Ferieproblemer med barn-samværsforelder

[Far til 2]

Noen av dere kjenner historien for hvordan jeg overtok omsorgen etter noen år og ble alenepappa. Men for de som ikke kjenner til det vil jeg nevne at dette har vært en "prøveordning" slik at mor fortsatt har mottatt barnetrygd og bidrag i nesten 2 år.

Nå har imidlertid jeg sagt at jeg ønsker å overta omsorgen for ETT av barna på papiret, slik at jeg ikke lenger behøver å betale store bidrag samtidig som at moren får barnetrygden for begge.

Dette nekter moren, og nå har hun gitt tilbakemelding, gjennom barna, at den av barna som flytter (papir messig) ikke lenger kan bli med på ferie fordi hun ikke har råd til det. Den som ikke flytter (på papiret) vil imidlertid få bli med.

Hvordan går det an å være så lite samarbeidvillig. Barna spurte i helgen om vi kunne fortsette med dagens praksis slik at de fikk ferie med moren også (de er tross alt glad i moren fordi hun er moren). Ingen av dem ønsker å stå igjen når moren og det andre barnet reiser på sommerferie.

Hvordan takler jeg dette ?

[Gjest Gjest]

Hvis økonomien til mor er såpass dårlig at dette er et faktum, kan du kanskje trø støttende til når barna skal være med mor på ferie, og betale for det barnet som "står på deg".

[Far til 2]

Hvis økonomien til mor er såpass dårlig at dette er et faktum, kan du kanskje trø støttende til når barna skal være med mor på ferie, og betale for det barnet som "står på deg".

Mor har de senere årene hatt større inntekt (inkl støtteordninger) enn det jeg har hatt.

Dessuten lar jeg henne beholde støtteordninger som barnetrygd og skatteklasse 2 for ett av barna.

Jeg synes faktisk det er på tide at mor innser at hun ikke lenger kan be om enda mer penger så lenge det er jeg som har den faktiske omsorgen for barna.

Dette med mors inntektsbehov begynner å irritere meg, men det er tydelig at hun benytter enhver mulighet til å presse mest mulig ut av sitronen.

[Gjest StoreSky]

Det er da bare noe man må innse?? Er man separert/skilt så har man dårligere råd, ferie er en av tingene man ikke alltid har råd til.

Vi har ordnet det slik at barnet vårt skal være med annen hvert år med meg på ferie og annet hvert år med pappa. Da får barnet være med på lengere reise etc. hvert år, men ikke alltid med begge foreldrene.

[Gjest Gjest]

Du kan vel egentlig takke deg sjøl for den situasjonen som nå har oppstått.

Ut fra det du selv har skrevet om din egen situasjon så er det tydelig at du i mange år har betalt mor for å presse gjennom det du vil i fht. omsorg og samvær. I stedenfor å være rakrygget, og stå for det du gjør, så sniker du rundt og forsøker å betale deg ut av problemene.

Tydeligvis har du "fått" omsorgen, men uten å ordne det formelle rundt det.

Du må nok bare innse at som man reder så ligger man. Det er barna det evt går utover, men som sagt, dette er valg du har tatt.

[ThirtySomething]

Jeg synes du skal holde på ditt. Forklar barna at det tross alt er like viktig at deres hverdag glir greit. At hun skal få bidrag er jo helt urimelig!

Stå på ditt.

Kanskje ungene blir "skuffet", men her er det du som må ta avgjørelsen. Det beste for deres familie er at ting blir "på stell". At hun kan beholde en barnetrygd og skatteklasse 2 er ren veldedighet fra din side.

Dersom moren så velger å reise på ferie bare med den ene, så er det et så stort overtramp at det må sterkere lut til.

[Dalila]

Til siste gjest:

Hva er dette slags råd om den aktuelle situasjonen? Her har vi et barn som må stå igjen når mamma og søsken drar på ferie. Uansett hva som har hendt i forholdet mor/far, så er det MOR som nå setter barnet i denne situasjonen.

Kan egentlig ikke komme på noen løsning, bortsett fra å forsøke å snakke fornuft med mor. Eventuelt betale barnets ferieandel selv, og drite i at mor har større inntekt osv. Da må du tenke på hva som er viktigst, at barnet slipper å føle seg utenfor, eller at du oppnår økonomisk rettferdighet... Surt men sant...

Eller foreslå at dere tar dem med på ferie hvert deres år, sånn at de får feriere sammen, men bare annenhvert år?

[ThirtySomething]

Du kan vel egentlig takke deg sjøl for den situasjonen som nå har oppstått.

Ut fra det du selv har skrevet om din egen situasjon så er det tydelig at du i mange år har betalt mor for å presse gjennom det du vil i fht. omsorg og samvær. I stedenfor å være rakrygget, og stå for det du gjør, så sniker du rundt og forsøker å betale deg ut av problemene.

Tydeligvis har du "fått" omsorgen, men uten å ordne det formelle rundt det.

Du må nok bare innse at som man reder så ligger man. Det er barna det evt går utover, men som sagt, dette er valg du har tatt.

Dette svaret er under beltestedet, synes jeg. Kanskje var å overta omsorgen så viktig for BARNAS VE OG VEL, at han valgte denne løsningen?

Dersom mor har overlatt ungene til en "usikket" far (dine ord underforstått, Gjest) siden hun allikevel får penger - hvor stiller dette henne? Ikke i det skarpeste lyset, nei..

Her har du min fulle støtte, Far til 2!

[Far til 2]

Takk for støtten som jeg har fått fra de fleste av dere.

Jeg kommer til å tilby moren at jeg betaler den aktuelle feriereisen for det barnet hun ikke vil betale for. Å legge til en ekstra barnebilett til Spania, England eller andre steder kan da ikke koste noen formue. Om jeg legger til side en liten sum hver måned bør jeg nå langt.

Et alternativ for meg er naturlligvis å overta omsorgen på papiret for begge barna. Da vil det ikke bli noen forskjellsbehandling. Det kan medføre at ingen av barna får ferie med moren og konfliktnivået vil sansynligvis ta seg opp. Jeg skulle gjerne sett et alternativ som isteden begrenset konfliktnivået.

[Gjest Gjest_inka_*]

Dette bør du på vegne av barna ikke finne deg i!

Du må ha hovedomsorgen for begge på papiret når du allikevel har det. Hvis mor gir fra seg den daglige omsorgen, men ikke uten å beholde barnas penger, er hun i mine øyne ikke en god mor.

Når du har fått ordnet alt det formelle ang. hovedomsorgen kan hun heller ikke ta med seg bare et av barna på ferie uten ditt samtykke.

Hva har hun tenkt å si til det barnet som ikke får være med på ferie?

[Frey]

Jeg tror faktisk at jeg hadde gått for full omsorg for begge. Du skal da ha skatteklasse 2, barnetrygd for 3 barn pluss bidrag fra mor. Dette vil da sette deg i mulighet til å ta barna med på ferie hvert år siden din økonomi blir vesentlig forbedret. Om de da ikke får reise til Spania med mor tror jeg går helt fint. Mor må da enten hun vil eller ikke redefinere sin egen rolle og agere ut i fra det. Situasjonen slik den er nå er i alle fall ikke til barnas beste i og med at mor straffer dere økonomisk.

[Gjest vsn]

Hvordan takler jeg dette ?

Du ordner opp. Slutt å betal bidrag og krev bidrag istedetfor. I tillegg skal du ha barnetrygd. Evt. stønad til barnetilsyn.

Ærlig talt: Hvis du har betalt bidrag mens ungene har bodd hos deg i 2 år... Ja da kan jeg skjønne hvorfor du er så kvinnefientlig Men eksen din må være et ekstremt tilfelle. Kan ikke tenke meg at det er "vanlig" oppførsel.

[Gjest vsn]

Hvis økonomien til mor er såpass dårlig at dette er et faktum, kan du kanskje trø støttende til når barna skal være med mor på ferie, og betale for det barnet som "står på deg".

Kanskje mor heller skal tjene penger? Det er lettere å være bidragsforelder enn omsorgsforelder, økonomisk sett.

[Far til 2]

Det som gjorde meg forbannet var å se hvordan begge barna, med tårer i øynene, var redd for at det var nettopp det barnet som ikke fikk være med på ferie. For en mor er en mor, uansett hvordan hun har håndtert div problemer tidligere eller hvordan konflikten er mellom mor og far. Det vil naturligvis være spennende for de fleste barn å bli med til utlandet på sommerferie.

Barna og jeg hadde en lengre samtale hvor jeg forsikret dem om at det ikke ville bli slik at en får være med mens den andre må bli hjemme.

Etterhvert sa det eldste barnet at det "ikke brydde seg", men jeg så at dette bare var en kommentarer som barnet kom med for at ikke jeg skulle bli lei meg på barnas vegne.

Kansje jeg går for hele omsorgen slik noen sier, og isteden betaler hele ferien for barna sammen med moren. Jeg er imidlertid redd for at full overtagelse av omsorgen vil øke konfliktnivået til nye høyder.

Det kan også være at moren innser at forskjellsbehandling av barna ikke vil gjøre situasjonen bedre for henne. Barn har tross alt en sterk rettferdighetssans. Hvis moren håndterer dette på en måte som synes urettferdig for barna, vil det gå mest utover henne selv. Uansett hvor mye ungene krangler til daglig, vil de sikkert savne hverandre og føle urettferdigheten med en slik sommerferie.

[Gjest vsn]

Ja når du i praksis har hovedomsorgen for begge, så bør du ha det på papiret også.

Ellers synes jeg du er altfor konfliktsky. Det er utrolig hvordan du lar denne mora holde på. Og jeg synes faktisk ikke du er så god forelder selv når du gjør det. Når mor forteller ungene at hun bare har råd til å ta den ene med på ferie, så er dette psykisk terror.

Du har ansvaret for ungenes ve og vel, selv når de har samvær med mor. Fortsetter hun slik er ikke samvær til ungenes beste. Dette må du ta opp med henne på en ordentlig måte. Hvis det ikke blir bedring, bør hun få ha samvær under tilsyn.

[Far til 2]

Du ordner opp. Slutt å betal bidrag og krev bidrag istedetfor. I tillegg skal du ha barnetrygd. Evt. stønad til barnetilsyn.

Ærlig talt: Hvis du har betalt bidrag mens ungene har bodd hos deg i 2 år... Ja da kan jeg skjønne hvorfor du er så kvinnefientlig Men eksen din må være et ekstremt tilfelle. Kan ikke tenke meg at det er "vanlig" oppførsel.

Det er ikke "vanlig oppførsel" mor viser. Riktignok har jeg hørt om vanvittige utpressinger mot samværsfedre, men de mest ekstreme tilfellene skjer heldigvis ikke ofte.

Og jeg er IKKE kvinnefiendtlig. Derimot har jeg et veldig godt forhold til mange alenemødre i området (mange praktiserer felles omsorg).

Men sett utifra en manns perspektiv tror jeg menn er mer opptatt av å unngå konflikt en mange mødre (nå blir det sikkert kjempereaksjon fra noen så glem den siste kommentaren).

Jeg tror også dette skal ordne seg til barnas beste. Synes imidlertid det er dumt av moren å komme med slike kommetarer ovenfor barna. Svært få mødre ville valgt å gjennomføre en slik straff av sitt eget barn.

[Villa2000]

Nå ser jeg at flere stiller litt spørsmål til den ordningen som far til 2 har inngått med moren, men jeg skjønner den veldig godt og skulle gjerne gått med på det samme i min situasjon. Jeg ville gått med på hva som helst akkurat nå for å fått guttungen boende hos meg men det er en annen diskusjon

Uansett så synes jeg det er helt tåpelig å si at man kun har råd til å ha med en unge på ferie. Hvem i huleste er det som gjør dette? Reiser man på ferie så ser man hva man har råd til ut fra hvor mange man er og så finner ut hvor man vil dra. Man bestemmer seg ikke først for Spania og så dropper å ta med den ene ungen fordi man bare har råd til en billett!?

Dersom moren tjener mer enn deg så ser jeg ihvertfall ikke noen grunn til å gi henne penger da jeg helt ærlig ikke ser at hun har behov for det. Dersom du nå bestemmer deg for å gjøre det for barnet sin skyld så skjønner jeg deg veldig godt, men det er veldig kjedelig at moren presser på med slike premisser.

Dersom dette hadde vært en sak der advokat og mulighet for rettslige tiltak så ville i hvert fall min advokat rådet deg til å betale så langt du har råd til for barnets beste. Å nekte vil gi et inntrykk av at du ikke tenker på barnets beste. (Hva inntrykk moren gjør er en annen ting)

Håper du til slutt får til en endelig ordning om barna. Dersom begge velger å bo hos deg og det ender opp med ingen ferie så er det i hvert fall lik fordeling.

[Gjest Gjest]

Når du har fått ordnet alt det formelle ang. hovedomsorgen kan hun heller ikke ta med seg bare et av barna på ferie uten ditt samtykke.

Dette stemmer ikke. Se barneloven §41. Det gjelder bare hvis det er fare for bortføring, og da må man reise sak for domstolen.

Det er tydeligvis mange her som tror det er så enkelt for Far til 2 å få forandret samvær/daglig omsorg. Hvis barnas mor ikke vil samarbeide må han gå til sak mot henne og møtes i retten. Barna må uttale seg og kan oppleve lojalitetskonflikt, stress og frykt. En slik sak kan også koste mange tusen. Jeg har selv brukt rundt 40 000 på rettsaker med barnas far. Noe jeg ufrivillig har blitt dratt inn i.

Far til 2 er ikke konfliktsky. Han har bare forstått hvor vanskelig det er når den andre forelderen ikke er villig til å samarbeide for å finne rettferdige løsninger som er til barnas beste.

[Far til 2]

Jeg vil bare følge opp denne saken og fortelle at moren har gått med på at papirene omgjøres slik at ett av barna nå får offisiell adresse hos meg (papirene er ikke underskrevet enda). Samtidig virker det som om hun trekker sin påstand om at bare ett av barna kan bli med på ferie.

Det virker som om det er generelle endringene som skjer mht omsorgsløsninger som nå gjør seg gjeldende. Hun har snakket med et par andre mødre i nabolaget som praktiserer felles omsorg, og føler det ikke som et like stort "nederlag" å praktisere en slik ordning.

Nå vet jo alle i omgangskretsen at barna egentlig bor hos meg, men hun har kunnet "dekke seg bak" de offisielle papirene om at barna bor hos henne og at vi har en "prøveordning".

Jeg synes det er tragisk at så mange kvinner (for hun er sikkert ikke alene) skal føle det som et nederlag å praktisere andre omsorgsløsninger enn det som har vært tradisjon. Om det stemmer at hun også går tilbake på dette med ferieavvikling kan kansje barna på nytt begynne å bygge en større tillit til henne og etterhvert tilbringe mer tid sammen med henne. Det virker ikke som om de er klare for noen fysisk flytting tilbake til mor for øyeblikket, men jeg står ved at om de ønsker dette etterhvert som tilliten gjennoppbygges, så skal ikke jeg nekte dem et slikt alternativ ettersom "situasjonen" er blitt vesentlig forbedret.

Jeg vil bare avslutte med å rose alle kvinner som aksepterer alternative løsninger der dette synes å være en løsning som ivaretar flertallet, inkl. barna, på en best mulig måte.

Selv om jeg nå er snart voksen , ser jeg at det må ha vært en enorm påkjenning for min mor den gangen hun valgte å la min søster og meg få bo hos begge foreldrene våre.

Denne saken ser uansett ut til å ha løst seg inntil videre .

[Gjest Gjest]

Så bra at det ordner seg for dere.