TROR DU PÅ SKJEBNEN?

[Gjest Blondie65]

Reis!

Reis!

Reis!

Husk at det oftest er de tingene vi IKKE GJORDE vi angrer mest på.

Din kjære er ikke interessert i denne typen ting, så det blir uansett en tur uten han. Dermed kan du like godt reise først som sist.

Just do it!

Er det noe som skremmer deg ved en avgjørelse så er det ofte fordi den avgjørelsen er riktig - pleier en kompis av meg å si. Ikke stuss mer. Reis!

(Jeg tror ikke på skjebnen, eller overnaturlige signaler eller noe slikt)

[Pum@]

Nei, jeg tror at livet er en rekke av tilfeldigheter ut ifra hvilke valg vi tar.

[Gjest vimselot]

Forstår dine tvil, men hvorfor ikke... Står selv overfor valg nå, og er så usikker. Magefølelsen hopper litt fram og tilbake.

Jeg velger i alle fall det jeg velger uten å ta hensyn til andre enn meg selv nå, men det er vanskelig likevel.

Jeg angrer på så mye jeg ikke gjorde ang å reise da jeg var ung, jeg valgte å forbli i den jobben, være sammen med den kjæresten osv, og nå er det mye tøffere for meg (som å begynne med skateboard) å gjennomføre mine drømmer... er 40.

Har merket at jeg er blitt mer forsiktig med alderen, og det er bekymringsverdig, for jeg KAN reise nå, men er blitt en slik en gammel dame som leser om drap og ran og voldtekt...det gjorde jeg ikke i samme grad da jeg var ung.

Gjør det du føler for. Magefølelsen.

Har du en mann, og han er glad i deg, da venter han på deg, hvis dette er noe du faktisk føler for å gjøre.

Lykke til. (veit, så mange som sier, men det er så mye "rart der, du kan bli ranet, du kan bli osv...")

De fleste kommer vel hjem igjen.

Jeg har planlagt en lengere reise, men er veldig avhengig av å ha med meg ei venninne eller en venn som ikke er for gira på rus (problemet ligger mest i at vi er så forskjellige, jeg vet ikke, vi er vel ikke det, og forskjeller kan tilføre hverandre positive ting...)