angrer på kjæledyr

[onyx]

Jeg blir helt matt når jeg leser slikt, men det verste er vel at jeg tviler ikke på at det kan være sant.... Tatt i betraktning hvormange katter og andre dyr som blir satt ut, avlivet og omplassert så er det tydelig at det ikke er bare ts som har et slikt forhold til dyr. Mye rart har jeg overhørt fra fremmede eller fått direkte fra bekjente og kolleger. Ja, mange har en sjokkerende syn på katter og andre kjæledyr. De fleste har vett nok til å ikke si det høyt så ts er vel blant de som ikke akkurat har vett nok til å skamme seg over egne holdninger.

[Gjest Pia 30.08.08]

Nå måtte jeg faktisk gråte litt Stakar pusen...

[Gjest Sativa]

Stakkars katt, og stakkars lille gutt.

Jeg greier ikke helt å tro på at dette virkelig er sant, i så fall ville du vel ikke være så dum å fortelle hvor ond og dum du er.

Men uansett: Fy skam deg!

[Mirabella83]

Katten KAN endre seg hvis DERE gjør det. Prøv å roe den ned til å ligge på fanget, sett dere ned og snakk pent til den. Klapp den og gi den noe "ekstra godt" fra kjøleskapet og snakk rolig og klælende med han.

Dette er det dere voksne som må gjøre. Guttungen er tydeligvis ikke i stand til å ta vare på katten. Han må læres opp etterhvert.

Dette var rystende å lese. Finnes det viksne folk med så lite respekt for et levende vesen?

Fikk dere katten da den var alt for liten? Under 12 uker? Da var den ikke moden til å tas fra moren og kan ha vanskelig for å bli trygg sosialt. Hvis katten er "tenåring" nå (ca et halvt år) kan den vokse seg inn i et roligere adferdsmønster etterhvert, hvis den føler seg trygg hjemme.

[Gjest]

Kastrering/sterlisering hjelper også, og det må gjøres uanset.

[rangi]

Dette er vel en typisk historie. Gi bort katten, og skaff dere aldri kjæledyr igjen. Dere vil åpenbart ikke ha katten, og katten vil åpenbart ikke være hos dere.