Jeg vil ikke amme

[Gjest Gjest]

Så du vil ikke amme fordi enkelte andre mødre ikke greier å amme diskret?

Jeg sier meg enig med de som synes du lite moden...

Å amme er en flott ting, når man får det til. Ikke alle får det til, og de som velger noe annet får bare gjøre det. Gi det et forsøk, før du starter med flaske... som Nigo-San sier, så er det veldig greit og lettvint. Og en fin kosestund med barnet ditt.

[Gjest Helen Parr]

Jeg har lyst til å nyansere meg litt likevel.

Det finnes selvsagt mange grunner for at man velger å la være å amme. Dette er i enkelte tilfeller både forståelig og nødvendig. Det er heller ikke noe tvil om at barn som vokser opp på morsmelkserstatning blir akkurat like ålreite mennesker som de som blir ammet.

I dag vet vi imidlertid veldig mye om hvilke fordeler det fører med seg å amme et barn. Det er ikke for ingenting at helsepersonell forsøker å påvirke, på grensen til presser, mødre til å prøve å amme. Å velge å la være å amme et barn på grunn av at man synes det er ekkelt har jeg til gode å høre.

Jeg ville nok, hvis jeg tenkte som deg, forsøkt å sette meg inn i alle sidene ved amming. Kanskje du får et annet syn på det da? Poenget mitt var at jeg synes det er underlig at man lar seg styre av ønsket om å være tilgjengelig for venninner og frigjort fra barnet, fremfor hva som er bevist til barnets beste.

For øvrig synes jeg det er trist at det finnes mødre som er så lite diskrete at deres ammeoppførsel fører til at tilskuerne vemmes. Amming i offentlighet er et stadig tilbakevendende tema, og jeg trodde i all min naivitet at de fleste ammende mødre var belagt med en så stor grad av bluferdighet at man unngikk slik. Det er tydeligvis ikke tilfellet.

[bella domina]

så ille er jeg da ikke

den episoden jeg siktet til da jeg spiste var ei som så og si tok av seg toppen og begynte å amme. og man så ALT. jeg vet jo at det finnes tepper osv...hadde hun hatt det så hadde jeg kanskje ikke reagert sånn. det jeg sikter til er de som FALSHER alt (sikter til innlegg 4 og order SLENGERN ut ). de som skjuler det er mindre ille, langt ifra!

jeg satt faktisk og spiste med 2 andre mødre og de synes også det var upassende.

Jeg skjønner godt at du reagerer på slike episoder - det gjør jeg også. Jeg reagerer om jeg ser pupp over tid, og mer enn det som er nødvendig. Ikke fordi det er unaturlig, men fordi det er så enkelt å unngå. Så at du reagerer på slikt skjønner jeg godt. Og er det bare det, så er du ikke så ille nei .

Men om du vurderer å ikke amme pga slike episoder, gjør du valg på feil grunnlag - det er ikke så mange av disse mammaene. Det er bare at de syns så mye bedre enn alle andre.

Trådstarter - vil du ikke amme, så ammer du ikke, verre er det ikke. Ikke la noen her på KG fortelle deg at du er umoden eller har dårlige holdninger av den grunn. Det er bare du selv som kan avgjøre hva som er rett for deg på dette punktet, og det blir da virkelig folk av barn som ikke blir ammet også, selv om man ikke skulle tro det basert på en del av det man leser her inne.

Her er jeg også enig. Vil du ikke amme, så gjør du ikke det. Men det er ikke så dumt å gå i seg selv å finne ut HVORFOR du har det du selv kaller et anstrengt forhold til amming. Du sier puppen er privat og seksuell. Dersom du har bestemt deg for det nå - lenge før du er gravid, kan det nok bli slik. Men om du er litt mer åpensinnet kan du finne ut at 9 måneders svangerskap endrer mange holdninger og gjør deg klar for å ta i mot et barn på en måte som ikke noe annet kunne gjøre. Om det ender med at du ammer eller ikke, betyr ikke så mye. Men å ikke låse seg før man er der pga ting man TROR man kan komme til å føle, er viktig.

Husker selv da jeg gikk gravid, jeg sa det maaaange ganger at jeg var utrolig glad for at det tok 9 måneder. Så lang tid trengte jeg på å omstille meg til å bli mamma.

[Gjest tullfrid]

Morsmelk er best, men noen ganger er det nest beste mer enn godt nok

Det er ditt valg om du vil amme eller ei, men det er nok en viss fare for at du vil møte ammepress, ammepropaganda og lite forståelse allerede på sykehuset. Det er likevel fortsatt ditt valg.

Jeg syntes babyer og barn generelt var litt ekle før jeg ble mamma selv. Kan godt kjenne meg igjen at slafselydene til at barn som dier oppleves ekkelt . Men jeg har ihvertfall forandret meg VELDIG etter at jeg fikk barn. Så ikke se bort fra at det som føles ekkelt og unaturlig nå, blir helt naturlig hvis du får barn.

Å amme er en flott ting, når man får det til. Ikke alle får det til...

...eehh...nettopp. Og amming kan være slitsomt også, hvis man har ammetrøbbel. Jeg hadde en del smerter i forbindelse med ammingen (ikke bare startvansker og såre brystvorter), og var egentlig oppgitt over hele greia. Og da babyen begynte å sprelle rundt og miste interessen for puppen, var det ihvertfall slitsomt. Da vi begynte med MME som tillegg, var det helt utrolig avslappende og behagelig. Og veldig koselig å gi flaske, faktisk. Man kan nesten sitte kinn mot kinn med babyen :rødme:

Amming har mange nyanser...

[Selma83]

ang. det at jeg ikke er moden. dere har null holdepunkter for å si noe sånt. jeg er 25 år og 4 års jusstudent, og anser meg som meget moden. det at jeg har andre syn på saker og ting, betyr ikke at jeg er mindre moden enn andre.

selv om mitt valg er å ikke amme så kan jeg fortsatt være en like bra moden og kjærlighetsfull mamma som alle dere

Endret 13. november 2007 av Selma83

[Gjest Gjest_Hannah_*]

Jeg ble mamma for et halvt år siden. Under svangerskapet tenkte jeg som deg. Tanken på amming gjorde at jeg følte meg omtrent uvel, mye fordi jeg har et anstrengt forhold til kroppen min og klarte ikke tanken på at noen skulle "ta for seg" de mest private delene av kroppen min. Fordi jeg var usikker på hva jeg ville tenke om det når babyen ble født, bestemte jeg meg for å vente og se - følte jeg det slik etter fødselen også skulle jeg la være å amme.

Når babyen ble født derimot, skjedde de underligste ting. Dette fremmede lille vesenet jeg hadde forestilt meg var ikke fremmed i det hele tatt - det var mitt eget kjøtt og blod og det viktigste i verden. Og å legge han til puppen og prøve å amme gikk helt av seg selv. Det var ikke rart og ekkelt, men slik det skulle være.

Så dette er mitt råd til deg. Vent og se, det kan hende noe forandrer seg når du får se ditt lille vidunder. Hvis du føler det samme da, la være uten dårlig samvittighet.

Lykke til!!

[Gjest Frk Åberg]

Jeg må innrømme at som barnløs, har jeg alltid syntes at tanken på amming ikke er fristende. Merkelig at et annet vesen skal ligge og suge på en av mine kroppsdeler.

Men jeg har aldri tenkt tanken å la være å amme av den grunn. Når man vet hvor bra det er for barnet å få morsmelk, så vil jeg anstrenge meg for å gjøre det som er best for barnet. Noe må man ofre når man blir foreldre. Det er klart; man kan få problemer med ammingen osv, og barn overlever av erstatning. Men å forvente å kunne leve som før og at man skal ofre seg minst mulig - det syns jeg virker urealistisk når man skal få barn.

Jeg blir nesten litt irritert når jeg ser Nylander på tv. Det kan tendere til ammehysteri, og jeg har ingen planer om å amme i to år, slik hun anbefaler. Man er heller ikke nødvendigvis en elendig mor om man av ulike grunner ikke ammer. Men hvis det er optimalt for barnet å bli ammet de første månedene/året, vil jeg gjøre alt jeg kan for å få det til.

Jeg har to venninner med barn, og de sier at de aldri hadde trodd at det skulle føles så naturlig å amme som det faktisk gjorde. Regner med at denne følelsen kommer når man venter barnet og når det kommer.

[Gjest Opa]

Nei, du må ikke amme. Vil di gi morsmelk kan du pumpe og gi på flaske (om det er det at ungen suger på puppen din du synes virker ekkelt), eller du kan gi erstatning. Det virker som at ENTEN ammer man, ELLER så får ungen MME. Det går fint an å gi morsmelk selv om man ikke ammer.

Du får piller på sykehuset som stopper melkeproduksjonen.

Ang amming og eksem/allergi; det er ikke bevist at MM forebygger dette, derfor vil faktisk en overlege ved et eller annet "allergisenter" at man slutter å si det. Etter hva jeg husker (hørte dett på radioen) er det mer eksem og allergi blant de som får mm enn de som ikke får det.

Endret 14. november 2007 av Opa

[Gjest *Mim*]

Selvfølgelig kommer det til å gå bra med barnet ditt om du velger å ikke amme! Tvil ikke på det.

Likevel kan jeg ikke forstå hvorfor du vil gå glipp av ammingen. Det er naturlig, lettvint og bra. Jeg skjønner at du har flere grunner for å la være å amme, men jeg synes ærlig talt de som ikke vil amme på grunn av eget utseende kan la være å få barn.

Mødre skal ha et sosialt liv og ikke være usunt opptatt av babyverdenen, men å bli foreldre er å prioritere et annet, hjelpeløst menneske foran seg selv. Er man ikke moden for det ansvaret, bør man la det være.

Endret 14. november 2007 av *Mim*

[Susan Sto Helit]

Jeg kjenner meg (egentlig mitt tidligere barnløse meg) igjen i noe av innlegget og holdningene dine.

Jeg har alltid syntes at amming hørtes litt rart og ekkelt ut, og at det sikkert kom til å føles skikkelig unaturlig ut i begynnelsen.

Men det gjorde det faktisk ikke, det føltes helt greit ut. Jeg tenkte ikke noe over det før jeg lot det lille nurket få sutte på puppen min.

Jeg har også alltid skrytt av min venninne med barn, som var meget flinkt til å være sosial selv med liten baby. Nå skal det sies at hun ofte hadde med ungen på fester, og gikk tidlig, men hun kom.

Hun hadde også overskudd til å invitere oss på besøk, og la mannen ta ungen mens vi var der.

Hun ammet ikke.

Selv har jeg ammet. Og gjør det litt ennå.

Jeg har ingen problemer med å pumpe og la pappaen gi flaske en kveld, så jeg kan gå ut. (Eller like viktig, la besteforeldrene gi flaske en kveld og påfølgende morgen, så jeg og mannen kan pleie forholdet en kveld!)

Alikevel var jeg aller mest inne med babyen i begynnelsen. De første månedene likte jeg ikke å være borte fra babyen min.

Og det å vekkes hver 3. time hele natta, pluss en times byssing og bæring av tidvis skrikende unge, som ikke vil sove mellom 00.30 og 01.30, gjorde at jeg var utrolig sliten, og at mannen hadde forbud mot å være borte på kvelden/natta.

Dette hadde ingenting med ammingen å gjøre!

Å forvente å kunne være med på filmkveld med jentene bare noen måneder etter fødsel synes jeg er urealistisk.

Å få barn er en veldig stor forandring i livet. Den krever mye av deg, spesielt i begynnelsen.

At ditt eget liv blir satt litt på "vent" en periode er helt naturlig. Først barnet, så parforholdet, så meg!

Gode venner forstår dette, og lar den nybakte moren styre litt hvor sosial hun kan være.

Kanskje kan man møtes hjemme hos henne. Kanskje kan man møtes i nærheten av der hun bor, og kanskje kan hun ha med barnet.

Ting vil uansett normalisere seg igjen etter hvert.

Da blir barnet større, og det blir lettere for en forelder, evt. en barnevakt å passe på det alene.

[Susan Sto Helit]

Glemte jo å skrive at om du velger å amme eller ikke, er ditt valg.

Jeg er selv oppvokst på MME, og det har gått helt fint!

[FayFay]

Hei hei

Dette minner meg litt om ei jeg kjenner. Hun ammer heller ikke, og har en baby på 1år snart. Hennes grunn til å la være var at det kom veldig unaturlig på henne, og hun klarte ikke å vende seg til det. Så hun lot være. Nå er det sånn at babyen er ikke så veldig avhengig av å ha henne der hele tiden, så pappen får ta en stor del av jobben alene han også, mens hun feks er sosial med venninner.

Kvinner ender ofte opp med å være sammen med babyen alene 80% av tiden, mens pappen får de sist 30%. I hennes tilfelle blir det nærmere 50-50. Hun er alene med bayen hver formiddag, og 2-3 ganger i uka så går hun kanskje ut venninne sine, slik at pappen og babyen får lære hverandre å kjenne. De resterende 4-5 kveldene er de jo sammen alle tre.

På denne måten føler jeg at pappaen får alenetid med babyen på en veldig sunn måte, noe som ikke er så vanlig her i norge. Det er alltid den hjemmeværende mammaen som får hovedansvaret, pappaen drar på jobb, kommer hjem, og de er 3 sammen. Og mange fedre føler at de ikke gir så mye av seg, fordi de er så mye borta fra barnet de første mnd.

Denne oppdragelsesmåten har endt med at babyen er like bundet til pappa som til mamma. Når den vil ha mat, så ser den på begge. Gråter aldri når den ene drar. Den er veldig åpen for fremmede (venninner og tanter osv). Den har lært ting som pappa er flink til, og lært ting som mamma er flink til. Og den sa mamma og pappa med bare 2 dagers mellomrom

Så synes ikke dere skal kritisere de som vil være sosiale med venninne, for det kan komme mye godt ut av det også. Og det er jo sunt å ta vare på seg selv, og snakke med andre mennesker også enn bare babyspråk med babyen sin.

Venninna mi har masse energi fordi hun får lov til å være et menneske og ikke bare en mamma, og det gjør at babyen har det veldig bra. Den har ikke en sliten mamma. Og når jeg prater med henne så klarer hun fint å prate om andre ting enn om bare babyen. Har ei annen jeg kjenner som har en motsatt livssituasjon, og når vi møtes så snakker hun 2 timer og babygulp, bæsj, sykdom osv.

Men uansett så er det jo fritt valg på åssen man vil gjøre det. En ting er bra for den ene, men ikke nødvendigvis for den andre. Jeg personlig liker den metoden ved at pappa og mamma deler 50-50 helt fra starten av. Babyen er 50% av dem begge

[BitteLille]

Me sosial mener jeg at hun kan feks ta en kaffe med ei venninne, uten babyen, eller dra på byen og ta en øl, eller ta en film kveld osv. De fleste ammende mødre, som jeg har møtt, gjør ikke sånne ting, fordi de sier at de ammer. Kan hende de gjør det 2 ganger i mnd, men ikke mer enn det. Min venninne tar seg tid til sånt 1-2 ganger i uka. (Det er en pappa inn i bildet som passer på når hun er borte)

Med ekkelt, mener jeg nok med at pupper er noe personlig og intimt som jeg forbinder med kun en ting, og det er SEX, og det at jeg er gravid skal ikke gjøre at jeg plutselig må vise de i det offentlig.....

Grunnen til at de fleste ikke er så sosial med små babyer er nok ikke at de ammer.

Det kommer nok mer av at når du får i gjennomsnitt kanskje to timer sammenhengende søvn.

Å ut på byen for å ta en øl er man som regel sliten allerede før man har kommet innefor dørene på pøbben, er man så heldig at man rekker å få seg en øl er man full eller uggen etter de fem første slurkene.

Av en film vil man stort sett få med seg kanskje første halvtimen, så er resten i tåka.

Alt dette utføres med et enormt savn etter babyen som kom i det den dårlige samvittighetet fordi du reiste ifra den gikk over. Og du ender stort sett altid med å reise hjem max en time etter at du dro.

Og jeg har heller ikke lyst til å se de gravide puppene dine offentlig, etter at babyen har kommet må du flashe de så mye du vil...

[Donpedro]

Grunnen til at de fleste ikke er så sosial med små babyer er nok ikke at de ammer.

Det kommer nok mer av at når du får i gjennomsnitt kanskje to timer sammenhengende søvn.

Å ut på byen for å ta en øl er man som regel sliten allerede før man har kommet innefor dørene på pøbben, er man så heldig at man rekker å få seg en øl er man full eller uggen etter de fem første slurkene.

Av en film vil man stort sett få med seg kanskje første halvtimen, så er resten i tåka.

Alt dette utføres med et enormt savn etter babyen som kom i det den dårlige samvittighetet fordi du reiste ifra den gikk over. Og du ender stort sett altid med å reise hjem max en time etter at du dro.

Snakk for seg selv.

Kjenner meg ikke igjen i det du her skriver mht dårlig samvittighet og tåke og uggenhet når man drikker øl.

Likevel; cafe stod ikke på listen min de første månedene.

[Gjest Helen Parr]

Snakk for seg selv.

Kjenner meg ikke igjen i det du her skriver mht dårlig samvittighet og tåke og uggenhet når man drikker øl.

Likevel; cafe stod ikke på listen min de første månedene.

Det tenkte jeg også på.

Jeg hadde ikke noe problem med å gå på kino, selvom jeg kanskje ikke var noen uteløve den første tiden.

[Gjest ferdig jurist]

ang. det at jeg ikke er moden. dere har null holdepunkter for å si noe sånt. jeg er 25 år og 4 års jusstudent, og anser meg som meget moden. det at jeg har andre syn på saker og ting, betyr ikke at jeg er mindre moden enn andre.

Du fremstår som umoden når du sier at amming er ekkelt. Du utrykker deg som en humørsyk tenåring og angriper de som har valgt å amme med måten du formulerer deg på. Ikke spesielt modent.

Man blir ikke automatisk moden av å være 25 år og studere jus...

[bella domina]

ang. det at jeg ikke er moden. dere har null holdepunkter for å si noe sånt. jeg er 25 år og 4 års jusstudent, og anser meg som meget moden. det at jeg har andre syn på saker og ting, betyr ikke at jeg er mindre moden enn andre.

selv om mitt valg er å ikke amme så kan jeg fortsatt være en like bra moden og kjærlighetsfull mamma som alle dere

Selvsagt er mødre som ikke ammer like modne og kjærlighetsfulle som de som ammer.

Og ingen har sagt at du er umoden som kvinne, uansett om du er 25 eller 20 - om du studerer jus eller jobber som noe uten utdannelse.

Men som mor er du ikke ferdig formet. Den formingen og modningen foregår gjennom et svangerskap som varer 7-9 måneder, og forbereder deg på en epoke i livet man ikke kan forestille seg før man er der.

Det er IKKE IKKE IKKE noe jeg sier for å tråkke på eller nedvurdere barnløse. Det er bare egen erfaring, og andre som har blitt mødres erfaring. Du kan jobbe med barn i årevis, og allikevel modnes når du selv blir mor.

jeg bare ber om at du ikke stenger noen dører før du faktisk er der. Du skal ikke være i tvil om du vil ha barn fordi du kanskje ikke vil amme. Men ikke bestem det på forhånd. Sitter du på sykehuset med din nyfødte, og fremdeles føler det fremmed og ubehagelig å skulle amme, så gjør valget da.

[Gjest lissi32]

Jeg syns det er rart at man har svaret på dette før den dagen man har et lite sultent nurk i armene.

Da tror jeg det er lettere å ta et valg om man ønsker amme eller ikke.

[tingeling]

Ang det å møte venner og å la pappan få alenetid: vi sørget for et par slike tilfeller hver uke helt fra knøtt ble født. Og jeg ammet (masse). Men vi gjorde det enkelt: jeg møtte veninner for en kaffe og var borte de to timene som gikk mellom hver ammerunde (det var før han tok flaske).

En annen fordel med ammin som ikke er nevnt tidligere er at det er betraktelig lettere å gå ned i vekt etter svangerskapet hvis du ammer. Jeg ammet bort drøye 10 kg...

Så hvis du ikker er en av de som legger på seg kun 8 kg og løper gjennom svangerskapet, så kan det være noe å ta med i vurderingen

tingeling

[Gjest imli]

Selv om det er helsegevinst i å amme, går det helt fint å ikke gjøre det også. Du bestemmer selv.