Et juledilemma

[Femiline]

Vi fikk vite i går at vi er de som skal ha svigerfar denne julaften også. Vi hadde han i fjor og jeg hadde håpet at han ikke skulle være hos oss i år, men være med min manns søster på hytta, som han gjorde for 2 år siden. (altså annenhver jul hos min manns søster og annehver hos oss). Grunnen er at han fortsatt sørger over sin kone, som døde for snart 4 år siden. Nå har sorgen skikkelig tatt seg opp, og han gjør ikke annet enn å prate om henne. De gangene vi er på besøk, prøver han å vinkle temaer inn på henne, som f.eks. å si; Ja, hun (navnet) var jo så flink til sånt) så venter han at vi skal begynne å snakke om henne. Det er det samme greiene om og om igjen. Nå har vi bare begynt å si, ja og ha.. Altså prøver å unngå å snakke om henne, for at han ikke skal bli for følelsesladet og trist, mens vi er der. Vet ikke om det er det riktige å gjøre, men vi har hadde nesten ett år med dette etter at hun døde. Han har jo nektet å gå inn i en sorggruppe, sannheten er at han ikke har giddet. Han gidder ikke å ta kontakt med stedets pensjonistgruppe. Gidder ikke gå på biblioteket for å kanskje "treffe" andre å snakke med. Han skylder på det ene og det andre. Sitter bare inne å løser kryssord.

I år skulle han da være sammen med min manns søster og familien. Bli med på hytta deres. Nå har det seg sånn at han takket nei til å bli med. Han visste vi skulle være hjemme (vi har pleid å være hos min bror annenhvert år, skulle egentlig i år, men det ble ikke noe av) og har nok trodd at vi da var nødt til å invitere han, hvis han ikke dro på hytta. Han sa det rett ut til henne; nei, jeg gidder ikke dra opp så langt for noen dager. Ja, da blir vi sittende igjen med han da, han skaper så dårlig stemning, blir trist og lei seg og bare sitter der å sier ingenting. Ja jeg ble så skuffet da mannen min sa det etter å ha snakket med søsteren sin. Mannen min mener det var jo hyggelig i fjor, det var jo ganske koselig. Jeg for min del, syns han ikke skapte stemning i det hele tatt. Han sa ingenting, klagde på ribba (som jeg syns var upåklakelig), klagde på potetene (riktignok var de litt knust, men de smakte da godt for det), mente at sossisene var altfor krydret og de (altså hans kone og han) pleide å kjøpe de hos slakteren. Ja unnskyld meg da for å ha kjørt halve kommunen rundt i alle butikker (til og med hos slakteren) 22 desember for å få "ferske" sossiser. Men vi endte opp med Finsbråten sine. Ville ikke smake på medisterkakene mine, for det var ikke sånne som hun (hans kone) lagde. Javel, jeg lager med ordentlig medisterdeig (ikke farse) og karb.deig. (50-50) fordi jeg liker ikke med farse. Og når pakkeåpningen var, satt han i sofaen og surmulte, sa ingenting når gavene ble delt ut, og sa ingenting da han åpnet de.

Er jeg da urimelig når jeg ble skuffet over at han skal være hos oss?

[Gjest Gjest]

Nei det er du ikke.

Likevel kan jeg ikke se at du har særlig valg......

Mannen din må få invitere faren sin hjem til seg til jul, så lenge mannen din selv ønsker dette.

[Femiline]

Nei det er du ikke.

Likevel kan jeg ikke se at du har særlig valg......

Mannen din må få invitere faren sin hjem til seg til jul, så lenge mannen din selv ønsker dette.

Jeg vet jeg ikke har noe valg, dessverre. Vi kan jo ikke la han sitte alene, hvis han ikke absolutt vil selv. Men mannen min vil vel uansett sørge for at han kommer seg til oss, uansett om svigerfar vil eller ikke. Allikevel ble jeg jo skuffet og nå tenker jeg med gru på julaften, en hyggekveld for unger og voksne, skal da bli nedstemt pga. han. I fjor var jeg like hyggelig, men tenkte mitt så klart. Det håper jeg klarer å holde meg hyggelig i år også (kanskje ta en valium )

[Femiline]

Å nå glemte jeg også å nevne, at moren min er med oss hver jul. Da vi er hos min bror og når vi feirer hjemme. Det er fordi hun har ingen andre å være hos. Hvis ikke vi har henne, er hun ihvertfall alene, og det er jo ikke koselig. Nå er hun totalt forskjellig fra min svigerfar også. Hun skravler, og syns alt er så koselig, og elsker pakkeåpning, og spesielt de som er fra ungene. Hun blir så rørt av all stemning, og syns julen er kjempekoselig. Så for mannen min kan det være at han også syns min mor er et "juledillemma", selv om jeg ikke helt tror det.

[Arkana]

Mannen din må få invitere faren sin hjem til seg til jul, så lenge mannen din selv ønsker dette.

Det tenker jeg også. Hadde det vært en av dine foreldre hadde du vel ønsket det samme?

Forøvrig sørger folk på ulike måter. Tenk deg hvordan du hadde taklet å miste den du trodde du skulle leve resten av livet med, den som har fulgt deg gjennom så mange år og som du, og bare du, har så uendelige mange minner med?

Jeg kan godt skjønne at du blir skuffet, det er klart at du synes stemningen blir noe dempet av dette, men tenk på hvordan han har det også. Og han sier sikkert ikke alt dette for å være slem, men fordi han har det tungt. Det er ingen tidsfrist på sorg.

[Femiline]

Mannen din må få invitere faren sin hjem til seg til jul, så lenge mannen din selv ønsker dette.

Nå ble han nesten skuffet selv. Han hadde håpet at vi ikke skulle ha han i år, men nå sa han jo at vi har noe valg. Så egentlig, ønsker han det ikke, men han har ikke noe valg.

[Gjest Gjest]

synes du virker en smule usympatisk jeg... medfølelse og empati er jo julen i seg selv, det desutten en familietid også.. stakkar svigerfar... som noen alt sa folk sørger på forskjellige måter... synes du skal hvise han hjertevarme og jobbe med deg selv så du mener det! når han utrykker at medisterkakene dine ikke er som konas, så snakk om hvor god mat hun lagde, sihun var flink(selv om du ikke mener det..) erkjenn betydningen hans kone var for han og de andre i familien, ta en skål i navnet til svigermor, få mannen og barna til å være med å tenne lykt på grava hennes på julaftenen, hun er ikke glemt selv om hun er død, er kanskje deilig å vite..

mens de er ute kan du og din mor kose dere med matlaging, og avtraumatisere dere hehe..

dette er jo et forum og du er jo bare ærlig.. men synes synn på svigerfar jeg, har lignene erfaring både fra egen familie og svigerfamilien, men de er hjertligvelkommene, og vi gjør det hygglig..

[Varsia]

Nåja, jeg skjønner at du ble skuffet, selv om det er synd svigerfar også.

Syns faktisk det er litt vel frekt av han å ta det for gitt at han får være med dere sånn uten videre, han kunne jo i det minste spurt/sjekket? Men er vel dessverre ikke så mye å gjøre med det nå...

[Wildy]

Skjønner at dette er vanskelig for deg! Men siste gjest her har endel gode poeng. Lag jul i svigermors navn, involver hennes minne slik at det blir en feiring av hvem hun var og hva hun betydde for familien framfor sorg og elendighet.

Nå er det snart ti år siden min bestefar døde, og selv om han var et mareritt de siste årene han bodde hjemme og feiret jul sammen oss tar vi fortsatt juleskålen i hans navn. Vi er på grava alle mann og tenner lys og legger ned krans, vi har samlet sammen en haug med bilder av ham som står framme på sjenken sammen englene og nå er det min elsdtes oppgave å gjenfortelle om julen i -29 som han feiret på Sunflower Hotell i San Fransisco ( min mare fra barndommen, etter tre akkerter var denne historien fast takst, alle i familien kan den utnat...)

For min mor, som nå er dårlig selv, er dette utrolig viktig.Hun hadde et svært nært forhold til sin far, min mormor døde tidlig. For min mor er det viktig å se og oppleve at minnet lever selv om han er død, og de siste årene har det blitt enda viktigere når hun selv har blitt dårlig.

Sorg er ingen enkel prosess og det er ingen fasitsvar på hvordan eller hvor lenge man skal sørge.

[*Pepperkake*]

Kan ikke mannen din ta en forsiktig prat med han og si at han må prøve å være litt glad? Be han si at du blir såret når han klager på maten (det trodde jeg var ren folkeskikk), og at du ikke er og kommer ikke til å bli den avdøde kona hans.

Det kan være tøft å ta det opp, men for hele din families del synes jeg han burde snakke litt med faren sin så ikke han skal ødelegge hele jula for dere. Han trenger nok en liten oppvekker. Det er ikke sikkert han selv innser hvordan han oppfører seg.

[Gjest Madre Mia]

Selvsagt skal svigerfar være med på julefeiring. Jul er en familiegreie der storfamilien hører med, synes nå jeg. Hvorfor ikke gjøre som en over her foreslo, snakk om kona hans. Ta det allerede første dagen og spør ham hvilke tradisjoner de hadde i jula og sammenlign med deres egne tradisjoner. Så forstår han at han kan ikke få kopi av slik han hadde det, men at dere er involvert og informert. Plukk hull på svigerfars sorg, han kommer kanskje ikke videre uten å få snakket om kona og er ikke til glede for verken seg selv eller andre hvis han fortsetter slik. Tror ikke det er noen god ide og tie henne ihjel.

Dere trenger ikke å la dere påvirke av ham hvis dere ikke vil og heller ikke lage noe stort nummer av det dere imellom. Hvorfor ikke la svigerfar få de medisterkakene han ønsker seg, spesielt laget for ham, slik kona hans laget de? Kanskje han kan være med å lage de selv? Og kanskje det er en god ide og ta ham med på juleforberedelsene også slik at julefeiringa hos dere blir med inkluderende for hans del og at han ikke bare sitter som en gjest? Han er jo en del av familien. Svigerfar er kanskje en racer til å pynte juletre, og sammen med barnebarna? Tror ungene hadde blitt glade hvis innstillinga er riktig.

[Arkana]

Syns faktisk det er litt vel frekt av han å ta det for gitt at han får være med dere sånn uten videre, han kunne jo i det minste spurt/sjekket? Men er vel dessverre ikke så mye å gjøre med det nå...

Nå står det vel ikke noen steder at svigerfar tar det for gitt at han får være med dem. Han har bare takket nei til å dra på hytta fordi det blir en for lang tur for noen få dager. Det er trådstarter selv som antar at han takket nei for å være med dem.

Ellers enig med de som sier at svigerfar bør inkluderes i forberedelsene. Jeg er sikker på at hadde dette vært din egen far hadde saken stilt seg annerledes, og at moren din helt sikkert har et ord med i laget angående forberedelser, mat o.l., så hvorfor ikke han også?

[Gjest Gjest]

Å nå glemte jeg også å nevne, at moren min er med oss hver jul. Da vi er hos min bror og når vi feirer hjemme. Det er fordi hun har ingen andre å være hos. Hvis ikke vi har henne, er hun ihvertfall alene, og det er jo ikke koselig. Nå er hun totalt forskjellig fra min svigerfar også. Hun skravler, og syns alt er så koselig, og elsker pakkeåpning, og spesielt de som er fra ungene. Hun blir så rørt av all stemning, og syns julen er kjempekoselig. Så for mannen min kan det være at han også syns min mor er et "juledillemma", selv om jeg ikke helt tror det.

Det er kanskje noe annet når det gjelder DIN familie?

Som du selv sier, kan det hende at din mann også synes din mor er en belastning.

[Gjest Gjest]

kanskje svigerfaren din synes det er lettere psykisk sett å være hos dere på julaften enn hos dattra si... jul er jo en meget følsom jul...

og ikke snakk til svigerfar om at han må være glad, støtene, men anerkjenn hvordan han har det, det hjelper nok mer på hans humør og sorg enn å få høre at han skal være glad..

[:-) anna]

Jeg synes du er litt lite empatisk her, og om du ikke endrer innstillingen din litt tror jeg ikke du får en koselig jul du heller.

Altså: du må prøve å ha et litt mer positivt fokus på det her, om ikke blir du bare gående å irritere deg, og da blir ikke julen hyggelig for deg heller. (Og om jeg ikke tar feil er det akkurat det du kan tenke deg å si til svigerfaren din om livet generelt.)

Svigerfar er kommet for å bli. Han er jo helt tydelig ikke ferdig med sorgen over svigermor. Og det er ikke så rart. Kanskje trenger han å snakke om henne. Kanskje er han redd for at dere og barnebarna skal glemme henne. Kanskje er dere de eneste han føler han kan si det til, fordi dere også var glad i henne, og han tror dere deler savnet. Jeg synes dere skal passe på må snakke mye om henne, på den måten kan dere dessuten sørge for at barnebarna har et forhold til henne selv om hun er borte.

Hvorfor kan dere ikke prøve å gjøre det beste ut av det. Som noen foreslo her: la mannen din ta med seg svigerfar og ungene på grava lille julaften for å tenne lys, og minnes henne.

Hvorfor ikke bruke litt tid under julemiddagen til å snakke om svigermor, og kanskje faren din (om han ikke lever mer) Om hvordan dere pleide å feire jul i barndommen. Det vil antagelig være godt for svigerfaren din om mannen din f.eks sier at han savner moren sin spesielt i julen. Og kanskje forteller barna om hvordan hun pleide å lage jul da han var liten. Dra frem noen fine minner, tenk på forhånd på noen situasjoner som dere kan le av.

Hva med å be svigerfar om å fortelle om hvordan de to traff hverandre? Ta styringen, og sørg for at det er latter og glede rundt bordet. Så får svigerfar delta i den grad han får til.

Og når det gjelder julematen... hvorfor kan du ikke spørre om han kan kjøpe sosissene? Si at de som de briuke å ha var så gode og om han kan få tak i det til jul. Om svigerforeldrene dine har hatt en spesiell juletradisjon (spesielle lysestaker som har stått på bordet f.eks) så kan dere jo videreføre det. Sørg for at det blir hans jul også.

Poenget mitt er at noen ganger må man svelge kameler. Svigerfaren din er helt klart fremdeles litt deperimert og tynget av sorgen over svigermoren din. Og det kommer sikkert ekstra godt frem i julen, når minnene blir sterkere. Men det er DERE som er hans nærmeste. Det er DERE som skal være glad i ham. Jeg synes faktisk heller dere skal bekymre dere over at han ikke har det bra, enn å irritere dere over at han belemrer dere med tungsinnet sitt. Kanskje dere skal snakke med ham om det. Det ligger mye omsorg i å si at man merker at han ikke har det bra, og at dere bekymrer dere for ham. Kanskje minne ham på at kona hans helt sikkert ikke hadde villet at han skulle isolere seg og sørge seg deprimert. Kanskje dere kan spørre om det er noe dere kan gjøre. Kanskje trenger han litt hjelp til å komme seg ut av det eller tenke positivt.

For din del tror jeg mye vil bli bedre om man bare tenker på det som en juleoppgave. "Vi skal ta litt ekstra vare på svigerfar fordi han fremdeles er lei seg fordi svigermor døde". Møt ham med en klem når han kommer, si til ham at du synes det er så koselig at han ville feire julen hos dere. Si at dere er heldige som får ha ham hos dere i julen.

Sørg for at han føler seg ønsket og likt. Det er tross alt ganske grunnleggende for de fleste mennesker. Og følelsen av at noen ønsker å ha deg der kan gjøre underverker for et trist hjerte. Det er dessuten litt slemt å grue seg til å feire jul sammen med ham, synes jeg. Tenk så fint det vil være for barna dine å kunne huske at de har feiret juler sammen med ham. Om de reagerer på at han er trist så får dere heller fortelle at det er fordi han savner farmor slik.

Da får du heller leve med at han ikke synes medisterkakene er like gode som svigermors. Overse det. Husk at han er deperimert, og at han kanskje ikke greier å være på en annen måte akkurat nå. Det er tross alt verst for ham som må leve i den følelsen hele tiden.

Jeg tror egentlig at vår generasjon er litt "bortskjemte". Vi skal ha det akkurat slik vi vil, og er ikke alltid villige til å strekke oss. Men noen ganger må vi faktisk gjøre det som er riktig. Og det er faktisk det julen handler om. Kjærlighet, det å føle at man hører til. Og her har jo du faktisk muligheten til å lære ungene dine om empati i praksis. Lykke til. Jeg tror det blir bra jeg!!

[Gjest Gjest]

Anna er som vanlig klok.

Men jeg syns det høres litt slitsomt ut å legge alt til rette for svigerfar også. Han kan ikke ha enerett på å få viljen sin fordi han er trist.

Jeg ville bedt mannen min ta en prat med han, si at for ungenes skyld er det viktig å ikke fokusere for mye på sorgen, men minnes gleden uten å la den døde kona for styre hele juleselskapet

[jannamor]

Er jeg da urimelig når jeg ble skuffet over at han skal være hos oss?

Nå har jeg ikke lest hele tråden enda men det skal jeg. Ville bare svare min første reaksjon.

Hvorfor i himmelens navn drar de på hytta da? Er det annenhvert år så er det det. Hvis han ikke vil, får de tilpasse seg, tenk så lettvint løsning for din svigerinne da? Og hva skjer til neste år da? Skal dere ha han vært år? Er jo veldig greit og dra på hytta for å "slippe unna"?

Selvfølgelig skal man ta seg av hverandre, men det MÅ og SKAL deles på. Din svigerinne, får tilpasse sine planer, eller "gi tilbake" på en anne måte.

Mulig jeg er slem. Men det var min første reaksjon. Nå skal jeg lese de andre smarte svarene så får vi se hva jeg tenker da hihi

[jannamor]

Sånn nå har jeg lest alt.

Selvfølgelig skal man annerkjenne og minnes de døde. Det er en selvfølge. Det er snakk om 4 år her. Og hvis ingenting har bedret seg på de 4 årene,hva gjeder sorg, tror jeg svigerfar trenger litt hjelp for sin egen del til å bearbeide sorgen slik at han får det lettere. Nei ikke glemme. men bearbeide. For sånn som det er nå er ikke så holdbart. Man må da virkelig ikke legge opp en jul for å minnes en død person? Annerkjenne henne, glede seg over minnene, tenne lys, ja. Selvfølgelig. Men hun er død. Hun kommer ikke tilbake. Sånn er livet desverre. At han klritiserer maten er uholdbart, med mindre den var dårlig da. Da kan man heller le av det og kose seg. Sitte å surmule og lage dårlig stemning er uakseptabelt. Dette er gi og ta situasjon. Ikke bare trådstarter som skal gi eller tilrettelegge. Svigerfar må jobbe litt for hyggen han og. !!!

Hvis ikke din svigerinne stiller opp, må du selvfølgelig gjøre det beste ut av det. Da er det mange gode tips over i svarene her

I forhold til din mor, så er dette likestilt med din svigerfar. Er din mor der hver jul, så kan i teorien din svigerfar være det og.

[Gjest vsn]

stakkar svigerfar... som noen alt sa folk sørger på forskjellige måter... synes du skal hvise han hjertevarme og jobbe med deg selv så du mener det! når han utrykker at medisterkakene dine ikke er som konas, så snakk om hvor god mat hun lagde, sihun var flink(selv om du ikke mener det..)

Det er helt greit at folk sørger. Men selv om man sørger så er det noe som heter folkeskikk. Man sitter ikke og klager på maten når man er bedt bort.

Hvis gubben var enig med meg, ville jeg sagt at det ikke passet å ha han på besøk denne jula. En person bør ikke få lov til å ødelegge julestemninga til andre.

[Femiline]

Tror jeg nesten er nødt til å oppklare en liten misforståelse. Enig at mitt innlegg kanskje vil få meg til å fremstå som lite empatisk, og usympatisk etc. Men, det er ikke det at jeg IKKE vil at han skal være hos oss, for har han ikke annet sted å dra, så klart skal han være hos oss. Mitt innlegg handlet om at jeg ble skuffet over at han skulle være hos oss i år også. Jeg ville jo aldri latt han være alene, og det ville jo ikke mannen min heller. Vi snakket sammen etterpå mannen min og meg, han sa han ble litt skeptisk selv, men ville se det positive i det, og tro at det ville bli koselig.

Så om min mor som alltid er sammen med oss, enten vi er hos min bror på en annen kant av landet eller hjemm, er fordi hun har ikke noen andre å være hos. Vi er en bitteliten familie, med meg, min bror og min mor (3 personer). Vi har alltid feire jul annenhver jul med min bror og familie, reist ned til de, og annenhver jul hjemme bare vi to. Nå er min bror skilt, og han ville da sittet alene annenhver jul hvis ikke vi kom. Min mann har to søstre med hver sin store familie og sin far. Så ja, jeg kunne latt min mor sitte alene annenhvert år, men så kald er jeg da ikke. Og jeg er da heller ikke så kald at jeg lar min svigerfar sitte alene, men det hadde jeg heller ikke fått lov til å si til min mann.

Min mor og jeg feiret jul bare vi to annethvert år, og det var koselig, men veldig trist også, så jeg vet at det ikke er særlig gøy å feire jul alene.

Så nok om det, jeg har nå prøvd å forklare at jeg ikke mente at jeg ikke ville at han skulle være her når han først ikke har noen sted å dra, men at jeg ble skuffet med en gang over at han skulle være her.

Uansett hvordan jeg vrir og vender på det, enten ville det vært min bror, eller mor, eller svigerfar som måttet sitte alene, en eller annen jul. Den løsningen vi har nå, med annenhver jul her og der, blir det beste for alle parter.

Ja, så må jeg også si, tro meg, hadde vi begynt å snakke om min avdøde svigermor, så hadde det pågått resten av kvelden, med gråting fra hans side, og kanskje også hulking. Med barna mine tilstede ville jeg ikke at dette skulle pågå. Dette har skjedd så mange ganger i familieselskaper. Så fort vi har begynt å snakke om svigermor, og etter et par tre glass, så begynner min svigerfar å gråte, skape skikkelig dårlig stemning.

Min mann og hans søstre har støttet han i alle årene, og oppfordret han å ta kontakt med sorggrupper, tilbudt å ta kontakt for han, slik at han bare kan dukke opp. Tilbudt å undersøke muligheter for pensjonistgrupper i nærmiljøet som finner på ting, drar på turer, møtes å snakker sammen. Men han bare vil ikke. Min mann tilbragte mer enn nok mange nattetimer der hjemme i tiden etter hennes død. Så jo, vi har hjulpet og snakket.

Endret 18. november 2007 av Femiline