Livet med kreften

[Teriyaki]

Du er helt utrolig sterk og flink som faktisk har klart å vinne over kreften! Du har kjempet en hard, hard kamp, men du overlevde!

Sakte, men sikkert håper jeg du finner deg selv igjen, og da garrantert som en mye sterkere person enn du var før du fikk kreft.

[B.A.]

Da jeg fikk beskjed at jeg hadde kreft trodde jeg ikke at det skulle bli en så langvarig og tung kamp, jeg trodde det var snakk om 7 uker på cellegift og så skulle alt være bra igjen. Ikke noe problem det...tok grundig feil der gitt.

Det har vært en ufattelig lang kamp, og den kommer fremdeles til å vare en god stund. Kroppen trenger ro og tid til å bygge seg opp igjen og jeg trenger tid til å fordøye alt jeg har vært igjennom.

Jeg er en person som alltid har sett på det å grine i hytt og pine som et svakhetstegn, jeg har ikke likt å vise for mye følelser eller å be om hjelp. Det har forandret seg noe, og jeg vet ikke alltid hva jeg syns om det.

Jeg har fremdeles problemer med å grine foran andre, er veldig få jeg føler meg såpass komfertabel med ( 2-3 stykker tror jeg), men jeg er blitt mye flinkere til å fortelle hvordan jeg har det. Jeg kan prate om følelsene mine mye mer enn noen gang før og viser mer med hele meg hvordan jeg har det.

Det største problemet mitt er å be om hjelp når jeg føler jeg trenger det, jeg får endel automatiske tanker som ikke alltid er så rasjonelle men de er ofte; "jeg vil ikke plage h*n, H*n har nok med seg selv, H*n har hatt det litt tungt/jobbet mye/kranglet med kjæresten/sovet lite/ect. i det siste så da trenger h*n ikke mas fra meg.... Er ikke så bra tanker, men de er der og jeg er klar over det sånn at jeg kan jobbe med det.

Jeg tror det er en bra ting å kunne dele følelsene sine, så lenge de ikke tar helt overhånd. Er redd for å bli en person som ikke kan føre en normal samtale uten å grine eller bli ovefølsom, og det sitter ganske dypt i meg at grining ikke er bra. Jeg vet at det er bra å få ut følelsene sine og ikke holde de inne, og jeg jobber med det hele tiden. Denne boken har vært til veldig stor hjelp gjennom hele året og jeg har fått skrevet mye som jeg aldri kunne sagt til noen. Tenker at det er iallefall en begynnelse på å få ut det jeg føler om jeg ikke prater om det så får jeg kanskje skrevet det ned.

[B.A.]

Jeg er dårlig og kvalm og kaster opp.

[*appifany*]

Stakkar jente... !

[Frk edderkopp]

Fant boka di i dag for første gang. Har fått lest bruddstykker, men eg skjønner at du er tøff!

[vidvandre]

Håper formen er bedre i dag

Ha en superfin en!

[Gjest Blondie65]

Jeg er dårlig og kvalm og kaster opp.

<Stryke på kinnet og sende over en stor klem!>

God bedring!

[B.A.]

Tusen takk for kos og klemmer, har trengt de idag.

Jeg har tilbringt nesten 8 timer på sykehuset og fremdeles vet de ikke hva som er galt med meg. Tok alle mulige prøver og røntgen og vet at jeg har et virus, men jeg har visst ikke fått nok av dette viruset til at de har klart å finne ut hva det er. Fikk noe penicillin-antibiotika-medisin-ting som kanskje skal hjelpe, og beskjed om at jeg kunne regne denne uka som cellegiftsuke for jeg kom til å bli ganske så dårlig av det jeg fikk idag.

JEG ER SÅ FORBANNA LEI AV Å VÆRE SYK!!!!!!!!!!!

[Teriyaki]

[B.A.]

Takk for klemm T.

Er ufattelig dårlig i formen men har hatt en okei dag likevel. Har startet på et evig ryddeprosjekt og siden jeg ikke orker å gjøre så mye av gangen så blir jeg jo aldri ferdig. Men fant igjen øredobbene jeg fikk av gutten som jeg trodde jeg hadde mistet! ...under overmadrassen, der lå de ja... Er noe av det gøyeste med å rydde, når en finner ting en hadde glemt eller trodde man hadde mistet. Tingene som går igjen hos meg er penger, sminke og luer, det finner jeg hver eneste gang jeg har en opprydning. (noe som virkelig ikke er så ofte.... )

Er dårlig idag, mye kvalm og sliten, blir jo ikke direkte god i formen når en har kastet opp hele natta.

[Ella*]

Det er det jeg liker best med å rydde ordentlig, alt man finner på de rareste steder Pluss at det er veldig deilig når man blir ferdig med prosjektet da

Håper formen blir bedre utover dagen

[*appifany*]

Ser at du har endret tickeren din nå

Håper du er i bedre form. Jeg er sliten jeg og nå, men det er bare for at jeg har vært på kurs.

Har du noen planer i helgen da eller?

[B.A.]

Nå har jeg feber og kaster opp...dette blir en lang natt..

Da jeg var på sykehuset tidligere denne uka fikk jeg beskjed av legen min om å være mer forsiktig enn jeg har vært de siste ukene. Ja sant.... jeg har visst vært uforsiktig?!? Høres nok rart ut, men med uforsiktig menes å være i grupper av mennesker, alkohol, ikke sovet nok, spist for mørkt kjøtt osv. Farlige greier for meg dette. Så fremover nå blir det rolige dager og en irritabel B.A.

Det er noe jeg ikke takler bra, at jeg er så utrolig irritabel på alt og alle. Ja folk forstår hvorfor, men er ille når noen er så irritert på en uansett grunn, og jeg får kjempe dårlig samvittighet og føler meg så jævelig råtten. Prøver å si ifra at det er pga kreften/cellegiften/medisiner, men etter ei stund sliutter jeg mest å tro det selv. Redd for at jeg bare er blitt sånn, er irritert, trist, sur og ekkel person som ikke klarer å ha det fint.

Går veldig mye utover mamma dette her, og det er så vondt. Hun er den som ALLTID stiller opp og passer på meg, lager mat og hjelper meg, støtter meg når jeg er dårlig og må på do, henter bøtte så jeg kan kaste opp i... mammaen min er super og tåler alt. Skulle ønske at jeg klarte å være like super mot henne som hun er mot meg.

[*appifany*]

Hun elsker deg jo bare over alt på jord, hun gjør dette for deg fordi hun vil det. Og tro det eller ei, så forstår hun nok mer av dine følelser enn du tror. Det er jeg sikker på!

Den dagen du føler for det, så kan du jo vise henne dette innlegget?

Eller kanskje bare si til henne;

"Mamma, du er super."

Det er så trist å høre at du er så kvalm og syk, og det er nok en fattig trøst, at nå kan det kun gå fremover nå. Det kommer ikke til å være sånn her for alltid. Men ja, jeg vet, fattig trøst.

[B.A.]

*appifany* du er så god du, og fattig trøst er bedre enn ingen trøst

Jeg sier til mamma hvor takknemlig jeg er og hvor glad jeg er i henne. Er bare sånn når jeg er irritert så vet jeg at jeg har en tendens til å la det gå ut over henne. Hun vet nok absolutt hvordan jeg har det, og har vært igjennom det tidligere med min eldste søster da hun fikk brystkreft.

Det går fremover ja...de sier iallefall det. Skal ta prøver igjen om litt over en mnd (sjekk ticker..) og gruer meg allerede til den. Må ta prøver ganske ofte de første årene for det er nå det er størst fare for tilbakefall, skummel tanke som jeg prøver å ikke fokusere på.

[*appifany*]

Har allerede kommentert tickeren din, jeg

Du må ikke tenke på at det kanskje kommer et tilbakefall, nei. Her er det positiv fokus som teller ! Og ikke minst komme deg litt mer dag for dag

Hva sier gutten din til at du er i remisjon?

[B.A.]

Jeg prøver å tenke mest positivt, men kommer ikke så bra frem her i boken siden her kan jeg dele de mørke tankene. På kurset jeg går på prater vi mye om dette med bekymringer og at det er greit å ha steder der en får det ut rett og slett.

Gutten er veldig fornøyd med remisjonen, han sier han aldri har tvilt på at det kom til å gå bra selv om jeg vet han har hatt sine stunder han og. Han kommer forresten på besøk neste helg og det er på tide for B.A. begynner å bli litt bedre

Hva gjør du oppe på denne tiden forresten? Trodde du var sliten etter kurs jeg

[*appifany*]

Så koselig at han kommer på besøk Han høres så god ut, han har jo vært med hele veien omtrent?

Det er veldig godt å bare sitte oppe å ha det stille rundt meg, for det har det ikke vært i mange dager nå. T.o.m i natt så herpet russen rundt i byen, med de ufattelige irriterende fløytende sine.

Men nå skal jeg faktisk ta kvelden. Holder på å slokne av her på sofaen..

Natta B.A, sov godt og drøm søtt

Har du forresten vært å sett på "Personlige Meldinger" der har du fått dagens rose et par ganger

[B.A.]

Oi...nei jeg hadde ikke sett inne på "Dagens Rose" og må si jeg blei heilt rørt nå. Tusen takk, dere er så søte og gode!

Meg og gutten ja...jeg traff han noen uker før jeg hadde min aller første cellegift, så nå har vi snart kjent hverandre i et år! Han har vært der hele tiden, gjennom alle kurene og alle de dårlige dagene og de gode stundene. Ingen av oss var ute etter noe forhold da vi traff hverandre, men så blei det jo bare sånn etterhvert, og det er jeg veldig glad for. Han har gjort kreften lettere å takle og er vel den personen som har klart å muntre meg opp mest mulig gjennom dette året. :rødme:

Vi begynnte i feil ende vi, rett på de altfor alvorlige temaene. Vi har pratet om hva hvis jeg ble veldig dårlig, hvis jeg døde, hvis jeg måtte fjerne brystene, hvis jeg ikke ble frisk på mange år... ja alle de tingene en ikke skal trenge å prate om så tidlig. Gutten har taklet det kjempefint hele veien og er fantastisk.

Å...nå ble jeg glad. Tusen takk *appifany* for at du minner meg på så fine ting.

[vidvandre]

God helg, B.A.