Barnet vil ikke sovne selv

[Gjest Gjest_Lise_*]

Hei,

Nå trenger jeg virkelig litt eksperthjelp!

Vår 10 mnd gamle sønn vil ikke sovne av seg selv, og sovner bare om jeg ammer han i søvn eller bærer rundt på ham til han sovner. En sjelden gang sovner han i vogna, men det er sikkert en mnd siden sist han gjorde det. Jeg skjønner at det er vi (foreldrene) som er skyld i at det har blitt sånn. Han har alltid sovet ganske lite, og vært veldig vanskelig å få til å sove. Da han var yngre hendte det at han sovnet av seg selv, men stort sett har det vært hyling når vi legger han i sengen. Dermed har vi vel vært litt for svake kanskje, og latt ham få viljen sin.

Men nå skal han snart begynne i barnehage, og jeg regner med at han ikke får slik service der Vi prøver derfor å venne han til å finne søvnen selv. Men det er lettere sagt enn gjort. Når vi legger han i sengen går det ikke lange stunden før han blir skikkelig misfornøyd, og begynner å hyle. Han skriker og skriker, uavhengig av om vi er i rommet eller ikke, om vi synger for han, og vi stryker på han osv... Så reiser han seg opp og kaster seg rundt i senga og blir bare villere og villere mens hans stadig hyler. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan vi skal få dette til! Jeg er evig takknemlig om noen har en oppskrift eller noen gode råd å komme med

Lise

[Gjest veslo]

Har du hørt om the no-cry sleep solution? Kan prøve å leite fram ein link, om du vil ha?

[Gjest tullfrid]

Her inne finner du nok mange tråder om og heftig motstand mot skrikekurer, men jeg har iallefall gode erfaringer med Ferbers metode. Google "Ferbers metode" og du får svar...

Og til dere Ferber-motstandere: ikke gidd å kaste dere over meg... jeg kommer ikke til å svare eller forsvare meg...

Metoden er effektiv, og hvis man er en dårlig mor fordi man lar babyen skrike, så burde vi enten slutte å skifte bleier her i huset (fordi det utløser et helt utrolig hysteri) eller overlate barnet til barnevernet...

[Yrjenia]

Det er det mest naturlige i verden, at han ikke vil være alene i egen seng.

Jeg vil sterkt fraråde ferbers, skrikekur ol.

Her kan du få mange gode råd:

ringblomst.no

toogto.no

Lykke til til dere!

[Minni-Mus]

For oss hjalp det med åp la barnet skrike... Gikk inn hvert 5 min og sa god natt. etter 30 min var barnet sovnet og slik har det vært hver natt siden. Jeg er for skrikekurer og har erfart det ofte og hos mange at det\n er effektiv og fungerer.

Kan godt hende andre metoder funker bedre eller like bra, men jeg kjenner ingen som har klart det. De har endt opp med skrikekuren.

[Tusenfryd]

Vårt barn har også alltid fått fullservice og det funker for oss. Nå er det snart toårsdag og soving har vært opp og ned. Da vi sluttet med pupp gikk det greit, da vi sluttet med melkeflaske gikk det greit - også er dte noen tilbakesteg innimellom - nå er vi inne i en slik periode. Men dette funker for oss.

Vi har ikke kjørt fullservice i forhold til barnehagen, men der har det heller ikke vært noe problem. Barn er utrolig apekatter og gjør det de andre barna gjør enten det er å legge seg ned å lukke øynene eller spise. Det er vår erfaring i hvert fall. Så vi har gjort hjemme hva vi alltid har gjort og barnehagen gjør det barnehagen alltid har gjort og barnet vårt har hjemme og uteregler og atferd - som alle andre unger.

[tingeling]

Vi har kjempe god erfaring med the no-cry sleep solution. Skrevet av Elisabeth Pantley.

tingeling

[Zianta]

Jeg tror det helt sikkert vil løse seg av seg selv.

Hjemme og barnehage er to helt forskjellige ting.

Sønnen vår vil ikke spise brødskive hjemme, men gjør det i b.hagen.

Hjemme vil han ikke sove uten kosekaninen sin, og sovner helt greit uten i b.hagen.

[Gjest kaffedama]

Jeg ville heller ikke tenkt så mye på tilvenning til nye vaner før han begynner i barnehagen. Sønnen vår var utrolig vanskelig å få til å sovne i vogna før han begynte i bhg, men i bhg sovna han med en gang han ble lagt ned fra dag 3 (endel hyling dag 1, mindre hyling dag 2 og ikke et knyst dag 3).

Følg magefølelsen når det gjelder byssing osv hjemme, barn er forskjellige og foreldre er forskjellige.

[missluna]

Jeg måtte også bære sønnen min til han sovnet en stund. Han bare skrek og skrek. Jeg fant ut at han fikk for lite melk da, siden jeg nesten ikke hadde melk igjen til han.

Senere måtte jkeg bare lære meg at han måtte kunne ligge å skrike litt, så sovnet han til slutt så lenge han var tørr og mett.

Får si som min far sa til meg:

Tror du foreldre med 10 småbarn bærer ungene sine til de sovner for at de ikke skal skrike?

[Yrjenia]

Jeg måtte også bære sønnen min til han sovnet en stund. Han bare skrek og skrek. Jeg fant ut at han fikk for lite melk da, siden jeg nesten ikke hadde melk igjen til han.

Senere måtte jkeg bare lære meg at han måtte kunne ligge å skrike litt, så sovnet han til slutt så lenge han var tørr og mett.

Får si som min far sa til meg:

Tror du foreldre med 10 småbarn bærer ungene sine til de sovner for at de ikke skal skrike?

Man har jo ikke ti småbarn samtidig da.

[ToveM]

En ting er sikkert, når en først har vent til ungene at de bæres eller ammes i søvn, så nytter det ikke å komme å klage når ungen nærmer seg et år en en begynner å bli lei. Gode sovevaner kan innarbeides fra ungene i alle fall er et par mnd gammel. Hva som evt er gode/dårlige vaner, må hver enkelt legge opp til selv.

[Gjest tullfrid]

Det er det mest naturlige i verden, at han ikke vil være alene i egen seng.

Og det er også det mest naturlige i verden, at han før eller senere må...

Endret 11. november 2007 av tullfrid

[malle]

Jg ble nysgjerrig på ferbers metode og søkte på nettet, og leste da om den. Det viser seg at det er det vi har praktisert, og det har funket for oss med begge barna våre. Har ikke akkurat de samme intervallene, men noe som ligner. Lykke til samme hva du gjør.

[Gjest jentemamman]

Jenta mi ble også ammet i søvn hver gang hun skulle sove da hun var 10-11 mnd og skulle begynne i barnehage.

Men i motsetning til mange andre her inne, synes ikke jeg det er noen dårlig vane. Synes det er en god vane, jeg. En koselig og trygg måte for henne å sovne på. Og en fin avslappings-stund for meg.

Da hun skulle begynne i barnehage, var det ikke noe stort problem. Etter en liten innkjøringsperiode, sovnet hun lett når de ansatte la henne i vogna. I innkjørings-perioden begynte de med å trille en liten tur de første dagene, senere holdt det med litt rugging, og nå legger de henne bare ned i vogna og hun sovner. Hun har aldri måttet skrike seg i søvn i barnehagen heller, heldigvis.

Sånn er hun fortsatt: Hvis det er andre som skal legge henne i vogna går det greit, men hvis jeg er der, vil hun gjerne ha pupp. Og det er jo forståelig

[Gjest Gjest_Cecilie_*]

Hei.

Barnet ditt er midt inne i perioden hvor de har mest adskillesesangst eller lett kan få det hvis man ikke er forsiktig. Selv om han skal begynne i barnehage tror jeg det er et dårlig tidspunkt å la ham skrike, det kan ende med at dere får mye større problemer enn før. I motsetning til flere andre som skriver her har jeg bare hørt at dem som har prøvd eller gjennomført Ferbermetoden har vært nødt til å gjøre det om og om igjen og spesielt da i forbindelse med omstillinger i livet eller sykdom.

Når man da tenker på hva forskning viser om hvor farlig det er for barnet ditt sin psyke å gråte alene uten å få respons ville jeg aldri tatt sjansen. Som en annen over her skrev, hjemme er hjemme og barnehage er barnehage. Barn er utrolig tilpasningsdyktige!

Det er jo bare flott at barnet ditt vet at du kommer og vil ha din kroppskontakt når det skal sove. Han vil nok ikke automatisk forvente det samme av barnehagetanten og vil også lære og se hva de andre barna gjør.

Jeg kjenner til flere som må bære og amme i søvn, men hvor barnet sovner helt fint i barnehagen. Slitsomt kan det være til tider, men jammen er det verdt det i lengden! Jeg bar og ammet i søvn til småtten var halvannet år, mot slutten satt jeg på sengekanten med ham mot meg og "gynget" raskt frem og tilbake, raskest i startet, så saktere og saktere mens jeg gynget. Lettere enn å bære men like trygt for ham. Senere kunne jeg legge ham ved siden av meg og gynge ham liggende i sengen, så litt senere sang jeg bare eller leste. Nå sovner han helt fint og har ingen problemer med å legge seg. Sengen er et trygt sted. Han er nå 5 år.

Ta vare på deg selv og ta vare på barnet ditt, nyt disse få årene når han har så stort behov for kroppskontakt. Snart blir han for stor og vil ikke kose lenger.

Klem C

Ta en titt her:

toogto.com

barnvedhjertet.com

[Gjest Gjest_småbarnsmor_*]

Ville bare legge inn en link til en avisartikkel der det blir forklart hvorfor man ikke bør la barna gråte seg i søvn. Midtimellom-klinikken, som uttaler seg der, er virkelig gode på det å finne søvnvaner som er til det beste for både foreldre og barn, uten at barna må gråte seg i søvn:

http://www.vl.no/magasin/livogsjel/article3120444.ece

[Sans]

Hei! Det jeg spør om her er ikke et angrep på noen, bare så det er sagt.

Uansett, jeg har ikke barn, så jeg kan ikke uttale meg med erfaring, men jeg bare lurer: Hvorfor er det så viktig at et så lite barn sovner på egen hånd? Jeg skjønner jo at man blir sliten som forelder, men er det ikke veldig vanlig for så små barn å ikke ville være alene? (Det er i alle fall min erfaring fra barnepass, som tante og fra barnehage)

Kan man egentlig forvente av alle barn at de sovner av seg selv som så små? De er jo personligheter de og, og det er jo ikke alle som er like trygge av seg.... Uavhengig av foreldrene!

[Gjest Aquaria]

Heihei.

Jeg tror nok også det er et helt naturlig instinkt å ikke ville sove alene når man er liten og forsvarsløs

Ferbers metode fungerer jo slik at barnet etterhvert slutter å be de voksne om å komme og beskytte ham/henne. Men årsaken til at disse signalene etterhvert opphører, er ikke at barnet plutselig forstår at det er helt trygt alene på soverommet. En slik abstrakt forståelse er det ikke istand til før det er minst to år. Årsaken til at Ferbers metode får barnet til å etterhvert slutte å skrike, er at han/hun gir opp håpet om at noen skal komme og beskytte og trøste. (Viser til E. Pantley, W. Sears og J. Hunt, og den norske pedagogen S. Wahl - f.eks. artikkelen "På Mors Mage".)

Jeg har ikke latt mine to små gråte seg i søvn alene. De er nå 9 mnd og 3 år, og jeg er glad for at jeg har tatt signalene deres på alvor, og gitt dem nærhet og trygghet. Størstemann sovner fint på egen hånd nå, og har gjort det i et år. Han vet likevel at om han ber meg om å være hos ham, så gjør jeg det. Jeg tror dette er verdifullt.

Masse lykke til til deg!

[Gjest tullfrid]

Sengen har vært et trygt sted for min baby fra h*n var en uke gammel. Synes det blir litt unyansert med disse beskrivelsene - det kan fort høres ut som rene barnetorturen om man ikke bærer barnet til det sovner. Slik er det ikke. Vår baby har sovnet inn på egenhånd siden h*n var nyfødt. Vi brukte Ferbers metode en gang fordi h*n plutselig oppdaget at hvis h*n gråt, så ble h*n tatt opp. Det gjorde vi, og vips så måtte h*n bæres i søvn hver kveld i et par uker. Det syntes vi var unødvendig med en baby som sov så godt i sin egen seng, så vi prøvde Ferbers metode.

Tredje natta sovnet h*n etter 4-5 minutter.

Slik jeg opplevde Ferbers metode handler det IKKE om at babyen "gir opp" å rope etter mamma og pappa. Det handler om at babyen gir opp forsøket på å bli tatt opp. Man går inn til barnet etter 3, 5 og 7 minutter, trøster og koser, men tar ikke opp barnet.

Barn har stort behov for kroppskontakt, og jeg gir faktisk barnet mitt MASSE kroppskontakt om dagen. Ofte gråter h*n masse på kvelden fordi h*n er sliten. Når h*n kommer i sengen legger h*n seg godt til rette og sovner raskt. Det ser kjempedeilig ut. I mine øyne et avslappet og fornøyd barn