Ferieproblemer med barn-samværsforelder

[Gjest Gjest]

Noen av dere kjenner historien for hvordan jeg overtok omsorgen etter noen år og ble alenepappa. Men for de som ikke kjenner til det vil jeg nevne at dette har vært en "prøveordning" slik at mor fortsatt har mottatt barnetrygd og bidrag i nesten 2 år.Nå har imidlertid jeg sagt at jeg ønsker å overta omsorgen for ETT av barna på papiret, slik at jeg ikke lenger behøver å betale store bidrag samtidig som at moren får barnetrygden for begge.Dette nekter moren, og nå har hun gitt tilbakemelding, gjennom barna, at den av barna som flytter (papir messig) ikke lenger kan bli med på ferie fordi hun ikke har råd til det. Den som ikke flytter (på papiret) vil imidlertid få bli med.Hvordan går det an å være så lite samarbeidvillig. Barna spurte i helgen om vi kunne fortsette med dagens praksis slik at de fikk ferie med moren også (de er tross alt glad i moren fordi hun er moren). Ingen av dem ønsker å stå igjen når moren og det andre barnet reiser på sommerferie.Hvordan takler jeg dette ?

Utrolig dårlig handling av et voksent menneske!!! Det er jo en trussel mot sine egne barn! Flytter du, så blir det ikke ferie.??

Og at hun bruker barna i denne kampen. Hvordan mor vil legge opp ferien med sine barn om du har omsorgen, blir jo heller ikke ditt problem.

Barn er lojale og selvsagt glad i sin mor. har ikke lest alt du har skrevet,men er det kun pga penger mor vil beholde de? da er det en grunn for at de bør flytte.

Mor kan true så mye hun vil,men barna skal ikke gå mellom dere med beskjeder.

[Far til 2]

Utrolig dårlig handling av et voksent menneske!!! Det er jo en trussel mot sine egne barn! Flytter du, så blir det ikke ferie.??

Og at hun bruker barna i denne kampen. Hvordan mor vil legge opp ferien med sine barn om du har omsorgen, blir jo heller ikke ditt problem.

Barn er lojale og selvsagt glad i sin mor. har ikke lest alt du har skrevet,men er det kun pga penger mor vil beholde de? da er det en grunn for at de bør flytte.

Mor kan true så mye hun vil,men barna skal ikke gå mellom dere med beskjeder.

Det er vanskelig å se noen annen årsak enn økonomi som bakgrunn for hennes motstand mot "dokumentert flytting". Derfor har jeg holdt en lav profil mht dette problemet de siste årene.

Samtidig er jeg overbevist om at hvis jeg forsøker å ivareta våre barns behov for samvær, på samme måte som min mor ivaretok mitt behov for samvær med min far, så vil dette falle positivt ut for meg på sikt. Og så kynisk er jeg faktisk at jeg ønsker et nært samhold med mine barn også i "voksen" alder.

Dessuten ønsker jeg å si til min datter at hennes barn har rett til samvær med sin far, uavhengig av hennes konflikt med barnets far. Og min sønn skal forstå at det forventes at han tar ansvar for egne barn den dagen han får barn uavhengig av konflikt med barnets mor. Dette forutsetter at jeg har datter/døtre eller sønn/sønner eller begge deler.

Jeg har ingen intensjoner om å frata mor noen støtteordninger. Derimot ønsker jeg å ivareta barnas behov og ønsker for samvær/omsorg og en forutsigbar og trygg hverdag. For å få til dette innser jeg at det er en fordel om jeg kan beholde halvparten av støtteordningene.

Hvordan mor velger å bruke sine penger kan jeg ikke påvirke på annen måte enn å fortelle hva jeg mener. Og mitt syn synes å nå frem i disse dager. Sansynligvis vil barna få glede av den delingen vi gjør, uten at noen forfordeles pga "sære" meninger.

Dette ble en litt for "rosenrød" beskrivelse av problemstillingen, men jeg tror de fleste forstår meningen bak det jeg skriver. Jeg er nok ikke noe bedre enn de fleste "ex-menn" som mange mødre sliter med her inne, så ta dette for det det er ment å være.

[Kosemose]

Jeg tror faktisk at jeg hadde gått for full omsorg for begge. Du skal da ha skatteklasse 2, barnetrygd for 3 barn pluss bidrag fra mor. Dette vil da sette deg i mulighet til å ta barna med på ferie hvert år siden din økonomi blir vesentlig forbedret. Om de da ikke får reise til Spania med mor tror jeg går helt fint. Mor må da enten hun vil eller ikke redefinere sin egen rolle og agere ut i fra det. Situasjonen slik den er nå er i alle fall ikke til barnas beste i og med at mor straffer dere økonomisk.

Enig!

[Gjest Stjernedryss]

Hva slags forelder er det som "gir bort" barna sine mot å få beholde støtteordningene? Om jeg hadde hatt barn tror jeg ikke at jeg hadde taklet at de ikke bodde hos meg, og støtteordninger ville sannsynligvis være det siste jeg tenkte på dersom jeg var i ferd med å bli fratatt den daglige omsorgen for barna. Når det gjelder ferier må det vel være viktigere å kunne være sammen med begge barna enn å kunne dra til det reisemålet man har lyst til. Har man ikke råd får man heller dra på en litt billigere ferie da.

[Far til 2]

Hva slags forelder er det som "gir bort" barna sine mot å få beholde støtteordningene? Om jeg hadde hatt barn tror jeg ikke at jeg hadde taklet at de ikke bodde hos meg, og støtteordninger ville sannsynligvis være det siste jeg tenkte på dersom jeg var i ferd med å bli fratatt den daglige omsorgen for barna. Når det gjelder ferier må det vel være viktigere å kunne være sammen med begge barna enn å kunne dra til det reisemålet man har lyst til. Har man ikke råd får man heller dra på en litt billigere ferie da.

Jeg er enig med deg i det meste. Støtteordningene var ikke sentral for meg i den fasen jeg overtok omsorgen. Det var helt andre årsaker som gjorde at barna flyttet. Og derfor ønsket jeg heller ikke gjøre noe stort nummer ut av dette. Jeg har derfor betalt bidrag som vanlig og mor har mottatt barnetrygd.

Nå er nok ikke jeg i noen unik situasjon. Det som er unikt er at jeg som mann overtar omsorg etter "noen uheldige hendelser" og at dette kommer frem i et kvinnforum.

Mht betalingen vet jeg at mange mødre gladlig ville git bort barnetrygd og mer til for at barnet skal få mer kontakt med far. Andre kvinner og barn vil gjerne praktisere felles omsorg om far hadde stilt opp slik som forventet.

Problemet er at de økonomiske støtteordningene benyttes av enkelte kvinner og menn til å tilegne seg penger som ikke nødvendigvis går til barnet (sammen med pengene bidragsmottager skal bidra med selv). For enkelte blir det økonomiske aspektet ved å ha barn blir dermed viktigere enn å ivareta selve barnet og barnets behov for to likeverdige foreldre. Og misbruk er ikke bundet opp mot mann eller kvinne, men av den av foreldrene som synes å sitte med makten (dvs kvinner der barn og/eller fedre ønsker mer samvær, og samværsfedre der mor håper far skal ta større del av ansvaret).

Nå sporer debatten litt av igjen, men INGENTING (dvs verken økonomi, konfliktnivå, ansvarsfordeling, flyteproblematikken, etc, etc) vil bli utbedret før foreldrene blir sett på som likeverdige og at det forventes at de stiller opp på lik linje med samme ansvar og samvær-/omsorgsmengde enten det er mor eller far.

Når urbefolkningen i Sør-Afrika (med Nelson Mandela i spissen) fikk de samme rettighetene som de hvite, ble de fleste konflikter mellom de hvite og svarte borte. Det samme vil skje den dagen barns samværsrett blir en rettighet de har ovenfor to likeverdige foreldre. Frem til da vil vi se at kvinner og menn vil utnytte de pressmidler de har for å oppnå personlige fordelere eller for skade tidligere partner. Begge deler går mest ut over barnet, slik det lenge så ut til å gjøre i denne saken min også.

[Gjest Blondie65]

Jeg må rose deg for å stå på for barna dine i denne saken.

Jeg antar at trusselen om å bare ta med et barn på ferie var ment som et pressmiddel overfor deg. Det er direkte kvalmt at dette kommer barna for øre, det kan ikke være gjort av noen annen grunn enn for å øke pressmiddelet ytterligere. Det er bra for barna at du ikke aksepterer løsepenger og gisselsituasjoner som dette lenger.

Det er mulig du er "konfliktsky" men det virker på meg som du gjør det for at BARNA skal få fred. Det er forsåvidt helt rett av deg. Det er også bra både for deg og barna - og på sikt også for mor - at prøveordninger blir evaluert og opphører og blir gjort om til permanente løsninger som gjenspeiler de faktiske forhold.

Dessverre er du ikke den eneste forelderen som betaler "løsepenger" for økt samvær i form av uendret bidrag til mor. Ja for det er dessverre flest fedre som er i denne situasjonen.

Ellers er jeg helt enig i at det er på høy tid at barna blir satt i forsetet og at deres rettighet til likeverdig samvær med begge foreldre samt at begge foreldre uansett kjønn blir sett på som likeverdige. Jeg tror dette kommer veldig av seg selv etterhvert pga andre endringer i samfunnet (homofilt ekteskap og adopsjonsrettigheter f.eks.).

[:-) anna]

Så fint at det har ordnet seg. Selv om jeg må få påpeke at du strekker deg veldig langt her. Men det tror jeg du vet, og at det er et bevisst valg.

Jeg tror faktisk du vil være glad for det i ettertid. Det å samarbeide med eksen om et barn er noe man gjør i noen få år. (Jeg har en stesønn som er 20) Plutselig er de store, og barndommen deres er over. Og da er man faktisk takknemlig for at man heller svelget unna en kamel eller fem.

Jeg mener ikke at man skal finne seg i alt. Noen ganger må man faktisk skjære gjennom. Men i ettertid betyr det lite at man betalte hele tannreguleringen, eller konfirmasjonen eller hva det nå enn var. Det som er viktig er at ungene ikke opplevde at f.eks konfirmasjonen, som skulle bli en fin fest for dem, istedet ble et konflikt tema mellom mamma og pappa.

Men det er jo ganske åpenbart at din eks utnytter deg for det hun kan. Hun bruker jo rett og slett ferien som et pressmiddel og en hersketeknikk. Både overfor deg og overfor barna.

Altså... om man ikke har råd til å reise på sydentur med begge barna, så justerer man faktisk ferieplanene til å ligge innenfor de økonomiske rammene at man kan ta med begge ungene. Det er da ikke et alternativ for normale foreldre å ta med en av to unger?!!!

Kanskje betyr det at man drar på hytta, eller på campingtur istedet for til syden. Kanskje betyr det at man bare reiser til Syden hver andre eller tredje år. Men det er faktisk helt vanlig!

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er svært uheldig at samvær kobles til økonomi. Det kan bidra til at bostedsforelderen ønsker mindre samvær fordi h*n taper økonomisk på det. Samværsforelderen kan ønske mer samvær fordi h*n tjener økonomisk på det.

I mitt tilfelle mottar jeg bare halvparten av det barnebidraget jeg har krav på fordi samværsavtalen ikke blir fulgt opp. Eneste mulighet for å få en riktig avtale er rettsak. Det er uaktuelt.

I tilfeller hvor begge foreldrene har rettferdighetssans, og er opptatt av barnas beste, er ikke dette noe problem. Det er slike foreldre barneloven tar utgangspunkt i. Loven burde også tatt høyde for at noen foreldre er blottet for empati og rettferdighetssans. Det tas heller ikke hensyn til at noen foreldre er farlige for barnet.

Denne linken viser at barnas far har svært gode muligeter til å få den daglige omsorgen for barna, selv om han har vært voldelig mot barnas mor. I fire av ni slike saker fikk far den daglige omsorgen. Punkt 2.1.5.5.1 Påstander om overgrep i barnefordelingssaker

"I de ni voldssakene der mor påstår at far har utøvd vold mot henne, mener mor at voldsutøvelsen har betydning for fars omsorgsevne. I seks av de ni sakene legger retten til grunn at dette har skjedd. I flesteparten av disse sakene er volden godt dokumentert. I bare en av sakene legger retten vesentlig vekt på fars vold ved vurdering av partenes omsorgsevne. I to saker til blir fars vold ett av flere momenter som taler for at mor får omsorgen. I resten av de ni sakene tar ikke domstolen hensyn til voldsanklagene når egnethet til omsorg drøftes. Utfallet av disse ni sakene er at mor får omsorgen for barn i fem, og far i fire av sakene. Få dommer inneholder en drøfting av omsorgsevne der vold eller aggresjon inngår i drøftingen. Forskeren mener dette er påfallende sett i lys av nyere internasjonal forskning om barns reaksjoner på oppvekst i en voldsfamilie. Hun mener at det burde være av interesse å se vold i sammenheng med omsorgsevne."

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/r....html?id=471414

[Gjest Tira]

Hva slags forelder er det som "gir bort" barna sine mot å få beholde støtteordningene? Om jeg hadde hatt barn tror jeg ikke at jeg hadde taklet at de ikke bodde hos meg, og støtteordninger ville sannsynligvis være det siste jeg tenkte på dersom jeg var i ferd med å bli fratatt den daglige omsorgen for barna. Når det gjelder ferier må det vel være viktigere å kunne være sammen med begge barna enn å kunne dra til det reisemålet man har lyst til. Har man ikke råd får man heller dra på en litt billigere ferie da.

Jeg kjenner en mor som ville at far skulle overta full omsorg for barna, men bare i mot at hun fikk beholde støtteordingene - og slippe å betale avdrag. Far i denne sak, valgte å føye mor noen måneder, men så fikk de avklart saken på mer normalt vis. Så joda, det finnes nok en del slike foreldre.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes i utgangspunktet at det er greit at det er kobling mellom samvær og økonomi. Økt samvær må gi lavere bidragsplikt.

Men jeg synes dessverre at mye er overlatt til to personer som ofte har helt annet fokus enn barnas beste. Manipulering av unger, "dealer" som er ren løsepengesituasjon etc. flyger over bordet. Og ingen instanser som ikke i utgangspunktet er ytterligere konfliktskapende og eksalerende har rett eller plikt eller mulighet til å hjelpe.

Det er overmodent for at barna får bistandsadvokat i disse sakene der far og/eller mor er mer ute etter økonomisk gevinst, hevn og andre ting enn barnas beste.

(Dette var en generell betraktning, Far til 2, ikke konkret din/deres situasjon).

[Far til 2]

...

...

Denne linken viser at barnas far har svært gode muligeter til å få den daglige omsorgen for barna, selv om han har vært voldelig mot barnas mor. I fire av ni slike saker fikk far den daglige omsorgen. Punkt 2.1.5.5.1 Påstander om overgrep i barnefordelingssaker

"I de ni voldssakene der mor påstår at far har utøvd vold mot henne, mener mor at voldsutøvelsen har betydning for fars omsorgsevne. I seks av de ni sakene legger retten til grunn at dette har skjedd. I flesteparten av disse sakene er volden godt dokumentert. I bare en av sakene legger retten vesentlig vekt på fars vold ved vurdering av partenes omsorgsevne. I to saker til blir fars vold ett av flere momenter som taler for at mor får omsorgen. I resten av de ni sakene tar ikke domstolen hensyn til voldsanklagene når egnethet til omsorg drøftes. Utfallet av disse ni sakene er at mor får omsorgen for barn i fem, og far i fire av sakene. Få dommer inneholder en drøfting av omsorgsevne der vold eller aggresjon inngår i drøftingen. Forskeren mener dette er påfallende sett i lys av nyere internasjonal forskning om barns reaksjoner på oppvekst i en voldsfamilie. Hun mener at det burde være av interesse å se vold i sammenheng med omsorgsevne."

For noen oppstår problemene med å nå frem lenge før en evt rettsak. I vårt tilfelle tilstod mor voldsbruk allerede under mekling. Men når meklere blir sterkt preget av personlige meninger (f.eks. hvem som bør ha omsorgen) og i tillegg formidler dette til partene som om mekler er en autoritet på området, blir det hele veldig feil. De minste en bør kunne forvente er at mekler ikke gir feil signaler i saker der det fremkommer lovbrudd som vold, uansett hvem av foreldrene som benytter vold. I vår sak hadde vi ganske sterke indisier (legerklæringer) om mor i ettertid ville nekte for de faktiske hendelsene.

"Barnevern",meklere og andre fagfolk bør i større grad ta hensyn til den informasjonen som foreligger og ikke avfeie den med personlige meninger. Når en sosionom eller tilsvarende fremstiller seg selv som en kompetanseperson innen jus under mekling eller møte med barnevernet, etc blir det hele en misbruk av den rollen vedkommende i utgangspunktet var tiltenkt.

Når vi samtidig ser hvordan voldsanklager misbrukes (ref din informasjon) og hvor lite vekt det blir lagt på foreldrenes omsorgsevne og barnas trygghet, får det hele et tragisk skjær av parodi.

Hverken barneloven eller andre lover ivaretar barn på den måten de var tiltenkt. Når fagpersonell i tillegg nekter å se hvilke tragedier som er på vei til å skje er vi på vei inn i en verden hvor det ikke lenger er så viktig å ivareta barna. Ikke minst fordi politikerene på dette stadiet har lukket øynene for den galskapen som har skjedd over lengre tid ved å definere en forelder som egnet og en annen som uegnet til omsorg, UTEN Å TA HENSYN TIL HVERT ENKELT TILFELLE. Når vi i tillegg ser at det er far barna mister ved de aller fleste anledninger kan ikke noen komme å si at de synes det er rart at far ikke stiller opp som "forventet". "Forventningene" har de jo fratatt far og barna allerede ved å definere et lovverk som ikke akseptererat foreldrene skal være likeverdig.