Delt omsorg - Erfaringer?

[Gjest Raiso]

Hei damer! Forvilla meg inn her for å spørre dere om deres mening! Setter pris på alle svar!

Har en datter på 6 år som bor annenhver uke hos meg og hos moren. Vi flytter fra nabolaget, men bare 6-7 minutter kjæretur unna. JEg spurte om vi kunne gå over til 14-dagersordning med 14 dager hos hver fordi dette ble mer beroligende for jenta da det blir mindre frem og tilbake da. Hun skal fortsatt gå på samme skole og alt blir som før. Har bare merket det på henne at hun kanskje sliter litt med å omstille seg fra hjem til hjem. Har hørt andre skryte av ordningen med to uker hos hver. Noen som har erfaring med det her?

[Gjest Emera]

Her vil du nok få mange forskjellige svar.

For vår del fungerte 50-50 dårlig for datteren vår. Hun var seks år da vi ble skilt, og vi prøvde først med halvparten av tiden hos hver. Etter noen uker slik var jenta helt utslitt, grå i ansiktet og veldig lei seg. Hun følte seg som en pakke (sa hun selv, faktisk), og at hun ikke bodde noen steder.

Løsningen etter hennes ønske (som vi foreldre var innstilt på), var at hun nå bor 80% av tiden hos meg og resten hos faren.

Dette passer best for oss.

[Far til 2]

Selv om du spør damene velger jeg å svare ettersom jeg selv opplevde felles omsorg som barn. Og både min søster og jeg kan ikke få fullrost løsningen godt nok. Utgangspunktet er derfor veldig bra.

Som Emera sier vil du sikkert få like mange forskjellige svar som det er innlegg.

Noen naboer praktiserte en ukes intervaller, men da barna ble 7-8 år valgte de å gå over til 14 dagers intervaller. Dette valgte de å gå bort ifra og gikk isteden tilbake til en ukes intervaller.

Men som foreldre som synes å prioritere barnet fremfor seg selv, er jeg sikker på at dere vil tilpasse dere barnets løsning. Og en ting som passer fint for noen behøver ikke passe like fint for andre, - eller motsatt.

Personlig tror jeg det er litt tidlig for barn på 6 år å praktisere 14-dagers intervaller. Men jeg kjenner ikke deres barn og kan derfor ikke si hva som er riktig og galt.

Felles omsorg er dessuten en fin løsning også fordi foreldrenes subjektive mening ikke er ensbetydende med hva som er riktig/galt. Isteden MÅ foreldrene samarbeide til barnets beste. Dette gir en vinn/vinn situasjon for alle parter.

Jeg synes godt dere kan prøve, men det er viktig at en som forelder ikke er så stolt at en ikke kan innse ulempen om det viser seg at barnet ikke trives. Om en av foreldrene er motsatnder er det like viktig at denne kan innse at løsningen faktisk fungerte bra.

Med den åpne holdningen du viser er jeg overbevist om at dere kan finne den beste løsningen som passer akkurat deres barn.

[Gjest Gjest]

Kanskje barnet kan få mer tid hos den forelderen som blir boende i det kjente miljøet? For barnet er det fint å gå sammen med vennene til og fra skolen og være sammen med dem på fritiden. Etterhvert vil det bety mer for henne. Vær lydhør overfor barnets ønsker.

[Gjest Gjest]

Hei Far til 2 og takk for svar! Tenkte at det ikke var mange menn her inne, men trengte erfaringer fra andre!

Min datter er 6 år og ganske moden for alderen. Hun begynte med vanlig helgesamvær når hun var ett år og vi har øket samværet gradvis, og begynte ordningen med 50/50 i august i fjor. Nå har hun en lillebror på morssiden, og venter en til. Hun har selv klaget over mye skriking og slikt.

Vil veldig gjerne prøve ut 14-dagersordningen, men moren sier det ikke er bevist faglig at det er bedre for barnet. Jeg sa at vi må tenke på dattera vår og ikke om det er bevist faglig eller ikke. For vår del spiller det ingen trille om vi har henne en uke, to, eller en måned i strekk.

Vurderer faktisk å gå videre med saken, da en slik avtale om delt omsorg skal være under konstant evaluering hele tiden.

Hva bør jeg gjøre?

[Gjest Raiso]

Forresten så er jeg åpen for å prøve dette som sagt. Men virker ikke som mor vil prøve engang. Avviser bare hele tanken med at det er helt uaktuelt. Skjønner ikke forskjellen. Den ekstra uken skal jo bidra til å gjøre jenta tryggere og ikke så mye frem og tilbake.

Jeg mener jeg setter barnet i fokus og ikke våre behov....

Har hatt henne sammenhengende i både tre og fire uker tidligere, så det kan umulig være tanken på at hun blir lenge borte av gangen som plager henne vil jeg tro. Hun får jo dessuten to små å tenke på så samværet blir jo hverken mer eller mindre. Bare lengre borte.

[Julianne]

Hva som vil fungere for din datter vet ingen av oss. For noen barn er 50/50 en genial løsning, for andre er det slitsomt og rotløst.

Hvis du hele tiden klarer å ha fokus på hva som er best for henne, og ikke dine egne ønsker og behov, er jeg sikker på at det vil gå bra. Dere kan jo prøve ut med 14 dager hvert sted en liten stund og høre hva hun har og si til det. Personlig syns jeg det høres ut som en dårlig løsning med 14 dager hvert sted, og personlig tror jeg det beste for de fleste barn er å ha ett hjem, med hyppig og regelmessig kontakt med den andre.

Jeg ville ADLRI fikset å pendle mellom to hjem, og jeg syns det må være en menneskerett å få ha ett hjem der man bor fast. Jeg mistenker at 50/50 ordninger oftest er et resultat av at ingen av foreldrene vil gi opp den daglige omsorgen, og altså mer til ære for foreldrenes behov og følelse av rettferdighet enn av hensyn til barnet. Selv om barnet bor fast et sted, betyr jo ikke det at den andre foreldren ikke kan være sammen med barnet, bli med på aktiviteter, invitere med seg barnet på ting osv. Hvis foreldrene er innstilt på å lempe på sine krav og tilpasse seg barnet. Når det er sagt, vet jeg om noen som har 50/50 der det fungerer aldeles utmerket for barna og, så min konklusjon er at det er individuelt, men at man skal tenke etter om det er foreldrenes behov eller barnas man lager samværet ut fra.

[Far til 2]

Hei Far til 2 og takk for svar! Tenkte at det ikke var mange menn her inne, men trengte erfaringer fra andre!

Min datter er 6 år og ganske moden for alderen. Hun begynte med vanlig helgesamvær når hun var ett år og vi har øket samværet gradvis, og begynte ordningen med 50/50 i august i fjor. Nå har hun en lillebror på morssiden, og venter en til. Hun har selv klaget over mye skriking og slikt.

...

...

Joda. Det er faktisk noen menn her inne. Noen ganger kjemper jeg mot damenes enevelde mht omsorgsløsningene. Andre ganger kjemper jeg med damenes synspunkter om viktigheten av fedrenes deltagelse i omsorgen.

Omsorgsløsninger vil altid være basert på egne meninger. Fagfolk burde i utgangspunktet basert sine meninger på forskningsresultater, men det har dessverre vist seg at også denne gruppen tviholder på personlige meninger og de mest ekstreme argumenterene er løsninger som baserer seg på historiske argumenter, - uten ytterligere omtanke for barnet som er involvert.

Det påstås imidlertid at barn bør ha hyppig samvær med begge foreldrene de første årene. Ideelt sett vil dette si annehver dag om vi skal holde oss til felles omsorg. Dette vet vi imidlertid er veldig vanskelig å gjennomføre i praksis. Derfor velger mange oppegående foreldre løsninger slik du skisserer med økt samvær etterhvert som barnet blir eldre.

Jeg er imidlertid litt usikker på om 14 dagers intervaller er litt lange perioder for ei jente på 6. Du sier jo at jenta er veldig moden for alderen, så det kan være at du har rett i at det er en fin løsning for henne. Eneste gode argumentasjon jeg ser for å velge en slik løsning er at jenta ønsker det. I dette tilfellet kan det være fordi:

a) Hun synes det er slitsomt med babyer sammen med seg.

b) Hun føler sjalusi, føler seg "tilsidesatt", fordi babyene krever mye av morens tid.

c) Føler et oppriktig ønske om mer tid med pappan sin (det er ikke uvanlig at barn føler en sterkere tilknytning til den ene forelderen fremfor den andre).

Jeg kan ikke se noen ulempe for det/de andre barna, at jenta får mer tid sammen med deg om det er dette hun vil. Men vær oppmerksom på at barn kan endre mening etterhvert som de vokser opp, noe som kan medføre at hun ønsker mer tid mer moren sin og de andre barna. Da er det viktig at du som omsorgsperson viser vilje til å ivareta jentas behov for slikt samvær.

For moren ser jeg også bare fordeler om du kan ha jenta mer. Men igjen så er dette HELT OG HOLDENT AVHENGIG AV JENTAS ØNSKER.

Det er veldig viktig at du opprettholder en god dialog med moren. Samtidig er det slik de andre sier at jentas venner etterhvert vil bety stadig mer. Dette KAN medføre at hun på sikt ønsker å bo mer hos moren.

Jeg er sterk tilhenger av felles omsorg som utgangspunkt. Det tilsier at jeg også er sterk tilhenger av at barnets ønsker og behov skal bli lyttet til på en seriøs måte. Jeg tror ingen her inne kan velge for jenta (eller for deg og moren). Derfor er du overlatt til din egen intuisjon (om vi gutta har noe sånt ). Om du mener at jenta er moden nok til å ha så lange fravær fra hver av dere kan ikke jeg eller andre motsi deg. Men ha problemstillingen i bakhodet når det taes en avgjørelse.

[Gjest Gjest]

Personlig er jeg helt imot deling av barn i to hjem. Har selv to barn som deler. For meg er det et sant kaos. Skrev under på deling etter mange år, fordi jeg trodde det kunne dempe konfliktene med far. Det er det dummeste jeg har gjort. Jeg vil gjerne tilbake til den gamle ordningen, det vil ikke far. Nå kommer barnevernet på banen fordi det er den eneste instansen som kan se barnets side, og har myndighet til å endre samværet uten at det blir rettsak. Tror kun delt samvær kan fungere dersom foreldrene bor rett i nærheten av hverandre, ( samme nabolag) og samarbeider superbra. 6-7 min kjøretur..?. hvor langt er det for jenta når hun skal begynne på skolen, fritidsaktiviteter. At jenta klager på skriking fra småsøsken synes jeg ikke er noe argument. De aller fleste barn får søsken i løpet av livet sitt, og da hører litt skriking med. Lykke til . Det beste du kan gjøre for barnet ditt, er ikke krangle med mor. Det vil gjøre jenta enda mer utrygg.

[Gjest Gjest]

Joda. Det er faktisk noen menn her inne. Noen ganger kjemper jeg mot damenes enevelde mht omsorgsløsningene. Andre ganger kjemper jeg med damenes synspunkter om viktigheten av fedrenes deltagelse i omsorgen.

Omsorgsløsninger vil altid være basert på egne meninger. Fagfolk burde i utgangspunktet basert sine meninger på forskningsresultater, men det har dessverre vist seg at også denne gruppen tviholder på personlige meninger og de mest ekstreme argumenterene er løsninger som baserer seg på historiske argumenter, - uten ytterligere omtanke for barnet som er involvert.

Det påstås imidlertid at barn bør ha hyppig samvær med begge foreldrene de første årene. Ideelt sett vil dette si annehver dag om vi skal holde oss til felles omsorg. Dette vet vi imidlertid er veldig vanskelig å gjennomføre i praksis. Derfor velger mange oppegående foreldre løsninger slik du skisserer med økt samvær etterhvert som barnet blir eldre.

Jeg er imidlertid litt usikker på om 14 dagers intervaller er litt lange perioder for ei jente på 6. Du sier jo at jenta er veldig moden for alderen, så det kan være at du har rett i at det er en fin løsning for henne. Eneste gode argumentasjon jeg ser for å velge en slik løsning er at jenta ønsker det. I dette tilfellet kan det være fordi:

a) Hun synes det er slitsomt med babyer sammen med seg.

b) Hun føler sjalusi, føler seg "tilsidesatt", fordi babyene krever mye av morens tid.

c) Føler et oppriktig ønske om mer tid med pappan sin (det er ikke uvanlig at barn føler en sterkere tilknytning til den ene forelderen fremfor den andre).

Jeg kan ikke se noen ulempe for det/de andre barna, at jenta får mer tid sammen med deg om det er dette hun vil. Men vær oppmerksom på at barn kan endre mening etterhvert som de vokser opp, noe som kan medføre at hun ønsker mer tid mer moren sin og de andre barna. Da er det viktig at du som omsorgsperson viser vilje til å ivareta jentas behov for slikt samvær.

For moren ser jeg også bare fordeler om du kan ha jenta mer. Men igjen så er dette HELT OG HOLDENT AVHENGIG AV JENTAS ØNSKER.

Det er veldig viktig at du opprettholder en god dialog med moren. Samtidig er det slik de andre sier at jentas venner etterhvert vil bety stadig mer. Dette KAN medføre at hun på sikt ønsker å bo mer hos moren.

Jeg er sterk tilhenger av felles omsorg som utgangspunkt. Det tilsier at jeg også er sterk tilhenger av at barnets ønsker og behov skal bli lyttet til på en seriøs måte. Jeg tror ingen her inne kan velge for jenta (eller for deg og moren). Derfor er du overlatt til din egen intuisjon (om vi gutta har noe sånt ). Om du mener at jenta er moden nok til å ha så lange fravær fra hver av dere kan ikke jeg eller andre motsi deg. Men ha problemstillingen i bakhodet når det taes en avgjørelse.

Vil bare si at jeg synes du legger for mye ansvar på ei 6 år gammel jente når du snakker om "hva jenta ønsker". Hun er altfor liten til å ha tydelige meninger her. Et barn på 6 år er lett påvirkelig, og det kan skape store lojalitetskonflikter om en begynner å spørre barnet hva det ønsker. En annen ting er selfølgelig å se på symptomene barnet utviser. At TS i dette tilfelle forteller om at hun virker forvirret av flytting, tror jeg er nettopp det. Det er forvirrende å ha to hjem, prøv den som vil. Tror jeg hadde overlatt jenta til mor, og besøkt henne flere ganger i uka.

[Gjest Gjest]

Eneste gode argumentasjon jeg ser for å velge en slik løsning er at jenta ønsker det. I dette tilfellet kan det være fordi:

a) Hun synes det er slitsomt med babyer sammen med seg.

b) Hun føler sjalusi, føler seg "tilsidesatt", fordi babyene krever mye av morens tid.

c) Føler et oppriktig ønske om mer tid med pappan sin (det er ikke uvanlig at barn føler en sterkere tilknytning til den ene forelderen fremfor den andre).

Jeg kan ikke se noen ulempe for det/de andre barna, at jenta får mer tid sammen med deg om det er dette hun vil. For moren ser jeg også bare fordeler om du kan ha jenta mer. Men igjen så er dette HELT OG HOLDENT AVHENGIG AV JENTAS ØNSKER.

Jeg kan ikke se at hovedinnlegger har skrevet noe sted at dette er jentas ønske. Det er hans ønske.

Og mer tid blir det heller ikke, siden de allerede har annenhver uke.

[Far til 2]

Jeg kan ikke se at hovedinnlegger har skrevet noe sted at dette er jentas ønske. Det er hans ønske.

Og mer tid blir det heller ikke, siden de allerede har annenhver uke.

Det blir ikke mer tid til samvær, men mindre tid til "reising", noe som er hovedårsaken til farens forslag.

Det er klart at om jenta er fornøyd med 1 ukes samvær, så bør foreldrene prioritere dette om mulig.

Om det ikke er mulig med 1 uke eller 2 ukers syklus kan naturligvis faren be om å overta omsorgen, men jeg mener at felles omsorg er en bedre løsning for jenta i utgangspunktet.

[Gjest Tulipa]

Synes det høres helt forferdelig ut å være vitne til endel foreldres diskusjoner om delt omsorg - for selvom de sier at de tar hensyn til barnet så kan jeg ikke tro det er noen barn som ønsker å flytte fram og tilbake som en annen pakke mellom mor og far ..

Det hele høres mer ut som en løsning som skal tilfredstille mor og far enn hva som er best for barnet ...

[Gjest Raiso]

Hei igjen!

Takker for svar. Vil selvsagt være forskjellige synspunkter på det jeg foreslår. Det er forståelig. Vil bare presisere: Det er ikke JEG eller min samboer som ønsker en slik ordning. Og det er heller ikke slik at det blir mer eller mindre samvær med en 14-dagersordning kontra en ukesordning. Er bare at jeg ser på jenta at hun kanskje trenger mer ro, og det får hun ikke ved å dra frem og tilbake hver uke. For det er ikke til å legge skjul på at det tar noen dager å komme seg inn i rutiner osv selv hvor mye vi bestreber oss i å ha mest mulig like rutiner. Spesielt er det slitsomt for oss når mor tydelig snakker med to tunger til oss om hvilke rutiner de har, kontra det jeg ser blir praktisert. Det er også ting mor sier om hvordan ting fungerer der som jenta selv har sagt ikke stemmer. Det på en måte som gjør at jeg dessverre tror mer på jenta enn moren. For hun har mer enn en gang løyet til meg om diverse ting. Hadde et kjempesamarbeid til etter vi begynte med delt omsorg. Etter det flyttet min nye samboer inn, og etter det har det vært en heller dårlig kommunikasjon oss i mellom, men oppførselen til mor har vært veldig varierende til tider.

Utad overfor barnet har vi ikke vist noe at forholdet mellom oss foreldre ikke er som det har vært så det er ikke der problemet ligger. Jenta stortrives når hun er hos oss så jeg mener det blir feil å gå ned på samværsmengden når hun ikke har flytta enda. Den dagen hun ytrer at hun vil bo mer hos mor vil vi selvsagt legge til rette for det. Selv om vi blir boende et stykke unna, skal hun selvsagt få telefonkort på skolen til å gi beskjed om hun skal ha noen med seg hjem etter skolen, eller bli med andre hjem for så å bli henta senere. Alt det praktiske der har vi tenkt på og skal gjennomføre dette. Det vet hun om og hun gleda seg faktisk til å bli kjent med alle barna som bor i gata der vi skal flytte.

Så jeg bør altså ikke spørre henne om hva hun tror? Ikke hvor hun vil bo selvsagt, men om hun synes det er slitsomt med å dra så mye frem og tilbake og kanskje vil være lengre hos hver av oss?

[Far til 2]

Synes det høres helt forferdelig ut å være vitne til endel foreldres diskusjoner om delt omsorg - for selvom de sier at de tar hensyn til barnet så kan jeg ikke tro det er noen barn som ønsker å flytte fram og tilbake som en annen pakke mellom mor og far ..

Det hele høres mer ut som en løsning som skal tilfredstille mor og far enn hva som er best for barnet ...

Jeg praktiserte felles omsorg (det gjorde også min søster) og vi er begge sterke tilhengere til at barn skal ha en slik mulighet.

Om løsningen viser seg uegnet for det aktuelle barnet bør naturligvis løsningen revurderes. Det bør ikke være en tvangsordning, men et tilbud til barnet for å bli kjent med begge foreldrene. Og for å forhindre felles omsorg skal det ikke være nok at en av foreldrene ønsker omsorgen alene.

[Far til 2]

Hei igjen!

Takker for svar. Vil selvsagt være forskjellige synspunkter på det jeg foreslår. Det er forståelig. Vil bare presisere: Det er ikke JEG eller min samboer som ønsker en slik ordning. Og det er heller ikke slik at det blir mer eller mindre samvær med en 14-dagersordning kontra en ukesordning.

...

...

Jeg synes du håndterer problemstillingen helt fint og at du viser stor interesse for å ivareta jentas behov på best mulig måte.

Det er ikke til å unngå at det vil komme frem subjektive problemstillinger i et forum som dette. Min subjektive mening er at jeg synes dere bor så langt fra hverandre at jenta mister mye av samværet med sine klassevenniner, noe som kan bli et større problem etterhvert som hun blir eldre. Hadde dere bodd nærmere hverandre (gangavstand) hadde mye vært anderledes.

Problemstillingen som du tar opp mht "virkelighetsoppfatningen" mht rutiner, etc er helt vanlig, og barna er ofte (men ikke altid) en god indikator på hva som er sant eller ikke sant.

Jeg synes ikke dere skal slippe felles omsorg som løsning foreløpig. Om dere bør øke samværet til 14 dagers sykluser er jeg også litt usikker på, men et familievernkontor kan sansynligvis være til noe hjelp.

Vær oppmerksom på at sosionomer er opplært til å avvise felles omsorg som et alternativ, og at "mekler" med stor sansynlighet vil fraråde løsningen (felles omsorg) på dette grunnlaget. Barnets rett til like mye samvær med foreldrene er i praksis en beskrivelse/papir dokument uten rot i virkeligheten. Hadde dere bodd nærmere hverandre kunne det være at til og med en mekler kunne akseptert at jenta fikk mest mulig samvær med begge foreldrene.

[Paradokset]

Synes det høres helt forferdelig ut å være vitne til endel foreldres diskusjoner om delt omsorg - for selvom de sier at de tar hensyn til barnet så kan jeg ikke tro det er noen barn som ønsker å flytte fram og tilbake som en annen pakke mellom mor og far ..

Det hele høres mer ut som en løsning som skal tilfredstille mor og far enn hva som er best for barnet ...

Det er veldig mange som "synes" veldig mye om dette når man egentlig vet veldig lite....

Det er sikkert riktig at i enkelte tilfeller så funker det ikke - spesielt om det er store avstander, eller mor og far ikke klarer å samarbeide.

Men når folk begynner å dra frem denne med "å bli sendt frem og tilbake som en pakke" blir jeg lettere irritert.

Hvorfor sammenligner man det ikke heller med å ha to hjem? De fleste mennesker ville faktisk synes det hadde vært helt greit å ha to fult utstyrte boliger å kunne velge mellom.

[Gjest Gjest_Anna_*]

Men når folk begynner å dra frem denne med "å bli sendt frem og tilbake som en pakke" blir jeg lettere irritert.

Hvorfor sammenligner man det ikke heller med å ha to hjem? De fleste mennesker ville faktisk synes det hadde vært helt greit å ha to fult utstyrte boliger å kunne velge mellom.

Jeg håper du ikke har barn. Det foreligger allerede et lovforslag som skal få en slutt på at barn skal ha delt bosted. Og jeg håper forslaget blir vedtatt som lov. Det er på grensen til barnemishandling at et barn skal bo annenhver uke i to forskjellige byer, gå i to forskjellige barnehager og etterpå to forskjellige skoler, ha to sett med venner, uten å føle seg hjemme noe sted. Savne venenr og leker når han er i by A, og savne venenr og leker når han er i by B. Hver uke måtte savne den andre forelderen en hel uke!

Jeg mener oppriktig at foreldre som praktiserer delt bosted for sine barn setter seg selv og sine interesser først. Dette er et meget godt eksempel på foreldre som ikek evner å se BARNAS behov!

[Paradokset]

Jeg håper du ikke har barn. Det foreligger allerede et lovforslag som skal få en slutt på at barn skal ha delt bosted. Og jeg håper forslaget blir vedtatt som lov. Det er på grensen til barnemishandling at et barn skal bo annenhver uke i to forskjellige byer, gå i to forskjellige barnehager og etterpå to forskjellige skoler, ha to sett med venner, uten å føle seg hjemme noe sted. Savne venenr og leker når han er i by A, og savne venenr og leker når han er i by B. Hver uke måtte savne den andre forelderen en hel uke!

Jeg mener oppriktig at foreldre som praktiserer delt bosted for sine barn setter seg selv og sine interesser først. Dette er et meget godt eksempel på foreldre som ikek evner å se BARNAS behov!

Du er vel et kremeksempel på folk som ikke klarer å se lenger enn sin egen nesetipp(du klarte åpenbart ikke en gang å lese hele innlegget mitt), og liker å sette seg til doms over andre.

[Gjest Gjest]

Det Emera skrev tror jeg er virkeligheten for mange barn:

"For vår del fungerte 50-50 dårlig for datteren vår. Etter noen uker slik var jenta helt utslitt, grå i ansiktet og veldig lei seg. Hun følte seg som en pakke (sa hun selv, faktisk), og at hun ikke bodde noen steder.

Løsningen etter hennes ønske (som vi foreldre var innstilt på), var at hun nå bor 80% av tiden hos meg og resten hos faren. "

Det er synd at foreldres egoisme trekkes så langt at barna deles opp på denne måten. Tenker de i det hele tatt over hva slags konsekvenser dette kan få for barnet? Det er ingen forskning på dette området ennå, men det vil komme. Og jeg er obverbevist om at forskningen ikke vil underbygge at delt bosted på noen som helst måte er bra for barna.