Ransake barnerommet

[Gjest Blondie65]

Eller at de skal finne noe som er helt legitimt, men veldig privat. Jeg hadde mange hemmeligheter da jeg var ung som jeg ikke ville at foreldrene mine skulle finne ut om, uten at det var noe galt i det jeg gjorde. For eksempel hadde jeg noe utstyr til en seksuell fetisj som var relativt uskyldig, men jeg hadde følt meg vanvittig krenket hvis de hadde sett hva det var.

Så jeg vil si det er gode grunner til ikke å rote gjennom noens private eiendeler.

Det er akkurat av sånne grunner at jeg mener at foreldrene skal være svært svært forsiktig med romransakelse. Det krever nemlig et svært åpent sinn når man finner ut ting barnet ikke er klare for å fortelle (da snakker vi fremdeles ikke-kriminelle - ikke-farlige ting).

Jeg syntes forøvrig at foreldrene i innlegget over her som lot barnet selv få en sjanse til å "gjøre det rette" viste en utrolig flott måte å gjøre det på.

Det handler om respekt.

[Imax]

Dagbøker er privat. Hadde selv et stooort bål av dagbøker fra ungdomstiden da jeg ble voksen. Flaue saker!

[Brunhilde]

Jeg ville ikke drømme om å ransake rommet til tenåringen min.

Jeg tror h*n er smartere enn å at h*n gjemmer ting jeg ikke skal se på rommet!

Rent bortsett fra det, så har jeg aldri hatt grunn til å snoke i tenåringens saker. Vi har et åpent forhold, og selv om jeg nok er streng så er jeg åpen for at ting skjer, og villig til å prate om det meste.

Jeg syns det er synd at foreldre oppfordres til å ransake barnas ting. Hvor blir det det av tilliten?

[Gjest Mayamor]

Jeg syns det er synd at foreldre oppfordres til å ransake barnas ting. Hvor blir det det av tilliten?

Har en et barn med store problem; handler det ikke om tillitt, men om å hjelpe barnet på en skånsom måte. Jeg ville ikke fortalt at jeg hadde snoket, men funnet en måte at det kom fram at der var et problem tilstede. Er det noen som tyster på barnet ditt er det jo ikke alltid du kan fortelle hvem det var som tystet, så din metode for å finne ut av ting på er ens eget problem å holde skjult.

Jeg ville aldri snoket, bare for å snoke. Og takk og lov er våre barn ikke i en alder enda hvor jeg er engstelig for dem. Vi kjører, henter og bringer, samt kommuniserer godt med våre barn.

jeg vet imidlertid om lillebroren til en barndomsvenninne som er narkoman. Søsteren og en eldre bror var helt normale. Men likevell ramlet yngstemann utpå. Han hadde etterhvert null tillitt hos foreldrene sine da han ikke fortjente den da stadige brudd på tillitten var et faktum.

Så i enhver sak kommer det ann på hvorfor en gjør hva en gjør.

[Brunhilde]

"Du skal ransake rommet til ungen din. Alt annet er tjenesteforsømmelse som forelder" sa politibetjent Ole Vidar Øiseth da han holdt foredrag på Hovedgården ungdomsskole i går.

...

Hva synes du?

Har en et barn med store problem; handler det ikke om tillitt, men om å hjelpe barnet på en skånsom måte.

...

Så i enhver sak kommer det ann på hvorfor en gjør hva en gjør.

Jeg svarte på første innlegg og ut fra min situasjon. Jeg kan da ikke ransake rommet til mitt barn bare fordi datteren til naboens fetter har havnet på kjøret?!

[Gjest Mayamor]

Ok, da har jeg svart på hva jeg ville gjort, og så har det blitt misforståelse utifra det. Da er vi enige i det, men jeg ville undersøkt om jeg mistenkte noe likevell...

[Mann 42]

Jeg tror at dersom man går til et slikt skritt som å ransake rommet, så bør lista ligge rimelig høyt for hva man skal reagere på. Dersom du er redd for at poden ramler utpå med dop, så bør kanskje lista ligge der, og så får du se gjennom fingrene med det dersom det i stedet dukker opp et julenummer av "Pillska Polskor på Ibiza" selv om også det kan komme som et

[Gjest Opa]

Om man går så langt at man ransaker rommet til ungene sine bør man som forelder våre åpen for at man finner andre private ting også... Og det krever endel av foreldrene; at man ikke går og gnager på andre ting man fant i flere år etterpå (det hadde min mor gjort).

Leter man etter dop og finner en røykpakke, dildo, porno for homoseksuelle, osv, så mener jeg man skal holde helt kjeft om det andre man så, og aldri nevne det. Og dèt tror jeg endel foreldre hadde hatt problemer med

Og lese dagbøker? Fy f... det hadde jeg aldri glemt. Hadde virkelig ødelagt mitt forhold til foreldrene ihvertfall.