Statusyrker?

[Gjest Gjest_guest_*]

Er det noen yrker du har mer respekt for enn andre?

Jeg mener at alle yrker har sin plass. Uten, det noen kanskje vil kalle lavstatus yrker som søppeltømmer, renholdspersonell, sikkerhetsvakter osv. så ville alt stoppet opp.

Men noen yrker merker jeg at jeg respekterer mer enn andre.

Hvilke yrker blir du imponert over?

mine (ikke i prioritert rekkefølge):

- Leger

- Annet helsepersonell

- Politi

- Piloter/flygeledere

- Redningsetatspersonell (brannmenn, redningsmenn osv)

- Næringslivstopper

- Yrkesmilitære

[Gjest 7]

flinke leder uansett bransje

ildsjeler som får til ting andre bare kan drømme om

ansatte som liker jobben sin og lar det skinne igjennom når de gjør den.

ellers er jeg veldig bevisst på at mennekser er mennesker.

[Gjest =tentacle=]

Lærere - ikke noe statusyrke, men gode lærere er gull verd. Er ikke så opptatt av status, har respekt for folk som gjør sitt beste i jobben sin. Direkte statusyrker betaler seg oftest greit i penger, jeg er mer imponert når folk yter maks uten å få så mye igjen for det materielt eller statusmessig.

[Gjest Golden Girl]

For min del er det folk i humanitære organisasjoner som drar ut i felten som hjelper sultrammede, flyktninger, syke, uutdannede, glemte mennesker. De som drar ut av medmenneskelighet og idealisme uten å bry seg om lønn og luksusliv, men som virkelig gjøre noe for de som har det vanskeligst her i verden.

DET står det respekt av.

[LilleLy]

Statustrådene tror jeg det allerede fins en del av her. Som oftest ender det med litt profesjonskrig mellom økonomer, ingeniører, leger og jurister

Selvsagt er det mange andre yrkesgrupper som fortjener like mye status og respekt!

[Gjest Frk Åberg]

Personlig blir jeg imponert over mange som jobber i helsevesenet. Hjelpepleiere som virkelig ofrer seg for andre. De tjener ikke spesielt bra, og de har ofte en slitsom arbeidsdag.

Men noe statusyrke er det nok ikke. Det du spør om blir egentlig to helt forskjellige ting. Hva man personlig blir mest imponert over, i motsetning til hva man oppfatter at samfunnet ser på som statusyrker. Av en eller annen grunn virker det som om statusyrkene henger sammen med lønn.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke spesielt begeistret for leger generelt. Men det finnes de som vraker en trygg tilværelse i gamle Norge til fordel for mange års opphold i et fattig land hvor de deltar i oppbyggingen av små lokale sykehus/helsetjenester. De imponerer meg. Veldig.

[Usikker]

De vi bør beundre mest er de som tar vekk all dritten etter oss............... søppelkjørere, rengjøringspersonell m.m.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Leger og bioingeniører

[Gjest Gjest]

Hvilke yrker blir du imponert over?

mine (ikke i prioritert rekkefølge):

- Leger

- Annet helsepersonell

- Politi

- Piloter/flygeledere

- Redningsetatspersonell (brannmenn, redningsmenn osv)

- Næringslivstopper

- Yrkesmilitære

Jeg blir vel ikke akkurat imponert over militært befal, politi, piloter og helsepersonell...

Politi, brannmenn og helsepersonell er snarere vanligl eller på grensen til litt lavstatus...

[Gjest Gjest]

De vi bør beundre mest er de som tar vekk all dritten etter oss............... søppelkjørere, rengjøringspersonell m.m.

Ja, disse er høystatus og noe alle burde respektere og gi høy lønn.

[Gjest Deborah]

Jeg beundrer leger, sykepleiere og jurister.

Jeg har ingenting til overs for såkalte kreative yrker som "grafisk design", "journalistikk" eller andre yrker innen reklamebransjen.

Disse yrkene består for det meste av ukritiske fagarbeidere som spyr ut store overskrifter her og der, og krever å få meget godt betalt for det i tillegg.

Jeg har heller ikke mye til overs for folk som kaller seg kunstnere, selger ett til to bilder i året, skriver en til to bøker i løpet av åtte-ti år og ikke gjør noe annet ved siden av.

De må gjerne leve og ånde for kunsten for min del, men hvis det er likestilt med at man ikke kan ha familie, ikke kan videreutdanne seg eller jobbe, da synes jeg mange har havnet ganske langt ut på jordet.

Rengjøringsarbeidere og kiosksansatte gjør en jobb de fleste ønsker å slippe, så all ære til dem for det. Men jeg anser dem ikke som noe høystatus yrke, av den grunn. Enhver "high-school dropout" kan få seg jobb som vaskehjelp, søppeltømmer eller butikkmedarbeider.

[Gjest Gjest]

Nei.

[Gjest Gjest]

For min del respekterer (eller - feil ord; lar meg inspirere av?) jeg kanskje mest de som har valgt bevisst ut fra interesser og evner og gjerne gjør noe mer enn det man MÅ i yrket. Det kan være alt fra sykepleier til tegneserieforfatter til politiker, egentlig - det jeg "ser opp til" er engasjement, innsikt i det man driver med, og den selvtilliten som gjerne trengs for å ikke gi opp underveis - med mindre det er sånn penge- eller maktbasert yrkespsykopati man kan se i noen tilfelle

Jeg har jo selvsagt også respekt for folk som har "kjedelige" jobber - det krever mer tålmodighet det enn å jobbe med noe man brenner for. Statusyrker ser jeg likevel ikke på slike jobber som.

Og en digresjon - om man f eks skriver en liten bokfille hvert femte år og ikke gjør noe annet er jeg forsåvidt enig i at man kanskje ikke burde kalle seg forfatter. Men jeg tror knapt det finnes noen som lever sånn i Norge, i såfall har de inntekt fra andre steder (evt arv), og dermed er kunstnervirksomheten kanskje mindre viktig, eller har oppnådd så gode priser for det de gjør (store salgstall eller priser for bilder) at de antagelig er nokså kvalitativt anerkjent og (ofte) gode likevel. Yrkestittelen er mindre viktig synes jeg, jeg har også blitt kalt kunstner, selv om jeg jobber innen noe ganske annet og aldri ville kalt meg det selv. Men om man jobber noe sånt som to dager i året har man jo heller ikke noe yrke etter min mening, samme hva man jobber som, med mindre man er julenissen.

[Gjest Gjest]

Yrker jeg beundrer har ofte ikke så veldig høy status og det motsatte.Så det er veldig individuelt...

Jeg blir også ikke imponert uten videre over folk bare pga av jobben deres.Om en er leder og samtidig en ekkel person ,da ser jeg ikke opp til han/henne i det hele tatt.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg blir kanskje mest imponert over de som gjør ting jeg syns virker kjedelig, som er lavt betalt og slitsomt. Å ta høyere utdanning og realisere seg selv kan alle gjøre i Norge i dag, og det er ikke noe som imponerer meg så mye. Ok, kanskje ikke alle. Men veldig mange.

Men jeg kan også la meg imponere over de som virkelig står på og klarer seg bra i yrker hvor det er et vanskelig jobbmarked.

Endret 18. november 2007 av Frk Åberg

[Gjest nimbus]

Jeg har mest respekt for de som orker å jobbe i viktige lavstatusyrker jeg ikke hadde orket selv.

Eksempler:

-hjelpepleier

-sykepleier

-vaskehjelp

-søppeltømmer

-ordenspoliti (altså ikke kriminal politi)

-lærer (spesielt på ungdomskole nivå, grøss....)

Det jeg ser på som høystatusyrker er de jeg er imponert over at folk har klart å bli, yrker jeg tenker at ikke alle hadde klart om de ville. Men det betyr ikke at jeg har respekt for alle som jobber innen disse yrkene:

-jagerflyger

-helikopter pilot (militær, redning, nordsjø i dårlig vær etc, ikke de som flyr rundt med turister)

-kirurg

-anestesilege

-advokat

-soldater i spesialstyrkene

Yrker jeg hverken har respekt for eller ser på som viktige:

-tabloid-journalister

-paparazzi fotografer

-negledesignere etc.

-stylist/make-up artist

-life coach

Endret 19. november 2007 av nimbus

[Gjest Bond]

statusyrker? tror likevel at det blir da leger og jurister og økonomer. men som flere andre har sagt her, det er ikke dem jeg er mest imponert over. status er ikke noe subjektivt, det er jo mer hvordan hele samfunnet oppfatter de yrkene.

resten av helsepersonnel og lærere og brannmenn og politi osv - det er jo ikke noe statusyrker, men likevel finnes det mange mennesker som imponerer skikkelig, spesielt på grunn av at de ofte får ikke så god lønn, men gjør likevel så mye viktig for samfunnet.

og jeg er ganske imponert over kreative mennesker. det er ikke noe enkelt å være en kunstner eller forfatter. en ting er å være en såkalt kjendis-kunstner eller forfatter, da er det jo ganske enkelt å selge sin arbeid, men mange også må balansere på den fine linjen å klare å selge noe av sin arbeid, men likevel gjøre det som du tror er bra og har noe kunstnerisk verdi. kunstnerliv er ikke noe enkelt liv og en må ha mye vilje til å få det til. og det imponerer meg - å se mennesker som vet så sikkert hva de må gjøre i sitt liv.

[Paradokset]

Jeg beundrer leger, sykepleiere og jurister.

Jeg har ingenting til overs for såkalte kreative yrker som "grafisk design", "journalistikk" eller andre yrker innen reklamebransjen.

Disse yrkene består for det meste av ukritiske fagarbeidere som spyr ut store overskrifter her og der, og krever å få meget godt betalt for det i tillegg.

Og lege, sykepleier eller jurist eller ikke fagarbeidere?

Forøvrig er er vel neppe "journalistikk" et yrke innen reklamebransjen.