Min mor har brutt all kontakt med oss

[Ellyss]

For 5 uker siden overnattet min datter på 10 år hos min mor. Dette var i forbindelse med at jeg var på sykehuset og fødte min sønn. Hun skulle da avlaste oss med å ha datteren min hos seg. Da jeg kom hjem fra sykehuset, forteller datteren min at samboeren til min mor gjenom 3-4 år hadde forsøkt å ta henne på tissen da hun sov der. hun gråt og sa at hun ikke hadde kunnet sove fordi han ville ta på henne hele tiden.

Da jeg snakket med min mor, sier hun at dette er bare tull, for hun lå der også. min datter sa at dette stemte, og at min mor så når ha tok rundt livet på henne, men at hun hadde sovet nå ha tok under dyna. Han hadde latt som han sov da hun forsøkte å be ham slutte. (De lå alle i en dobbelseng, da han kom inn og la seg om natten fordi sofaen var for trang)

Min mor sier at han bare ville bre over henne fordi hun frøs, og at det ikke var noe slikt. Datteren mi har sikkert bare misforstått osv.. Videre sier hun at datteren min bare søker oppmerksomhet etter at lillebroren ble født, "og nå blir hun i hvert fall dronning"

Jeg har ikke fortalt dette til noen utemom min bror, da jeg hadde forferdelig vondt av min mor som jeg gikk utifra ikke ville klare å leve med en slik mann etterpå. Jeg følte meg på en måte skyldig i å knuse livet hennes, og utsatte av den grunn å fortelle dette.

Min mor har etter denne samtalen for 4 uker siden ikke tatt kontakt med meg mer. Hun har sagt til min bror at hun er sint på meg for at jeg ikke tror på henne, for hun var der jo. (Hun sov)

Julen skal hun tilbringe hos noen andre et annet sted. (Vi skulle egentlig alle vært hos min bror)

Jeg vet at min datter ikke lyver, og kommer aldri til å godta at noen så mye som antyder noe slikt ovenfor henne.

Jeg har latt datteren min snakke med helsesøster, da jeg ønsker at hun kan få prate med noen "utenfor". Jeg ønsker at hun skal få riktig tilbakemld. slik at hun tar minst mulig skade av dette. Det viser seg heldigvis at det ikke har skjedd noe alvorlig, men han har forsøkt på en slu måte og han har gått over grensene. (lot som om han sov, ikke visste hva ha gjorde)

Min datter lot som hun måtte på do halve natta, og hver gang hun la seg ned så hadde han begynt igjen.

Jeg er helt knust over min mors reaksjon. vi har alltid hatt et godt forhold. Dette kom som et sjokk. Ikke bare mister jeg moren min p.g.a dette her, men samtidig vite at min mor er rasende på meg for noe jeg ikke har noe delaktighet i. Jeg skjønner ikke hvordan hun kan forvente at jeg skal mistro min datter, og tro på hennes samboer. (som reagerte med gråt, og sa til min mann at han ikke husket hva han gjorde fordi han var for trett)

Ettersom tiden går uten et ord, innser jeg at hun har valgt å bryte kontakten.

Kommer nok til å slette dette etterpå, men måtte bare få det ut, og håper å få høre andres tanker om dette.

Endret 26. november 2007 av Ellyss

[Gjest Gjest]

Desverre er det kvinner som ofrer barna for å beholde mannen. Trist, men sant.

Jeg er i alle fall glad for at datteren din har en mor som tror på henne! Og jeg synes det er utrolig av en mormor å si at "nå blir hun i alle fall dronning".

Jeg har ingen konkrete råd til deg, men min erfaring er at vi kan ikke forandre andre, bare oss selv. Så kanskje du må jobbe med deg selv? Dvs ikke klandre deg selv for at din mor velger som hun gjør, se det positive i at datteren din fortalte sannheten osv.

Selvfølgelig skjønner jeg at det er vanskelig.

"Var så trøtt at jeg ikke husket hva jeg gorde"... Ja, men hvis dette virkelig var tilfelle, ville ikke din mor og han da prøvd å få frem dette da? Å ikke ta kontakt på 4 uker er drøyt.

Nei, svelg skuffelsen. Dette er din mor på nåværende tidspunkt, og det er nok hardt å akseptere, men prøv. Lykke, lykke til!

[amles]

Fy skam til moren din...

Kjenner at dette er noe som gjør meg utrolig sint...og redd!

Ikke nok med at hun nekter å høre og kutter kontakt, så beskylder hun datteren din for å lyve også.

Jeg hadde ikke klart å slippe tak i dette her, bare at en sånn person skal gå løs.

Jeg hadde anmeldt det! Da er det opp til rettsvesenet å finne ut av det..

Tror du det er første gangen han rører et barn? Eller siste?

Huff! Stakkars datteren din.. Pass på så hun ikke får noen skyldfølelse oppe i dette her pga av at mormor ikke er med på juleaften, kuttet kontakt osv..

[Gjest Gjest]

Først vil jeg si at datteren din er heldig som har en mor som deg, en mor som vil kjempe for henne.

På en eller annen måte tror jeg moren din er i sjokk og er redd for å miste det hun har (samboer). Det må da være en offentlig instans man kan oppsøke for å få hjelp til dette? Familievernkontor?

Og helsesøster kan vel anbefale hvem du videre kan ta kontakt med når det gjelder den bearbeidelsen din datter kanskje bør gjennomgå.

Jeg har full forståelse for at det ikke går an å bare dysse dette ned. Tafsing på barn er noe av det simpleste man kan gjøre. Ingen tafser på ei lite jente i søvne gjennom mange timer ei natt - forkastelig bortforklaring, men fullt forståelig at det er det eneste han kommer opp med.

Stå på!

[amles]

Må legge til litt..

Det kan jo hende at din mor trenger litt tid å fordøye dette. Det må jo ha kommet som et sjokk på henne også.

Mistanken i henne er ihvertfall sådd... Og har hun ikke visst noe om hans legning tidligere, så vil hun nok granske han med lupe.

Bare som støtte, moren min er typen som kutter all kontakt, selv når hun har gjort galt. Hun blir dødelig fornærmet, hvis jeg sier henne i mot. Og det er alltid jeg som må si unnskyld, selv om hun har gjort urett. (Sier unnskyld for faren min sin skyld, ikke fordi jeg mener det)

Tror nok hun vet innerst inne at hun har gjort galt, men stoltheten er for sterk.

Kan jo være dette som er tilfellet med moren din også..

(Men.. I dette tilfellet er dere nesten nødt til å ta det videre, du kan ikke si unnskyld til moren din, for da gir du inntrykk til datteren din om at det er hun som lyver.

Jeg hadde gjort alt for at sanheten skulle kommet på bordet.)

[Kalorina]

ALl ære og all mulig støtte til deg, TS, som tar din datters parti her. Og unasett om datteren din har drømt/funnet på/ hva som helst og det viser deg at hirstorien ikke stemmer overens med virkeligheten, har du stått på ditt barns side, og det er det eneste riktige.

Ditt barn har kun EN forsvarsadvokat, og det er deg, hennes mor (og far da, men det var ikke temaet her nå) og det eneste riktige her er å støtte henne fullt ut. Kjempeflott at du har tatt kontakt med helsesøster.

Store klemmer til dere alle i en vanskelig tid.

Kalorina

[Gjest Blondie65]

"Var så trøtt at jeg ikke husket hva jeg gorde"

Jeg blir sittende igjen med denne uttalelsen og kan ikke fatte at han kunne si noe sånt HVIS han var uskyldig.

Å bli beskylt for å tukle med unger er noe av det verste en mann kan bli utsatt for og da er ikke denne typen bortforklaringer rett svar.

Men jeg er enig i at din mor trenger tid til å fordøye dette. Samtidig er det vel ganske umulig å feire jul med en som benekter det din datter sier? Og det kan jo være like greit at datteren din slipper å tilbringe tid sammen med han som befølte henne.

Man kan selvsagt aldri vite hvordan en selv ville reagert dersom den man var glad i var beskyldt for noe slikt. Men jeg håper og tror at jeg ikke ville latt det gå utover "budbringeren" som din mor gjør her overfor deg.

[Far til 2]

Jeg forstår at det er tungt for deg at moren din har valgt å kutte kontakten, men det er moren din som har valgt det. Ikke du.

Vær der for datteren din i tiden som kommer. Det er hun som trenger støtte denne tiden.

Jeg regner det også som en selvfølge at du kontakter helsevesenet i komunen for å få evaluert overgrepene, og at du anmelder saken om det er mulig å få mannen dømt for det som har skjedd. I det minste kan politiet benytte informasjonen om han har fått andre anmeldelser tidligere.

Lykke til.

[Gjest Gjest_Mamma til to_*]

Håper virkelig dere går videre med dette; slik at stefaren din ikke slipper unna så lett...

Dette har pågått over flere år. Hva med andre barn; det kan skje med flere hvis ikke dere prøver å få slutt på dette. Vil ikke legge ansvaret på deg; du har min støtte; men også et ansvar for å forebygge overgrep mot andre uskyldige små barn, som kan få hele livet ødelagt pga denne mannen.

Kjenner ei jente, der stefaren ble dømt for overgrep mot henne, og dømt til fengselsstraff. Nå er han tilbake i bygda, og mora hennes bor fortsatt sammen med svinet. Kanskje slike damer ikke klarer å innse sannheten?

Rart med moren din; hun kunne da vel ikke vite hva som hadde skjedd når hun sov!!! Og ta mammens parti med en gang, istedenfor å faktisk høre på dere, og prøve å finne ut sannheten; det er dårlig gjort altså! Hun ofrer barnebarnet og dere for denne mannen! Rare greier!

Har denne mannen en ekskone, og barn eller barnebarn? Ville nesten tatt en prat med dem; eller hvertfall anmeldt han, og håpet at politiet tok en prat med dem.

Mange klemmer til dere!

Har sjøl en tiåring; og hun skjønner veldig godt hva som er lov og ikke lov. Når datteren din forteller så detaljert, så ville jeg selvfølgelig trodd henne! Tiåringer dikter nok ikke opp sånne historier!

Er glad for at datteren din endelig har fått slutt på marerittet,- før det skjedde noe enda verre!

[Gjest Gjest]

"Var så trøtt at jeg ikke husket hva jeg gorde"

Jeg blir sittende igjen med denne uttalelsen og kan ikke fatte at han kunne si noe sånt HVIS han var uskyldig.

Å bli beskylt for å tukle med unger er noe av det verste en mann kan bli utsatt for og da er ikke denne typen bortforklaringer rett svar.

Jepp, jeg tenkte akkurat det samme! Det er innlysende at han har dårlig samvittighet for noe.

[lillede]

Veldig viktig at du holder datteren din laangt unna denne mannen..

Jeg var tolv år,da min far gjorde det samme mot meg..kom også med samme unskyldninger senere..jeg ble satt som løgneren..jeg måttet ha drømt det,med tiden strakk det seg at han kanskje kunne gjordt det i søvne...joda..han latet som han sov..

I dag er dette over tjue år siden,og jeg tenker ofte på det...jeg har en mor som alltid har trodd på å støttet meg.

Jeg brøt helt kontakt med han da jeg var tenåring,klarte det ikke før,siden jeg visste at han angret og var veeldig glad i han.

Selv i dag såå lenge etter har det ikke vært et tema,jeg er fremdeles den som har løyet på meg oppmerksomhet..osv

Slet ganske mye med denne ENE episoden,som egentlig aldri fikk utvikle seg til mer enn litt berøring under trusen.

det verste er faktisk ikke det han gjorde,men sviket,og at jeg ikke ble trodd...utenom mamma.

mitt råd til deg er at du prater masse med henne om hvor galt det var av han,og at hun gjorde alt det rette med å gå på do..osv.

hvis din mor ikke støtter deg her..ville jeg valgt henne bort også..For datteren din sin skyld..ikke la henne høre dere diskuterer det..

Slike utsagn som han har kommet med,tyder VELDIG på at dette stemmer helt med virkeligheten..din mor kommer nok til fornuft til slutt..

Ble litt rotete dette her..men ble så ivrig..er akkurat i samme diskusjon igjen med et par familiemedlemmer selv..om meg.

stå på..stoor klem til dere begge!!

[Gjest helt utrolig]

Så utrolig leit å høre, både for datteren din og deg.

Må si du er en utrolig flott mor, og det er jeg sjeleglad for at datteren din har deg!

Forstår det er veldig vondt for deg at moren din ikke tror på hva som har skjedd og kaller din datter for en løgner. Og jeg forstår jo det er trist at hun har brutt kontakt, men den kontakten synes jeg du hadde burde brutt. For hvorfor skal datteren din, resten av familien din eller du har kontakt med en slik mor/mormor/svigermor? Så lenge hun beskytter og bortforklarer en pedofil overgriper og angriper datteren din og deres familie, så synes jeg hun ikke burde være i nærheten av kontakt med dere. Hadde jeg vært deg, så burde moren faen meg ha krøpet bra i støvet for å si hvilken idiot hun var og kommet med en meget god og ekte beklagelse ovenfor alle og enhver før hun fikk tenke på å ha noe med oss å gjøre

Dessverre er ikke moren din sin reaksjon noe uvanlig. Jeg er i det minste glad at det er mormor som benekter overgrepet og ikke du. Dessverre utrolig mange mødre som gjør det når barna deres sier ifra. Så igjen: Du er en flott mor! Beskytt jenta di og deg selv, og drit langt i moren din. Hun er en voksent menneske som har gjort et valg. Et valgt som er uhyrlig feil på så mange nivå. Så forstår deg veldig godt at du er mildt sagt skuffa.

[Gjest Gjest_huldra_*]

"Dessverre er ikke moren din sin reaksjon noe uvanlig. Jeg er i det minste glad at det er mormor som benekter overgrepet og ikke du. Dessverre utrolig mange mødre som gjør det når barna deres sier ifra. "

Vil bare si meg enig. Ble selv tafset på av min bestefar ( farfar) i hele oppveksten. Prøvde å si i fra til min mor den gangen, men det ble dysset ned. Da jeg endelig tok mot til meg og konfronterte familien i voksen alder ble jeg ikke trodd. Ble kalt lystløyner, skuespiller, sinnsyk, en som vil ødelegge familien etc... Mangelen på å bli trodd var vel så skadelig som selve misbruket! Til slutt måtte familien innse at det var sant ( var visst flere han hadde lekt seg med), men alikevel valgte de å fortsette omgangen med misbrukeren i like stor grad som før. Holdt nesten på å gå under i den prosessen. Måtte til slutt bryte med familien og flytte til andre kanten av landet. Nå er misbrukeren død, og jeg har valgt å tilgi familien min, men det å ikke få støtte eller bli trodd vil nok prege forholdet vårt for resten av livet.

Så til TS: Du har valgt rett. Din datter må komme først! Godt at noen er som deg og lykke til videre

[Gjest Gjest]

Randabergmann26

Hadde noen misbrukt datteren min seksuelt så hadde jeg blitt arrestert for mord.

[Gjest mother...]

Godt at jenta di har en mor som tror henne. Jeg hadde det ikke og jeg har nå brutt kontakten med mine foreldre. Det var min far som sto for overgrepene her og min mor mener jeg har funnet på det.

Det er vondt når mor ikke tror på det barnet sier, og du opplever nå at din mor ikke tror på det du sier at din datter opplevde. Jeg syns du bare skal la din mor være uten kontakt med dere, la henne feire julen uten dere osv. Og så gjør du og ditt støtteapparat hva som skal til for at din datter skal slippe unna uten varige psykiske mèn. Ikke ta kontakt med din mor men vent til hun kontakter deg.

Et barn som aldri har beskyldt noen før for å tukle med henne skal ikke avfeies med at hun sannsynligvis er sjalu på grunn av babyen.

Jeg skjønner meg ikke på kvinner som fortsetter å leve med sine barn/barnebarns overgripere, som ofrer kontakten med barna for en overgripers skyld.

[Gjest =tentacle=]

Stakkars jente som har slitt med innpåsliten ekling i sengen og ikke turt å vekke bestemor for å be ham gå vekk.

Min mor sier at han bare ville bre over henne fordi hun frøs, og at det ikke var noe slikt. Datteren mi har sikkert bare misforstått osv.. Videre sier hun at datteren min bare søker oppmerksomhet etter at lillebroren ble født, "og nå blir hun i hvert fall dronning"

Med den kommentaren ville jeg ikke anstrengt meg nevneverdig for å bedre forholdet uten at hun viste solide tegn til holdningsendring, og samboer var ute.

[Gjest Blondie65]

Jeg ser det er mange her som mener at dere skal kutte kontakt med mormor. Jeg forstår det godt. Men det er viktig å ta vare på barnet opp i dette. Greit mormor er såpass voksen at hun burde forstå og ta barnet på alvor.

Det jeg tenker på er at barnet ikke skal få ekstra skyldfølelse og savn fordi hun "tystet" på stebestefar og nå får hun ikke snakke med/vil ikke mormor vite av henne eller resten av familien. Det er et viktig aspekt i dette.

Jeg håper jo at mormor kommer til fornuft etterhvert.

Endret 27. november 2007 av Blondie65

[Gjest Gjest]

Jeg ser det er mange her som mener at dere skal kutte kontakt med mormor. Jeg forstår det godt. Men det er viktig å ta vare på barnet opp i dette. Greit mormor er såpass voksen at hun burde forstå og ta barnet på alvor.

Det jeg tenker på er at barnet ikke skal få ekstra skyldfølelse og savn fordi hun "tystet" på stebestefar og nå får hun ikke snakke med/vil ikke mormor vite av henne eller resten av familien. Det er et viktig aspekt i dette.

Jeg håper jo at mormor kommer til fornuft etterhvert.

Ja, det er jo det som er håpet, at mormoren tar til vettet.

Ellers, det var vel mormoren selv som har brutt all kontakt?

Mener fortsatt at dette ikke er TS ansvar. Mormoren burde ha litt livserfaring som kom familien til gode, men det er ikke alltid anntall år på rævva har noe å si.

Enig i at man må snakke med datteren og si at det er ikke hennes feil. Hva man skal si, vet jeg ikke... Men i alle fall få frem poenget om at det HAN gjorde er galt og ulovlig, han kan t.o.m sitte i fengsel for det. HUN var modig som turte å si fra om det, ikke alle gjør det. Og si at vi håper at mormor vil forandre mening, men at det er det bare hun som kan avgjøre.

Spent på å høre fra TS jeg...

[Gjest Blondie65]

Ja, det er jo det som er håpet, at mormoren tar til vettet.

Ellers, det var vel mormoren selv som har brutt all kontakt?

Ja men er det sikkert barnet forstår det? Det var det som var mitt poeng. Det eneste barnet ser er at stebestefar var ekkel og nå vil ikke mormor snakke med meg lenger. At mormor har valgt selv er vel litt vanskeligere å få frem? Hvor mange av oss voksne ville vel ikke tenkt: f... asså jeg skulle heller holdt kjeft for fredens skyld. Uten at det er rett, kan forsvares, etc.

Poenget mitt var altså at det ikke er barnebarnets skyld at mormor velger feil side. Det er flott at jenten har så pass gode linjer til sine foreldre at hun kunne si fra om dette.

[Ellyss]

Først må jeg oppklare en misforståelse i innlegget; Datteren min har kun opplevd dette denne ene kvelden. Det er min mor som har "vært samboer gjennom 3-4 år". (Kunne lett misforstå dette så jeg nå.)

Takk alle sammen for støtte, forståelse og kloke råd! Forstår nå hvorfor jeg postet her. Det var visst akkurat dette jeg trengte nå. :cry:

Har vært en dramatisk tid med alvorlige hendelser tett i tett, er i en tåke enda. Klarer ikke helt å tenke klart, så det var utrolig godt å lese deres syn på dette. Tusen takk.

Synes det er grusomt å høre dere som fortalte om far og bestefar og ikke ble trodd. Forstår godt at dere brøt kontakten da.

Fy faen for noen EGO- folk som gjør sånn!! Kan umulig ha noe utviklet område over empati og menneskelig forståelse. Akkurat dette skjønner ikke jeg meg heller på. Hvordan man kan svikte sine barn på det groveste bare for sitt eget velbefinnende. (måtte bare blåse ut litt her)

Godt at dere forsto at dere ikke har noe ansvar i den galskapen. Jeg forstår nå hvor lett det er å føle skyld, og vil bruke deres råd ovenfor min datter. Takk for at dere ville dele det med meg!

Jeg kjenner at jeg selv har gått rundt med skyldfølelse. Hvorfor aner jeg ikke. Tror jeg føler meg som årsaken til den dårlige beskjeden, mine ord knuste alle illusjoner og fremtidsplaner for min mor. det er slik jeg føler. Min stemme, mine barn. Hadde det ikke vært for oss... Dette er følelser jeg har kun ovenfor meg selv, ikke ovenfor min datter. Der er det en helt annen ting. Hun er uskyldig og utenfor alt, og jeg tillater ikke at noen diskuterer på en spekulativ måte foran henne.

Min mor kom her hver dag før fødsel, og på sykehuset. Hun var svært opptatt av dette nye barnebarnet, mer enn noengang. Dro meg med på turer hver dag for å fremskynde fødselen. På sykehuset kunne hun ikke få nok av den lille. Nå har hun ikke sett barnebarnet siden han ble født for snart 1,5 måned siden. Triste greier! Men egentlig like greit dersom hun har slik holdning som hun har vist. Da er det mer til skade at hun kommer enn at vi ikke ser henne.

Ja men er det sikkert barnet forstår det? Det var det som var mitt poeng. Det eneste barnet ser er at stebestefar var ekkel og nå vil ikke mormor snakke med meg lenger. At mormor har valgt selv er vel litt vanskeligere å få frem? Hvor mange av oss voksne ville vel ikke tenkt: f... asså jeg skulle heller holdt kjeft for fredens skyld. Uten at det er rett, kan forsvares, etc.

Poenget mitt var altså at det ikke er barnebarnets skyld at mormor velger feil side. Det er flott at jenten har så pass gode linjer til sine foreldre at hun kunne si fra om dette.

Dette er akkurat det problemet jeg sliter med nå. Hvordan fortelle at mormor ikke har kontakt/ ikke kommer mer. Hittil har jeg unngått spørsmål, men vet ikke hva jeg skal si til datteren min når de kommer.

Da hun fortalte dette, sa jeg at hun aldri skulle overnatte der mer. At han aldri fikk komme til oss. Hun sa at hun kunne jo være med mormor alene, og jeg bekreftet og sa at det kunne jo også være at mormor ikke ville være med ham mer etter at han hadde gjort dette.

Nå angrer jeg på at dette glapp ut av meg, og er redd for at hun vil forstå hvordan det henger sammen og føle at hun ikke skulle fortalt. Eller tro at mormor synes at hun har skylden.

Ellers så vet jeg ikke hvordan det vil bli med julen. En konfrontasjon er vel uunngåelig....

Endret 27. november 2007 av Ellyss