Barn med to hjem..

[Gjest føler meg oppgitt]

Min samboer har en sønn som inntill nylig har bodd hos oss seks dager, hos moren 8 dager. Vi bor på forskjellige kanter av byen og han går på skole og har vennene sine hos moren.

Nå er han akkurat blitt 13 år, og vi har den siste tiden merket stadig mer opposisjon til det meste, også oss. Nå vil han nesten ikke være hos oss lengre. Sier at han er her kun for å være grei med faren..

Det føles vanskelig. Vi har hatt noen opprivende episoder der han også ringer moren og forteller usannheter. Moren truer igjen med å ringe politiet, inntill saken blir oppklart.

Vi er alle enige om at tingene ikke kan være slik som nå, men vi er usikkre på hvordan vi skal løse saken..

Dersom noen har innspill tar jeg imot med takknemlighet.

[Gjest nextlife]

En 13 åring i opposisjon, som gjerne har den ene foreldren som litt mer"alliert" er vel ganske vanlig.

Jeg tenker også at å måtte bytte hjem annenhver uke i den alderen der kan vel ikke være helt enkelt, spesielt hvis det er langt mellom hjemmene, og hans venner er på det ene stedet.

Når man er 13 år er de grupperingene man holder til i meget viktig, men ofte veldig skjør. Det vil si at om du er fraværende ei stund, eller ikke deltar på det samme som resten av gjenget, kan du fort bli litt utskvisa. Kanskje noe av årsaken til at han er i opposisjon ligger i dette?

[Frk Johansen]

Er han sånn hos mor også? Er mor med å gjøre situasjonen værre? Om ikke, hva med å ta en prat med mor og se hva dere finner frem til av løsninger. Kanskje han bør være enda mindre hos dere for å ha sitt vanlige nettverk med venner i ukedagene for så å være hos far fra tors-sønd evenetuelt. Ingenting trenger å vare evig, hverken en ny samværsordning eller hans opposisjon. Prøv dere frem!

[Kosemose]

Min mening er at det er viktig at barn har god kontakt med begge foreldrene sine, men at det ikke nødvendigvis betyr at de skal BO to steder. Hvorfor skal denne gutten flytte fram og tilbake når han ikke vil? Hvem gjør han det for? Hvorfor kan han ikke få være i ro og ha ett hjem? Hvis far ønsker god kontakt med ham er jeg sikker på at det er mulig selv om det ikke innebærer at gutten flytter fram og tilbake.

Hvorfor er det alltid barna som skal betale prisen for de voksnes feilgrep og avgjørelser???

[la Flaca]

Nå er han så gammel at han bør ha noe han skulle ha sagt i saken selv, så kanskje han får det bedre om dere prøver å involvere han litt i samværsordningen?

Du skriver at han bor 6 dager hos dere, 8 hos mor. Og har skole og venner hos mor. Tar dere han ut av skolen de hverdagene han er hos dere? Skjønte ikke helt den.

For meg høres det ærlig talt ut som det er bedre for gutten å gå over til et mer begrenset samvær. Annenhver helg++

[Gjest Gjest]

Jeg ville latt han bestemme selv. Hvis han føler at dere tvinger han til et samvær han ikke ønsker kan det ødelegge deres forhold til gutten.

Barna mine ble tvunget til samvær. Nå har de blitt eldre og psykisk sterke nok til å motstå press. De har de ingen kontakt med sin far nå. Faren betaler fortsatt barnebidrag som om han skulle hatt 30% samvær.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

?

Du skriver at han bor 6 dager hos dere, 8 hos mor. Og har skole og venner hos mor. Tar dere han ut av skolen de hverdagene han er hos dere? Skjønte ikke helt den.

Vi kjører dersom vi har mulighet, og ellers har han fått busskort på skolen.

[Tusenfryd]

Synes nok også at dere må ta signalene hans på alvor, gjøre noe med omsorgsfordelingen og la nå denne stakkars guttungen i puberteten og leting etter identitet og ro få det. Det er da jammen meg strevsomt nok å være fjortis om man ikke skal bytte hjem en gang i uken også!

[Gjest ¤bella¤]

Ville absolutt satt meg ned sammen med gutten og mor og diskutert med han, hvilken løsning han ønsker. Når man er 13 år skal man få lov til å være med å bestemme, så langt det er mulig.

Hva med at gutten kan bok hos mor, og heller komme til dere annehverhelg, og ellers når dere/han ønsker?

[Gjest Mayamor]

Det viktigste er at mor og far/stemor klarer å kommunisere: hvorofr vil moren ringe politiet umiddelbart gang på gang men roer seg når hun får hele historien? Er kommunikasjonen mellom mor og far god? Har mor noe i mot stemor? Hva vil gutten selv? Hva vil mor? Hva vil far? Hva med å være litt mer fleksibel? Hva med å endre bosted etter å ha snakket sammen, men ikke etter vinden da gutten da alltid vil stikke fra sine problemer.

Er det en god tone; "bare stikk hjem til mamma du vennen. Vil du komme til pappa; helt ok - du vet at du er velkommen hit vennen. Klart du kan dra til pappa, vi snakkes senere" etc...

En 13 åring er i oposisjon, og dersom mor og far ikke snakker sammen kan begge sitte med en følelse av at gutten er mer glad i den andre, at den andre er flinkere å ta seg av gutten etc. Så derfor gjentar jeg: snakk sammen, vær fleksibel, men ikke la gutten dra/komme i sinne... Lykke til.

[Minni-Mus]

Nå vet jo ikke vi hele historien her. Men jeg synes også at dere bør sette dere ned sammen med mor og gutten og finne ut hva som er best løsning for GUTTEN. Han er såpass gammel nå og vennene hans er nok viktigere for han enn hvor mange dager han er her eller der.

Visst han vil bo fast hos mor, betyr ikke det at han mister kontakt med sin far. Kanskje han vil komme oftere til dere visst han vet han kan komme når han vil?? Far kan ta med seg sønnen på ting og stille like godt opp for han selv om gutten blir boende fast hos mor. Jo eldre barna blir er det venner, venner og venner som betyr noe for dem. Gutten kan få det vanskelig de neste årene visst han blir holdt borte fra nettverket sitt annenhver uke liksom...

[Gjest Bob]

Tenk dere selv da. Man er 13 år og har begynt på ungdomsskolen. Annenhver uke blir man hentet eller må ta bussen til "andre siden av byen", mens skolekompisene kan avtale å møtes, finne på ting, gjøre lekser sammen, gå på klubben og ha det kult der hvor de alltid er. Kanskje har han blitt forelska i ei jente, og ser at muligheten for å bli bedre kjent med/sammen med henne blir mindre når han ikke er der på fritida annenhver uke.

Jeg tror at det kan fungere fint med en slik ordning dere har - delt omsorg - men da må man bo så nær hverandre at ungene har samme miljøet rundt seg i hverdagen uansett hvem av foreldrene de er hos.

Når gutten er 13 år bør han få velge selv hvordan han vil bo. At han nå har det som han har det og reiser til far annenhver uke av hensyn til far det er feil.

Å la dette gå så langt at gutten føler han må lyve og finne på ting for at dere skal la han føå være hos mor er jo forjævlig da. Sett dere ned og snakk sammen alle sammen. Og gjør det på en vennlig måte - ikke for å krangle om ham og hvor han skal bo. Det er ingen av dere foreldre som skal vinne gutten her!

[Gjest =tentacle=]

Rette overskriften til "Barn som vil ha ett hjem akkurat som oss andre....?

[Far til 2]

Jeg tror det er viktig å innse at barns behov endrer seg med alderen. Det kan være mer samvær med den ene eller andre forelderen, men ofte er det et ønske om mer samvær med venner når de kommer i denne alderen. I yngre alderstrinn kan det være at de de ønsker mest mulig samvær med begge foreldrene tilsvarende det dere har praktisert frem til nå.

Ta gutten på alvor og vis at han har medbestemmelsesrett. Det gir han også et viss ansvar, noe han sikkert er moden for.

Nå har dere gitt han muligheten til å bli kjent med begge foreldrene. La han også få mulighet til å være sammen med vennene. For ofte er det ikke bostedet i seg selv som er problemet, men behovet for et etablert nærmiljø.

Å frata barn sitt nærmiljø blir sett på som en av de største feilene en forelder kan gjøre (ref ta med seg barn og flytte langt ved samlivsbrudd). Å nekten gutten sitt etablerte nærmiljø i dette tilfellet er like ille.

[Gjest Tulipa]

Når barn blir litt mer enn bare barn, så betyr venner veldig mye - det er vennene de foretrekker å tilbringe tiden sin med - og ikke foreldrene. Foreldrene er bare noe som skal være en trygghet i bakhodet - en trygg havn - men det er vennene som trekker mest.

Klart gutten ønsker å tilbringe tiden sin i nærmiljøet hvor han har vennene sine .. Det er jo helt naturlig .. Det er ikke det samme å måtte bli kjørt/ta bussen til vennene sine når alle de andre samles på impuls ..

Jeg synes det er på grensen til mishandling om man skal forlange at unge gutter og jenter skal bo annen hver uke eller annenhver helg hos den andre forelderen om denne er bosatt på andre siden av byen - slik som i dette tilfelle ..

Min mening er ihvertfall at far må enten flytte i nærheten av mor eller så må han godta at sønnen kommer på besøk når sønnen vil og ikke når far vil ..

[Gjest nextlife]

Litt off topic, men kanskje de som er voksne skulle prøvd å bytte bosted annenhver uke en periode, de hadde kanskje blitt både kranglete og vanskelig de også

[Far til 2]

Jeg tror ikke det er løsningen med felles omsorg som er problemet, men guttens behov for samvær med venner.

Om begge foreldrene hadde bodd i guttens nærmiljø tror jeg muligheten for felles omsorg hadde vært vesentlig større.

Felles omsorg er et flott tilbud som alle barn i utgangspunktet bør ha. Men der forholdene ikke ligger til rette for det må vi innse at barn kan ha andre ønsker.

Barn og ungdom må bli tatt på alvor når det gjelder bostedsløsning. At gutten i dette tilfellet ønsker mer samvær med eksisterende venner betyr ikke at han ikke ønsker mye samvær med faren. Kansje behovet for samvær med faren er så stort at han frustrasjonen ved å "miste" venner går utover samvær far i dette tilfellet. Men det skal ikke gå ut over gutten.

[Gjest Gjest_mamma_*]

Litt off topic, men kanskje de som er voksne skulle prøvd å bytte bosted annenhver uke en periode, de hadde kanskje blitt både kranglete og vanskelig de også

Jeg skulle gjerne bodd i 2 hus annenhver uke hvis det bare var å pakke yndlingstøyet å flytte til nabohuset der jeg hadde mine familier.

Mannen min pendler, jeg pendler, vi synes det er ok å skifte hjem, i tillegg skifter vi miljø, dette foregår ikke annenhver uke men ofte, så jeg vil si at vi kjenner litt på følelsen. Det jeg ikke liker er tiden det går til reising,det er slitsomt - nei til foreldre som flytter langt fra hverandre - ja til delt omsorg i nabohus :love:

[Kosemose]

- ja til delt omsorg i nabohus :love:

enig!

[Gjest nextlife]

Jeg skulle gjerne bodd i 2 hus annenhver uke hvis det bare var å pakke yndlingstøyet å flytte til nabohuset der jeg hadde mine familier.

Mannen min pendler, jeg pendler, vi synes det er ok å skifte hjem, i tillegg skifter vi miljø, dette foregår ikke annenhver uke men ofte, så jeg vil si at vi kjenner litt på følelsen. Det jeg ikke liker er tiden det går til reising,det er slitsomt - nei til foreldre som flytter langt fra hverandre - ja til delt omsorg i nabohus :love:

Men dere er voksne og gjør det etter eget valg. De færrest barn velger et sånt opplegg selv.

Nei til å la barn flytte mellom foreldrene, ja til å la barnet bo hos den ene, med godt samarbeid og god kontakt med den andre