Om "og" og "å" -feil

[♥Mirella♥]

Jeg kommenterer sjelden andre sine feil, men jeg synes gjentatte skrivefeil gjør at det blir slitsomt å lese.

Jeg måtte forresten kommentere en skrivefeil for en måned siden, da jeg bestilte marsipankake som det skulle stå "Godt å ha deg tilbake!". Hun som tok imot bestillingen skrev "Godt og ha deg tilbake". Det hadde sikkert blitt rettet opp i "produksjonen", men det tok jeg ikke sjansen på

Man går minst 10 år på skolen bl.a. for å lære det norske skriftspråket, og det er synd hvis man begynner å gi blaffen i reglene som gjelder.

eller:

Mann går minnst 10 år på skolen blant annet for og lære det norske skriftsprålet, å det er synn viss mann begyner og gi blaffen i regelene somm gjeller.

(jeg synes det ser ut som en 6-åring har skrevet det siste avsnittet, og hele poenget blir borte mens man "oversetter/retter" i hodet)

[Gjest Wolfmoon]

Jeg kommenterer sjelden andre sine feil, men jeg synes gjentatte skrivefeil gjør at det blir slitsomt å lese.

Jeg måtte forresten kommentere en skrivefeil for en måned siden, da jeg bestilte marsipankake som det skulle stå "Godt å ha deg tilbake!". Hun som tok imot bestillingen skrev "Godt og ha deg tilbake". Det hadde sikkert blitt rettet opp i "produksjonen", men det tok jeg ikke sjansen på

Man går minst 10 år på skolen bl.a. for å lære det norske skriftspråket, og det er synd hvis man begynner å gi blaffen i reglene som gjelder.

eller:

Mann går minnst 10 år på skolen blant annet for og lære det norske skriftsprålet, å det er synn viss mann begyner og gi blaffen i regelene somm gjeller.

(jeg synes det ser ut som en 6-åring har skrevet det siste avsnittet, og hele poenget blir borte mens man "oversetter/retter" i hodet)

Det er kanskje nettopp derfor jeg ikke ser problemet, jeg har ikke "retteprogrammet" inne i hodet som forstyrer. Vet ikke hvorfor det er slik, men jeg har som regel store problemer med å oppdage skrivefeil, både i det jeg og andre skriver.

Når jeg leser avsnittet ditt over, så har jeg virkelig ingen problemer med å lese det. Mulig det kan ha en sammenheng med at jeg for tiden leser veldig mye lydskrift, og at jeg derfor er vant til å lese ting uten korrekt rettskrivning.

Og for alle de skrivefeil jeg måtte ha i dette innlegget beklager jeg virkelig.

[aline]

Man går minst 10 år på skolen bl.a. for å lære det norske skriftspråket, og det er synd hvis man begynner å gi blaffen i reglene som gjelder.

Men tror du de som ikke har lært seg alle disse forskjellige reglene, skriver feil hovedsakelig fordi de begynner å gi blaffen?

kan det være at de ikke lærte det på en måte som fungerte for dem?

Kan det være at skolens måte å lære bort ting på, ikke passer for alle?

Det tror nemlig jeg, jeg tror vi har forskjellige måter å tillære oss ting på, og ti år på skole der alt blir lært bort på EN måte, hjelper ikke nødvendigvis dersom man ikke er så flink til å lære på den måten skolen bygger ting på.

og gamleskolen, slik jeg oppfattet den, ble bygget på at man pugget seg til alt, noe som ikke fungerer for alle.

Jeg kunne fint pugge meg til noe så det satt lenge nok til å få meg igjennom en kommende prøve, men det trengte ikke sitte i etterkant, dersom jeg faktisk ikke hadde forstått hvorfor det var slik det var.

å si; "sånn er det bare", tror jeg var det dummeste man kunne gjøre, rett og slett fordi jeg alltid søkte en grunn og forsøkte finne en for meg logisk grunn til at det var slik. Altså ikke bare en regel som noen har bestemt, men finne grunnlaget til at regelen var slik den var.

[♥Mirella♥]

Det er kanskje nettopp derfor jeg ikke ser problemet, jeg har ikke "retteprogrammet" inne i hodet som forstyrer. Vet ikke hvorfor det er slik, men jeg har som regel store problemer med å oppdage skrivefeil, både i det jeg og andre skriver.

Når jeg leser avsnittet ditt over, så har jeg virkelig ingen problemer med å lese det. Mulig det kan ha en sammenheng med at jeg for tiden leser veldig mye lydskrift, og at jeg derfor er vant til å lese ting uten korrekt rettskrivning.

Og for alle de skrivefeil jeg måtte ha i dette innlegget beklager jeg virkelig.

Men siden jeg ikke plager noen med rettingen jeg gjør i hodet mitt så er det vel mitt problem?

Vet ikke hvorfor det er sånn at jeg henger meg opp i skrivefeil, men tror ikke det er fordi jeg er snobbete

[Gjest Wolfmoon]

Men siden jeg ikke plager noen med rettingen jeg gjør i hodet mitt så er det vel mitt problem?

Vet ikke hvorfor det er sånn at jeg henger meg opp i skrivefeil, men tror ikke det er fordi jeg er snobbete

Selvfølgelig er det bare ditt problem hvis du ikke retter på andre hele tiden. Jeg prøvde bare å få frem at hjernene våre fungerer ulikt

Og som jeg sa i mitt første innlegg, jeg synes heller ikke man kan kalle noen snobbete bare fordi de henger seg opp i skrivefeil. Jeg har en venninne som gjør det, og hun påstår hardnakket at det er en konsekvens av hennes anal retentative (er dette et norsk ord, eller bruker jeg bare den engelske versjonen direkte på norsk!? Finnes det evt. noe annet godt norsk ord?) hjerne.

[Annie]

Jeg er i hvert fall uenig i at det er "en logisk feil å gjøre", det er tvert i mot svært logiske regler for og/å. Jeg synes faktisk man fremstår som litt dum om man ikke greier (i det minste stort sett) å følge de reglene.

Hadde satt pris på om du kunne komme med den regelen. Jeg kan ikke huske å ha lært den. Nå tror jeg at jeg som regel skriver og/å riktig, men sikker er jeg ikke.

[Gjest Veronica Mars]

Hadde satt pris på om du kunne komme med den regelen. Jeg kan ikke huske å ha lært den. Nå tror jeg at jeg som regel skriver og/å riktig, men sikker er jeg ikke.

Selv om jeg synes reglene er enkle vil ikke det nødvendigvis si at jeg er god på å forklare dem. Men jeg kan gjøre et forsøk.

Å er et infinitivsmerke, og står kun foran verb i infinitiv (å gå, å lese osv.) Og binder sammen sideordnede ord og ordgrupper.

Mange gjør da feil hvis de skal binde sammen to infinitiver.

F.eks

Gutten skal lære å lese.

Jeg vil gå og legge meg.

For å komme fram til om det skal være og eller å her kan man gjøre om setningen til fortid. Hvis begge verbene forandrer seg skal det da være og (fordi de er sideordnet), hvis det andre verbet ikke forandrer seg skal det være å.

Gutten lærte å lese. (Man ville jo ikke si "Gutten lærte og leste.")

Jeg gikk og la meg. (Man ville ikke si "Jeg gikk å legge meg.")

Mange synes også at det er enklere å oversette til engelsk eller svensk, blir det "to learn" f.eks skal det være å, høres det naturlig ut med "and" blir det og.

[Annie]

Man kan si gutten lærte og leste, men da får det en helt annen betydning Burde sikkert være et komma i den setningen også...

[Gjest Veronica Mars]

Man kan si gutten lærte og leste, men da får det en helt annen betydning Burde sikkert være et komma i den setningen også...

Ja, det er klart, man kan si det, men da betyr det noe annet. Det skjønner man forhåpentligvis.

[*Tausa*]

Jeg kan godt forstå at å-/og-regelen kan være vanskelig for mange. Jeg vil kalle meg nokså oppegående i grammatikk og rettskriving (uten å virke for selvgod, selvsagt ), men støtte faktisk på en setning for noen mnd siden, hvor jeg rett og slett ikke visste om det skulle være å eller og. Spurte mange andre om problemet, men ingen var veldig sikre. Tenkte å lufte det hos dere som mener å-/og-reglene nødvendigvis er så logiske og enkle :

Heter det:

* Se å komme deg i seng!

* Se og kom deg i seng!

* Se og komme deg i seng!

* Se å kom deg i seng!

Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde gått for et annet alternativ enn det riktige, hadde jeg ikke sjekket i "Norsk referansegrammatikk"...

[Gjest Tigress]

Dette er jo en av de vanskelige, men de to nederste må vel være feil? Jeg vil tro den øverste er riktig.

Hehe, heldigvis har jeg aldri sagt at ikke og/å kan være vrient i visse tilfeller. Heldigvis kan man stort sett skrive om slike setninger til:

Kom deg i seng!

[Gjest Wolfmoon]

Hvis setningen er ment å være en imperativ setning, så kan umulig nr 1 være riktig. Den er iallefall ikke en imperativ setning, siden den ikke har noe verb i imperativ.

Men jeg hadde satt pris på riktig svar fra Tausa!

[Gjest Badiane]

Hvis setningen er ment å være en imperativ setning, så kan umulig nr 1 være riktig. Den er iallefall ikke en imperativ setning, siden den ikke har noe verb i imperativ.

Jo, "se" står i imperativ i setning nr. 1.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg trodde personlig at se var et adverb i den setningen jeg. Men det er mulig jeg er totalt på villspor. Dessuten er det jo ikke se på noe man skal gjøre!?

[Gjest Veronica Mars]

Heter det:

* Se å komme deg i seng!

* Se og kom deg i seng!

* Se og komme deg i seng!

* Se å kom deg i seng!

Setning 1 og 2 er riktige, setning 3 og 4 er feil. (setning 4 er veldig feil, å foran noe som ikke er infinitiv er gjør at det vrir seg i magen min...). Se er imperativ av verbet å se, og overhodet ikke noe adverb.

[Gjest Wolfmoon]

Problemet mitt er selvfølgelig at det ikke gir noen mening for meg å ha verbet "se" i denne setningen. Som den gode språkstudent jeg da er så blir gjerne alle ord jeg ikke kan plassere (inni mitt lille hode) plassert i gruppen adverb hehe

[Gjest Badiane]

Problemet mitt er selvfølgelig at det ikke gir noen mening for meg å ha verbet "se" i denne setningen. Som den gode språkstudent jeg da er så blir gjerne alle ord jeg ikke kan plassere (inni mitt lille hode) plassert i gruppen adverb hehe

For min del blir setningen mer korrekt slik: "Se til å komme deg i seng!". Da blir den nesten ekvivalent med følgende setning: "Se til at du kommer deg i seng!", og slik blir det kanskje litt mer opplagt at det dreier seg om imperativ?

For øvrig er det langt fra alltid at verb uttrykker handlinger eller gjerninger:

Bilen tilhører Berit.

Nå holder det!

Maten smaker godt.

[*Tausa*]

Fasiten er (i følge Norsk referansegrammatikk 1997:531f. ) variant 1: Se å komme deg i seng! Som Badiane så riktig påpeker kan også preposisjonen til brukes, altså: Se til å komme deg i seng! (Men den er ikke obligatorisk, og slik jeg tolker Faarlund et al. er det heller ikke nødvendigvis bedre norsk.)

Se er selvsagt et verb i imperativ i alle setningene, men har mistet noe av betydningen, og kan til dels sees på som et slags hjelpeverb eller støtteverb. Det er på ingen måte et adverb. Man kan da ikke plassere alle problematiske ord i en ordklasse. Det var jo slik språkforskerne jobbet for 50 år siden, jo! (Ja, jeg skriver oppgave om en "ordklasse" som i årevis har blitt plassert i en slik "restavfallkurv", noe jeg IKKE LIKER!)

Jeg må ærlig innrømme at jeg lenge trodde det var variant 2 som var riktig, altså Se og kom deg i seng!. Det var nok mye på grunn av at vi i min dialekt sier kom og ikke komme, samtidig som jeg skrev om setningskonstruksjoner som Ta og kom deg i seng!. (Her skal det forresten være og.) Disse to setningene ligner på hverandre, siden ta også er et slags hjelpe- eller støtteverb.

[Gjest Wolfmoon]

Badiane: når du sier det sånn er det lettere å se at det faktisk er et imperativ ja.

Tausa: fortsatt er det nok litt slik på grunnivå innenfor språkopplæring at de fleste problematiske ord settes i en ordklasse uten at dette problematiseres i så stor grad.

Nå analyserer jeg stort sett setninger på engelsk da, så jeg får litt problemer når jeg skal begynne på norsk. Er forresten enig i at hvis jeg skulle bruke min "engelske analysemåte" så ville jeg sagt at "se" er et catenative. Altså en mellom ting mellom et hovedverb(?) og et hjelpeverb.

[Gjest Chrizzy]

Glem det... Tenkte feil.

Endret 27. november 2007 av Chrizzy