Livet med kreften

[kokkos]

Så grusomt. Håper du finner styrken til å kjempe videre.

Mens jeg sitter her og lurer på hva i all verden jeg skal skrive kom en nydelig halvmåne fram bak skyene. Ønsker deg alt godt. Håper så inderlig du vinner en heidundrande seier over den forferdelige sykdommen, og igjen kan være glad, kreftfri, frisk.

[Felicity]

Kjære B.A.

Jeg blir helt tom for ord... Hadde virkelig håpet at den tøffe kampen din var over nå. Jeg er virkelig lei for det... Lei for at du må igjennom en ny runde, men dette skal du klare.... Stor KLEM...

Tenker på deg :klem:

[B.A.]

Jeg føler meg så tom. Tom for ord og følelser. Jeg klarer ikke tenke klart enda. Er dårlige dager og jeg kjenner at jeg ikke takler dette bra enda.

Skal på sykehuset om noen dager å ta prøver, så får vi se hva de finner. Om det er mer kreft og hva slags behandling jeg skal ha og alt det der.

FAEN I HELVETE!!! Jeg hater kreften!!

[*appifany*]

Har ikke klart og kommentere noe etter at du skrev at de fant kreft igjen, for jeg vet ikke hva jeg skal si en gang. Blir bare tull og svada for det finnes ikke et fornuftig ord i meg.

Sender deg alle varme klemmer i verden

[vidvandre]

En stor til deg, dette var ikke det du hadde håpet på. Vet ikke hva jeg skal si jeg heller. Håper det beste for deg, du er en fighter som har imponert meg gjennom det du har skrevet her. Så urettferdig livet kan være.

[¤¤¤Ariel¤¤¤]

Mange

[vidvandre]

Jeg håper du skriver mer om det du opplever, og at kreften din snart tar seg en bolle!

[Gjest Sobril]

Herregud. Kjenner jeg blir så forbannet på dine vegne. Helvetes møkk som kan spre seg i en liten kropp. Håper du bruker alt du har for å bli frisk igjen, men skjønner godt at du er motløs akkurat nå.

Mange klemmer og mange varme tanker til deg...

[B.A.]

SKal til legen imorra...eller seinere idag blir det jo nå. Har ikke sovet noenting og er helt tom fremdeles.

Idag skal jeg få vite hvor syk jeg er, hvor mye kreft jeg har, hvor ille det er blitt. Gruer meg helt sinnsykt masse, vil ikke få beskjeden jeg frykter..at nå er det stor spredning og ikke så mye igjen å gjøre.

Akkurat nå føler jeg det bare blir verre og verre dette her...hele kreften, hele livet.

K. kommer til å dø av kreften sin. Hun har allerede fått beskjeden jeg ikke vil ha.

Føler det er på tide å håpe og be nå. Har ikke følt det så sterkt på lenge, blir liksom litt sånn siste sjanse når den tanken slår inn. Hvem vet, kanskje dette er min siste sjanse.

Fy faen jeg kjenner at dette ikke blir en god dag.

[*appifany*]

Håper legen har noen positive tilbakemeldinger til deg i dag.

Det må være forferdelig å få den beskjeden K har fått, håper ikke du får den

[Ella*]

Signerer *appifany*!

Håper det går bra med deg Sender deg gode tanker.

[juliane]

Jeg har vært snikleser lenge, og nå måtte jeg bare gi meg til kjenne og gi deg en klem.

[vidvandre]

Stor trippel-klem! :klemmer: Krysser fingrene for deg.

[Gjest Kiro]

Jeg har ikke ord. Du er en sterk jente, som må gjennomgå så alt for mye, så alt for tidlig! Jeg tenker på deg!

[tineline]

Kjære B.A. Du har fjetret meg med denne dagboka. Jeg oppdaget den i går, og jeg klarte ikke å slutte å lese, så jeg har lest alle de 39 sidene sammenhengende. Jeg er målløs.

Jeg har selv mye kreft i familien, brystkreft og eggstokk (men heldigvis ikke det genet som er mest utløsende - skjønt vi har flere typer brystkreft), og det er på en måte befriende for meg å lese denne boka. Tanta mi døde da jeg var 15 år, og alle fortiet at hun var syk og hvor syk hun var for "oss barna". Jeg skjønte aldri noe av det, men det gjør jeg nå. Moren min og en annen tante har også hatt kreft, og jeg har ikke fått vite noenting. Derfor er det fint å få lese en historie fra innsiden.

Jeg vil bare gråte for deg, og jeg gjør det. Du har tatt meg på oppturer og nedturer gjennom mange timer nå, og nå ble jeg så lei meg. Du har nok hatt innflytelse på mange gjennom dette året, her på KG.

Det som har gjort meg mest rørt og fenget av denne dagboka, er det brutale ærligheten du legger for dagen. Her kommer livet med kreften, med alle detaljer, alle opp- og nedturer. Jeg føler meg privilegert som får lov til å høre dine innerste tanker. I tillegg skriver du så godt. Du bør skrive en roman! (Og den trenger ikke handle om kreft i det hele tatt.)

Jeg kommer til å følge deg i rastløs spenning heretter. Du trenger ikke svare, forstår at du er veldig langt nede nå. Men jeg ville bare si at ærligere, nydeligere menneske har jeg sjelden møtt. Og jeg vet du ikke syns du er noe tøff, men det er du. Fortsett med denne dagboka, vi er mange som har fått hjertene våre berørt nå. Vi er her kun for deg.

[Myrthel]

Kjære deg.... jeg sitter med klump i halsen og tårer i øynene nå - etter å ha lest igjennom hele dagboken din.. Var så sikker på at "slutten" av dagboken skulle ende i glede - da jeg så tickeren din...

Vanskelig å sette ord på hva jeg føler nå....Jeg kjenner deg jo absolutt ikke, men gjennom dagboken har du gitt meg så følelsesmessig mye - at jeg føler på en måte at jeg kjenner deg litt..

Dagboken din satte dype spor i meg - og jeg kommer til å følge din kamp videre..Du er sterk, og når du tar frem de dypeste kreftene i deg - vil du seire over kreften tilslutt..

[B.A.]

Jeg har fått fjernet en kreftsvulst nå, den lå heldigvis plassert litt bortenfor lymfene og det betyr at det ikke er lymfekreft. De har ikke funnet noe mer til nå, men skal til legen imorra og da får jeg beskjed om de har funnet noe mer. Han legen jeg har vært hos nå sier at det ser bra ut, og at jeg har gode sjanser for å bli frisk.

Jeg skal igang med noe de kaller forberedende kur imorra, da skal jeg få alt som jeg har mangler av i kroppen, og det skal jeg få mye av sånn at kroppen min skal tåle cellegiften litt bedre. Det eneste er at siden jeg får så mye nå og de 2 neste ukene kommer jeg til å bli ille dårlig. Kroppen er ikke vant til disse mengdene og kan faktisk komme til å angripe (!) de gode tingene som legene gir meg.

Så skal jeg på cellegift om 3 uker. Vet ikke enda hvor lang den kuren blir eller noe, men regner med jeg får vite litt mer etterhvert.

Syns alt går skummelt fort nå. Hater ventingen mellom prøvene, men er plutselig så mye mer alvorlig når ting skal skje så raskt. Off, håper iallefall at jeg blir frisk igjen denne gangen.

Har hatt noen jævlige dager opp til nå, er som en sinnsyk berg og dalbane fra helvete dette her ; du har kreft- du blir frisk- du har kreft- du er i remisjon- du har kreft!

Men nå er det på tide å gjøre seg klar til å kjempe igjen, klar til kamp. Lurer på om jeg har nok krefter igjen til dette. Er da det er godt å vite at det er så mange som kjemper med meg, gir litt ekstra krefter det.

Føler det som å ta på meg en slags kamp-rustning, den er sinnsykt tung og ubehagelig men den holder meg oppe. Så hører jeg på Melissa Etheridge`s sang "I run for life". Så griner jeg litt før jeg kjenner at jeg blir litt sterkere og litt tøffere og enda litt mer sta.

"...and they cut into my skin and they cut into my body. But they will never get a piece of my soul!.."

[Ella*]

Jeg er så glad for at det ikke er lymfekreft, ubeskrivelig lettet. Tør ikke tenke på hvordan den siste tiden har vært for deg. Det må ha vært ubeskrivelig tøft.

Det er godt å lese at du har kampvilje - dette er en kamp du skal vinne! Jeg heier på deg og sender deg gode tanker hver dag.

Stor

[Gjest Blondie65]

Så godt at det ikke var spredning. Samtidig er det tungt å lese om den tøffe behandlingen du skal igjennom. Jeg ønsker lykke til og veldig god bedring.

[Gjest Sobril]

Puh! Endelig livstegn fra deg. Begynte å bli bekymret siden det har gått et par dager. Så BRA at det ikke var spredning og at det ikke var lymfekreft!!