studerer du juss/har studert?kan du hjelpe meg?

[Gjest Gjest_studenten_*]

jeg er litt fortvila her. holder på med en masteroppgave som skal leveres inn. OG her er det visstnok litt juss som skal med..og det kan jo ikke jeg..kan jeg fyre løs med noen spm her også se om noen kan hjelpe meg?

1: restitusjon av berikelse - det er lovfestet, men hvor finner man hjemmelen.?

2: restitusjon av berikelse vs. condictio indebiti (ulovfestet) men er det ikke akkurat det samme?

3: nevn noen eksempler på håndpant og frempant

4: ved opptrinnsretten så rykker pantehaver opp til en bedre prioritet, men det samme gjør også utleggstaker. Men utleggstaker får også en bedre rett. Hvordan er det mulig et utleggstaker kan få bedre rett enn en som er i avtale om pant?

5: hvordan er det mulig å stifte seg gjeld UTEN å å noe vederlag? eksempler?

6: heving av en avtale. da benytter man seg av kjl. Men avtaleloven § 33 og 36 kan også brukes til å sette en avtale til side. Hvordan vet man når man skal bruke hevningshjemmelen og når man skal bruke avtaleloven?

7; tinglysningsfeil. ved feil tinglysning har man en beskyttelse av tinglysningsloven § 25, der står det at dokumentet kan stå tilbake for det senere dokumentet. "stå tilbake" betyr dette at selvom dok er tinglyst feil så har det rettsvern etter 25?

forventer så klart ikke svar på samtlige, men noe hjelp hadde vært fint. Er nemlig ikke innenfor jussens område og kjenner dessverre ingen andre som er det heller. Men dette må med i helheten av oppg. Har en del andre ting også, men vha nettet har jeg funnet ut masse:)

[treningsjenta]

heisann

kan hjelpe deg LITT på vei i allefall. Bedre enn ikke noe.

Spm 1: restitusjon. er et krav om tilbakelevering / omlevering av ytelsene. I et gjensidig kontraktsforhold er det alminnelige prinsipp at det skal være ytelse mot ytelse. Blir det spm om hevning (her gjelder egne vilkår) kan det i ettertid bli spm om restitusjon, altså at partene leverer tilbake tingene/pengene. hjemmelen for hevning har vi i kjøpsloven og vi har også hjemmel for resitusjon i kjøploven § 64.

[Glitnir]

jeg er litt fortvila her. holder på med en masteroppgave som skal leveres inn. OG her er det visstnok litt juss som skal med..og det kan jo ikke jeg..kan jeg fyre løs med noen spm her også se om noen kan hjelpe meg?

1: restitusjon av berikelse - det er lovfestet, men hvor finner man hjemmelen.?

Ved kjøp i kjøpsloven §§ 64 og 65

2: restitusjon av berikelse vs. condictio indebiti (ulovfestet) men er det ikke akkurat det samme?

Nei, det er uriktig betalt beløp som skal tilbakebetales ved condictio indebeti. Dette er ikke nødvendigvis det samme som en heving av et kjøp.

3: nevn noen eksempler på håndpant og frempant

Håndpant: Overføring av gjenstandene, for eksempel perlesmykket til en god, gammeldag pantelåner.

Frempant: Frempantsettelse/videreføring av panteretten

4: ved opptrinnsretten så rykker pantehaver opp til en bedre prioritet, men det samme gjør også utleggstaker. Men utleggstaker får også en bedre rett. Hvordan er det mulig et utleggstaker kan få bedre rett enn en som er i avtale om pant?

Skjønner ikke helt hva du mener her? Alle rykker jo opp. Panthaveren rykker opp først, og utleggstageren rykker opp til panthaverens tidligere plass.

5: hvordan er det mulig å stifte seg gjeld UTEN å å noe vederlag? eksempler?

Skjønner ikke helt hva du mener her heller? Men kanskje det er for eksempel kausjon og garanti du tenker på?

6: heving av en avtale. da benytter man seg av kjl. Men avtaleloven § 33 og 36 kan også brukes til å sette en avtale til side. Hvordan vet man når man skal bruke hevningshjemmelen og når man skal bruke avtaleloven?

Du benytter alltid specieloven først. Det vil si at er det en avtale som går under kjøpsloven så benytter du denne betingelsen først. Går derimot avtalen ikke under kjøpsloven, eller du kan nå lengre med de generelle betingelsene i avtaleloven, benytter du denne.

7; tinglysningsfeil. ved feil tinglysning har man en beskyttelse av tinglysningsloven § 25, der står det at dokumentet kan stå tilbake for det senere dokumentet. "stå tilbake" betyr dette at selvom dok er tinglyst feil så har det rettsvern etter 25?

At dokumentet må stå tilbake for senere tilnglyst dokumet betyr at det nye dokumentet har best rett. Men det finnes i så fall flere andre krav i tingl. § 25 som må være oppfylt.

forventer så klart ikke svar på samtlige, men noe hjelp hadde vært fint. Er nemlig ikke innenfor jussens område og kjenner dessverre ingen andre som er det heller. Men dette må med i helheten av oppg. Har en del andre ting også, men vha nettet har jeg funnet ut masse:)

Send meg gjerne en PM om du lurer på noe mer.

[Gjest Gjest_studenten_*]

tusen takk!

Kan skjønne at det er vanskelig å forstå spm mine, synes det selv også. Dessuten skjønner jeg det ikke så mye, så blir sikkert veldig dårlig formulert.

3: nevn eksempler på frempant. Altså der kreditoren får besittelsen og bruken av pantet. Men vet du om noen eksakte eksempler??

4: slik jeg har forstått ved kjapp gjennomlesing av panterett på internett, så har vi med tre typer pant å gjøre, avtalepant,legalpant og utleggspant. Ved avtalepant kommer det til ved avtale mellom partene. legalpant er pant som kommer til ved lov, lovsatte vilkår, uten hensyn til avtale-feks skattekrav osv er å anse som legalpant,pant som skal dekkes først. men utleggspant er heller ikke noen avtalebasert pant, men misligholder man feks et krav kan man bli gjenstand for utleggspant ved at namsmannen deklarerer at kreditor kan ta utlegg i gjenstander for å dekke misligholdet. MEN i forhold til opptrinnet da, så rykker feks prioritet nr 2 opp til 1, så klart får pantehaveren en bedre stilling da. Det forstår jeg jo. Men hvor kommer utleggstakeren inn i bildet? Vil en utleggstaker (da med namsmannens mynidhgte) ha bedre rett uansett? vil han kunne ha første prioritet på sitt, selvom det foreligger avtalepant? det er nok det spm mitt er... Du må gjerne forklare det med teskje:)

neste spm gjelder hvordan det er mulig å stifte gjeld uten vederlag. typisk stifter man jo gjeld, også kan man kjøpe seg bolig feks. Men ved omstøtelse av disposisjoner, er det et krav om at disposisjonen må være utilbørlig, og et eks er da at debitor stifter gjeld, men uten å få noe vederlag for dette. altså en utilbørlig disposisjon i forhold til andre kreditorer.. men eks på å kunne stifte gjeld, uten få noe tilbake. Ingen vil da pådra seg gjeld uten å "tjene" noe på det?

dette er informasjon dratt ut fra internett, litt kritisk til informasjonen, men regner det for ¨være nogenlunde riktig.

[Gjest Gjest_studenten_*]

skyter også raskt inn et spm til, det står mange steder

"de lege feranda" hva betyr dette?

[Eliza Doalot]

5: hvordan er det mulig å stifte seg gjeld UTEN å å noe vederlag? eksempler?

Dersom man signerer på et gjeldsbrev vil man vel stifte gjeld, selv om man av en eller annen grunn ikk får pengene utbetalt. Tilsvarende kan man fortsatt ha gjeld selv om denne er betalt, dersom gjeldsbrevet ikke blir levert tilbake.

[Gjest Gjest]

"De lege ferenda" betyr en vurdering av retten og hvordan den BØR være, altså en normativ vurdering. Det motsatte er "de lege lata", som innebærer å fastslå hva som ER gjeldende rett, altså en ren deskriptiv vurdering.