Jeg vil ikke amme

[FayFay]

Du fremstår som umoden når du sier at amming er ekkelt. Du utrykker deg som en humørsyk tenåring og angriper de som har valgt å amme med måten du formulerer deg på. Ikke spesielt modent.

Man blir ikke automatisk moden av å være 25 år og studere jus...

Dette var vel å ta litt i synes jeg!

Folk kan vel ha sine egne meninger uten at dere skal påstå at noen er umodne. Selv om deres syn på amming og barn er annerledes enn ditt, så synes jeg det er tåpelig å si at personen er umoden. Er det noen som er det, så er det du "ferdig jurist". Om Selma mener hun synes det er ekkelt, så er det hennes valg.

Jeg synes amming bør være valgfritt, og jeg bedømmer ingen. Om de vil amme og liker det så kan de det, om de ikke liker det og synes det er ekkelt så kan de det også. Å si at de derfor er umodne er ikke særlig bra.

[FayFay]

Du utrykker deg som en humørsyk tenåring og angriper de som har valgt å amme med måten du formulerer deg på.

Forøvrig etter å ha lest gjennom innleggene så synes jeg ikke det er noen direkte angrep mot noen. Du jurist bør vite bedre hva som er å angripe noen og ikke. Hun mener de som gjør det på en lite flatterende måte ute i det offentlige, og det er ikke ALLE.

[Susan Sto Helit]

Ang det å møte venner og å la pappan få alenetid: vi sørget for et par slike tilfeller hver uke helt fra knøtt ble født. Og jeg ammet (masse). Men vi gjorde det enkelt: jeg møtte veninner for en kaffe og var borte de to timene som gikk mellom hver ammerunde (det var før han tok flaske).

En annen fordel med ammin som ikke er nevnt tidligere er at det er betraktelig lettere å gå ned i vekt etter svangerskapet hvis du ammer. Jeg ammet bort drøye 10 kg...

Så hvis du ikker er en av de som legger på seg kun 8 kg og løper gjennom svangerskapet, så kan det være noe å ta med i vurderingen

tingeling

Det med å være ute mellom to amminger er veldig lurt! Og orker man det, så er det kjempebra, for alle parter!

Ang. det med vektnedgang og amming.

Jeg har aldri gått så fort opp i vekt som det jeg har gjort nå mens jeg ammet.

Var nede på førgravid vekt igjen ganske fort etter fødselen, men nå, nesten ett år med amming etterpå, veier jeg ca 8-10kg mer.

Har ei venninne med akkurat samme erfaring.

Jeg vet at noen går veldig lett ned i vekt mens de ammer, men det er dumt å forvente det, og så finne ut at det faktisk går andre veien!

[Gjest =tentacle=]

Det med å være ute mellom to amminger er veldig lurt! Og orker man det, så er det kjempebra, for alle parter!

Ang. det med vektnedgang og amming.

Jeg har aldri gått så fort opp i vekt som det jeg har gjort nå mens jeg ammet.

Var nede på førgravid vekt igjen ganske fort etter fødselen, men nå, nesten ett år med amming etterpå, veier jeg ca 8-10kg mer.

Har ei venninne med akkurat samme erfaring.

Jeg vet at noen går veldig lett ned i vekt mens de ammer, men det er dumt å forvente det, og så finne ut at det faktisk går andre veien!

Legger du på deg i ammeperioden er det nok andre trekk ved hjemmeperioden som forårsaker det enn selve ammingen.

[Donpedro]

Det er ikke slik at folk automatisk går ned med amming. Kjenner noen som har gått ned 10-15 kg, andre står perkert på stedet hvil på 7 kg +.

[Gjest =tentacle=]

At en synes kroppens naturlige funksjon er "ekkel" er ikke en moden begrunnelse for å ikke gi sin baby den beste ernæringen. Men det er den enkeltes valg, og helt forsvarlig så lenge en tar alt plunderet med hygiene og tilrettelegging som følger med mange måneders flaskemating.

[Susan Sto Helit]

Legger du på deg i ammeperioden er det nok andre trekk ved hjemmeperioden som forårsaker det enn selve ammingen.

Joda, det er nok andre trekk enn selve ammingen som gjør at jeg legger på meg.

Men jeg, og MANGE flere har opplevd et ekstremt sug etter sjokolade og søtsaker mens vi ammer. (Som man ikke har hatt før eller etter.)

Jeg regner med å klare å få av meg disse kiloene igjen når jeg er ferdig med å amme. Men selv om jeg nå lever på samme måte som jeg gjorde før jeg ble gravid, så virker det som kroppen min "hamstrer" på en helt annen måte.

Spiser egentlig det samme som før graviditeten, og da var jeg på vei ned i vekt.

Men dette var en diggresjon. Skal vi diskutere dette, foreslår jeg at vi starter en ny tråd, om amming og vekt.

[marsy]

Me sosial mener jeg at hun kan feks ta en kaffe med ei venninne, uten babyen, eller dra på byen og ta en øl, eller ta en film kveld osv. De fleste ammende mødre, som jeg har møtt, gjør ikke sånne ting, fordi de sier at de ammer. Kan hende de gjør det 2 ganger i mnd, men ikke mer enn det. Min venninne tar seg tid til sånt 1-2 ganger i uka. (Det er en pappa inn i bildet som passer på når hun er borte)

hvis man ikke kan ofre å være litt "usosial" (tenker da på å dra på byen) i akkurat de første månedene i et barns liv, bør man vel kanskje vurdere om man prioriterer riktig??

man kan jo fint ha venninner på besøk, gå på cafe, shoppe eller dra på besøk selv om man ammer.

[Gjest Gjest_Stine_*]

Hei

Jeg har et unaturlig forhold til amming, og synes det er direkte ekkelt. Jeg vil ha barn i framtiden, men bare tanken på å kanskje måtte amme gjør at jeg nesten gruer meg. Jeg har ei venninne som ikke ammer, ammet bare i 2 dager, og ungen klarer seg helt fint. Hun klarer også å være sosial selv om babyen er bare 2 mnd gammel. Føler at mange mødre som ammen blir totalt bundet av ungen, og glemmer seg selv og andre fordi NÅ ER DET AMMETID når som helst.

Jeg tror også det det båndet ei ammende mor har med sitt barn kan også skapes mellom ei som ikke ammer.

Jeg er alikevel litt redd for å møte mye motstand blandt feks, leger, sykepleiere og andre mødre når min tid kommer.

Er amming nødvendig? Noen leger sier ja, andre nei.

Vil gjerne kunne snakke litt om dette her

[Gjest Gjest_Stine_*]

Du sier at du gruer deg, blant annet fordi du er redd for å ikke kunne være sosial / gå ut. Er det mer du gruer deg for? En annen her svarer at hun ikke har lyst til å vise fram brystene sine offentlig. Det er helt i orden! Jeg har ammet mitt barn i ett år uten å ha vist brystene mine til andre enn den nærmeste familien noen få ganger. Fra tremånedersalderen blir de fleste spebarn forstyrret av andre i rommet, så da må man finne et fredelig sted å amme. At du ammer i enerom før det også, er noe du kan bestemme selv. Om noen skulle klage på det, så er det bare å svare at spebarnet trenger ammero.

Jeg har vært mere hjemme enn tidligere, men det har vært helt greit. Man får andre ønsker og behov når man har en liten en. Men vi er alle forskjellige og det er lov å være det! Dette synes jeg det virker som om helsepersonell har stor forståelse for. Men selv om morsmelkerstatning er bra, så er morsmelk enda bedre. Morsmelken gir barnet en mulighet til å bekjempe basiller og inneholder også mye annet bra som gjør at hun / han kan bekjempe sykdom bedre også senere i livet. Orker du å amme i to måneder eller lengre, så gir du barnet ditt en utrolig fin gave. Virker to måneder som for lenge, så si at du i hvert fall prøver en måned. Og igjen, du kan gjøre det helt for deg selv.

Uansett: jeg har ammet på stellerom når jeg har vært i byen og truffet noen til en kaffe. Finn ut hvor de har gode stellerom. Ammerom er det dessverre få av, dessverre. Vi har også hatt utrolig mye koselig besøk hjemme!

Uansett møter du mange meninger når du får barn. Det du må huske på, er å gjøre det som er best for både deg og barnet, til sammen. Lytt til deg selv og søk hjelp hos Ammehjelpen eller andre når du trenger det.

Lykke til når dagen kommer!

[Gjest Gjest]

Me sosial mener jeg at hun kan feks ta en kaffe med ei venninne, uten babyen, eller dra på byen og ta en øl, eller ta en film kveld osv. De fleste ammende mødre, som jeg har møtt, gjør ikke sånne ting, fordi de sier at de ammer. Kan hende de gjør det 2 ganger i mnd, men ikke mer enn det. Min venninne tar seg tid til sånt 1-2 ganger i uka. (Det er en pappa inn i bildet som passer på når hun er borte)

Med ekkelt, mener jeg nok med at pupper er noe personlig og intimt som jeg forbinder med kun en ting, og det er SEX, og det at jeg er gravid skal ikke gjøre at jeg plutselig må vise de i det offentlig.....

Det første tror jeg er mer en innstilling, eller kanskje en unnskyldning om de er slitne i småbarnsperioden, mannen ikke stiller opp nok etc. Mine venninner har fint kunnet gå og ta en kaffe, evt også et glass eller to med vin, og være borte fra barnet noen timer relativt kort etter fødsel, selv om de har ammet. Det går an å pumpe og lage et lite lager med melk De fleste (riktignok ikke alle) spebarn lærer fort å drikke av flaske, slik at far kan være hjemme og passe ungen uten at den sulter i hjel.

Når det gjelder det andre tror jeg det er noe jeg ville ha jobbet med... Pupper er jo minst like mye lagd for å produsere mat til babyer som å være noe andre synes er sexy eller forbundet med sex. Ikke dermed sagt at du MÅ amme eller at noen bør fordømme kvinner som av ulike grunner ikke ammer, men jeg synes det er en litt umoden innstilling. Og om du ammer trenger du ikke dra fram puppen i alle mulige situasjoner - mange steder er det mulig å trekke seg tilbake på et eget rom, eller sette seg et usjenert sted.

[Umuriel]

Om du ikke ønsker å amme ditt barn, så er det vel ingen som kan presse deg til å gjøre det. Men du er jo ikke gravid engang, så det er kanskje litt tidlig å ta stilling til dette spørsmålet nå?

Rett etter fødselen spurte jordmor meg om jeg hadde tenkt over om jeg ønsket å amme. Jeg svarte selvsagt ja, men jeg følte at hun ikke hadde kommet til å presse meg til å amme dersom jeg hadde sagt nei.

[Kosemose]

Hei

Jeg har et unaturlig forhold til amming, og synes det er direkte ekkelt. Jeg vil ha barn i framtiden, men bare tanken på å kanskje måtte amme gjør at jeg nesten gruer meg. Jeg har ei venninne som ikke ammer, ammet bare i 2 dager, og ungen klarer seg helt fint. Hun klarer også å være sosial selv om babyen er bare 2 mnd gammel. Føler at mange mødre som ammen blir totalt bundet av ungen, og glemmer seg selv og andre fordi NÅ ER DET AMMETID når som helst.

Jeg tror også det det båndet ei ammende mor har med sitt barn kan også skapes mellom ei som ikke ammer.

Jeg er alikevel litt redd for å møte mye motstand blandt feks, leger, sykepleiere og andre mødre når min tid kommer.

Er amming nødvendig? Noen leger sier ja, andre nei.

Vil gjerne kunne snakke litt om dette her

Jeg tenkte litt som deg før jeg fikk barn. Syntes det virket ekkelt og litt unaturlig(!) å skulle amme. Men da barnet var det, ble det å gi morsmelk den naturligste ting. Ikke sikkert du vil føle det sånn, men et godt råd er å ikke ta altfor bastante valg på forhånd.

Det er vel få som er i tvil om at morsmelk er det aller, aller beste for små babyer, selv om det er mange barn som vokser opp på erstatning! I mine øyne handler det om å gi barnet den aller aller beste starten man kan, gi det den ekstra piffen og motstandskraften. Så sant man får det til. Får man det ikke til, ser ikke jeg på det som en krise. Nestbest er også bra!

[Kosemose]

Glemte: Hvis man ikke vil/kan amme av en eller annen grunn, går det an å pumpe melk og gi på flaske. Om man i allefall klarer å gjøre dette i starten er det veldig bra, helsestasjonene kan være behjelpelige med å låne ut el-pumper

At man ikke vil amme fordi man blir så bundet syns jeg høres veldig rart ut... Det er snakk om en veldig begrenset tidsperiode i et helt liv, og den perioden hvor barnet er nødt til å ha sin ammende mor tilgjengelig døgnet rundt er ikke så veldig lang, selv om man gir barnet morsmelk. Det er noe med perspektiv her... Og: hvis man pumper og bruker flaske kan man overlate mating til andre hvis det er veldig viktig å ha den muligheten...

[MorHubro]

Tror nok det er vanskelig å ta stilling i emnet amming når man ikke har fått barn. Blir litt morgendagens bekymringer. Jeg ammet ikke mitt første barn - det hadde jeg alle planer om å gjøre før jeg ble gravid..

..nr 2 var 50/50 MM og MME mens siste mann var bare MM.. Å det å slippe å stå opp på natten å koke vann og koke flasker - for ikke å snakke om å slippe utgiften MME medfører!! - var helt fantastisk!!

Jeg var 24 da første kom... å var student som deg.. Men jeg var ikke spesielt moden da - når jeg ser tilbake.. Det å få barn var en oppvåkning uten dess like! Så tror du skal ta stilling til de bekymringene den dagen du er gravid.

Helsepersonel råder deg til det som er best for barnet.. vil du ikke - så presses du ikke. Som norske lover og regler - veiledende og opplysende

[Vedvik86]

Trodde ikke slike holdninger og meninger fantes lenger jeg....

Blir neste litt sjokkert...

OM man kan amme barnet sitt, mener jeg man er egoistisk om man ikke gjør det.. Det er det som er naturlig og hel klart det beste for barnet.. Om mor av ulike årsaker ikke får til/takler ammingen så er jo det helt greit..

JA, barn på mme vokser også opp, men mm er å foretrekke.. Det finnes ingen antistoffer i mme og barnet ditt blir derfor mer utsatt for sykdom..

Når man velger å få barn så må man sette sine egne behov LITT til side og tenke på hva som er best for barnet..

Med en holdning om at amming er ekkelt så vil du ikke engang forsøke.. Det er nå en ærlig sak om man prøver å amme og virkelig avskyr det.. Hensyn til seg selv må man jo selvfølgelig ta... Men å ha slike tanker i utgangspunktet uten å vite noenting om det er nå litt rart...

Ang det å vær sosial så er det virkelig hva man gjør det til.. Jeg vendte sønnen min til flaske med mm fra dag en og jeg har aldri følt at jeg har mått avstå fra noe jeg har hatt lyst til.. Jeg bygde meg opp et mm lager i fryseren og brukte det når jeg ville ut...

[Gjest *nurket*]

Kjenner meg igjen i følelsene du har rundt det med amming. Jeg har det på samme måte. Og kunne ikke forestille meg at jeg skulle amme når jeg ventet vårt første barn. Følte meg dessverre presset til å prøve, men etter halvannen uke gav vi opp... Da var mor utslitt, og barn utslitt og utsultet...

Har hatt tre flaskebarn, og de er da like sunne og friske som andre barn. De har ingen allergier, astma eller lignende plager selv om de fikk mme. Med sistemann gav jeg han flaske på sykehuset etter fødselen, og sa klart i fra at jeg ikke ønsket å amme av personlige grunner. Jordmødrene aksepterte dette. Får jeg flere barn kommer jeg heller ikke til å amme de.

For meg er det helt unaturlig at puppene mine er et matfat. Jeg klarer overhode ikke slappe av, blir stressa, ukomfortabel, og syns det er enormt vondt. Mye koseligere å sitte med babyen i armkroken, slappe av og kose meg, samtidig som barnet får den næringen det trenger fra flaske.

At andre ammer, bryr jeg meg ingenting om (så fremt barnet ikke er over to år og røsker opp genseren til mor og stapper puppen i munn).

Endret 28. desember 2007 av *nurket*

[Jens]

Jeg har heller ikke ammet og gutten min. Han har fått mme fra første dag vi kom hjem fra sykehuset. Han er aldri syk, faktisk fått kommentarer fra barnehage personalet om at han er den som er minst syk:-) Han har fra han ble født vært en frisk glad og kosete liten gutt.

Med neste baby skal jeg prøve å pumpe litt mm å gi babyen med flaske, men går det ikke slapper jeg heeeelt av

Lykke til med hva du enn måtte velge!

Endret 29. desember 2007 av Jens

[Gjest Gjest]

Norge er nummer en på ammetoppen og det skal vi være stolte av!! er en stadig gjenganger. Andre synes at norske kvinner går i ammetåka flere år etter fødselen, og det er mye hysteri rundt amming i Norge. Man merker det veldig tydelig i debatten hvor usaklige og krenkende innleggene mot ts er, og det er pinlig og se at noen tyr til simple hersketeknikker av typen jeg har barn, du har det ikke, derfor kan ikke du mene noe om dette! Det er ulogisk og påstå at dette er naturlig, at de som ikke føler det på denne måten nærmest bør oppsøke hjelp. For meg kommer det aldri til å føles naturlig å føde et barn, selv om sex gjør det uten at det gjør meg til noen avviker.

Jeg venter barn om noen måneder og jeg tror amming er like unaturlig for meg som det ville vært for en mann. Jeg kommer til å benytte pumpe hvis mulig den første tiden pga den næringsrike melken og gå over til MME. Veldig mange kvinner ammer ikke, men unngår å snakke om det fordi de møter så mange fordomsfulle mennesker på dette området. Selv har jeg fått høre at jeg kommer til å bli en dårlig mor, og at jeg må ha et problematisk forhold til moren min.

Jeg forstår godt at et barn trenger mat ofte, men hadde satt pris på å slippe taktløse kvinner som flashet brystene unødvendig. Mange tar seg gjerne godt tid med å pakke ungen ned i vogna eller betale regningen på cafe før de oppdager at de fortsatt sitter med brystet fremme. Føler at veldig mange nekter å ta hensyn til andre her, for ungen skal HA mat!

Det er ingen som ønsker å nekte en baby mat, men respekter at amming ikke er naturlig å gjøre eller se på for alle!

[Susan Sto Helit]

Norge er nummer en på ammetoppen og det skal vi være stolte av!! er en stadig gjenganger. Andre synes at norske kvinner går i ammetåka flere år etter fødselen, og det er mye hysteri rundt amming i Norge. Man merker det veldig tydelig i debatten hvor usaklige og krenkende innleggene mot ts er, og det er pinlig og se at noen tyr til simple hersketeknikker av typen jeg har barn, du har det ikke, derfor kan ikke du mene noe om dette! Det er ulogisk og påstå at dette er naturlig, at de som ikke føler det på denne måten nærmest bør oppsøke hjelp. For meg kommer det aldri til å føles naturlig å føde et barn, selv om sex gjør det uten at det gjør meg til noen avviker.

Jeg venter barn om noen måneder og jeg tror amming er like unaturlig for meg som det ville vært for en mann. Jeg kommer til å benytte pumpe hvis mulig den første tiden pga den næringsrike melken og gå over til MME. Veldig mange kvinner ammer ikke, men unngår å snakke om det fordi de møter så mange fordomsfulle mennesker på dette området. Selv har jeg fått høre at jeg kommer til å bli en dårlig mor, og at jeg må ha et problematisk forhold til moren min.

Jeg forstår godt at et barn trenger mat ofte, men hadde satt pris på å slippe taktløse kvinner som flashet brystene unødvendig. Mange tar seg gjerne godt tid med å pakke ungen ned i vogna eller betale regningen på cafe før de oppdager at de fortsatt sitter med brystet fremme. Føler at veldig mange nekter å ta hensyn til andre her, for ungen skal HA mat!

Det er ingen som ønsker å nekte en baby mat, men respekter at amming ikke er naturlig å gjøre eller se på for alle!

Jeg synes flere her ser mer nyansert på dette enn deg!

Jeg hadde lyst til å amme, men følte at det var litt ekkelt helt til jeg satt der med ungen. Da føltes det av en eller annen grunn greit.

Som flere andre sier, ikke ta avgjørelsen på forhånd, og du unner barnet ditt å PRØVE!

Har du prøvd og syntes det var ekkelt, eller ikke fikk det til, så pumper du eller gir MME, sånn er det bare.

Min oppfatning er at det er flere enn man tror som får ammeproblemer. Dermed føles det litt idiotisk at noen av de som kan amme uten problemer velger å ikke engang prøve. (Uten at jeg skal ta det valget for noen.)