Hvordan fungere egentlig antidepresiva..

[Gjest]

Sambo går jo på dette og jeg tenker helt iden på hvordan fungere det egentlig.. Har mine tanker, men de er for dumme og sambo sier bare at man ikke kan bli lei seg og det er alt.. Men er det det eneste de gjør... Er det sånn at man ikke kan bli lei seg?

Jeg er nok av den overhysteriske typen som omtrent får angst om sambo glemmer en pille (han har riktignok gått på de i bare en og en halv uke, men alle sier at doseringene er supervikig). er det farlig og bare glemme en pille innimellom?

Takknemlig for alle som gidder å forklare meg, gjerne med teskje.

[Gjest Gjest]

Det blir nok helle med suppeøse, men jeg skal prøve. De antidepressiva som jeg kjenner til er cipralex. Ikke alle virker likt, men C. er jo ofte brukt. Det de gjør er å øke Dopamin produksjonen i hjernen. Dopamin er et stoff som produseres i naturlig form i hjernen, men ofte for lite hos de som blir deppa osv. Økt dopamin gir økt "vel"følelse. Vanskelig å forklare dette. Så til det med dosering. JA, det er viktig å huske tbl, men det skjer ingenting hvis du glemmer en. Jeg tok mine om morgenen. Hadde jeg glemt en kunne det hende at jeg følte meg litt urolig om kvelden. Da tok jeg en halv, for ikke å få trøbbel om natten. Bare det å tenke på at en tbl. var glemt kunne gi ganske mye angst. Det er absolutt ikke FARLIG å glemme en pille!

Håper dette var til litt hjelp, kom gjerne med konkrete sprsm. hvis du vil. Skal svare etter beste evne. Har forresten sluttet med C. nå, så der er absolutt håp om bedring. Og så vil jeg bare si til slutt, at det er kjempefint at du støtter sambo din........

[wind-up bird]

Bare for å ha sagt det, så har jeg ingen personlig erfaring med antidepressiva, så jeg vet ikke hvor mye det har å si om man glemmer en pille osv.

Jeg svarer fordi cipralex som gjest over meg nevnte, ikke har noe som helst med dopamin å gjøre. Det er et SSRI (som så vidt jeg husker er den vanligste formen for antidepressiva..), det vil si "selective serotonine reuptake inhibitor". Det er et medikament som gjør at når serotonin blir frigitt i synapsen, så tar det lengre tid før den blir tatt opp igjen av den presynaptiske nervecellen. Med andre ord så får serotonin virke lengre, ved å kunne kunne reagere i lengre tid med respetorene på den postsynaptiske nervecellen. Serotonin er en nevrotransmittorsubstans som blant annet påvirker humøret, og derfor hjelper det mange depressive å ta slike medisiner fordi de har for lav serotoninaktivitet.

edit:leif

Vil bare legge til at jeg ikke er noen ekspert, men kanskje du kan bli litt klokere av å lese om antidepressiva på wikipedia?

http://en.wikipedia.org/wiki/Antidepressant

Endret 2. desember 2007 av wind-up bird

[Gjest]

Bare lurer ettersom jeg syntes legens grunn til å skrive de ut var for lettvint.. Sambo hadde en virkelig dårlig dag (han misliker jobben sin sterkt og vil ikke gå dit, men han får ikke svar fra de han søker på) og dro til legen for å få sykemelding den dagen pluss kanskje ut uka.. Endte opp med at han ble sendt hjem med en resept på cipralex..

Endret 2. desember 2007 av Gjest

[wind-up bird]

Høres jo litt rart ut, ja.

Er man depressiv skal man vel ikke bare ha medikamentell behandling?

[Gjest]

Høres jo litt rart ut, ja.

Er man depressiv skal man vel ikke bare ha medikamentell behandling?

Er det jeg også har hørt nemlig.. Derfor jeg er tvilsom.. Men sambo skal tilbake dit den 12, får høre hva legen sier.. Jeg bare syntes det virker som om kjæresten min er litt likegyldig og jeg er bare veldig redd for at det kan komme pga pillene.. Vi har hatt våre småproblemer før og dette hjelper ikke noe særlig..

Han har allerede glemt to piller på en og en halv uke så jeg spurte om han kanskje ikke ville gå på de, men det viste han ikke.. Blir jo litt slitsomt og når han er sånn.. Siste 2-3 dagene har jeg ikke fått noen ja/nei svar, men vet ikke svar..

Og det som også er litt rart er jo det at han er ikke særlig deppresiv.. Kun rett før/etter jobb han er grinete og vanskelig.. Har en dag fri eller helg er han helt normal igjen, samme er han på kvelden etter jobb.. For å forklare det enkelt minner han mest om en 5 åring som ikke vil i barnehagen...

Endret 2. desember 2007 av Gjest

[wind-up bird]

Det tar ofte litt tid før man får effekt av behandlingen, tror jeg..

Se forøvrig denne artikkelen hos FHI

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=23...:1:5647:6:::0:0

Håper det ordner seg

edit:

kanskje denne også kan være nyttig?

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=321339

Endret 2. desember 2007 av wind-up bird

[Gjest Gjest]

Antidepressiva skal ikke gjøre at man ikke blir lei seg, men de skal regulere følelsene slik at man ikke havner ned i de virkelig dype dalene slik som mange deprimerte gjør rent følelsesmessig. Desverre kan det også lede til at man blir litt avflatet andre veien også slik at man heller ikke kjenner de virkelige lykkefølelsene.

Tanken er at deprimerte mennesker ofte har lit av setoronin og noradrenalin. Dette er stoff som hjernen og kroppen trenger for å fungere skikkelig, og for at følelsene skal fungere normalt. Problemet er egenglit ike at man produserer for lite, men at stoffet ødelegges før det får gi sin fulle virkning. Det er her antidepressivaen virker inn og hemmer denne ødeleggelsen av stoffet slik at det får være der lenger og gjøre den virkningen det skal.

Antidepressiva skal altså ikke gjøre noe annet enn å regulere kroppen til bake til slik den egentlig skal være, og et resultat av dette vil være at følelsene blir klarere, man reagerer ikke katastrofalt på hver minste detalj, man tenker klarere da man ikke er hemmet av de store gigantiske følelsesmessige reaksjonene slik at man kan takle problemene og hverdagen bedre.

Etter hvert er det tenkt at kroppen skal klare å regulere dette selv, og ved å gå på pillene lenge og trappe ned helt forsiktig så skal kroppen ta over og produsere det normale nivået som den skal ha.

Det er viktig at man tar pillene hver dag ja, og man kan få store bivirkninger om man glemmer dem en dag, men dette er veldig individuellt.

Videre er det hormoner man tar, så det virker inn på andre systemer enn bare det som er beskrevet oppe her, det er det som kalles bivirkninger. Man kan bli som jeg sa noe følelsesmessig avflatet slik at man ikke blir så lei seg, men heller ikke så glad, man kan bli kvalm, få høyere svetteproduksjon, søvnen kan påvirkes og mye mye mer. Dersom disse bivirkningene er sterke og plagsomme kan man forsøke å skifte merke for folk reagerer forskjellig fra type til type.

[Gjest gjest2]

Høres jo litt rart ut, ja.

Er man depressiv skal man vel ikke bare ha medikamentell behandling?

[Gjest gjest2]

Høres jo litt rart ut, ja.

Er man depressiv skal man vel ikke bare ha medikamentell behandling?

(Uff da, meg som prøvde meg på innlegget over, men det gikk visst ikke så bra. Prøver igjen.)

Det er riktig at det som for de fleste virker best er en blanding av medikamentell behandling og samtaleterapi, men bare medikamentell behandling kan også gi god hjelp. Det som er viktig da, er nøye oppfølging av legen som skrev ut medikamentene mhp hvor godt de virker, dosering, bivirkninger og evt bytte av medikamenttype.

[Gjest Gjest]

(Uff da, meg som prøvde meg på innlegget over, men det gikk visst ikke så bra. Prøver igjen.)

Det er riktig at det som for de fleste virker best er en blanding av medikamentell behandling og samtaleterapi, men bare medikamentell behandling kan også gi god hjelp. Det som er viktig da, er nøye oppfølging av legen som skrev ut medikamentene mhp hvor godt de virker, dosering, bivirkninger og evt bytte av medikamenttype.

Det stemmer, jeg har forsøkt terapi men fikk i samråd med psykolog besjed om at det var lite de kunne gjøre for meg da det ikke var noen underliggende problemer som kunne ordnes opp i, men en reaksjon pga vedvarende stress som hadde utmattet kroppen. Jeg har derimot veldig god virkning av medisinene, akkurat av samme grunn(det var ingen underliggende problemer som måtte tas hond om, og nå vet jeg å ta i mot hjelp neste gang før stressreaksjonen for foregå så lenge)

Det er heller ikke så lett å få komme seg til behandling for "mildere" problemer som depresjon, da køene er lange og mennesker med mer alvårlige problemer selvsakt går først i køen. Ventelistene for oss andre er så lange at medikamentell behandling kan være et godt alternativ.