Ikke førstegangshunder!?

[Frey]

Men en person som ikke skjønner at hunder generelt trenger mye mosjon, og mentale stimuli, burde neppe skaffe seg hund i det hele tatt. Feks alle hunder må mosjoneres, hvorvidt den blir overvektig av å ligge på sofaen, eller rastløs er egentlig likegyldig.

Det har du helt rett i, men de skaffer seg likevel hund selv om du og jeg ikke liker det. Da er det tross alt bedre å anbefale raser som er kjent for å være omgjengelige, med godt gemytt osv enn en brukshund som krever atskillig mer fra eieren. Eller hur?..

[Gjest Wolfmoon]

Det har du helt rett i, men de skaffer seg likevel hund selv om du og jeg ikke liker det. Da er det tross alt bedre å anbefale raser som er kjent for å være omgjengelige, med godt gemytt osv enn en brukshund som krever atskillig mer fra eieren. Eller hur?..

Det er jo selvfølgelig helt sant. Problemet blir når enkelte hunderaser blir anbefalt til alle som ikke har hatt hund før, fordi de er såkalte "førstegangshunder".

Det jeg kanskje egentlig håper på er at folk ikke bare tar til seg rådene her inne når det kommer til valg av hund da, men faktisk går ut i den virkelige verden og møter diverse hunder av aktuelle raser. Er seg bevisst på hva slags type hundehold de ønsker seg, og velger rase ut i fra det. Det kan jo hende at det f.eks. finnes førstegangshundeeiere der ute som har lyst til å drive med spor, apport, agility, dressur etc, og da nytter det uansett ikke å anbefale bichon frise eller cavalier til alle disse.

I en tråd mener jeg f.eks. å huske at personen sa den hadde lyst til å prøve seg på sporsøk. Resten av tråden handlet om puddler, som vel ikke er kjent for sine sporsøk ferdigheter (selv om også puddler helt sikkert kan brukes til det).

[Frey]

Jeg tror at når en som skal anskaffe seg hund for første gang har satt seg så godt inn i hundesport at han vet hva han har lyst til å bruke hunden til så har han kommet mye lengre enn den gjengse førstegangseier som skal ha familiehund. Da blir også nedslagsfeltet et helt annet.

[Gjest Gjest]

Rottweiler og Cavalier kan vel regnes som ekstremtilfellene. Derimot reagerte jeg sterkt når raser som Samojed, Lapphunder og Eurasier ble advart mot som førstegangshunder i en tråd her. Og det finnes helt sikkert også flere slike raser som er mer i et "midtsjikt"!? Og da synes jeg det blir feil å direkte gå ut og advare mot slike raser for førstegangseiere.

Edit: Selvfølgelig skal man informere om hvilke sider ved slike raser som kan skape problemer, men dette synes jeg gjelder alle raser.

Hva menes med at rottweiler er ekstremtilfelle da?

[Gjest Wolfmoon]

Ser at den formuleringen var skikkelig dårlig, og står egentlig ikke i samsvar med det jeg mener heller.

Jeg tror ingen hunderaser kan settes inn i klassene "nybegynnerhund", "viderekommendehund" eller "eksperthund". Jeg tror de fleste raser f.eks. kan bli gode "førstegangshunder" hvis eierne har tatt et bevisst valg på rasen og hvilke egenskaper rasen har som passer for de.

Nå vet jeg ikke helt hva jeg har ment med ekstremtilfellene, men mulig det har vært noe i retning av at cavalierer er små hunder som man kan kontrollere uavhengig av om man egentlig har kontroll på den. Dette er imidlertid værre med store hunder som rottweiler og for den del st. Bernard o.l.

Men som sagt, hva jeg egentlig har ment med ekstremtilfelle det lurer jeg litt på selv også

[Frey]

En hardbarka brukshund er som regel for mye hund for en førstegangseier etter min mening. Det er sjelden en førstegangseier er klar over hvor mye slike hunder krever, og de har sjelden kunnskapen som trengs for å trene en slik hund rett.

[Julie]

Enig med frey.

[B2B]

Hvilken raser er typiske førstegangs? Har lest mye om hunder i det siste siden vi planlegger å annskaffe oss hund, men til min store overraskelse så advares det mot at "uerfarne" som oss skaffer oss de rasene jeg har vokst opp sammen med og aldri sett på som vanskelige :klø:

[Betsy]

Jeg tror ingen hunderaser kan settes inn i klassene "nybegynnerhund", "viderekommendehund" eller "eksperthund".

I mine øyne er eksempler på typiske "nybegynnerhunder": Labrador, Golden Retriver, Cocker spaniel, Puddel + en drøss av små selskapshunder.

Potensielle "viderekommendehunder": Rottweiler, Doberman, Tervuren, Boerboel, Ridgeback, Bullterrier.

"Eksperthund": eneste jeg kan komme på - Malinois, kanskje?

Selvfølgelig finnes det individsforskjeller, men jeg tror generelt at en førstegangshundeeier har bedre forutsetning for å lykkes med en Golden enn en svær Rottweilerhannhund, f.eks.

Kombinasjonen null erfaring med hund og stor hund med stor motor er dessverre ikke alltid like heldig, og jeg har selv sett (altfor) mange eksempler på dette av typen "han er egentlig veeeldig snill, assa".

[Gjest Kira]

...

Endret 5. april 2008 av Kira

[Gjest Eir]

Hvilken raser er typiske førstegangs? Har lest mye om hunder i det siste siden vi planlegger å annskaffe oss hund, men til min store overraskelse så advares det mot at "uerfarne" som oss skaffer oss de rasene jeg har vokst opp sammen med og aldri sett på som vanskelige :klø:

Hvis man har vokst opp med hund er man etter min mening ingen førstegangseier heller.

[Gjest Gjest]

Har aldri hørt at aggresjon mot eget kjønn skal være et utpreget trekk hos spisshunder, og har heller aldri opplevd det hos de hundene jeg kjenner. Generell strihet og opphissethet til man har fått hilst ja, men altså ikke aggresjon.

Jeg jobber på et hundepensjonat og aggresjon mot samme kjønn er veldig vanlig hos spisshunder. Jeg har selvfølgelig spisshunder som går fint overens med samme kjønn, men det er heller unntaket.

[Gjest Wolfmoon]

Da kjenner jeg tydligvis bare unntakene..

[Gjest antigartner]

Jeg jobber på et hundepensjonat og aggresjon mot samme kjønn er veldig vanlig hos spisshunder. Jeg har selvfølgelig spisshunder som går fint overens med samme kjønn, men det er heller unntaket.

Dette har jeg også erfart, uten at jeg er noen stor hundeekspert. Jeg har mest erfaring med polare raser og elghunder. De aller fleste av disse har vært agressive overfor hunder av samme kjønn. Samtidig er de veldig lykkelige når de kan leke med spisshunder av motsatt kjønn. De spisshundene jeg har vært borti leker dessuten bedre med spisshunder (jeg snakker fremdeles om hunder av motsatt kjønn, ja) enn andre raser. Det ser ut som om de forstår spisshunder mye bedre enn de forstår andre raser. Det har nok noe med kroppsspråk å gjøre, uten at jeg helt vet hva det er. Fuglehunder, terriere eller forskjellige selskapshunder blir liksom ikke like artig.

[Gjest Wolfmoon]

Helt enig i at det ser ut til at spisshundene jeg kjenner trives best sammen med andre spisshunder, men som sagt har ikke jeg sett denne aggresjonen mot hunder av samme kjønn. Favoritt rasen til lapphunden vår tror jeg faktisk er chow chow, har aldri sett han så avslappet som når han er sammen med den rasen.

Ellers hadde lapphunden vår besøk av en liten strihåret dachs hannhund her en dag. De lekte godt sammen de, men lapphunden vil gjerne være sjef da (det gjelder for alle hunder uansett kjønn, han prøver å underkaste de). Kanskje ikke så rart siden han begynner å bli en gammel mann og møtet skjedde på hans "territorie".

Kanskje denne hannhundaggresiviteten dere snakker om rett og slett skyldes for dårlig sosialisering!?

[foolish]

En gang må jo være den første? Jeg tror man kan få seg akkurat hvordan hund man vil, så lenge man vet hva man går til og hvordan man skal forholde seg.

Har man 4 unger, en mann med like lite dyrepeiling som seg selv, bor i blokk og har fullrulle 24/7 så sier det seg selv at en shäfer eller f.eks en rottweiler ikke hadde passet helt fint inn i familiesituasjonen.

finn hund etter hva du skal bruke den til, hva du vil oppnå og din egen livssituasjon. for all del, skaff deg en norsk elghund, men vit litt om rasen før du anskaffer deg en!=)

[Gjest LilleLovely]

Jeg valgte en labrador som førstegangshund fordi jeg ikke kan så mye om hundetrening og lydighet enda, og det er lett å gjøre feil. Derfor ville jeg ha en lettlært hund, som ikke var kjent for å lett bli en problemhund. Og det har gått veldig bra, og jeg føler meg klar for å ta på meg større utfordringer med neste hund!

Si hva dere vil, men det er en kjent sak at noen hunderaser krever mer enn andre, og da er erfaring og kunnskap om lydighet og trening veldig godt å ha. Også for små raser, mange små hunder har skikkelige atferdsproblemer men ingen bryr seg fordi de er små.

[Gjest Wolfmoon]

Det siste du skriver der er jeg helt enig i. Mange små hunder blir foreslått som førstegangshunder, uten at noen beskriver andre egenskaper til hundene. Dette fører til at mange små hunder (absolutt ikke alle!) får adferdsproblemer og dårligere behandling enn det de fortjener. Dette synes jeg er virkelig trist.

Nå kan man jo stille seg spørsmålstegn om en lettlært hund, slik som du sier, er en lett hund da. Problemet med mange av de rasene er jo nettopp det at de lærer vaner og uvaner like lett. Dette er noe det er viktig å være bevisst på.

Jeg tror det viktigste er at man er bevisst hvordan hundehold man ønsker, og søker hjelp for å komme "i mål". Selv om jeg har hatt hund før, så ville jeg absolutt gått på kurs for å få et kursopplegg og tilbakemeldinger på det jeg og hunden min gjør.

[Gjest Lea]

Jeg ville absolutt ikke anbefalt en person som ikke hadde erfaring med hunder å skaffe seg en rase som krever ekstra mye enten mentalt eller fysisk. Hvilke raser dette gjelder er det mange meninger om.

Vi har Rottweiler og jeg tror ikke at en person uten erfaring med hund hadde fått styr på den. Hjemme hos oss er vi to personer med ganske mye erfaring og likevel hadde vi en stri tørn med å få styr på hunden da den var i den verste "trassalderen". Dette til tross for at jeg er enig i at Rottweiler er en omgjengelig og lærenem rase. Problemet er at den kan være utrolig sta og stri. Grensene skal testes og den skal finne sin plass på rangstigen. Når hunden i tillegg er såpass stor og sterk kan det blir skummelt om den ikke får skikkelig oppdragelse. Det samme gjelder helt sikkert de fleste raser, men noen av rasene er nok verre enn andre.

Når det gjelder små hunder, så kan nok disse være like tøffe å hanskes med, men det er vel ganske opplagt at en liten hund ikke kan gjøre så mye skade som en stor hund. F.eks mht konflikt med andre hunder. Det går som regel greit om man kan løfte en terrier på 5-10 kilo opp å armen og unngå sammestøt, mens f.eks en Rottweiler på 50-60 kilo på glattisen er en litt større utfordring.

Nå er det heller ikke sikkert at en Labrador eller Golden Retriever er en god førstegangshund. Hunder er forskjellige og man skal ikke tro at en rase som er omtalt som førstegangshund ikke krever både arbeid og oppdragelse. Hundehold krever uansett mye av eieren og et kurs eller to er virkelig å anbefale. Der kommer man i kontakt med mennesker som har massevis av erfaring med hunder og hundeeiere og som kan gi gode råd og kanskje se ting man ikke ser selv. Selv om vi har hatt flere hunder tidligere hadde vi masse utbytte av kursene vi gikk med hunden vi har nå.

Egentlig burde det vært påbudt å gå et kurs med hunden sin. Særlig når man er førstegangs hundeeier.

[Gjest Wolfmoon]

En liten hund kan ikke gjøre like stor skade som en stor, men vi kan gjøre like stor skade på hunden hvis vi ikke er forberedt på de egenskapene hunden har. Hvis du skjønner hva jeg mener.

Når vi fikk vår lapphund (som var en "førstegangshund"), så var vi oppmerksom på mange av de egenskapene lapphunden har på forhånd. Vi var f.eks. oppmerksom på strihet, bjeffing etc. Han er i dag en flott hund, med noen særegenheter som vi selvfølgelig er meget oppmerksom på. Blant annet er han ikke så glad i barn, noe som i enkelte sammenhenger kan være et problem fordi han "er så søt!".

Det jeg synes er litt trist er at vi prøvde faktisk å finne et kurs før vi fikk hunden, men dette var det ikke noe tilbud om. Da vi tok opp dette med instruktøren da vi begynte på kurset (hunden var da 4-5 måneder gammel) så sa han at det ikke var etterspørsel etter et slik kurs. Dette synes jeg er trist, for mye av det vi lærte på kurset burde vi egentlig ha lært på forhånd!