Får vi barn for lett?

[Gjest Gjest]

Det er vitenskapelig bevist at skilsmissebarn har større risiko for psykiske problemer, rusproblemer, skoleproblemer, kriminalitetsproblemer og er overrepresentert blant dem som er i kontakt med barnevernet. Allikevel ser det ut til at alt for mange tar for lett på det å få barn.

Jeg mener ikke at man bør leve i et ulykkelig forhold resten av livet for barnas skyld (sannsynligvis har ikke barna godt av dette heller), men det hadde kanskje vært en idé å tenke seg nøye igjennom før man går i gang med å få barn? Det føles kanskje uromantisk i øyeblikket, men jeg tror det er helt nødvendig å spørre seg selv: er dette en person jeg kommer til å holde sammen med til barnet klarer seg selv? Det gjelder for både mann og kvinne.

En annen ting er selvsagt at nordmenn er elendige i kondombruk og at mange barn blir unnfanget ved et "uhell". I et moderne samfunn der informasjon er lett tilgjengelig kan man vel ikke si noe annet enn at dette er et resultat av ren dumskap (med mindre man faktisk har tatt sine forholdsregler, selvsagt).

Hva synes du?

[Gjest Gjest]

Det er vitenskapelig bevist at skilsmissebarn har større risiko for psykiske problemer, rusproblemer, skoleproblemer, kriminalitetsproblemer og er overrepresentert blant dem som er i kontakt med barnevernet.

Det er også vitenskapelig bevist at skilsmissebarn lever lenger og bedre enn de barna som ikke blir unnfanget.

[Gjest Gjest_Mathilde_*]

Terskelen for å skille seg er ihvertfall altfor lav i svært mange tilfeller.

Man skal selvsagt ikke leve i forhold hvor man risikerer å bli skadet, men i de fleste tilfellene så er det bare snakk om at man er lei av partneren og tror at gresset er grønnere på den andre siden. Da er tanken på barna fjern, og de fleste tenker ikke på den sorgen de påfører sine barn ved å skilles så lettvint.

[Gjest Gjest_Mathilde_*]

Det er også vitenskapelig bevist at skilsmissebarn lever lenger og bedre enn de barna som ikke blir unnfanget.

Kan du vise den vitenskapelige undersøkelsen?

Her kan du lese noe annet:

http://www.aftenposten.no/helse/article2085599.ece

[Zero]

Kan du vise den vitenskapelige undersøkelsen?

Her kan du lese noe annet:

http://www.aftenposten.no/helse/article2085599.ece

Jeg tror ikke man kan nekte for det faktum at skilsmissebarn lever lenger og bedre enn de barna som ikke blir unnfanget.

[FrizzleSizzle]

Ja, jeg fikk barn for lett. Jeg visste jo at jeg ikke elsket mannen jeg fikk barn med.

Men det er fryktelig behagelig å være alenemor, da, så neimen om jeg vet om jeg ville hatt en far i huset...sånn for min egen del. Barna har jo aldri visst om noe annet, de har aldri lurt på hvorfor han ikke bor sammen med oss.

Statistikken får man bare prøve å motbevise.

[Gjest Gjest_Mathilde_*]

Jeg tror ikke man kan nekte for det faktum at skilsmissebarn lever lenger og bedre enn de barna som ikke blir unnfanget.

Sånn går det når man sitter på jobb og ikke har tid til å lese skikkelig før man svarer

[Gjest Gjest]

Det er også vitenskapelig bevist at skilsmissebarn lever lenger og bedre enn de barna som ikke blir unnfanget.

Jeg ville heller aldri ha eksistert enn å ha psykiske problemer eller være rusavhengig.

[Gjest Gjest]

Jeg ville heller aldri ha eksistert enn å ha psykiske problemer eller være rusavhengig.

Og for oss andre blir det billigere.

[Gjest Elfrida]

Men det er også umulig å bevise noe som helst om hvordan det hadde gått med disse barna dersom foreldrene hadde holdt sammen. Det kan vel like godt være at disse problemene hadde oppstått uansett.

Jeg syns ikke det er mye som tyder på at de fleste ikke tenker seg godt om før man får barn. Det er allikevel mye som kan endre seg 5 år senere.

Jeg har selv skilte foreldre, og jeg tok skilsmissen ganske tungt da den skjedde, det føltes som et dødsfall i familien uten at noen hadde dødd. Det er jug å late som at det var en hyggelig ting. Allikevel har jeg ingen grunn til å tro at det hadde vært bedre for meg om foreldrene mine hadde holdt sammen. Det var jo grunner til at det ble slutt.

[Nigo-san]

Personlig synes jeg det er aldeles uforsvarlig å få barn hvis man ikke har totalgaranti på følgende:

- at man skal leve sammen med samme mann til døden skiller en ad,

- at foreldrene har forsvarlige gener, både utseende- og intelligensmessig,

- at barnet ikke skal få oppleve traumatiserende dødsfall o.l. i nærmeste familie før vedkommende er over 15 år,

- at barnets foreldre skal ha god økonomi og god psykisk helse til alle tider,

- og generelt en garanti på at Livet Er Fint Og Vanskelige Ting Trenger Vi Ikke Forholde Oss Til.

- og, hvis mulig, at været er bra, det er snø om vinteren og sol om sommeren.

Beklager, men jeg synes problemstillingen i denne tråden er latterlig.

Endret 14. november 2007 av Nigo-san

[Gjest Gjest]

Beklager, men jeg synes problemstillingen i denne tråden er latterlig.

Da har du ikke møtt de menneskene jeg har møtt. Som blir gravide etter å ha kjent hverandre i noen måneder fordi "det føles så riktig." Det går som det må gå det...

Men jeg er enig i at det verste er de menneskene som ikke bruker prevensjon. Det er bare fullstendig uforsvarlig.

[Gjest Gjest]

Da har du ikke møtt de menneskene jeg har møtt. Som blir gravide etter å ha kjent hverandre i noen måneder fordi "det føles så riktig." Det går som det må gå det...

Men jeg er enig i at det verste er de menneskene som ikke bruker prevensjon. Det er bare fullstendig uforsvarlig.

Nå generaliserer du voldsomt!

Jeg er barn av foreldre som fikk meg etter at de bare hadde vært sammen et år. Dvs jeg ble unnfanget etter et par måneder. Mine foreldre lever lykkelig sammen den dag i dag - 20 år etterpå! Jeg har hatt verdens beste oppvekst!

Det er ikke alle som blir gravide etter et par måneder som "det går som det må gå med"...!

Også er det de som har vært sammen i årevis også - som får barn og som allikevel skilles når barna er små!

Det blir folk av mange som vokser opp alene med en mor som aldri har hatt kontakt med far!

Det blir stoffmisbrukere av barn som har vokst opp i gode hjem med to foreldre også!

[Echo]

Jeg er enig med deg i at en del som får barn, nok med fordel kunne tenkt seg om både en og to ganger til før de satte barn til verden.

[Gjest Gjest]

Når man skal ha seg hund så må man jo godkjennes av de som skal selge hundevalpen og man må gå på dressurkurs...

Barn kan hvem som helst få!

Det er mange som ikke burde hatt barn. Men at det skal kokes ned til at det er de som kanskje kommer til å skilles som ikke burde hatt barn er jeg ikke enig i.

Det er mange andre som ikke burde hatt barn. Dvs folk som ikke kan ta vare på og følge opp et barn i dets oppvekst! Og det er ikke nødvendigvis de som desverre blir skilt etter noen år!

[Gjest Gjest]

De som får barn for å "redde" forholdet burde aldri få barn.....

[Gjest Gjest]

Og ungjenter (store jenter også) som bevisst blir gravide (uten å fortelle typen at de har sluttet med prevenasjon) for å holde på typen, burde heller aldri få barn.

Men det kan jo gå bra med barnet for det da!

[Gjest moria]

Helt enig at skilsmissestatistikken ikke er grunnlag for å si at noen ikke burde få barn. Det er folk som er gifte hele livet som heller ikke burde fått barn, og som klarer å skape psykiske problemer hos sine barn.

Jeg tror heller ikke at det er så lett å skilles som noen tror, vi ser bare når de går fra hverandre. Vi ser ikke alt som ligger forut og vet heller ikke bestandig hvor lang tid de har brukt før de tar steget ut. Jeg ser av de få som har skilt seg i min omgangskrets at de ikke skiller seg pga. utroskap, men av helt andre årsaker. Og de har ikke bare plutselig bestemt seg for at nå gidder jeg ikke mer, de har jobbet lenge før de valgte skilsmissen. Det er det jeg har blitt fortalt og jeg ser ingen grunn til å tro noe annet.

Barn er så forskjellige og takler endringer i livet på forskjellige måter. Hvis jeg skulle skilles så ville jeg sikkert fått tre forskjellige reaksjonsmønster hos mine barn.

[Gjest Gjest_Mathilde_*]

Helt enig at skilsmissestatistikken ikke er grunnlag for å si at noen ikke burde få barn. Det er folk som er gifte hele livet som heller ikke burde fått barn, og som klarer å skape psykiske problemer hos sine barn.

Jeg tror heller ikke at det er så lett å skilles som noen tror, vi ser bare når de går fra hverandre. Vi ser ikke alt som ligger forut og vet heller ikke bestandig hvor lang tid de har brukt før de tar steget ut. Jeg ser av de få som har skilt seg i min omgangskrets at de ikke skiller seg pga. utroskap, men av helt andre årsaker. Og de har ikke bare plutselig bestemt seg for at nå gidder jeg ikke mer, de har jobbet lenge før de valgte skilsmissen. Det er det jeg har blitt fortalt og jeg ser ingen grunn til å tro noe annet.

Barn er så forskjellige og takler endringer i livet på forskjellige måter. Hvis jeg skulle skilles så ville jeg sikkert fått tre forskjellige reaksjonsmønster hos mine barn.

Jeg synes det vitner om utrolig dårlig dømmekraft når man får opp til flere barn med en person man plutselig ikke klarer å leve sammen med ..

Når 50 prosent av alle ekteskap går i oppløsning så tyder det på veldig lettvint syn på ekteskapet .. Det kan ikke være alvorlige feil og mangler ved så mange ekteskap.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det vitner om utrolig dårlig dømmekraft når man får opp til flere barn med en person man plutselig ikke klarer å leve sammen med ..

Når 50 prosent av alle ekteskap går i oppløsning så tyder det på veldig lettvint syn på ekteskapet .. Det kan ikke være alvorlige feil og mangler ved så mange ekteskap.

Når man plutselig ikke klarer å være gift lenger så er det ikke sikkert at det er pga dårlig dømmekraft når det gjelder den man har valgt å leve med. Kan hende det er noe galt med en selv og man derfor ønsker skillmisse.

"Det er ikke deg, deg er meg...."