Livet med kreften

[Gjest Blondie65]

Kjære BA!

Dette var svært gode nyheter.

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for de "rare" følelsene, eller motsatt tankegang. Ingen av oss andre kan nok helt fatte hvordan det er å håpe håpe og bli skuffet samtidig som man skal ha krefter til å bekjempe og kjempe. Når så den gode nyheten kommer og man kan slappe av fra kampen, så er det som du så veldig godt beskriver det - helt tomt for krefter. Og det er fullt forståelig. Det er nok også ganske overveldende å kunne se fremover "neste år på denne tid kan jeg ..." eller "til høsten skal jeg" - alle disse uten noe "hvis".

Jeg ble så glad så glad når jeg leste nyheten - det falt en tåre her også.

Stor klem til deg!

[Ella*]

Var så redd for at du hadde fått et annet svar siden vi ikke hørte noe fra deg. Heldigvis stemte det ikke!

Kjempeglad på dine vegne

[Gjest Silvermist]

Åååååååå, så herlig B.A.!!!

Skjønner godt at du føler deg tom, og tappet for krefter..

Vi er like gamle, og en slik diagnose er så langt fra min virkelighet som det kan komme...Du har taklet dette på en beundringsverdig måte, og jeg er stolt på dine vegne.

Dette var godt å høre

[Gjest Miam]

Nei, nå fikk jeg frysninga her jeg sitter. Så utrolig flotte nyheter! Jeg er så glad på dine vegne! Dette var så fint å lese!

Du har vært så tapper, jeg virkelig beundrer pågangsmotet ditt, og selv om du har vært på den svarteste bunnen så synes jeg du har taklet sykdommen så bra som det går an i en sånn situasjon.

Tenk at du er i remisjon, herlighet!

[B.A.]

Guriland så mange dere er som skriver og støtter meg. Blir like satt ut hver gang jeg. Tusen takk for alle fine ord og klemmer og alt.

Nå er jeg på sykehuset igjen, jeg trengte mer antibiotika og siden jeg først var her så er det jo greit å få tatt sånn hundre millioner prøver.

Jeg skal i bryllup imorra og trenger å være i form til å klare en hel dag med masse folk, så det håper jeg de får til. Får de vonde nålene idag, de som skal inn i foten, men jeg må det så jeg ikke har synlige sprøytemerker i bryllupet. Håper bare jeg klarer å holde ut en hel dag med så masse styr.

Usj, nå må jeg ha ryggmargsprøve...

[*appifany*]

Det er rett og slett helt herlige nyheter at du er frisk!!! Du må endre tickeren din nå

Håper at det ikke er lenge til du begynner å komme i form igjen.

Ha en riktig god helg!

[B.A.]

*appifany*. har ikke tenkt på at tickeren må forandres, men ser jo det nå. skal få det til npr jeg får tilbake min egen data, låner en data nå og den er verdens treigeste.

Er så rart at jeg kan se fremover nå og jeg kan planlegge ting. Herregud, til sommeren kan jeg kanskje bade! å spise softis! Er helt merkelig. Jeg blir så glad at tårene triller. At tanken på at jeg kan bade er så stort er kanskje rart, men er ikke så mye det med badinga egentlig, det er heller det at jeg kan bestemme selv. Snart kan jeg bestemme helt selv om jeg vil bade eller ikke, eller om jeg vil spise melkeis, ta en kald øl til maten...er så mange ting jeg ikke har kunnet gjøre. Er en helt ny verden som åpner seg for meg.

[Phaedra]

Er utrolig glad på din vegne!

[Gjest Katee]

Så utrolig fantastisk å lese de gode nyhetene dine! Har egentlig ikke ord så ønsker deg bare en god helg! Kjempeglad på dine vegne!

[B.A.]

Bryllup igår, og jeg fikk jo selvfølgelig betennelse i foten så jeg haltet rundt som en annen gammelkone.

På fredag var jeg jo på sykehuset og fikk antibiotika, og så ble det betent etter veneflon-nålen. Pokker det er ubehagelig. Fremdeles vondt nå, men har holdt meg i senga mest i hele dag og det hjelper.

Ellers er jeg ikke mye i form om dagen, sliter enda med kvalme og hodepiner og diverse vondter, alle disse dumme bivirkningene fra cellegiften. Hadde virkelig ikke trodd at jeg skulle trenge å ha problemer med det fremdeles, men har fått beskjed om at det er veldig vanelig så er noe jeg må slite med ei stund til ser det ut som.

[Heritære]

Var som det falt en stein fra hjertet mitt når jeg leste at svarene viser at du nå er frisk. Ble så bekymret når det tok så lang tid før du svarte her. Var innom hver dag for å sjekke, ble selv syk og først idag så jeg at du hadde svart . Er så glad på dine vegner og håper virkelig kroppen får renset ut all giften de har puttet i deg den siste tiden sånn at du kan møte våren og sommeren og føle deg frisk. Det fortjener du etter alt du har vært igjennom, ^^.

Stor varm klem

[*appifany*]

Jeg lå her om natten og tenkte på deg og så kom jeg på at du hadde skrevet at det finnes lite stoff om overlevelsesskyld, og at det meste var på engelsk. Etterhvert når du blir bedre osv, kunne ikke du skrevet en artikkel om dette. "Forsket" litt, lest litt, skrevet litt av egne følelser og fått det produsert? Vedder på at omså KG ville latt deg publisere den artikkelen her? For at da kunne du sikkert både hjulpet deg selv, og andre i samme situasjon. Det er jeg sikker på.

Jeg har fulgt denne dagboken i lang tid nå, og jeg har lagt merke til at du er flink og skrive og uttrykker deg veldig bra, t.o.m når du har vært så elendig at jeg ser at du sliter med å treffe tastene rett så skriver du nydelig.

Håper ting bare går bedre og bedre med deg, men ikke ha det travelt. Ikke stress, la kroppen få tid så skal du se at du blir bedre og bedre...

[B.A.]

Er blitt med på et kurs gjennom kreftforeningen som heter Livslyst, og det er veldig bra og fint kurs, og jeg blir sittende igjen med utrolig mange tanker etter hver uke.

Idag var det endel fokus på aksept. På hvordan vi skal akseptere situasjonen vi er i og alt som følger med. Syns det er vanskelig med aksept, minner meg om da min søster var syk og det ikke var mer å gjøre for henne, husker vi pratet om å akseptere hva som kom til å skje. Så for meg minner det om døden og alt det triste med søsteren min og det er ikke noe jeg liker å tenke på. Alle disse tankene bringer jo med seg andre om hva jeg burde akeptere i mitt liv, om hvorfor jeg ikke klarer å akseptere alle bivirkningene eller at jeg er i dårlig form enda. Uten å gå inn på personer fra dette kurset, så følte jeg meg veldig utenfor idag. De fleste virket som om de var kommet så veldig langt, de fremstår for meg som så utrolig rolige og gode mennesker, de har akseptert sin sykdom og jeg er så imponert.

Jeg opplever meg selv som bitter, sint, urolig og uvillig til å godta min egen situasjon. Det er ikke noe jeg er fornøyd med i det hele tatt, men tror det er viktig at jeg er klar over min egen bitterhet mot livet og ikke bare overser det fordi det er tabu og noe en ikke skal innrømme. Er mange ting jeg føler er tabu i forhold til kreften, er så mange ting man ikke skal prate om, og er mange som sier at det føler jeg bare fordi jeg er ung og ikke har levd så lenge som dem. Det er virkelig en ting jeg begynner å bli lei av å høre, at det er så forferdelig ekstra ille fordi jeg er 26 år. Jeg syns det er like ille uansett hva alder man har.

Er utrolig godt å få luftet noen av tingene som plager meg og her er en ting til.

Det er følelsen av at jeg ikke lengre eier rettighetene til min egen kropp. Fordi jeg er syk er det mange som mener at de har rett til å spørre meg om helsa mi og om hvordan jeg har det, og det er hyggelig det når det er fordi de oppriktig bryr seg, men er mange som bare er nysgjerrige og MÅ vite hva som skjer. Det er vanskelig å si ifra til folk at det har de rett og slett ikke noe med, iallefall når man ikke føler seg noe bra i det hele tatt. Så er sant som de sier; man må være frisk for å kunne være syk.

oi...det blei litt mye nå, sikkert endel som bare er uforståelig og ulogisk men jeg velger å poste dette som det er. For er sånn det er akkurat nå.

[vidvandre]

Vil bare si at jeg opplever deg som romslig, og til og med har overskudd til å sette deg inn i andres situasjon når du er som sykest, det står det respekt av. At du føler bitterhet mot livet er ikke så rart når du rammes av slikt, det må føles totalt urettferdig. Må være lov å klage litt og? Men jeg håper du greier å snu dette og se det positive etterhvert som du blir friskere og får det på avstand. Å bli så syk er en skjellsettende opplevelse som endrer deg, og du har nå mer livserfaring og innsikt enn dine jevnaldrende som ikke har opplevd slikt. Blir mer glad i livet når man nesten dør.

OK, skal ikke blande meg for mye inn her, men har lært mye av å lese dagboken din og din opplevelse av å være så syk. Håper livet ditt kommer mer over på normalen snart.

[B.A.]

*appifany* , guriland for noen herlige ord fra deg. Er veldig fint å høre at jeg skriver bra, har vel egentlig aldri tenkt over skrivingen min på den måten. Artikkelskriving... oi, tror kanskje det er litt stort akkurat nå men er jo absolutt noe jeg burde tenke på. For jeg hater at det er så store tabuer lagt til emnet, og så lenge ingen andre gjør noe med det så burde jeg få gjort noe. Skal tenke på det iallefall.

Er ikke så flink til å ta det med ro akkurat nå, er altfor lei av å være syk. Er helt fantastisk lei og går til et punkt hvor jeg bare ikke vet hva jeg skal gjøre lengre. Er nesten så jeg skulle ønske at jeg fremdeles gikk på cellegift, for da var jeg så syk at jeg ikke orket noe. Det verste er vel at selv om jeg savner alt mulig så orker jeg nesten ingenting. Kan få meldinger av venner om å finne på ting og så sover jeg meg gjerne gjennom det eller er for dårlig til å kunne være med eller for trist og deprimert til noenting. Jeg føler virkelig ikke at jeg kan være med folk når humøret mitt er så ufattelig dårlig, vil ikke forurense stemningen til folk. Så nå for tiden holder jeg meg mest hjemme.

Føler meg litt fortapt om dagen, og har kommet frem til at jeg ikke lengre vet hvem jeg er. Har forandret meg endel etter jeg ble syk og sliter med å finne tilbake til meg selv. Jeg vil være meg igjen, ikke B.A. med kreften. Så jeg trenger å bli kjent med meg selv, vite hvem jeg er og hva jeg vil. Er ufattelig vanskelig og rart, at etter 26 år så aner jeg ikke hvem jeg er.

[Gjest Blondie65]

Føler meg litt fortapt om dagen, og har kommet frem til at jeg ikke lengre vet hvem jeg er. Har forandret meg endel etter jeg ble syk og sliter med å finne tilbake til meg selv. Jeg vil være meg igjen, ikke B.A. med kreften. Så jeg trenger å bli kjent med meg selv, vite hvem jeg er og hva jeg vil. Er ufattelig vanskelig og rart, at etter 26 år så aner jeg ikke hvem jeg er.

Hei igjen!

Ville så gjerne kommentere dette.

Du har vært igjennom og kjemper fortsatt en tøff kamp. Det skulle bare mangle om ikke dette forandret deg som person. Det er en luksus å ergre seg over en nylakkert negl som brekker, og sånne luksusproblemer har ikke du hatt. Tvert om, langt mer alvorlige og når man går rundt med svært alvorlige bekymringer over lang tid så blir en preget av det.

Så er jo også den fysiske formen ikke helt god heller, og dermed blir ikke muligheten til å feire stort at man er frisk der. Man er frisk på papiret (flott), nå må bare kroppen lyde og bli frisk også.

Ellers er jeg enig med *appifany* at du skriver flott. Jeg ville vist dette til kreftforeningen og spurt om de ville publisere en versjon av dine innlegg her. For tankene dine er veldig levende beskrevet og jeg er sikker på - akkurat som *appifany* at mange andre kan ha glede av dem.

Ha fortsatt god bedring og en fortsatt god kveld!

[*appifany*]

Guriland, faktisk

Men nå har venner og familie av Regine Stokke publisert en bok om hennes liv, og hennes tragiske død. Det "ingen" tenker på er de som overlever kreften, ja, for de overlever jo. Jeg tror rett og slett at det hadde vært genialt å fått publisert noe i den retning av å overvinne kreft.

Du må tenkte litt sånn at du er faktisk bare 26 år, og du har uendelig lang tid på å finne ut hvem du er, ja, hele livet ditt har du på deg Dessuten kan det komme så plutselig, og gjerne når du minst venter det Du må på en måte erkjenne at du er B.A med kreften, men og at du nå er B.A uten den.

Og det det er overhodet ikke unormalt å føle at man har 100 ting å kunne/burde gjøre, for så å miste tiltakslysten. Poenget er å ta det skritt for skritt og ikke gape over for mye på en gang fra Piffy

[B.A.]

Er ikke alltid jeg klarer å skrive noe i boken min her inne, for jeg vet faktisk ikke hva jeg skal skrive.

Noen dager er jeg så ufattelig glad og stolt av at jeg har klart det, at jeg vant mot kreften. Det var en kamp på liv og død. Herregud, jeg kunne faktisk ha dødd av dette. Blir ufattelig ydmyk og stolt og rørt når jeg tenker på det. At jeg har klat det.

Jeg vant kampen mot kreften og det er så uvirkelig at jeg ikke helt klarer å tro det. Har dager da jeg fremdeles tror jeg er syk når jeg våkner og gruer meg til cellegiften, så blir jeg helt sjokkert når det går opp for meg at jeg ikke skal ha mer cellegift.

Skriver mye her om alle de vonde følelsene mine og er godt å kunne dele noen av de gode.

Jeg er i remisjon, jeg slo kreften, jeg er litt sterk og jeg har et langt liv foran meg:)

[Gjest Cho]

:bolledeig:

[*appifany*]

Er ikke alltid jeg klarer å skrive noe i boken min her inne, for jeg vet faktisk ikke hva jeg skal skrive.

Noen dager er jeg så ufattelig glad og stolt av at jeg har klart det, at jeg vant mot kreften. Det var en kamp på liv og død. Herregud, jeg kunne faktisk ha dødd av dette. Blir ufattelig ydmyk og stolt og rørt når jeg tenker på det. At jeg har klat det.

Jeg vant kampen mot kreften og det er så uvirkelig at jeg ikke helt klarer å tro det. Har dager da jeg fremdeles tror jeg er syk når jeg våkner og gruer meg til cellegiften, så blir jeg helt sjokkert når det går opp for meg at jeg ikke skal ha mer cellegift.

Skriver mye her om alle de vonde følelsene mine og er godt å kunne dele noen av de gode.

Jeg er i remisjon, jeg slo kreften, jeg er litt sterk og jeg har et langt liv foran meg:)

Det stemmer på en prikk!!!