Kvinner som ikke går

[Gjest Gjest]

Ja mener jeg. Kvinnen må forlate forholdet når hun er sammen med en voldelig mann og ikke la det gå så langt som til at barna mishandles. Her er ennå et eksempel på at kvinner setter barna i andre rekke og ikke gjør det som forventes av en forelder: nemlig å komme seg bort fra en så usunn situasjon! I dette tilfellet kunne det gått langt verre med barnet enn det gjorde.

Så kvinner: Jeg forstår at det er vanskelig å forlate en mann som er voldelig, men dere er likevel forpliktet til det. Det finnes ingen unnskyldninger for å la det gå ut over barna!

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=186727

[Lykkelig eks-frue]

Ja mener jeg. Kvinnen må forlate forholdet når hun er sammen med en voldelig mann og ikke la det gå så langt som til at barna mishandles. Her er ennå et eksempel på at kvinner setter barna i andre rekke og ikke gjør det som forventes av en forelder: nemlig å komme seg bort fra en så usunn situasjon! I dette tilfellet kunne det gått langt verre med barnet enn det gjorde.

Så kvinner: Jeg forstår at det er vanskelig å forlate en mann som er voldelig, men dere er likevel forpliktet til det. Det finnes ingen unnskyldninger for å la det gå ut over barna!

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=186727

Da kan du også si at det er naboers, venners og families ansvar å ta tak i situaasjoner der de ser at kvinner som blir mishandlet. Alle har ansvar for at barn ikke blir utsatt for vold og overgrep!

En kvinne som blir mishandlet i forholdet har ofte ikke lett for å komme seg vekk. Ofte er de såpass kuet at de ikke klarer å tenke klart. Likevel tror jeg de fleste mødre i en slik situasjon gjør det de kan for at barna ikke skal oppleve vold.

I artikkelen du henviser til ser jeg ikke noe sted at ikke moren gikk når det gikk utover datteren. Det står ikke noe om gjentatt vold mot datteren.

[Gjest Bellatrix]

Jeg er enig i at man ikke skal utsette hverken seg selv eller barn for mishandling. Samtidig tror jeg det kan være veldig vanskelig å bryte med en voldelig mann. Det jeg lurer på; hvorfor går ikke mannen? Hvis en mann mishandler kone og barn så må han jo ha enormt mye mot dem? Hvorfor går han ikke før han slår? Når noen blir mishandlet er det den som mishandler som har ansvaret for å ikke gjøre det.

Jeg leste forresten i Avisa Nordland i går om en kvinne som hadde klart å bryte med en voldelig mann. Hun hadde flyttet ut og tatt med seg barna. Kjempeflott gjort av henne. Men vet du hva som skjedde da? Jo, han gikk til retten og krevde samvære med ungene. Det fikk han selv om ungene ikke ville og de var redde hver gang de skulle til han. I artikkelen var det en barnevernsarbeider som sa at det ikke var første gang liknende saker kom opp. Hvis ungene skal få beskyttelse må også rettsvesenet på banen. Alt ansvar kan ikke ligge på den andre forelderen, som også kan være et offer selv. I denne saken sa barnevernsarbeideren at moren måtte rett og slett nekte faren samvær selv om retten hadde sagt han skulle ha det. Hvis hun overlot ungene til faren ville barnevernet gripe inn fordi de ville se på det som omsorgssvikt at hun lot de være hos faren.

[Gjest Gjest]

En kvinne som blir mishandlet i forholdet har ofte ikke lett for å komme seg vekk. Ofte er de såpass kuet at de ikke klarer å tenke klart. Likevel tror jeg de fleste mødre i en slik situasjon gjør det de kan for at barna ikke skal oppleve vold.

Dette vet alle, men det er ingen unnskyldning. Det finnes ingen unnskyldning for ikke å skjerme barn for slikt.

I artikkelen du henviser til ser jeg ikke noe sted at ikke moren gikk når det gikk utover datteren. Det står ikke noe om gjentatt vold mot datteren.

Det står at moren har blitt mishandlet av ham over flere år. Tror du hun satte datteren i et lydtett rom hver gang mannen slo henne? Du forstår vel at jenta må ha vært svært redd og hatt en utrygg tid i sine to første leveår? >Slutt og unnskyld disse kvinnene som drar barna med seg i offerrollen.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i at man ikke skal utsette hverken seg selv eller barn for mishandling. Samtidig tror jeg det kan være veldig vanskelig å bryte med en voldelig mann. Det jeg lurer på; hvorfor går ikke mannen? Hvis en mann mishandler kone og barn så må han jo ha enormt mye mot dem? Hvorfor går han ikke før han slår? Når noen blir mishandlet er det den som mishandler som har ansvaret for å ikke gjøre det.

Jeg leste forresten i Avisa Nordland i går om en kvinne som hadde klart å bryte med en voldelig mann. Hun hadde flyttet ut og tatt med seg barna. Kjempeflott gjort av henne. Men vet du hva som skjedde da? Jo, han gikk til retten og krevde samvære med ungene. Det fikk han selv om ungene ikke ville og de var redde hver gang de skulle til han. I artikkelen var det en barnevernsarbeider som sa at det ikke var første gang liknende saker kom opp. Hvis ungene skal få beskyttelse må også rettsvesenet på banen. Alt ansvar kan ikke ligge på den andre forelderen, som også kan være et offer selv. I denne saken sa barnevernsarbeideren at moren måtte rett og slett nekte faren samvær selv om retten hadde sagt han skulle ha det. Hvis hun overlot ungene til faren ville barnevernet gripe inn fordi de ville se på det som omsorgssvikt at hun lot de være hos faren.

Jeg er enig i mye av det du skriver, men jeg mener fortsatt at ansvaret for å gå er det kvinenn som må ha. Alle kvinner er i stand til akkurat det og har ikke minst plikt til det. Det er ingen unnskyldniing at de er kuet, de er ikke dummere enn at de vet at det rammer barna. Og da må de pelle seg ut av forholdet.

[Lykkelig eks-frue]

Dette vet alle, men det er ingen unnskyldning. Det finnes ingen unnskyldning for ikke å skjerme barn for slikt.

Det står at moren har blitt mishandlet av ham over flere år. Tror du hun satte datteren i et lydtett rom hver gang mannen slo henne? Du forstår vel at jenta må ha vært svært redd og hatt en utrygg tid i sine to første leveår? >Slutt og unnskyld disse kvinnene som drar barna med seg i offerrollen.

Nei jeg tror ikke at datteren har vært skjermet, men jeg skriver at jeg ikke ser i artikkelen at hun har vært mishandlet, altså fysisk.

Det er ikke bare bare å gå fra en voldelig mann. Jeg har bekjente jeg har hjulpet ut av slike forhold. Det at en mann slår sin samboer/kone/kjæreste er ikke noe som skjer fra første date. Det er ofte langvarig nedpsyking i forkant slik at de som blir slått ikke tror de er verdt mer og/eller de tror de er skyld i det selv og fortjener det. Det er stor skam forbundet med partnervold, og de fleste gjør det de kan for å skjule det.

Å gå fra en voldelig partner er ikke noe som er gjort på 5 minutter, det vet alle som enten har vært der selv eller hatt bekjente som har vært der. Ofte opplever de å ikke bli trodd heller, for partneren er jo verdens mest sjarmerende person utad.

Ikke tro at disse kvinnene (og menn) ikke sliter med dårlig samvittighet overfor barna sine hver eneste dag. Ikke tro at de ikke gjør det de kan for at barna ikke skal oppleve vold.

Men når du gjennom flere år har blitt opplært til at du ikke er verdt noen ting, at ingen andre enn partneren liker deg, at du ikke kan klare deg på egenhånd, kanskje har blitt fratatt kontakt med venner og familie - ikke tro at det er så veldig lett å gå.

Dette problemet er utrolig mye mer kompleks enn det mange ser. De fleste vil det aller beste for sine barn og vil ikke at de skal bli utsatt for vold, verken psykisk eller fysisk. Men det krever en enorm styke å komme seg ut av et slikt forhold og ofte trenger man hjelp.

[Lykkelig eks-frue]

Jeg er enig i mye av det du skriver, men jeg mener fortsatt at ansvaret for å gå er det kvinenn som må ha. Alle kvinner er i stand til akkurat det og har ikke minst plikt til det. Det er ingen unnskyldniing at de er kuet, de er ikke dummere enn at de vet at det rammer barna. Og da må de pelle seg ut av forholdet.

Som medmenneske har du også et ansvar om du ser at barn ikke har det bra, da skal du melde fra.

Og det du skriver her om at det bare er å komme seg ut vitner om at du ikke har kjennskap til det du skriver om.

[Gjest Gjest]

Som medmenneske har du også et ansvar om du ser at barn ikke har det bra, da skal du melde fra.

Og det du skriver her om at det bare er å komme seg ut vitner om at du ikke har kjennskap til det du skriver om.

Jeg skriver ikke at det er bare å komme seg ut, ikke rart det blir konflikter når folk mistolker slik du gjør... Jeg vet derimot at det er svært vanskelig å komme seg ut, men en del av dere kvinner framstiller det som at det er umulig, og da er det liksom legitimt at barna må lide. Tenker du slik så synes jeg du skal gå en runde med deg selv, og ikke minst skamme deg. Et barn fortjener bedre mødre enn mødre som ikke engang av hensyn til barnet klarer å komme seg ut.

Det du skriver i din første setning er jeg selvsagt helt enig med deg i, men det er ikke alltid at omgivelsene vet hva som skjer. Og det fritar ikke kvinnen ansvaret for å beskytte barnet sitt, når mannen mishandler.

[Gjest Gjest]

Det er ikke bare bare å gå fra en voldelig mann.

Jada, vi har hørt det. Og vi forstår også det. Men kvinner må slutte å skyve ansvaret fra seg ved å bruke det som brekkstang at det er så vanskelig å gå! Det fritar dem ikke for plikten til å beskytte barna sine.

Ikke tro at disse kvinnene (og menn) ikke sliter med dårlig samvittighet overfor barna sine hver eneste dag. Ikke tro at de ikke gjør det de kan for at barna ikke skal oppleve vold.

Dette er feil. De gjør ikke det de kan, de KAN jo gå?

Dette problemet er utrolig mye mer kompleks enn det mange ser.

Jeg er klar over det, men det du gjør er å legitimere at kvinner godtar å se at barna lider.Og det kan jeg faktisk ikke akseptere

[Lykkelig eks-frue]

Jeg skriver ikke at det er bare å komme seg ut, ikke rart det blir konflikter når folk mistolker slik du gjør... Jeg vet derimot at det er svært vanskelig å komme seg ut, men en del av dere kvinner framstiller det som at det er umulig, og da er det liksom legitimt at barna må lide. Tenker du slik så synes jeg du skal gå en runde med deg selv, og ikke minst skamme deg. Et barn fortjener bedre mødre enn mødre som ikke engang av hensyn til barnet klarer å komme seg ut.

Det du skriver i din første setning er jeg selvsagt helt enig med deg i, men det er ikke alltid at omgivelsene vet hva som skjer. Og det fritar ikke kvinnen ansvaret for å beskytte barnet sitt, når mannen mishandler.

Og du mistolker tydeligvis meg. Jeg skriver ingen steder at kvinnen ikke har et ansvar, men jeg sier det er vanskelig å gå.

Du skriver jo at de må gå, og jeg svarer at det kan ta tid å klare å samle opp de kreftene de trenger for å klare det.

En partner som slår har et grep som også følger etter selv om man er ute av forholdet.

[Gjest Anonym nå]

Det mange ikke tenker på, er at av og til er eneste måten å redde livet til seg selv og barna, å bli til en får adekavat beskyttelse og hjelp.

De fleste konedrap i landet skjer der mannen føler at kona er på vei fra ham, da eskalerer "galskapen", og han intensiverer mishandlingen.

[Gjest Gjest]

Det er kvinnens ansvar å skjerme barnet fra volden, det er jeg helt enig i. Men kvinner i voldelige forhold burde fått mye mere hjelp enn de får i dag. Bare tenk på når de forlater mennene sine og får ubrukelig politibeskyttelse (ofte)..... Eller det ikke er plass på krisehjemmene, som det er altfor få av....

Jeg tror en del av kvinnene som ikke tør å gå vegrer seg nettop pga av alle historiene med kvinnedrap i forbindelse med vanskelige brudd.

Uansett unnskylder ikke dette at de ikke får barnet ut av den farlige situasjonen.... De må sette barnet først. Ta kontakt med barnevern eller skole / barnehage for å få råd og veiledning..

Det burde også være lettere å ta initiativ til å få hjelp, dette betyr at vi må jobbe med holdningene rundt dette slik at vi kan bli mer åpne om at dette faktisk skjer rundt om i de tusen hjem...

Ang meg selv er jeg sikker på at jeg ville gå om mannen min slo meg. Jeg ville gått etter første slag...

[Gjest Gjest_charlie_*]

ts... hvordan VÅGER du?? du har tydeligvis ikke en dritt erfaring med dette her, så hold munn.

[Leo]

Og jeg opplever en følelse av déjà vu når jeg leser åpningsinnlegget her...

[Gjest VinterRosen]

Og jeg opplever en følelse av déjà vu når jeg leser åpningsinnlegget her...

Tenkte på det samme da jeg leste det.

Jeg anbefaler trådstarter å lese denne artikkelen fra Vg forrige uke.

Og jeg siterer:

* Ut fra Kripos årlige drapsstatistikk har VG undersøkt hvor mange kvinner som er drept av sine mannlige partnere siden 2000.

* I løpet av syv år er 72 kvinner drept av nåværende og tidligere kjærester, samboere eller ektemenn.

* Det tilsvarer i gjennomsnitt nesten et drap i måneden i hele perioden.

* Statistikken viser også at 2 av 3 gjerningsmenn er norske, og at kvinnene var i ferd med å bryte ut av forholdet i over halvparten av sakene.

* 63 mindreårige barn har mistet mammaen sin i disse sakene.

Legg merke til den setningen jeg har uthevet i sitatet:

kvinnene var i ferd med å bryte ut av forholdet i over halvparten av sakene.

I noen situasjoner kan det være farligere for barna at mor drar, av og til beskytter mor barna best ved å bli værende i forholdet!

Jeg mener ikke at noen skal bli i et voldelig forhold dersom en har et valg, men det er ikke alle som har et valg der og da!

[Gjest Gjest]

Ja mener jeg. Kvinnen må forlate forholdet når hun er sammen med en voldelig mann og ikke la det gå så langt som til at barna mishandles. Her er ennå et eksempel på at kvinner setter barna i andre rekke og ikke gjør det som forventes av en forelder: nemlig å komme seg bort fra en så usunn situasjon! I dette tilfellet kunne det gått langt verre med barnet enn det gjorde.

Så kvinner: Jeg forstår at det er vanskelig å forlate en mann som er voldelig, men dere er likevel forpliktet til det. Det finnes ingen unnskyldninger for å la det gå ut over barna!

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=186727

Idielt sett så bør alle kvinner gå,men i den virkelige verden er det ikke slik.

Det er faktisk ikke bare å gå. Det tar år fra eks. første gang man blir slått til man går. Tror du det er bare å gå ut og lukke døren?

hva med foreldre som krangler og aldri er enige? uten fysisk mishandling. Dette er forhold som går utover barn og som kan prege dem resten av livet.

Hvorfor går ikke kvinnen der mannen er alkoholliker, selv om han ikke slår?