Gå til innhold

Livet med kreften


Fremhevede innlegg

Skrevet

Lettet, men fortsatt bekymret, og tenker masse på deg hver dag!

Dette greier du. :klemmer:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei B.A

Jeg er glad for å lese at det ikke var lymfekreft at den lå litt vedsidna... Men er så lei meg fordi du må igjennom dette og at du må igjennom en skikkelig hard kur... Tenker mye på deg....:)

:klem:

Skrevet

Godt å høre at du ikke har mistet kampviljen din, for det om det er tungt som f*** for tiden. Det her bare må ordne seg til slutt for deg, det er umulig at det ikke gjør det :sukk:

Skrevet

Herremingudd å dårlig jeg er nå. Dumme dumme forberedende kur! Dumme kroppen min som protesterer mot tingene som gjør meg sterkere! Dumme kvalme som jeg trodde var borte!

Er vondt og ille og klarer ikke ligge, eller sitte eller noe akkurat nå. Kroppen er i opprør og ingenting er behagelig.

Til alle dere søte mennesker som skriver og heier og sender meg deres gode tanker; Tusen takk for all støtte og alle de fine ordene. Er ikke alltid jeg kommenterer for jeg blir så satt ut at jeg ikke vet helt å jeg skal si.

K. forbereder seg på å dø. Hun planlegger begravelsen sin og håper samboeren finner en ny person i livet sitt etterhvert. Herregud, hun skal dø. Er så urettferdig!

En natt for ikke lenge siden pratet gutten med meg om min begravelse og om hvordan han hadde hatt det hvis den ikke var så altfor langt frem i tid. Faen det er jævlig å se han ha det så vondt. :tristbla:

Skrevet

Vet egentlig ikke mer hva jeg skal skrive til deg, synes bare så synd på deg. :( Og K. Som skal dø. Noe du ikke skal. Hvertfall ikke før om 70 år. Håper at smertene i kroppen av den forberedene kuren snart går over...

Gjest Blondie65
Skrevet

Jeg hadde tenkt å skrive noe ... jeg finner ikke ord. Jeg får bare skrive at du har min dypeste medfølelse og det samme gjelder K.

Stor klem til dere begge.

Skrevet

Du er så vanvittig flink som forteller oss hvordan du har det...:) setter utrolig pris på det du deler med oss, og det vet du at jeg synes:) Men blir skikkelig lei meg å lese at du har blitt dårlig igjen.... Det gjør meg virkelig vondt... Du har kjempet det siste året, og vi som trodde at alt var bra, så kom den f....skapen igjen!!!! Etter denne kuren håper jeg du blir frisk og kan få den julen du gikk glipp av som vi snakket om. At du får mange år med gutten og familien din at du ikke forlater oss før ja om 70 år som oss andre :) Tenker også virkelig på K.... forferdelig å vite at hun om kort tid skal dø, og sikkert ung som deg og meg. Hils henne fra oss og si vi tenker varme tanker.(tror ikke det bare er meg som gjør det her inne)

Stor :klem:

Skrevet

Kjaere vakre vene! Jeg er bortreist, saa har ikke faatt skrevet noe til deg. Det gjoer saa utrolig vondt at du har faatt tilbake kreften. Ord blir saa utrolig fattige. Men en ting er sikkert, og det er at du SKAL klare dette her. Du bare skal!

Det er nok bra vondt for gutten din ja, men sammen staar dere sterkere, og jeg er saa utrolig glad for at du har han ved din side i denne tiden. Dette her skal du overvinne! :klem:

Skrevet

Nå har jeg lest gjennom hele dagboken din, og jeg måtte bare skrive. Skjønner egentelig ikke hva jeg skal skrive til deg. Du går/har gått gjennom så mye, og jeg kjenner at jeg blir irritert. Kan livet være så urettferdig? Er det lov å ha det så vondt? Blir helt ordløs, for samme hva jeg skriver, virker det ikke riktig.

Du er utrolig sterk. Og K er en kjempe heldig kvinne som har en så vakker venninne som deg :klem:

Etter å ha lest dagboken min, tenker jeg at mitt brukernavn er ment for deg. Du er inspirasjonen til alle de som lider av kreft. Du er så sterk, og du tåler så mye. Du vil ikke gi opp. Selv i de bratteste motbakkene tråkker du på, og gir gass. For du vil ikke gi opp! Og ikke gi opp heller. Jeg kjenner deg ikke personlig, men etter å ha lest dagboken din, vet jeg jeg at du er et nydelig menneske. Og du fortjener så MYE MYE bedre enn dette. Du fortjener absolutt det beste!

Skal følge med videre her fra nå av. Ha en utrolig fin dag :)

Skrevet

Stooor klem til deg, B.A. Og samme til K. :klemmer: Sterke ord fra deg nå..

Skrevet

Sitter her og føler meg så tom for ord...Vit at jeg tenker på deg og sender deg mange varme tanker :klemmer:

Skrevet

K. har fått bekjsed om at hun ikke har mer enn noen måneder igjen å leve.

Jeg er sint og forbanna og så ufattelig trist. Vet ikke hva jeg skal si eller gjøre. Hva sier man til noen som snart skal dø?

Hater at kreften er så urettferdig. At noen som er så gode som K. skulle få det og dø av det er så forjævli! Skulle bare vært de slemmeste av de slemme som fikk det. Eller jeg vil egentlig ikke at noen skal få det. Ingen fortjener kreft.

Skrevet

hei B.A. :)

Nå har jeg lest hele dagboka di, jeg blir så rørt av å lese om livet ditt og hverdagen din. Takk for at du deler. Det er veldig vanskelig å sette seg inn hvordan du har det, jeg vil gjerne si at jeg skjønner hvordan du har det for at du skal føle at noen deler dette med deg, at du slipper å være alene. Men jeg kan bare si at jeg heier på deg, og HÅPER at sola vil skinne på deg fremover, at du vil finne styrke og oppleve glede og ha mange, gode øyeblikk innimellom alt det vonde.

tenk når livet blir en kamp HVER dag? Da er det ikke rart at dine støttespillere her på KG, meg inkludert, synes du er tøff. (jeg synes faktisk det, du reiser på turer, går på byen, shopper sko, drikker øl og baker pai...du gjør ting du har lyst til så mye du orker. Beundrer deg for den stå-på-viljen du ser ut til å ha :klemmer:

Æsj, får lyst å grine på dine vegne... Ikke at tårer hjelper, men det er jo egentlig bare et tegn på omsorg og medfølelse, for en ukjent medsøster.

Min mor fikk forresten brystkreft da hun var 29, og igjen da hun var 40. Heldigvis lever hun idag, med rekonstruerte bryst. *stolt av sterke fightermammaen min* :rødme: Selv går jeg årlig på mammografi og følger med (er 29 nå, det er litt "skummelt"), vel bevisst på at jeg er i faresonen. Heldigvis lar jeg ikke det ligge over livet som en overhengde negativ greie.

masse masse klemmer og omtanke fra meg!

:klemmer:

Gjest Blondie65
Skrevet

Ja hva sier man? Er det så mye å si egentlig?

Det beste man kan gjøre er å tilbringe tid sammen med dem og prøve å gjøre denne siste tiden innholdsrik, meningsfylt og lytte til henne. Dessverre kommer dette til å bli tøft for deg også fordi det jo er alt for nært og likt din egen situasjon.

Jeg har dyp medfølelse med dere begge. Stor klem! Hils K også.

Skrevet

Hei B.A, enig i at kreft er forjævlig.. Har fulgt litt med i kampen din og krysser fingerene for deg!

Jeg har selv hatt en sambo som døde av kreft (leukemi).

Føler med K, deg.. deres familier og alt dere har måttet tåle og kjempe. Det krever mye mot og styrke.

:klemmer:

Skrevet

Jeg tror ikke at du trenger å si noe. Det virker som om du alltid har stilt opp for henne, og K vet nok KJEMPEGODT hvordan du har det og at det er vanskelig for deg også. Bare vær tilstede og tilbring mest mulig tid med henne. Men husk også å ta vare på deg selv, i denne hektiske perioden. Er så lett å sette andre fremfor enselv i en slik situasjon. Så ta vare på deg selv og dine nærmeste. Bare du gjør det, behøver du ikke å si noe mer :)

:klem:

Skrevet

Idag har jeg gjort noe jeg ikke har kunnet gjøre på ca et år.

Farga håret!! Jeg har hår nok til å farge det og endelig har legen gitt meg lov til det! Fy søren så digg det var å få gjort det. Nå er det jo bare et par uker til jeg begynner å miste håret igjen så får kose meg med nyfarget hår så lenge det varer.

Skrevet

Hurra! :kjempesinna::sol::klovn::heiajente:

(du kan velge ikon selv, det var ingen som passet direkte til hårfarging)

Gjest Blondie65
Skrevet

:danser:

Hurra for nok hår til å farge det! Hurra for farget hår. :)

Gjest Sobril
Skrevet

Gratulerer med nyfarget hår :)

Apropo hår (midt i alt det triste)... Jeg hadde en kollega som fikk kreft for noen år siden (hun lever fremdeles i beste velgående, men vi jobber ikke sammen lenger). Hun hadde en fandenivolsk humor rundt det hele, sikkert for å takle hverdagen. Hun gledet seg til å gå ned i vekt av behandlingen, men resultatet ble istedenfor at de gangene hun IKKE var kvalm så koste hun og mannen seg som besatt med mat. Ergo så la hun på seg istedenfor. Hun mistet også alt håret av strålebehandlingen - et hår som i utgangspunktet var veldig tynt og dårlig. Da håret kom ut igjen var det tykt, mørkt og krøllete gitt :)

Så når alt dette er over, B.T., så kan du glede deg til en prangende hårprakt ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...