Vil bli støttekontakt...

[Gjest Frk Åberg]

En får ikke veldig godt betalt som støttekontakt, og det synes jeg er helt greit. Jeg sier ikke at det er "galt" å etterspørre lønn, men jeg synes det er litt spesielt å etterspørre dette før en i det hele tatt har bestemt seg om en ønsker jobben.

Personlig mener jeg ikke at lønn er et kriterium som bør vektlegges så mye. Jeg protesterer ikke på at folk mottar lønn, men jeg stiller spørsmålstegn ved dem som anser det som meget viktig.

Uttaler meg for øvrig på personlig og generell basis i dette innlegget.

Men hvis utgangspunktet er at man må ha en liten jobb fordi man trenger penger, så syns jeg det er flott om noen velger å bli støttekontakt. Da skjønner jeg godt at hun er interessert i lønn. Hun kunne bare ha valgt å stå i en butikk og ingen ville tenkt noe mer over det, men hun søker da etter en jobb som føles litt mer givende, samtidig som hun kanskje også trenger penger.

Men utover det, så oppfordrer jeg virkelig folk til å engasjere seg i frivillig arbeid. Det trenger ikke å ta veldig mye tid (det kan bli hva man gjør det til) og man føler at man gjør noe viktig for andre.

[Gjest Jenna88]

Men hvis utgangspunktet er at man må ha en liten jobb fordi man trenger penger, så syns jeg det er flott om noen velger å bli støttekontakt. Da skjønner jeg godt at hun er interessert i lønn. Hun kunne bare ha valgt å stå i en butikk og ingen ville tenkt noe mer over det, men hun søker da etter en jobb som føles litt mer givende, samtidig som hun kanskje også trenger penger.

Men utover det, så oppfordrer jeg virkelig folk til å engasjere seg i frivillig arbeid. Det trenger ikke å ta veldig mye tid (det kan bli hva man gjør det til) og man føler at man gjør noe viktig for andre.

Det er jeg enig i. Årsaken til at jeg hovedsaklig reagerte, var at TS ramset opp så mange forhold hun ikke ønsket å jobbe under, at en kan begynne å lure på om hun virkelig ønsker å _hjelpe_ noen.

En psykisk utviklingshemmet har like stor rett på hjelp som en psykisk syk.

[Gjest Gjest]

En psykisk utviklingshemmet har like stor rett på hjelp som en psykisk syk.

En kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe en. Hvis noen velger å fokusere på en gruppe mennesker er det bedre enn ingenting synes jeg!

Jeg har vært hjelpepleier i et halvt år nå. Noe jeg var sikker på at jeg ikke skulle greie etter noen måneder på VK1, med utplassering på aldershjem. Å stelle eldre, hjelpe de med å vaske seg, dusje, ikke minst skifte bleie/hjelpe på do var noe jeg gruet meg til... Man blir ikke kastet inn i noe man er engstelig for. Jeg ble mer og mer komfortabel med både det ene og det andre, og nå tenker jeg ikke "uff" og "æsj" mer.

Jeg tror trådstarter har godt av å komme nærmere psykisk utviklingshemmede og venne seg til å omgås dem.

Men hvis du kvier deg, ser jeg ikke poenget. Da bør du heller uttrykke hvem du helst vil bli støttekontakt for. Uten å si noe negativt om andre, kan du f.eks si at du vil være støtte for en ung person som er veldig sjenert/har litt sosial angst for eksempel.

Husk forresten at de som "kun" sliter med psykiske plager (depresjon, angst, mani, personlighetsforstyrrelse etc.) kan være mer krevende for deg å støtte, enn en som er utviklingshemmet. Og som en annen nevnte tidligere, sikler og snørrer ikke alle... Men det vet du jo selv og.

Ikke vær så skeptisk! Du må ikke være støttekontakt. Ved å snakke med noen på kommunesentret ditt (sosialkontoret vil jeg tro), bindes du ikke til noe... Mange har ønsker om hvem de helst vil være kontakt for, og det er helt i orden. Hvis du, etter en prat, med de i sosialtjenesten finner ut at dette ikke er noe for deg, så er det ok. Da kan du kanskje prøve senere, eller bli flyktningehjelp e.l. som en her nevnte...

[Gjest gjest igjen]

Ved å snakke med noen på kommunesentret ditt (sosialkontoret vil jeg tro), bindes du ikke til noe...

Nei, sosialkontoret er jeg ikke så sikker på at det er allikevel. Gå i skranken på kommunesentret, så kan de sende deg videre!

[Aurela]

En får ikke veldig godt betalt som støttekontakt, og det synes jeg er helt greit. Jeg sier ikke at det er "galt" å etterspørre lønn, men jeg synes det er litt spesielt å etterspørre dette før en i det hele tatt har bestemt seg om en ønsker jobben.

Personlig mener jeg ikke at lønn er et kriterium som bør vektlegges så mye. Jeg protesterer ikke på at folk mottar lønn, men jeg stiller spørsmålstegn ved dem som anser det som meget viktig.

Uttaler meg for øvrig på personlig og generell basis i dette innlegget.

Men.. Sett at du er eksempelvis student og du "trenger" en ekstrajobb får å få endene til å møtes. Du ønsker gjerne å jobbe med noe av denne "sjangeren". Da vil jeg si at lønn er viktig. Som student er det nok ikke så mange som har tid til både skole, jobb og ønsket å være støttekontakt. La oss si at trådstarter er student (eller av andre grunner trenger en ekstrainntekt) vil det da være feil å prøve å finne ut hva lønnen er? Jeg mener at det ikke er feil, noen trenger faktisk pengene, samtidig som man ønsker å gjøre noe godt for andre..

[Gjest Jenna88]

Men.. Sett at du er eksempelvis student og du "trenger" en ekstrajobb får å få endene til å møtes. Du ønsker gjerne å jobbe med noe av denne "sjangeren". Da vil jeg si at lønn er viktig. Som student er det nok ikke så mange som har tid til både skole, jobb og ønsket å være støttekontakt. La oss si at trådstarter er student (eller av andre grunner trenger en ekstrainntekt) vil det da være feil å prøve å finne ut hva lønnen er? Jeg mener at det ikke er feil, noen trenger faktisk pengene, samtidig som man ønsker å gjøre noe godt for andre..

Hvis du leser mitt forrige innlegg, ser du bakgrunnen til at jeg reagerte på hvorfor vedkommende nevnte lønn.

Som nevnt har jeg ingenting imot at folk som gjør en god jobb mottar lønn for det.

[Aurela]

Hvis du leser mitt forrige innlegg, ser du bakgrunnen til at jeg reagerte på hvorfor vedkommende nevnte lønn.

Som nevnt har jeg ingenting imot at folk som gjør en god jobb mottar lønn for det.

Ja, sorry det der.. Trodde jeg hadde lest hele tråden da jeg hadde lest først side

[Gjest Frk Åberg]

Det er jeg enig i. Årsaken til at jeg hovedsaklig reagerte, var at TS ramset opp så mange forhold hun ikke ønsket å jobbe under, at en kan begynne å lure på om hun virkelig ønsker å _hjelpe_ noen.

En psykisk utviklingshemmet har like stor rett på hjelp som en psykisk syk.

Joda, de har selvfølgelig like stor rett på hjelp. De har også et system som ivaretar dem. Men alle passer ikke til eller interesserer seg for alt. Jeg har selv jobbet med psykisk syke i ferier. Jeg har trivdes godt med dette, men jeg kunne ikke tenke meg å jobbe med utviklingshemmede. Jeg ser ikke hvorfor jeg skulle skamme meg over det. Man vil da velge jobb ut fra interesse. Tror man gjør en bedre jobb da også.

Jeg vil si det er enorm forskjell på disse to gruppene, og man kan gjøre en god jobb med den ene, selv om man ikke vil jobbe med den andre. Til ts, så er det heller ikke sånn at det bare er barnemat å jobbe med psykisk syke, hvis du i det hele tatt skulle tro det. Utfordringene er bare forskjellige.

[Aurela]

Bestemmer du og hun du støttekontakt for, etterhvert hvilke aktiviteter dere skal drive med? Eller er det mer fastsatt, så du får beskjed om hva dere skal gjøre de forskjellige dagene?

De jeg kjenner som er støttekontakter bestemmer selv (sammen med personen) hva de skal gjøre. En del jeg kjenner har barn som de er støttekontakter for, da kan det jo hende at foreldrene ønsker at dere gjør noe spesielt, men tror ikke det er så vanlig. Har en venninne som er med en gutt på dansekurs som en del av hennes støttekontaktordning, så de har fastsatt hva de skal. Men, det er ikke sånn at kommunen sier hva dere skal gjøre fra tid til annen, ikke som jeg har hørt om hvertfall.

[Gjest Jenna88]

Joda, de har selvfølgelig like stor rett på hjelp. De har også et system som ivaretar dem. Men alle passer ikke til eller interesserer seg for alt. Jeg har selv jobbet med psykisk syke i ferier. Jeg har trivdes godt med dette, men jeg kunne ikke tenke meg å jobbe med utviklingshemmede. Jeg ser ikke hvorfor jeg skulle skamme meg over det. Man vil da velge jobb ut fra interesse. Tror man gjør en bedre jobb da også.

Jeg vil si det er enorm forskjell på disse to gruppene, og man kan gjøre en god jobb med den ene, selv om man ikke vil jobbe med den andre. Til ts, så er det heller ikke sånn at det bare er barnemat å jobbe med psykisk syke, hvis du i det hele tatt skulle tro det. Utfordringene er bare forskjellige.

Det tror jeg alle kan være enig i. Det jeg reagerte på, var at TS tilla begge disse punktene ganske stor vekt i startinnlegget sitt.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg syns egentlig det er litt urettferdig også, at man skal stille høyere krav til de som vil jobbe med psykisk syke enn til de som har en hvilken som helst annen jobb. Da burde man vel spørre kassamannen på Rema hvorfor ikke han tar seg en jobb med utviklingshemmede.

[Gjest Jenna88]

Jeg syns egentlig det er litt urettferdig også, at man skal stille høyere krav til de som vil jobbe med psykisk syke enn til de som har en hvilken som helst annen jobb. Da burde man vel spørre kassamannen på Rema hvorfor ikke han tar seg en jobb med utviklingshemmede.

Synes du virkelig det? Jeg synes det er bra det blir stilt krav til folk som ønsker å bli støttekontakt. En psykisk syk person har som regel slitt med seg selv, og omgivelsene, derfor er det viktig at støttekontakten vet hva han/hun bør/ikke bør gjøre. Få opplysning om at de ikke bør leke psykolog, etc.

I tillegg er det viktig, (har jeg inntrykk av) å finne personer som har noenlunde like interesser. I alle fall vektla min flyktningguidekordinator dette sterkt da jeg fikk tildelt den flyktningen jeg i dag er guide for.

Skal en jobbe med psykisk syke må en være innstilt på å gi av seg selv. En bør også ha en viss innsikt i vedkommendes person, og grunnleggende innføring i hva en bør, og ikke bør snakke om.

Jeg har en psykisk syk venninne som fikk en forferdelig støttekontakt og det ødela mer enn det hjalp i hennes tilfelle.

[Gjest Lykkeliky]

Jeg blir litt sjokkert av holdningene til visse personer her inne, det må jeg bare få si! Noen her påstår at alle med downs er klengete og vil kose og ta på, har du noen gang snakket med, eller vært i nærheten av noen med downs??? De er like forskjellige som du og jeg! Man kan IKKE generalisere og si at psykisk utviklingshemmede = siklende, klengete, snørrete folk som ikke kan prate! Jeg blir virkelig forbanna av slikt tull! Psykisk utviklingshemming kan være så mangt. Mange med lettere psykisk utviklingshemming er veldig oppegående både når det gjelder språk, hygiene osv. Det er enorme forskjeller og å stemple "alle" slik mange av dere gjør er helt uhørt, dere burde skamme dere!

Jeg er vernepleier og jobber med mennesker med spesielle behov og møter folk som dere veldig ofte. Jeg blir ofte flau og skjemmes på deres vegne. Jeg kan trille en rullestol med et lite barn og voksne folk stirrer og visker til hverandre. Hva pokker tenker dere på?

[Gjest Jenna88]

Jeg blir litt sjokkert av holdningene til visse personer her inne, det må jeg bare få si! Noen her påstår at alle med downs er klengete og vil kose og ta på, har du noen gang snakket med, eller vært i nærheten av noen med downs??? De er like forskjellige som du og jeg! Man kan IKKE generalisere og si at psykisk utviklingshemmede = siklende, klengete, snørrete folk som ikke kan prate! Jeg blir virkelig forbanna av slikt tull! Psykisk utviklingshemming kan være så mangt. Mange med lettere psykisk utviklingshemming er veldig oppegående både når det gjelder språk, hygiene osv. Det er enorme forskjeller og å stemple "alle" slik mange av dere gjør er helt uhørt, dere burde skamme dere!

Jeg er vernepleier og jobber med mennesker med spesielle behov og møter folk som dere veldig ofte. Jeg blir ofte flau og skjemmes på deres vegne. Jeg kan trille en rullestol med et lite barn og voksne folk stirrer og visker til hverandre. Hva pokker tenker dere på?

Fint å lese om erfaringene du har gjort deg.

[Mirabella83]

Noen her påstår at alle med downs er klengete og vil kose og ta på, har du noen gang snakket med, eller vært i nærheten av noen med downs??? De er like forskjellige som du og jeg!

Antar det er meg du sikter til. Vi har alle, friske eller ikke, ulike grenser for hva vi synes er greit når det gjelder intimsfærer. Jeg er blandt de som ikke setter pris på å bli tatt på av fremmede. Og det regner jeg med at både du og alle andre respekterer. Syke har ikke alltid den samme begrensningen og forståelsen for at man ikke trår innenfor disse grensene andre har. Det vet du sikkert også, siden du jobber som vernepleier.

Da jeg gikk til kommunen og sa at jeg ville jobbe som støttekontakt, var jeg ærlig og fortalte hva jeg kunne tenke meg å jobbe med og hva som er problematisk for meg. Jeg er ikke en profesjonell helsearbeider slik du er, og må få en arbeidssituasjon som er tilpasset min personlighet og mine forutsetninger!! Det forstod kummunen, og jeg fikk jobbe med en jente med hjerneskade og fysiske begrensninger, men som ikke hadde en tendens til å kysse og klemme på meg.

For å presisere: siden jeg ikke har noen forutsetninger for å kunne noe om de ulike diagnosene til de som trenger støttekontakt, sa jeg bare "jeg vil ikke bli tatt på". Det var hun som jobbet for KOMMUNEN som sa at "da bør du ikke jobbe med noen som har downs syndrom". Det forstod jeg slik at de som har dette syndromet har en annen oppfatning av intimsfærer. Men hvis du hevder det motsatte, er jeg villig til å nyansere mitt syn.

Generelt mener jeg: støttekontakter er ikke profesjonelle helsearbeidere og må få en bruker som er tilpasset sine forutsetninger. Det trengs støttekontakter, men det er ikke bare brukerens premisser som må legges til grunn, den som tar jobben må også ha sitt å si om hvor man tror man vil gjøre den beste jobben.

[Gjest Frk Åberg]

Synes du virkelig det? Jeg synes det er bra det blir stilt krav til folk som ønsker å bli støttekontakt. En psykisk syk person har som regel slitt med seg selv, og omgivelsene, derfor er det viktig at støttekontakten vet hva han/hun bør/ikke bør gjøre. Få opplysning om at de ikke bør leke psykolog, etc.

I tillegg er det viktig, (har jeg inntrykk av) å finne personer som har noenlunde like interesser. I alle fall vektla min flyktningguidekordinator dette sterkt da jeg fikk tildelt den flyktningen jeg i dag er guide for.

Skal en jobbe med psykisk syke må en være innstilt på å gi av seg selv. En bør også ha en viss innsikt i vedkommendes person, og grunnleggende innføring i hva en bør, og ikke bør snakke om.

Jeg har en psykisk syk venninne som fikk en forferdelig støttekontakt og det ødela mer enn det hjalp i hennes tilfelle.

Jeg tror du misforstod meg nå (jeg uttrykte meg litt uklart). Det må selvfølgelig stilles krav til de som skal være støttekontakter. De bør også få veiledning i hva de bør og ikke bør gjøre.

Det jeg mente er at jeg syns det er litt urettferdig om man skal forvente at en som liker å jobbe med psykisk syke også skal like å jobbe med utviklingshemmede. Man ville aldri rettet pekefingeren mot en som hadde en hvilken som helst annen jobb, stilt vedkommende til veggs og spurt hvorfor de ikke ville jobbe med utviklingshemmede.

Grunnen til at jeg maser litt om dette, er at jeg er litt lei av at alle de som jobber innen noe omsorgsrelatert ikke skal kunne kreve eller mene ting, fordi de de jobber for tilfeldigvis er vanskeligstilte. Man gjør allerede en viktig jobb, og man trenger ikke å bli fullstendig unnseelig fordi man har valgt dette. Det blir som om den eneste måten man kan ha alt på det rene, er ved å enten gjøre alt eller ingenting.

[Gjest Jenna88]

Grunnen til at jeg maser litt om dette, er at jeg er litt lei av at alle de som jobber innen noe omsorgsrelatert ikke skal kunne kreve eller mene ting, fordi de de jobber for tilfeldigvis er vanskeligstilte. Man gjør allerede en viktig jobb, og man trenger ikke å bli fullstendig unnseelig fordi man har valgt dette. Det blir som om den eneste måten man kan ha alt på det rene, er ved å enten gjøre alt eller ingenting.

Jeg er veldig enig i første del av innlegget ditt. Jeg er for øvrig enig i at mennesker innen omsorgsyrker selvfølgelig har rettigheter til å si fra og å klage når forholdene de jobber under ikke er gode nok.

Hvis denne vinklingen tar utgangspunkt i mitt innlegg, tror jeg du har misforstått meg litt. Som tidligere nevnt, jeg har ingenting imot at støttekontakter får timesbetalt, men jeg undrer litt på hensikten når hovedfokuset i denne tråden først og fremst er hva TS ikke ønsker å jobbe med, samt hvilken lønn hun kan forvente seg.

Så, i bunn og grunn har jeg inntrykk av at vi er ganske enige.

[Gjest Gjest]

En får ikke veldig godt betalt som støttekontakt, og det synes jeg er helt greit. Jeg sier ikke at det er "galt" å etterspørre lønn, men jeg synes det er litt spesielt å etterspørre dette før en i det hele tatt har bestemt seg om en ønsker jobben.

Personlig mener jeg ikke at lønn er et kriterium som bør vektlegges så mye. Jeg protesterer ikke på at folk mottar lønn, men jeg stiller spørsmålstegn ved dem som anser det som meget viktig.

Uttaler meg for øvrig på personlig og generell basis i dette innlegget.

Så hvis man har lyst til å jobbe som støttekontakt så trenger man ingen inntekt heller da... De fleste jeg kjenner har bruk for penger, hvor enn overflatisk det må være. Støttekontakt blir regnet som en jobb som alle andre jobber så jeg skjønner ikke hvorfor man skal måtte være villig til å gjøre det gratis. Det er det ikke alle som har muligheten til.

[Gjest Jenna88]

Så hvis man har lyst til å jobbe som støttekontakt så trenger man ingen inntekt heller da... De fleste jeg kjenner har bruk for penger, hvor enn overflatisk det må være. Støttekontakt blir regnet som en jobb som alle andre jobber så jeg skjønner ikke hvorfor man skal måtte være villig til å gjøre det gratis. Det er det ikke alle som har muligheten til.

Er det så utrolig vanskelig å lese det jeg skriver? Som nevnt og presisert, opptil flere ganger i denne tråden, jeg reagerer IKKE på dette generelt, men med utgangspunkt i TSs innlegg syntes jeg det var meget stort fokus på hvilke oppgaver hun ikke ønsket, og hvor mye hun fikk betalt i lønn.

Måten innlegget var utformet på, gav i alle fall meg sterkt inntrykk av at lønn og ikke-ønskede oppgaver stod svært mye i fokus.

[Gjest Jenna88]

Antar det er meg du sikter til. Vi har alle, friske eller ikke, ulike grenser for hva vi synes er greit når det gjelder intimsfærer. Jeg er blandt de som ikke setter pris på å bli tatt på av fremmede. Og det regner jeg med at både du og alle andre respekterer. Syke har ikke alltid den samme begrensningen og forståelsen for at man ikke trår innenfor disse grensene andre har. Det vet du sikkert også, siden du jobber som vernepleier.

Da jeg gikk til kommunen og sa at jeg ville jobbe som støttekontakt, var jeg ærlig og fortalte hva jeg kunne tenke meg å jobbe med og hva som er problematisk for meg. Jeg er ikke en profesjonell helsearbeider slik du er, og må få en arbeidssituasjon som er tilpasset min personlighet og mine forutsetninger!! Det forstod kummunen, og jeg fikk jobbe med en jente med hjerneskade og fysiske begrensninger, men som ikke hadde en tendens til å kysse og klemme på meg.

For å presisere: siden jeg ikke har noen forutsetninger for å kunne noe om de ulike diagnosene til de som trenger støttekontakt, sa jeg bare "jeg vil ikke bli tatt på". Det var hun som jobbet for KOMMUNEN som sa at "da bør du ikke jobbe med noen som har downs syndrom". Det forstod jeg slik at de som har dette syndromet har en annen oppfatning av intimsfærer. Men hvis du hevder det motsatte, er jeg villig til å nyansere mitt syn.

Generelt mener jeg: støttekontakter er ikke profesjonelle helsearbeidere og må få en bruker som er tilpasset sine forutsetninger. Det trengs støttekontakter, men det er ikke bare brukerens premisser som må legges til grunn, den som tar jobben må også ha sitt å si om hvor man tror man vil gjøre den beste jobben.

Jeg synes du generaliserer veldig her. Jeg hadde ansvar for å følge opp en psykisk utviklingshemmet jente i klassen min på ungdomsskolen, og hun var faktisk meget oppegående. Hun kysset og klemte ikke på alle, og det rant heller ikke snørr fra nesten hennes hele tiden.

Greit nok at det gjelder noen, men det gjelder langt ifra alle, og det er det viktig å være oppmerksom på!

Ellers tror jeg alle er enig i at både støttekontakt og bruker må være komfortabel med oppfølgingssituasjonen.