Den daglige utfordringen av toleransen.

[Viking]

Det kalles finting- noe jeg liker!

Minnie

Det kalles ikke finting, det kalles å takle bakfra, og er skrekkelig feigt.

Jeg er ikke den som skriver mest her inne, og det har sine grunner. Jeg hopper galant over innlegg som omtalt her. Jeg nekter å tro det finnes så "dumme" mennesker, som de gir seg ut for, i dagens opplyste samfunn. Jeg svarer derfor aldri på slike tråder, men må innrømme at jeg til tider finner stor underholdningsverdi i svarene som gis.

Andre tider gremmes jeg over svarene, det er da ikke nødvendig å svare mennesker som en i utgangspunktet finner uintressante.

Men jeg merker at toleransegrensa mi blir satt på prøve, med tanke på sammenhengen mellom dette med "dumme spørsmål" og elendig språk.

Jeg har et ønske om at alle slutter å svare på tråder de finner uinteressante, og heller bruker tiden sin på ting den enkelte finner interessant.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Det kalles ikke finting, det kalles å takle bakfra, og er skrekkelig feigt

Ikke feigt- bare skikkelig gøy. Når folk skriver som tullinger må de tåle å bli køddet litt med også.

Minnie

[Gjest Hege]

Vi oppfordrer dere ellers til å være høflige, vise "god folkeskikk", og opptre lignende som dere ville gjort i diskusjoner ansikt til ansikt.

*Kremt*..

[Gjest Minnie Emmerdale]

*Kremt*..

Kjedelig!

Minnie

[Gjest Kinga]

Smitteeffekten av idioti er utrolig, Sissan. Fascinerende hvordan folk plukker opp andres manglende kunnskaper, dårlige holdninger og behov for å tråkke på andre.

Jeg tror det er få som ikke, på den ene eller andre siden av idiotiet, er offer for dette. Jeg tror hver og en av oss er med på å styre hvor slike ting fører hen. Om det blir konstruktivt eller fortsatt bare framstår som idiotisk.

Mulig jeg har en liten konstruktiv frelser i meg Jeg har vanskelig for å la bare ting gå.

Vibeke

[Arnie]

Vibeke,

jeg har faktisk iblant vært overrasket over hvor galant tørr-saklig du iblant har besvart spørsmål som jeg er "sikker på" er "tull".

Men du gjør det på en sånn fin måte at det ser helt greit ut. Oftest blir jeg sittende og humre over den litt tørrvittig-saklige tonen du da legger deg til.

Så: Morsomt - bare fortsett!

(*klørmegihodet... * Var dette kritikk eller en kompliment, tro...?)

[Gjest Kinga]

Men jeg merker at toleransegrensa mi blir satt på prøve, med tanke på sammenhengen mellom dette med "dumme spørsmål" og elendig språk.

Viking; kan du utdype hvordan din toleranse blir satt på prøve her? Er det at slike ting ser ut til å bli satt i sammenheng kanskje?

Vibeke

[Gjest Kinga]

Vibeke,

jeg har faktisk iblant vært overrasket over hvor galant tørr-saklig du iblant har besvart spørsmål som jeg er "sikker på" er "tull".  

Men du gjør det på en sånn fin måte at det ser helt greit ut. Oftest blir jeg sittende og humre over den litt tørrvittig-saklige tonen du da legger deg til.  

Så: Morsomt - bare fortsett!

(*klørmegihodet... * Var dette kritikk eller en kompliment, tro...?)

Humor er en fin ting, Arnie. Å kunne le av seg selv er enda bedre.

Samtidig synes jeg enhver kritiker skal kunne tåle å bli utsatt for kritikk selv. Selv kjenner jeg at det til tider kan være svin-hardt å takle. Men om jeg i fullt alvor påstår eller spør om noe folk mener kan være idiotisk, vil jeg gjerne ha tilbakemeldinger på det.

Å bare la duster i forskjellige utgaver seile sin egen sjø, synes jeg er litt synd. Om dusten forblir dust, er irrelevant mange ganger. Jeg synes det er kult å få utfordret min egen toleranse, kjenne etter hvor mine egne toleransegrenser går - og gjerne justere dem litt underveis. Dusten har sin misjon i seg selv slik.

Og det er viktig for meg mange ganger å få frem at dette synes jeg er idioti. Mange ganger blir jeg glad når jeg ser og hører andre rundt meg uttrykke det samme - man er ikke likegyldig til at dusten får herje fritt. Man er samtidig med på å opplyse folk med labile holdninger og dårlige kunnskaper om hva man mener er rett, og kan tilføre ny og bedre kunnskap.

Vibeke

[Arnie]

Jeg synes det er kult å få utfordret min egen toleranse, kjenne etter hvor mine egne toleransegrenser går - og gjerne justere dem litt underveis. Dusten har sin misjon i seg selv slik.

Du er ikke dum du, Vibeke... og slett ingen dust - langt ifra!

"Dusten har en misjon i seg selv..." Flott.

Og et annet aspekt: Husker du fra skolen "klassens klovn" som spurte om alt dumt, likt og ulikt, mellom himmel og jord, og jammen var det ikke ganger du og jeg lærte noe av svarene også?

Kanskje de "dustene" her spiller denne rollen - KG's klovner? Som får oss til å le, og iblant også å tenke? Ikke dum du, nei...

[Arnie]

Heisann... jobb til deg Vibeke:

http://www.kvinneguiden.no/Forum/viewtopic...0652&highlight=

[Gjest Kinga]

Arnie; du treffer spikeren på hodet i dine to siste innlegg! (og takk for komplimenter - jeg tar det absolutt som det!)

Ser forøvrig ut som han i linken du la ut har fått skapelige svar :D

Vibeke

[Gjest Anonymous]

og behov for å tråkke på andre.

Hva med å la "dumme" med dårlig språk seile sin egen sjø, hvorfor skal de på død og liv "settes på plass"? Det er fint å være smart, men det er fint å være sympatisk også!

[OppNed]

Hmm, interressant. Vibeke, håper du kan utdype dette litt for meg, for med all respekt (by all means) så var det endel utsagn her som ...satt sammen i en og samme streng...virker litt sprikende...

man er ikke likegyldig til at dusten får herje fritt. Man er samtidig med på å opplyse folk med labile holdninger og dårlige kunnskaper om hva man mener er rett, og kan tilføre ny og bedre kunnskap.  

Oki...dette er jo da et mer eller mindre egoistisk utgangspunkt for å håndtere dusten, vil jeg tro. Følelsen av å kunne tilføre andre viten er god, den. Menneskelig, og helt grei...Sånn rent bortsett ifa, selvfølgelig, at det som er "rett" for en av oss, kan være helt "feil"...faktisk totalt irrellevant for en annen.

Det er en kunst å fortelle andre at de er idioter, uten å fremstå som idiot selv.  

Her ligger mitt problem nemlig. Jeg synes mange ganger det er så viktig å si ifra, men å få sagt ifra på riktig måte er en utfordring

Hvorfor er det viktig for deg å si ifra, Vibeke? Hvis utfordringen er større i forhold til på hvilken måte man kan legge frem et budskap om at en annen er helt på trynet, enn hva saken egentlig dreier seg om (eller kanskje snarere tvert imot...mangel av poeng verd å legge merke til)...hva er da motivet? Å selv fremstå som smart/smartere/smartest?

Jeg bare spør, altså, og må samtidig, med hånden på et høflig hjerte, si at utfordringen i en slik handling har en for meg uforståelig lav verdi. I forhold til bryet. Hvorfor kaste bort to celler på å forklare andre, i "full CS offentlighet", at de er en dusteidiot av en tullebukk? Hvorfor ikke stole på at de som er på samme frekvens som en selv i enkelte spørsmål, ser dette med det samme utgangspunktet? Er dette også en slags egoistisk handling, tror du? En slags hoverings-teknikk, muligens?

La oss holde dette på et generelt plan...angriper deg ikke direkte. Selv om du sikkert ikke er redd for det heller. Å bli angrepet altså. Som du selv sier, så må vel en av forutsetningene for å være en god kritiker, være å selv ha en høy toleranse (!) for å selv ta imot kritikk. Noe annet blir fort avslørt som tre-nedover-hodet-argumentasjon, ikke sant? Noe som fort blir kjedelig.

Smitteeffekten av idioti er utrolig, Sissan. Fascinerende hvordan folk plukker opp andres manglende kunnskaper, dårlige holdninger og behov for å tråkke på andre.  

Fascinerende, Vibeke. Er dette riktig? Av en eller annen grunn, så trodde jeg du kødda når du skrev dette. Jeg vet endel om smitte-effekt av negativitet, pessimisme og denslags...men smitte-effekt av idioti? Seriøst? Det var ukjent, rett og slett. Hvis vi sier at idiot f.eks er mangel på kunnskap...hvordan kan det smitte over på noen såfremt den andre har enda større mangel på kunnskap? Og hvor ligger faren? Hvis den andre så uansett har en enda mindre grad av kunnskap...

Dette siste lurte jeg virkelig på. Fordi at dette var vel det, slik jeg har tolket denne strengen, som kunne tyde på at hensikten med å gripe inn og fortelle en annen hvor dustete h*n er, skulle ha en positiv misjon; en "frelsende" misjon. Men skjønner ikke helt nytteverdien, her heller, hvis hensikten skal være å hindre spredning av mangelfull kunnskap. Hadde vi enda snakket om direkte feil kunnskap, derimot, så ville vel innfallsvinkelen i det aller minste blitt mer konkret.

Egentlig, så er det vel like greit å kalle en spade for en spade. Og innrømme at det kan være gøy å stupe inn i en såkalt "idiot-streng" med det ene mål for øyet (sinnet) å få hvesset argumentasjons-teknikken sin. Og sjekke reaksjonene. Håper, for menneskehetens del, ikke at motivasjonen skal være å "drite" ut andre for å poengtere hvor idiotiske de høres ut. Hvis det ligger en fare for det forbundet med dette; en "tvil" om at dette faktisk kan være seriøst ment, så mener jeg bestemt at det er bedre å styre unna.

Men her, igjen, dreier det seg om å ha antenner for hvem som tåler det, og hvem som ikke tåler det. Skikkelig utfordrende balansegang. Absolutt. Fort gjort å tråkke feil, ihvertfall. Det viser seg, gang på gang. Rekker gjerne hånda i været og innrømmer at jeg har begått overtramp. Ikke med vonde hensikter, men fordi jeg overvurderte "sparreren". Kick oppnådd?? Zero. Tvert imot.

Personlig, synes jeg det må være mye mer både utfordrende og lærerikt å hvesse dem på andre som virker som tilsynelatende oppegående hjerner som kan utfordre meg selv istedetfor. Mye mer gøy også. Men da er jo formålet ikke å frelse, altså. Kanskje mer å bli frelst (stupid ord) selv.

Maiken

[Viking]

Vibeke ba meg utdype hvordan toleransen min ble satt på prøve. Kanskje toleranse er et litt feil ord. Tror kanskje mitt inntrykk og holdninger til folk, og hvordan jeg setter folk i bås er en bedre måte å forklare akkurat det på. Dette var jo et eksempel med et dumt spørsmål, og dårlig språk. Jeg vet jo at det i teorien ikke skal være noen sammenheng mellom intelligens og det og ikke beherske språket skikkelig. Likevel tar jeg meg i å tenke mine "politisk ukorrekte tanker"

Jeg skrev i mitt første innlegg, at jeg hopper over slike tråder, fordi det interesserer meg ikke. Jeg ser Maiken (takker for nok et knakende godt innlegg fra den kanten) trekker inn egosimen i det å svare dusten. Er mye enig i det hun skriver, men det går likevel an å svare dusten, uten å prøve å bevise at den er dust. En kan svare kort og greit på det den spør om.

Jeg forstår heller ikke at det alltid skal være nødvendig å svare på slike tråder. Jeg kjenner jeg irriterer meg litt over at så mange legger så mye energi i å svare det samme som alle andre allerede har svart. Og ingenting er vel så dustete som å gi et svar som ikke tilfører noen verdens ting, bare bekrefter det som 9 andre har sagt før.

Jeg synes det er alt for mange slike tråder på KG, lite å bryne seg på, lite som setter cellene i sving. Og jeg nekter å svare på slike tråder for jeg vil ikke være med på å gjøre disse trådene enda lenger.

Men bevares det som er et dumt spørsmål for meg kan være noe helt annet for andre, og det må vi bare godta. Folk er forskjellig, og jeg prøver å la være å omgås folk jeg synes er uinteressante IRL, så hvorfor gjøre det her?????

[Gjest Mere Te]

Maiken: *nikker* Veeldig enig med deg.

Vibeke: Jeg har stort sett hatt sans for det du har skrevet og ment at du er en smart kvinne.

Men: Dette syns jeg ble litt - drøyt og litt småkvalmt. (Du oppfordrer jo på det sterkeste til å si fra om idioti, så jeg tillater meg å være mer rett fram (og kanskje sårende) enn jeg ellers ville drømme om å være).

[Gjest Kinga]

Viking! Takk for svar og utdyping av dine ukorrekte politiske holdninger. Det er noe i de baner jeg også sitter og tenker litt over.

Maiken; kult at du prøver å forstå poenget!

Jeg skal ved et annet eksempel prøve å forklare hva jeg mener:

Jeg leste et innlegg for en tid tilbake, skrevet inn av en eller annen gjest (tenk over hva slags forhold man gjerne har til en hvilken som helst gjest, kontra et navn man kjenner godt her inne på forumet). Gjesten hadde en kjønnsykdom som h*n ikke ble kvitt (tenk over hva slags tanker man gjør seg rundt et menneske med kjønnsykdommer). Gjesten hadde ikke lyst til å fortelle eventuell nye seksualpartnere om sin kjønnsykdom.

Hva svarer man på sånt?

Jeg synes at:

Det er høl i huet å ikke fortelle en ny seksualpartner at man har en kjønnsykdom. Dustete, idiotisk; you name it.

Jeg synes at:

Vedkommende gjest bør svares.

Jeg synes at:

Andre mennesker som leser slike innlegg ikke skal plukke opp gjestens dårlige holdninger ("Smitteeffekt av idioti; manglende kunnskaper og dårlige holdninger").

Jeg synes at:

Slike tilfeller, som i eksempelet, er viktige å ta fatt i; selv om det gjerne ikke angår meg direkte - men det kan, bokstavelig talt og i overført betydning, smitte over på mennesker jeg har rundt meg til dagen - IRL.

Hva får jeg personlig ut av dette? Hovert med mine briljante kunnskaper om kjønnsykdommer? Hovert over denne "Gjest" ved at jeg har "bedre" holdninger?

Neppe noen av delene. Jeg får tøyd mine egne toleransegrenser. Jeg får prøvet min måte å si ifra; det å si ifra slik at budskapet mitt kanskje når fram til "Gjest" og andre lesere rundt noe jeg ikke synes er riktig.

Dessuten likte jeg den strengen Arnie viste til - og jeg hadde sansen for svarene "Sexdyre" fikk. En slik streng kunne lett utviklet seg til fullstendig latterliggjøring av startinnlegget. Begynner èn høne først å hakke, er mange rask til å hive seg på ("Smitteeffekt av idioti; dårlige holdninger og behovet for å tråkke på andre"). Noen tok likevel første steget til å svare Sexdyre konstruktivt! Svarene som kom, kan tilføre Sexdyre og andre lesere ny kunnskap, tips om hva problemet kan skyldes og mulige løsninger på det. Hurra! Ut av noe som kanskje virket litt snodig til å begynne med, kom det noe fornuftig. Sånt gjør meg, forstå det eller ei, glad!

Slike strenger jeg finner inne på Seksualitet, kan jeg trekke paralleller til i min hverdag. Jeg finner paralleller overalt på hele diskusjonsforumet.

Siden jeg holder på å utdanne meg til et yrke hvor jeg må omgåes mange, etter min mening, idiotiske mennesker hver dag, må jeg lære meg å takle dem på en konstruktiv måte. Jeg synes det er kult å øve seg her inne.

Jeg må kanskje justere hva jeg legger i "idiot"-begrepet underveis; toleransegrensen min beveger seg hele tiden. Hva godt får jeg utav det å se på enkelte andre som idioter? Hva godt får jeg utav å være supertolerant hele tiden; må ikke grensen gå et sted?

Jeg ser hver dag at manglende kunnskap, dårlige holdninger og behovet for å tråkke på andre er der. Jeg vil for alt i verden prøve å stoppe det fra å spre seg, men må jo innse at jeg ikke greier jafse over alt. Fordi jeg vet at det ihvertfall ikke blir bedre av at jeg holder kjeft.

Vibeke

[Gjest Vega]

Grunnen til at mange svarer cirka det samme, er kanskje at de ikke leser svarene alltid. Eller bare leser de siste svarene i en lang tråd. Har gjort det selv, et par ganger...

Det greieste er å svare konkret på det folk spør om, dersom man vil svare, ikke "ta dem" - selv om det sikkert kan være fristende, både dette og å få fram sine egne meninger, som slett ikke alltid er den rettesnoren vi mer eller mindre har en tendens til å tro.

[OppNed]

Godt, Vibeke. Kan være ql, serdu :blunke:

Et godt sted å begynne denne ferden som du referer til, må jo da være å gripe fatt i akkurat det du selv sier...som omhandler selve begrepet idioti.

Slå opp akkurat det ordet, les litt om hva det egentlig dreier seg om; idioti altså. Kanskje du jobber med temaet, hva vet vel jeg. Kanskje du vil råke borti noen på din ferd, som lider av/kjenner noen som lider av akkurat denne tilstanden som før ble benevnt som idioti.

Oppegående dame du. Det er jeg helt sikker på. Oppegående nok til ikke å kaste rundt seg med akkurat slike benevnelser, ikke sant?

Bare det å karakterisere andre som idioter, blir hva jeg kaller en, ja...sorry hvis du tar det ille opp...lett gjennomskuelig hersketeknikk som gjør seg dårlig på trykk...

Skjønte eksemplet ditt om dette mennesket som hadde etellerannet dillemma i forhold til dette med å spre kjønns-sykdommen sin. Og forstår motivasjonen for å fortelle i klartekst. Men jeg forstår ikke motivasjonen for å umiddelbart dra slutninger om vedkommedes generelle sinnstilstand.

Irrasjonelle handlinger...de kan ofte oppstå i kjølvannet av andre, sterke opplevelser. Det er rart dette, hvordan mennesker kan handle irrasjonelt. Og i gitte sinnstilstander mene og synes ting som de ellers tar sterk avstand fra. Fordi de er trigget av et eller annet, som vi andre ikke har forutsetning for å forstå.

Kommer sannsynligvis tilbake. Må fore unger nå.

Takker for oppklaring, Vibeke. Qlt at du forsøker å forstå poenget mitt

Maiken

[Gjest Anonymous]

Maiken: *nikker* Veeldig enig med deg.

Vibeke: Jeg har stort sett hatt sans for det du har skrevet og ment at du er en smart kvinne.

Men: Dette syns jeg ble litt - drøyt og litt småkvalmt. (Du oppfordrer jo på det sterkeste til å si fra om idioti, så jeg tillater meg å være mer rett fram (og kanskje sårende) enn jeg ellers ville drømme om å være).

Ja, det er småkvalmt, Mere Te, jeg vet. Gransker man sine egne fordommer, forestillinger og grenser for toleranse, så blir man gjerne småkvalm over seg selv. Eller man gremmes over andre menneskers blomstrende tilstand av disse egenskapene - sammenlignet med sine egne. Du er velkommen til å synes jeg er småkvalm; det gir meg mulighet til å justere mine holdninger og måten å uttrykke dem på.

Men jeg tror at vi alle vurderer mennesker rundt oss på en slags rangstige, kanskje det er rette uttrykket, jeg vet ikke helt ennå. På et eller annet trinn på stigen, kommer det et menneske som plasserer seg selv som idiot - eller har noen idiotiske holdninger. Sånn målt utifra deg selv og andre mennesker rundt en.

Ja, jeg mener man skal si ifra. Men greien er: Å si ifra på en ålreit måte. Å prøve å takle idioten konstruktivt. Hvor konstruktivt mener du det er å bare si "dette er småkvalmt"? Hva med å utdype hva som gir deg kvalmefornemmelser?

Vi legger kanskje forskjellige ting i begrepet idiot/idioti. Jeg forstår at betegnelsen kan virke provoserende. Jeg skjønner at ikke alle har sin "idiot-grense" der den går for meg (som igjen er uklar og under justering hele tiden).

Maiken; som den flinke pike jeg er, har jeg slått opp ordet "idiot":

Sinnssløvt eller sinnsvakt menneske

Idioti: Dumhet, fjollethet; sterkeste grad av åndssvakhet.

Psykiatrien har altså sin tolkning av begrepet; den mer allmenne og kanskje utvannede folkelige utgaven av ordet blir jo dumhet eller fjollethet.

Prøver å styre meg fra å stemple folk for fort. Utifra banal uttrykksform f.eks. Hva som tilsynelatene (ifølge mine fordommer) kan virke dumt, kan vise seg å være genialt. Eller bli til noe genialt, noe bra, hvis jeg bare lar være å la mine politisk ukorrekte holdninger styre meg.

Synes det er fascinerende, jeg. Den daglige utfordringen av toleransen.

Vibeke

[Gjest Kinga]

Gjesten over var meg, ja.

Vibeke