respektløse ved å omtale andre mennesker med akkurat dette ordet.

Hvorfor gidder jeg?

Ikke alltid man gidder være så forbannet konstruktiv. Lurer litt på hva som trigger det å ikke gidde. Eller kanskje det ikke er noe som trigger det konstruktive. Tror det har med hva folk tolererer og ikke.

Lurer på hva som trigger til å gidde å få deg og andre til å tenke litt over ting. Nei, jeg tror ikke det nødvendigvis har med hva folk tolererer og ikke. Jeg tror det har med hvilke erfaringer folk har. Eller mangel på slike. Henger du med? Og igjen; hva som preger og ikke preger.

*knips*..vet hvorfor jeg gidder. Fordi...at jeg har et bittelite håp om at det å dele en erfaring med andre, med utgangspunkt i at alle har en eller annen innfallsport for å ta imot, kan bidra til økt grad av toleranse, eller en liten stein til videre erfaringsbygging. Men da, Vib, må utgangspunktet være at de som gidde å lese...i utgangspunktet har evnen til å ta imot. Så får folk ramle av lasset som fluer, for alt hva jeg bryr meg. Det betyr ikke at de er dummere enn meg selv. Det betyr rett og slett at vi interresserer oss for forskjellige ting. Og har forskjellige inngangsporter.

Man oppnår ikke oppriktig toleranse for noe som helst hvis man ikke har evnen til å forsøke å se ting fra andres ståsted. Trur eg...Og ikke bare det. Trur masse ting, ser du...trur også at man for å se ting fra andres ståsted må ha opplevd å såre andre. Og blitt oppriktig lei seg for å ha gjort det, fordi at erkjennelsens lys av selve årsaken til at denne personen ble lei seg demret i egen hjerne.

Trur eg.

Som et lite apropos (du tillot avsporinger, så jeg :blunke: )...så vil jeg føye til at jeg nok har mer respekt for idioten himself enn de som bruker ham/henne som hjerneføde på grunnlag at de tenker annerledes/feil/klønete.

Men nå er jeg faktisk i utgangspunktet skrekkelig proppfull av erfaringer rundt dette som går på karakteristikker av hvem som er dumme og hvem som ikke er fullt så dumme.

Og har vel, sånn sett, lav toleranse for det jeg tolker som hovmod og denslags. Og innrømmer gjerne at jeg fort kan ta feil, og ikke se helt klart hva som er hva av dette. Skal tenke over det enda mer, lese hva som står skrevet her. Og forsøke å se det med ikke-erfaringer-rundt-begrepet-idioti-brillene på.

Maiken

[Gjest Kinga]

Jeg beklager, Maiken.

Vi har ulike oppfatninger av og opplevelser rundt ordet. Jeg er lei meg for at min tolkning har såret deg; det var ikke tilsiktet.

Vibeke

[OppNed]

Hmmm...poenget mitt nådde visstnok ikke frem.

Vibeke...du såret ikke meg. Dette er jeg så herdet på, slapp helt av. Jeg forsøkte å lirke inn en vinkling, ser du. Som kunne gi et nytt utgangspunkt for din og andres tenkning rundt dette temaet.

Skal gi det med teskje: Poenget var...at kanskje ved å lytte til andres erfaringer, så kan det bidra til at du og andre tenker litt annerledes neste gang karakteristikker blir servert andre.

Mission incomplete. Greit nok, det :blunke:

Maiken

[Gjest Kinga]

Det er vel der sakens kjerne ligger; hvor mye hensyn skal man ta?

Hvor fintfølende og hensynsfull må man behøve å være? For hvert enkelt menneske man har foran seg, føler jeg nivået må justeres etter "tålegrensene" til vedkommende.

Å skrive fullstendig ikke-støtende og samtidig få fram poenget sitt når man engasjerer seg i ting man føler er helt feil i forhold til sitt eget syn, er vanskelig. Synes jeg.

Vibeke

[Arnie]

Nå har jeg brukt teknikken din, Vibeke: sittet på fingrene. Men etter en time er fingrene blå og valne, men klør likevel etter å svare:

Menialledagerdajente!

Hva slags diskusjons-teknikk er dette? Henvise til Maikens innlegg, hvor hun teskje-maner til forsiktighet med å bruke tabloid-karakteristikker som kan virke støtende - og så presterer du å svare: "Det er vel der sakens kjerne ligger; hvor mye hensyn skal man ta?"

Vibeke!! Hallo, våkn opp! (Jada, jeg vet du tåler å bli "ristet" litt...)

Vil det ikke dersom man vil skrive ikke-støtende og samtidig få fram poenget nettopp være viktig å holde seg for god til å bruke fordummende (smittsomt, vettu... ) tabloid-karakteristikker?

Ser du ikke at du motsier deg selv?

Ta deg en tur i friskluft og kom tilbake med friske, nye tanker, Vibeke. Temaet er flott det, men kanskje du skal lese litt nøyere, mens du sitter på fingrene, før du svarer neste gang?

( :o Var jeg fordømmende nå, tro...?)

[Gjest Vibeke ikke logget]

Det er notert som fordummende og støtende ordbruk, Arnie. Motsier meg selv stadig vekk og har problemer med å være ikke-støtende. Spesielt når såpass "ufarlige" ord som idiot (i populærbetydning) plutselig blir "farlige" fordi de har en foreldet psykiatrisk betydning. For meg er den psykiatriske betydningen død og begravet. Men at den er i levende live hos andre har jeg merket meg, og tar det til etterretning. Mer begrenset omgang med populære, folkelige tabloidkarakteristikker heretter.

Siste del av tråden her fikk meg til å tenke på diskusjonen rundt navnet "Negerlandsbyen" (ja, det er et sted som heter det). Navn på et området på Kvamskogen 45 minutt med bil fra Bergen.

Et godt innarbeidet navn som ble vurdert endret pga. sin mulig støtende ordlyd.

Hvor mye hensyn skal man ta?

Tabloid-Vibeke

[Gjest Gjesta]

Nå har jeg lest gjennom hele tråden, og jeg må bare si til deg Vibeke, at jeg finner mening og fornuft i dine innlegg! Føler det på samme måte som det du gir uttrykk for.

Jeg skal ikke på dette tidspunkt begi meg inn i debatten, men jeg vil bare skrive ned noen tanker som slo meg da jeg leste Vibekes første innlegg...

Ja, jeg syns det er vanskelig å skulle svare på tråder som jeg i utgangspunktet er i tvil om er seriøse. Både ordlyd, språkbruk, grammatikk, setningssammensetning og også spørsmål kan gjøre at jeg til tider tviler på hvor "ærlige" innlegg er...

Noen ganger frister det å skrive ned akkurat dette, at man faktisk har forstått at innlegget bare er skrevet på fleip og at man syns det blir FOR dumt at noen gidder å skrive sånne innlegg.

Men - så har jeg faktisk et snev av folkeskikk og en porsjon god oppdragelse, så i de tilfellene der jeg er i tvil om hvor "ekte" innleggene er, prøver jeg å svare konstruktivt i den grad det er mulig. Men jeg syns ikke det er lett - og jeg hopper GLATT over mange innlegg av denne typen, fordi jeg heller vil bruke tiden min på forumet på mer seriøse (etter min mening) innlegg.

Så kan man jo spørre seg, som Vibeke også gjør, hvor langt skal tålmodigheten og velviljen overfor andre gå? Skal man til enhver tid bruke krefter til å få noe ut av ingenting - fordi man må ta høyde for at innlegget faktisk kan være seriøst ment?

Og hvor "blind" skal man være for at folk finner glede og underholdning i å skrive parodierende innlegg i forum som dette? Jeg har vanskelig for å skulle ta alt for god fisk...og innrømmer det gjerne.

Men - så står man jo i et forum som dette i fare for å skulle såre folk, og "tåkke folk på tærne" ved å svare på innlegg og si sin mening. Men er ikke det noe av poenget med et diskusjonsforum, at vi alle kan komme med våre argumenter og våre meninger? Hvis et innlegg oppfattes som fleip av meg, og jeg svarer deretter, kan nok kanskje den som skrev innlegget og fikk svaret føle seg litt såret, men som alltid på et forum må man ta svarene for det de er. Og hvis et innlegg tolkes som fleip, bør man kanskje vurdere å omformulere det man skrev, eller spørre på en annen måte...

Bare noen av tankene jeg gjorde meg underveis i denne tråden!

En veldig interessant diskusjon du har startet her, Vibeke - den gir grunnlag for mange tanker og en bevistgjøring av sine egne holdninger her på forumet! Takk til deg!

[Litago]

Anbefaler boken:

"You are what you say"

av Matthew Budd og Larry Rothstein.

Den er virkelig interessant i forhold til denne diskusjonen!