fars rettigheter

[fraggle72]

Jeg lurer på hvilke rettigheter far har når han aldri har bodd sammen med barnet.

Barnet er 2 år nå, og vi har aldri avtalt noe som helst om samvær og omsorg.

Barnet har bodd hos meg og far har fått kommet på besøk når det har passet ham.

Han har aldri vært så veldig interresert i å ta seg av henne. Vil ikke skifte bæsj-bleie, for han tåler ikke lukta. Heller ikke å bade henne, eller gi henne mat har han gjort for han sier han ikke kan.

Nå har han begynt å snakke om å ta henne med seg av og til, og jeg er veldig bekymret.

Når jeg spør om hva han skal gjøre hvis han må vaske bæsj, så sier han at han bare må gjøre det da.Men han vil ikke prøve hjemme hos meg først så jeg kan vise ham hvordan jeg gjør det.

En del av problemet er at han kun er interresert i å ha med seg barnet når han får vise henne frem til noen. Han synes rett å slett det er kjedelig å være alene med henne.

Når han er på besøk hos oss, så er det kun fra 15 - 45 min han klarer å være her.( Må bare ta med at han og jeg er gode venner og at det ikke finnes noe bitterhet mellom oss.)

Han er ikke akkurat det man kan kalle en normalt oppegående person.Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare ham. Han er unik!!

Hadde det vært hvem som helst andre av mannfolkene jeg kjenner som skulle ha hatt henne med seg, så hadde jeg ikke vært nervøs i det hele tatt.

Jeg er ikke redd for å sende henne fra meg, men med faren er jeg det.

Vet det er helt feil å tenke slik, men jeg kjenner ham litt for godt til å stole helt på ham.

Det jeg lurer på er om jeg kan kreve at han har henne en dag sammen med meg før han kan begynne å ta henne seg alene? (Han har aldri hatt henne en hel dag alene)

Hvilke rettigheter har han egentlig slik situasjonen er?

Kan han bare komme og ta henne med seg uten mitt samtykke?

Jeg har foreldreansvaret alene.

Håper noen kan gi meg svar.

Hilsen en bekymret mor..

Endret 4. november 2007 av fraggle72

[ThirtySomething]

Det er svært lite du kan kreve. Men BARNET ditt har krav på å få kjenne faren sin.

Du eier ikke barnet, og det at far ikke har foreldreansvar er veldig lite å "slå i bordet" med. En tur til retten, dersom han ikke har rusproblemer osv, så får han også foreldreansvar.

Kanskje dere bør ta en tur til familievernkontoret for å snakke sammen og finne løsninger? Jeg tror jeg ville anbefalt det.

Legger ved en link som kanskje kan være til nytte for deg:

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article1965424.ece

Les hele svaret, for selv om dette barnet er bare 2 mnd, så er svaret for en hel barndom!

[fraggle72]

Her er det ikke snakk om at barnet ikke får treffe sin far.

Far kommer så ofte han selv vil, og styrer dette selv.

Jeg er rett og slett redd for at han ikke klarer oppgaven med bleieskift,påkledning o.l

[Gjest Gjest_gjest_*]

Tror ikke far har så mye rettigheter når dere aldri har bodd sammen. Hadde en venninne i samme situasjon, og hun kunne bestemme hvor mye faren fikk ha barnet ol.

Men jeg kan ikke med sikkerhet si at du har alle rettigheter på din side.

Uansett, Lykke til!!

[brumma*]

Jeg er rett og slett redd for at han ikke klarer oppgaven med bleieskift,påkledning o.l

Vet du, jeg tror ikke bleieskift/påkledning kommer til å bli noe stort problem. Det er veldig lett å si "æsj" eller "jeg kan ikke" når du er der og gjør det for han, men er han alene med henne så må han selv. Det er ikke vanskelig å skifte en bleie, og ender den opp feil vei er ingen krise skjedd.

Hva med at faren får ha henne en time eller to alene i begynnelsen? Så kan dere øke på etter en stund når han blir trygg på bleieskift og påkledning, og du ser at han klarer det.

[brumma*]

Tror ikke far har så mye rettigheter når dere aldri har bodd sammen. Hadde en venninne i samme situasjon, og hun kunne bestemme hvor mye faren fikk ha barnet ol.

Men jeg kan ikke med sikkerhet si at du har alle rettigheter på din side.

Uansett, Lykke til!!

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene sine, uavhengig om de har bodd sammen eller ikke. Heldigvis.

[Black Eyed Susan]

Det bør være ganske tungtveiende grunner for at det ikke er tilrådelig å la ham være sammen med sin datter. Var jeg deg ville jeg fått noen til å hjelpe meg å se på saken, det kan jo være du er en smule subjektiv og er det tilfellet er det dumt å la det få innflytelse

[Far til 2]

Fars rettigheter til samvær med barnet (og barnets rettigheter til samvær med far) er i praksis begrenset om mor ønsker å begrense samværet. Men i det øyeblikk far setter foten ned (les: går til domstolene), vil dette endre seg dramatisk. Bl.a. skal det utrolig mye til for å nekte han foreldreansvar. I praksis er det umulig (om du ikke kan bevise at han er rusmisbruker, voldelig eller annet som kan skade barnet) å nekte foreldreansvar.

Men dette er mer av teoretisk interesse enn av praktisk interesse. Om du nekter samvær, og han skulle kunne bevise dette når jenta blir større, kan du ha gjort så stor skade mht ditt eget forhold til deres datter, at du kansje vil ønske at du aldri hadde gjort det.

Som andre lenger opp antyder tror jeg du bør forsøke å forhandle deg frem til en løsning med noen timer (2-4 ?) i første omgang. Deretter kan samværet økes noe.

At far er stolt av datteren og vil vise henne frem er ikke tegn på at han ikke bryr seg. Heller tvert imot. Jeg tror derfor at alt ligger til rette for at faren og jenta kan få et helt greit forhold senere i livet.

Til slutt en digresjon rundt dette:

En mann jeg kjenner (venn av mine foreldre) opplevde samlivsbrudd når hans datter var 5 år. Moren trenerte alt samvær og all kommunikasjon dem imellom. Det han fikk vite fikk han vite av sine tidligere svigerforeldre som sendt bilder og tegninger og jentas informasjon om faren fikk hun gjennom de samme svigerforeldrene. Etter mange år uten kontakt fortalte han gråtende (han satt hjemme hos mine foreldre og jeg var ca 15 år) at han hadde sittet i bilen og sett dattern komme fra skolen (ventet på bussen) sammen med noen venniner. Han hadde ikke mot til å gå bort til henne fordi han ikke vist alt moren hadde sagt og var derfor redd for å skremme henne.

6-7 år senere møtte han henne tilfeldig på gata i Oslo (de kjente hverandre fra bilder), og etter en kort og vanskelig samtale ble de enig om å treffes senere. Resultatet ble at "jenta" idag har kuttet all informasjon med sin mor etter at hun oppdaget løgner og samværestrenering.

Jeg er fullt inneforstått med at slike ekstreme forhold ikke er aktuelt i deres situasjon. Men det forteller at barn er glad i begge sine foreldre, - uavhengig av hva foreldrene sier om hverandre. Ikke gå i den fella at du begrenser samværet mellom dattern din og faren hennes. Om hun ikke ønsker slik kontakt vil hun helt sikkert gi klare signaler om det selv om hun er veldig liten nå.

[fraggle72]

Tusen takk for svar alle sammen!!

Må bare få si enda en gang at jeg er ikke ute etter å nekte far samvær. Jeg vil gjerne at de to kan tilbringe tid alene.

Men jeg vil gjerne føle meg trygg når hun er sammen med ham.

Det er derfor jeg spør om jeg kan kreve at han skal være en dag (eller noen timer) sammen med henne hjemme hos meg, før han eventuelt tar henne med seg.

Hva synes dere om at jeg foreslår at han kan ha henne alene hjemme hos meg en dag, med meg tilgjengelig på tlf?

Da har han i værtfall alt utstyr lett tilgjengelig.

[Gjest Gjest]

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene sine, uavhengig om de har bodd sammen eller ikke. Heldigvis.

Jada, barn har rett til å være sammen med fedre enten de er mishandlere, pedofile, på andre måter uegnet. Barna har rett til å få barndommen ødelagt fordi noen har omformulert rettighetene. Nei, brumma, det er fortsatt fars rett det er snakk om og ikke barnets. Du må huske at mange barn har det langt bedre uten en far, enn en far som ikke egner seg.

[Paradokset]

Du må huske at mange barn har det langt bedre uten en far, enn en far som ikke egner seg.

Så man bør ha det som utgangspunkt at far ikke er egnet?

[Gjest Gjest]

Så man bør ha det som utgangspunkt at far ikke er egnet?

Teskjeversjonen for deg. Paradokset:

Et barn har det langt bedre uten en far i de tilfellene hvor far ikke egner seg.

[Paradokset]

Teskjeversjonen for deg. Paradokset:

Et barn har det langt bedre uten en far i de tilfellene hvor far ikke egner seg.

Teskjeversjonen for deg også.

Akkurat som et barn har det langt bedre uten en mor i de tilfellene hvor mor ikke egner seg.

[Gjest Gjest]

Teskjeversjonen for deg også.

Akkurat som et barn har det langt bedre uten en mor i de tilfellene hvor mor ikke egner seg.

Da er vi jo enige... I tillegg forstår du selvsagt at det er uproblematisk å bruek farsbegrepet, fordi det statistisk sett er langt flere fedre nn mødre som er uegnet.

[Paradokset]

Da er vi jo enige... I tillegg forstår du selvsagt at det er uproblematisk å bruek farsbegrepet, fordi det statistisk sett er langt flere fedre nn mødre som er uegnet.

Ja, det var det jeg regnet med at du mente. Jeg lurer derfor hva du underbygger det med, og eventuelt hva du mener gjør en person uegnet som forelder?

[liv]

Hva med å begynne med en tur i lekeparken eller en tur til besteforeldrene?

[Gjest Gjest]

Ja, det var det jeg regnet med at du mente. Jeg lurer derfor hva du underbygger det med, og eventuelt hva du mener gjør en person uegnet som forelder?

Fakta, paradokset - fakta... Flere menn enn kvinenr er kriminelle, flere menn enn kvinner sitter i fengsel, flere menn enn kvinner forgriper seg på barn. alt er statistikk og fakta, paradokset. Og flere av disse mennene er også fedre (dessverre).

Hva som gjør en person uegnet? Om hun/han mishandler, misbruker rus, yter omsorgssvikt, så er man uegnet. Om man ikke ser barnets behov, og ikke gir barnet den stimulans det trenger, er man uegnet. Og noen vil til og med påstå at man er uegnet om man ikke sikrer barn i bil eller båt. Det kan jeg forresten forstå, siden det sier mye om en persons ansvarsløshet...

[Paradokset]

Fakta, paradokset - fakta... Flere menn enn kvinenr er kriminelle, flere menn enn kvinner sitter i fengsel, flere menn enn kvinner forgriper seg på barn. alt er statistikk og fakta, paradokset. Og flere av disse mennene er også fedre (dessverre).

Hva som gjør en person uegnet? Om hun/han mishandler, misbruker rus, yter omsorgssvikt, så er man uegnet. Om man ikke ser barnets behov, og ikke gir barnet den stimulans det trenger, er man uegnet. Og noen vil til og med påstå at man er uegnet om man ikke sikrer barn i bil eller båt. Det kan jeg forresten forstå, siden det sier mye om en persons ansvarsløshet...

Så om du er kriminell skal du ikke få lov til å være mor eller far?

Hva med mennesker som sliter med psykiske problemer? Her er nemlig kvinner overrepresentert. Eller fattige?

[Gjest Gjest]

Så om du er kriminell skal du ikke få lov til å være mor eller far?

Hva med mennesker som sliter med psykiske problemer? Her er nemlig kvinner overrepresentert. Eller fattige?

Jeg synes det er synd at du mener at fattige ikke er egnet som omsorgspersoner, og jeg tror svært få vil være enig med deg.

[Paradokset]

Jeg synes det er synd at du mener at fattige ikke er egnet som omsorgspersoner, og jeg tror svært få vil være enig med deg.

Det var et åpent spørsmål - og det er klart økonomi er et moment ved vurdering av omsorgsevne. Like mye som om man er tidligere straffet e.l...