Gå til innhold

angrer på kjæledyr


Anbefalte innlegg

Gjest Mor_til_8åring
Skrevet

:tristbla:

Min sønn på 8 fikk katt til bursdagen i sommer. Dessverre er ikke dette den kosete katten vi hadde sett for oss da vi gikk til anskaffelse av den. Mulig at pusen ble litt hardhendt behandlet i starten, og dette har nok ført til at den ikke er så lysten på kos lenger.

Det er jo leit med denne katten, men vi føler at den ikke har noe potensiale til å bli det vi hadde tenkt. Vi ville jo at gutten vår skulle få en trofast venn men det blir jo ikke det samme når katten løper å gjemmer seg under sofaen hver gang gutten kommer inn i stua.

Derfor syns vi det nå blir feil å beholde katten. Hva gjør vi? Det er sikkert ikke så lett å få omplassert en folkesky katt. Så jeg lurer på om det er noen forening, for eks. dyrebeskyttelsen som tar i mot den viss vi kommer med den.

Det enkleste ville vært å la broren min "ta" den, han har sagt at han kan fikse den. Men hva skal jeg si til guttungen? Han er jo ikke så interessert i pus lenger, men jeg vil jo ikke at han skal tro at vi bare kan kvitte oss med dyr når vi ikke vil ha dem lenger. Lurer derfor på om jeg skal si den er påkjørt, men det beste hadde jo vært om dyrebeskyttelsen kunne tatt imot den.

Kan vi være anonym hos dyrebeskyttelsen?

Videoannonse
Annonse
Gjest Bodillen
Skrevet

Det er en hel masse jeg har innmari lyst til å lire av meg nå, men jeg gjør vel klokest i å la være, og heller bare håpe at dere har lært.

Sett opp lapper i nærmiljøet og håp på at noen forbarmer seg.

Skrevet

Hm. Noen kjeder seg i kveld. Jeg nekter å tro at dette er sant.

Gjest forbannet
Skrevet

Enig med Bodillen her! Dette er helt avskyelig!

1. Man gir -ikke- dyr i gave!

2. Man lar ikke barn herje med dyr! Det er -deres- ansvar som foreldre å bekytte dyret mot barn som ikke kan oppføre seg mot dyr.

3. Man anskaffer seg ikke dyr uten å tenke over på forhånd at de kanskje ikke oppfører seg akkurat slik man gjerne hadde villet. Hva hvis barnet deres ikke hadde blitt den kosegutten dere ville ha? Barnehjem? Ja? Sikkert en forening som vil ha defekte små gutter?

Dere har "ødelagt" katten, da får dere ta ansvar for det! Det går fint an å leve med en katt som ikke er "kosete". Man dreper ikke et dyr fordi om det ikke vil kose med et barn som har mishandlet det. Og har du noen som helst formening om hvor mange katter dyrebeskyttelsen sitter med allerede, som de ikke klarer omplassere? Og hvordan det er for en katt å leve hos dyrebeskyttelsen? Å kvitte seg med dyret fordi det ikke er kosete er helt forkastelig. For katten sin del er det kanskje best å komme seg langt vekk fra slike folk som tydeligvis ser på den som en bruk-og-kast-ting. "nei uff, den er defekt, best å kaste den." Jeg spyr!

Jeg håper dere ALDRI får noe dyr i hus igjen! SKAM DEG!

Skrevet

Hva dere gjør? Tar ansvar for at katten skal få det bra selvfølgelig - hjemme hos dere!. Dyr er ikke forbruksvare.

Skrevet
:tristbla:

Min sønn på 8 fikk katt til bursdagen i sommer. Dessverre er ikke dette den kosete katten vi hadde sett for oss da vi gikk til anskaffelse av den. Mulig at pusen ble litt hardhendt behandlet i starten, og dette har nok ført til at den ikke er så lysten på kos lenger.

Det er jo leit med denne katten, men vi føler at den ikke har noe potensiale til å bli det vi hadde tenkt. Vi ville jo at gutten vår skulle få en trofast venn men det blir jo ikke det samme når katten løper å gjemmer seg under sofaen hver gang gutten kommer inn i stua.

Derfor syns vi det nå blir feil å beholde katten. Hva gjør vi? Det er sikkert ikke så lett å få omplassert en folkesky katt. Så jeg lurer på om det er noen forening, for eks. dyrebeskyttelsen som tar i mot den viss vi kommer med den.

Det enkleste ville vært å la broren min "ta" den, han har sagt at han kan fikse den. Men hva skal jeg si til guttungen? Han er jo ikke så interessert i pus lenger, men jeg vil jo ikke at han skal tro at vi bare kan kvitte oss med dyr når vi ikke vil ha dem lenger. Lurer derfor på om jeg skal si den er påkjørt, men det beste hadde jo vært om dyrebeskyttelsen kunne tatt imot den.

Kan vi være anonym hos dyrebeskyttelsen?

Det er jo det dere gjør, altså kvitter dere med dyr når dere ikke vil ha dem lenger, så hvorfor ikke være ærlig på det? Vil dere gjøre dere bedre enn dere er overfor gutten?

Forøvrig enig med de andre.

Gjest Blondie65
Skrevet

Tja jeg vet neimen ikke hva som er verst.

Jeg synes det er like herlig at dere jakter på en søppelplass oh ... nei unnskykd - jeg mener selvfølgelig omplassering - av deres mishandlede katt som at du er villig til å lyge til gutten din om hva som har skjedd.

Hvis du vil at gutten skal lære så forteller du han nøyaktig hva som skal skje med katten nå (avliving eller omplassering) fordi han ikke er istand til å behandle den.

Hvordan kom dere egentlig på å gi en katt til en 8-åring?

Jeg vokste opp med katt, jeg har hatt det så lenge jeg kan huske. Vi herset nok med kattene vi også, og når kattene var lei hersingen så stakk de eller klorte. Min mor var ikke nådig hvis hun fersket oss (merk at det er snakk om "hersing" i form av litt vill lek, ikke mishandling). Hadde vi sagt til mamma at vi ikke orket katten fordi den ikke orket oss så hadde vi blitt fortalt et og annet om at katter ikke er leker som man kan slenge vekk i en krok når man er lei.

Hva med å fortelle din sønn hvordan man tar vare på dyr? Men det er vel bortkastet for det vet vel egentlig ikke du heller.

Gjest Silmarill
Skrevet (endret)

Dere skal ha katten hos dere! Er dere ikke glad i dyret?

Den er fra før blitt vettaskremt, så skrem den ikke mer ved å sette den bort til andre!

Lær guttungen dyrevett og prøv så godt dere kan å berolige pusekatten, så den kan leve et liv uten nervøsitet!

Alle katter er forskjellige og dem blir ofte formet i adferden etter hvem den blir hos.

Deres oppgave er nå å la katten bli trygg hos dere!

Dere gav en katt (et levende vesen) i gave til en guttevalp på 8 år, disse konsekvensene burde dere ha tenkt på før dere skaffet pusen.

Er dere selv dyrevennlige så beholder dere katten, men endrer adferden rundt dere som katten opplever som uroliggende.

Gi katten vekk er ikke bare, bare...........og følgende kan bli avliving av en snill, uskyldig og fin kattepus!

Snakk strengt til guttungen og til dere selv!

Tar du til deg en katt har du en katt i 15 - 20 år, dette burde dere visst på forhånd.

Endret av Silmarill
Skrevet (endret)
:tristbla:

Min sønn på 8 fikk katt til bursdagen i sommer. Dessverre er ikke dette den kosete katten vi hadde sett for oss da vi gikk til anskaffelse av den. Mulig at pusen ble litt hardhendt behandlet i starten, og dette har nok ført til at den ikke er så lysten på kos lenger.

"Mulig" at katten ble hardhendt behandlet??? Kjære, vakre vene, og hvorfor i alle dager ble den det? Stod dere bare og så på?

Det er jo leit med denne katten, men vi føler at den ikke har noe potensiale til å bli det vi hadde tenkt. Vi ville jo at gutten vår skulle få en trofast venn men det blir jo ikke det samme når katten løper å gjemmer seg under sofaen hver gang gutten kommer inn i stua.

Ja, det er jævlig leit med den katten, faktisk mest leit for katten selv som dessverre har dere som eiere. Hadde ikke "potensiale"? Tuller du eller? En katt er et levende vesen - ikke et leketøy!

Derfor syns vi det nå blir feil å beholde katten. Hva gjør vi? Det er sikkert ikke så lett å få omplassert en folkesky katt. Så jeg lurer på om det er noen forening, for eks. dyrebeskyttelsen som tar i mot den viss vi kommer med den.

Får inderlig håpe noen er villig til å ta over katten - for kattens del. Og på vegne av resten av katte-Norge får vi inderlig håpe dere ikke ansaffer dere en ny katt - eller noe annet levende vesen for den saks skyld.

Det enkleste ville vært å la broren min "ta" den, han har sagt at han kan fikse den. Men hva skal jeg si til guttungen? Han er jo ikke så interessert i pus lenger, men jeg vil jo ikke at han skal tro at vi bare kan kvitte oss med dyr når vi ikke vil ha dem lenger. Lurer derfor på om jeg skal si den er påkjørt, men det beste hadde jo vært om dyrebeskyttelsen kunne tatt imot den.

Jeg finner ikke ord for det siste du har skrevet her annet enn: SKAM DEG!

Endret av Betsy
Skrevet
Hm. Noen kjeder seg i kveld. Jeg nekter å tro at dette er sant.

Jeg håper du har rett!

Gi katten bort eller avliv den. Dere bør ikke ha husdyr hvis dere ikke er i stand til å ta dere av dem.

En 8-åringe bør forresten være stor nok til å forstå at pus ikke skal plages, eller trodde dere at en kattunge kunne behandles som en trekk-oppleke? :overrasket:

Skrevet

Hvor gammel er katten? Det er iallefall vanskelig å gi bort en voksen katt. En yngre katt kan lettest omplasseres.

Ellers må jeg si at jeg er veldig enig med de andre her.... Men jeg tror kanskje ikke løsningen er å beholde katten da den allere er vettaskremt. Når en katt gjemmer seg når et menneske kommer inn i rommet har den opplevd noe den er livredd for å oppleve igjen, og vil antagelig leve med den samme redselsen sålenge denne gutten finnes i livet hans.

Gjest Gjest-Cecilie
Skrevet

Jeg er selv engasjert i Dyrebeskyttelsen og denne typen dyrehold er desverre hovedgrunnen til at Dyrebeskyttelsens lokalavdelinger rundtomkring i landet er fylt til randen av katter som "ikke passet inn" som barneleke likevel...Men jeg skal,i likhet med andre her prøve å moderere meg...

Jeg vil oppfordre deg til å snarest ta kontakt med Dyrebeskyttelsen der du bor.Du finner sikkert et lokallag i nærheten.Vær ærlig og si det som det er,at du angrer og ikke ønsker å beholde katten lengre. De vil nok ikke stille deg mange spørsmål utover det,og de vil være glad for at du overlater katten til dem når du først er kommet i en slik situasjon. Dyrebeskyttelsen vil så langt det er mulig prøve å finne et nytt hjem til den.Og vi tar imot alle uansett kattens"personlighet".En sky katt blir ikke avvist fordi den er sky. Mange slike katter blir over tid både kosete og utadvendte når de kommer i hjem hvor de føler seg trygge.

Skrevet

Er det mulig? Fy søren!

FOR DET FØRSTE: Lær guttungen din respekt for andre individ! Han er vel tilfeldigvis ikke en bølle på skolen også da som mobber sine medelever? Slikt ting henger ofte sammen.

FOR DET ANDRE: Hadde tenkt å skrive her at du måtte prøve å vinne kattens tilitt tilbake, men jeg tror ærlig talt ikke du har peiling på dette siden du lot det gå så skeis i utgangspunktet.

Så jeg sier: gi den til noen som vet hva kjærlighet er!!!!

Skrevet

For en forkastlige innstilling til dyr! Et barn skal aldri ha eneansvar for en katt. Og hvordan kan du stå og se på mens sønnen din behandler katten stygt?? Hårreisende. Håper du skammer deg.

Og stakkars, stakkars katt. :tristbla:

Skrevet

Hvorfor ville dere egentlig at sønnen deres skulle ha en kosekatt? Han har jo tydeligvis ikke behov for å kose, men mer et behov for å plage...

Latterlig.

Skrevet

Tråden burde egentlig omdøpes til "skulle aldri hatt kjæledyr"...

Skrevet

Det er slike ting som gjør meg avsindig av raseri. Jeg skal ikke si hva jeg tenker akkurat nå.

Skrevet
Det er slike ting som gjør meg avsindig av raseri. Jeg skal ikke si hva jeg tenker akkurat nå.

Kan bare signere denne. Skrev et lenger innlegg, men slettet det. Det egnet seg egentlig ikke på trykk.

Skrevet

Hvorfor mangler det mange innlegg her uten at moderator gjør oppmerksom på det?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...