Livet med kreften

[Marshmallow]

Hei B.A:

Jeg har også lest hele dagboken din, og kan bare si at jeg krysser fingre og tær for deg.

Du skriver veldig bra, og som helsepersonell har jeg lært mye av det du har skrevet.

Lykke til!

[B.A.]

Tusen takk Marshmallow, betyr mye at du som helsepersonell sier sånne ting.

Har bestemt meg for å reise til gutten i helga, trenger å komme vekk litt og å være med han igjen. Uansett hva svaret blir så blir det godt å være med han.

Innimellom alle opp og ned turene mine får jeg av og til noen helt rolige øyeblikk. Er som om jeg blir pakket inn i en stille boble hvor alt er greit. At selv om jeg har kreft så er det fint og ingenting vil forstyrre roen jeg har. Da er det en grunn til alt.

Så blir jeg redd for disse øyeblikkene, er sånne øyeblikk en hører at folk som skal dø har. Det er en skummel tanke.

[Gjest Cho]

Jeg har og sånne øyeblikk (de ligner ihvertfall på de du beskriver), og spesielt i perioder hvor jeg har ekstra mye å tenke på. Det er akkurat som om hjernen stenger seg av i en liten stund, for å gi meg fri fra tankekjøret, og for å ikke drukne i hva enn det måtte være som er galt.

Jeg synes det er så deilig med sånne øyeblikk, det gir meg en sjanse til å se meg selv litt utenfra, og reflektere litt over livet mitt.

Jeg synes det høres ut som en veldig god idé å dra bort til helgen. Så får du ro til å prosessere resultatet, uansett hva det er.

I det siste har du forresten blomstret! B.A. skriver i dagboken nå, ikke kreften.

Og ang. overlevelses-skylden din;

Du er ikke bare en overlever, du er en kriger!

Du har kjempet hardere enn noen av oss noen gang må kjempe, og du har samtidig gitt en hel dagbok full av mennesker håp om at man kan kjempe!

Du har gitt meg et nytt perspektiv, og jeg er fortsatt mektig imponert over hvor ufattelig sterk du er!

[Teriyaki]

Du er så vakker og sterk på alle mulige måter! Jeg synes du er veldig flink til å skrive ned hvordan du har det her, og det gir oss andre muligheten til å sette oss litt inn i situasjonen din. Selv om vi ikke har muligheter til å virkelig skjønne akkurat hvordan du har det, så er det mer enn nok til at vi har en skikkelig forståelse for hvordan livet ditt har vært det siste året.

Disse rolige øyeblikkene skal du ikke være redd for! Det er ikke nødvendigvis at du begynner å finne ro med et evt. negativt utfall, jeg tror heller det er det at du begynner å akseptere det at du har kreft. Det at du begynner å få en indre aksept for det, vil kanskje hjelpe deg med å ikke være så stresset og urolig. Rett og slett hjelpe deg å slappe av. Du sier jo tross alt at du sover bedre nå enn du gjorde før. Kanskje det er en av årsakene?

Mulig jeg er ute på viddene nå, men..

Forresten så må jeg legge til at jeg har lest flere kreftdagbøker. En hvor brukeren kalte seg for eple (hvis jeg ikke er helt på viddene nå, er lenge siden), en om ei som kalte seg for fighteren og bloggen til Regine Stokke. Det dere alle har til felles er at dere framstår som utrolig sterke, og fra innlegg nummer en og gjennom dagboken så får dere en sterkere og sterkere holdning, og et mer og mer dypt perspektiv på livet. Å få kreft gjør noe med et menneske. Det er en lang og hard kamp, det er ikke noe noen ønsker å oppleve, og noen ganger er det dessverre dødlig utfall. Men ut av de som overlever (og jeg er sikker på at du er en av dem!), så har det ikke bare kommet negativitet ut av det. Etter hvert som sårene er leget, så blir man et sterkere menneske, man har fått nye engasjemang (det er jo ikke en ukjent sak at det ofte er dem som har blitt rammet selv som jobber hardest med f.eks. kreftsaken eller blodgivning), og den livserfaringen man har den er ekstremt verdifull.

Du er som du sier i ditt livs viktigste kamp, men jammen skal du se at du vil kommet styrket ut av denne kampen! Du vil formes til et utrolig varmt menneske som vil verdsette hver eneste dag som går, for du vet godt hvor skjørt livet er.

Men nå ble det egentlig en hel del virrvarr fra min side..Vet ikke helt hvor jeg ville med det, det var bare fingrene mine som løp løpsk på tastaturet uten at jeg egentlig tenkte over hva som ble skrevet ned..

[B.A.]

Cho; Godt at ikke jeg er den eneste som har disse stille-øyeblikkene. De er ganske deilige, men er ikke vant med at det er stille så blir litt bekymret noen ganger. Er kanskje sant som du sier at vi får disse stundene så vi ikke skal drukne, kroppens måte å redde oss på.

Overlevelses-skyld har jeg ikke enda,men siden jeg vet at det er en mulighet hvis jeg er i remisjon nå så vil jeg vite litt mer om det og hva det innebærer. Føler det kanskje er lettere å takle hvis en er forberedt på det. Det som plager meg er at ingen av legene/sykepleierne vet noe særlig om det. Så det blir veldig opp til hva jeg klarer å finne ut av.

Du er jo så sød lille Cho, at jeg ikke helt vet å jeg skal si til deg. Alle de fine ordene og tankene når du selv har vært gjennom så mye.

Føler meg nok ikke så mye sterkere eller psykisk forberedt på noenting, føler meg bare klar. Kan ikke helt beskrive det som noe annet enn en følelse av å være våken. Sånn våken og klar for alt, at jeg får med meg alt som skjer. Er en merkelig følelse.

Er nå ikke sånn heile tiden da, siden jeg er opp og ned i humørest som en jojo om dagen, men det er vel når denne roen kommer over meg.

En stund siden sist nå men her er eklerapporten; for fyttikatta for med luft i magen jeg har hatt de siste dagene. Ikke helt sånn ukontrollert i hytt og pine men ille nok. Har ikke helt skjønt dette her for jeg har aldri hatt så problemer tidligere. Helt til jeg søkte litt på nett og fant ; " Blant de mest provoserende matslagene er bønner, erter, løk, hodekål, kålrabbi, brokkoli, rosenkål, blomkål, artisjokker, asparges, pærer, epler, fersken, sukkerfrie gotterier og tyggegummi, helkornbrød, frokostblandinger, melk, krem, is, ost, øl, brus og andre kullsyreholdige drikker." Og jodda... tror du ikke jeg har spist veeeldi mye fersken de siste ukene, fått helt kick på det for er så ubeskrivelig godt. Har også spist en god del brokkoli siden jeg endelig får love til å spise det igjen, har jo ikke kunnet det pga den dårlige magesekken min. Og løk.... jeg liker løk.

Så nå må jeg finne ut hva det er jeg reagerer så ille på, selv har jeg tro på at det er fersken fordi jeg spiser ikke bare 1 eller 2...jeg kutter opp gjerne 3 eller 4 fersken og spiser. Skal prøve å holde meg unna det nå ( eller iallefall kutte drastisk ned på antallet) å se hvorda det går.

Er dette som er noe herk med cellegiften, kroppen forandrer seg helt etter kurene og reagerer dårlig på ting som aldri har vært et problem tidligere.

Endret 7. april 2010 av B.A.

[B.A.]

Nå har jeg bare ligget i noe som føles som et koma i mange timer. Er så sliten i kroppen at jeg bare blir liggende helt stille kjempe lenge. Kan føles litt som om kroppen sitter fast i seg selv, at noen har pakket meg inn i sement kanskje.

Jeg sover ikke, hadde den natten for noen dager siden da jeg sov, men ellers ikke. Er så tungt å ikke få det til. Jeg savner å være uthvilt. Tror nok det bedrer seg når bare jeg får prøvesvaret mitt, selv om det er dårlig svar så vil det hjelpe å få vite. Gleder meg til å sove med gutten igjen

Teriyaki; Godt noen syns jeg skriver bra iallefall Er innimellom vanskelig å skrive hva som skjer med meg fordi jeg ikke finner riktige ord eller vet hva ting egentlig er, så er godt dere forstår hva jeg mener likevel. Jeg har egentlig aldri satt meg så inn i min egen sykdom at jeg kan forklare det på en ordenltig måte. Jeg vet ikke alltid hvilke medisiner jeg tar eller hvordan de egentlig virker, jeg stoler på at legene har rett å så prøver jeg å si hvordan det føles

Føler kanskje ikke at jeg har fått et dypere perspektiv på livet etter jeg ble syk, men et helt annet et. Verdigrunnlaget mitt har nok ikke forandret seg så allverdens, men jeg er blitt mer opptatt av de små gledene og lykken ved å være frisk. Er nok mange andre ( som f.eks Regine Stokke) som har en mye dypere forståelse av livet enn meg. Jeg føler meg ofte veldig barnslig i forhold til disse menneskene, men jeg tror litt at jeg trenger å ha et barnslig perspektiv på mange ting for å klare meg. Er så mye alvor i hverdagen min, med sykdommen, døden og alt rundt det.

Jeg håper jeg blir formet til dette varme mennesket du prater om. Det høres så fint ut. Ser for meg noen som har forståelse for ting, som har opplevd mye men som er klar for hva enn som måtte komme. Gleder meg til jeg blir sånn

Det med at en vet hvor skjørt livet er, det går over. De aller fleste jeg har snakket med som har vært alvorlig syke og som har overlevd sier det, at i begynnelsen er man helt i hundre over alt mulig men man kan ikke være det hele tiden så litt etter litt vil man leve mer normalt og ikke lukte på disse rosene hver dag som folk prater om. Det er en fin ting syns jeg, for en kan ikke gå rundt å tenke på det hele tiden.

Jeg vil bare ha det fint jeg, reise på hytta med gutten til sommeren, fiske, sitte ute lange sommerkvelder med venner å drikke øl og grille, bade og spise is... jeg har ingen store planer eller forventninger. Jeg vil bare ha noen fine dager.

[B.A.]

Er så nervøs og redd, gruer meg noe enormt til å få svaret. Slites veldig mellom å måtte vite svaret nå med en gang og at jeg absolutt ikke vil vite. Når jeg er så nervøs som jeg er nå så vil jeg ikke.

Får jo svaret enten jeg vil eller ikke, er ikke et valg engang. Husker fra tidligere at det roer seg bare en vet hvor en står. Om en enten er syk eller ikke, er bedre å vite. Det vet jeg jo, men vil ikke tenke på det engang, er så redd for hva svaret blir.

[Chord]

En stor klem fra meg til deg

[Teriyaki]

Er så nervøs og redd, gruer meg noe enormt til å få svaret. Slites veldig mellom å måtte vite svaret nå med en gang og at jeg absolutt ikke vil vite. Når jeg er så nervøs som jeg er nå så vil jeg ikke.

Får jo svaret enten jeg vil eller ikke, er ikke et valg engang. Husker fra tidligere at det roer seg bare en vet hvor en står. Om en enten er syk eller ikke, er bedre å vite. Det vet jeg jo, men vil ikke tenke på det engang, er så redd for hva svaret blir.

:klem: :klem:

Jeg venter spent sammen med deg! Kan ikke forestille meg hvilket tankespinn og hva slags emosjonell berg- og dalbane du må føle deg som akkurat nå.

Prøv å se om det er noe å finne på, som kanskje kan få tankene dine over på noe annet. Det hjelper i alle fall meg hvis jeg har mange vonde tanker osv. som plager meg, og det har dessverre skjedd alt for mange vonde ting i livet mitt hittil. Så der har jeg blitt flink. Bruker blant annet KG til å få tankene over på noe annet. Men skjønner godt at det ikke er lett!!

Endret 7. april 2010 av Teriyaki

[*appifany*]

Nei, det er ikke lett og forestille seg hvordan du har det nå B.A. Men tenker mye på deg og håper så ingerlig at du får vite at du er frisk.

Du må ikke fokusere så mye på overlevelsesskyld, greit det ekisterer og er et reelt problem, men du skal være glad når du får beskjeden. Og tenke at det er sånn her det skal være og sette pris på at du er så heldig som faktisk får leve.

[Gjest Blondie65]

Er så nervøs og redd, gruer meg noe enormt til å få svaret. Slites veldig mellom å måtte vite svaret nå med en gang og at jeg absolutt ikke vil vite. Når jeg er så nervøs som jeg er nå så vil jeg ikke.

Får jo svaret enten jeg vil eller ikke, er ikke et valg engang. Husker fra tidligere at det roer seg bare en vet hvor en står. Om en enten er syk eller ikke, er bedre å vite. Det vet jeg jo, men vil ikke tenke på det engang, er så redd for hva svaret blir.

Uvisshet er ikke lett å takle. Det er helt sant.

Tenker på deg - også idag. Stor klem!

[Leah89]

Har lest dagboka di noen måneder nå, og ville bare sende en liten hilsen Håper virkelig du får det svaret du vil ha

[B.A.]

Tusen takk for all støtten fra dere, det betyr masse.

Føler for å grine igjen, klarer ikke å få tankene over på noe annet enn kreften. Det går bare ikke. Er bare noen dager igjen til jeg vet svaret så klarer å holde ut med stresset. er verre for andre, er jo så humørsyk at jeg aldri har sett maken.

Er så annerledes denne gangen enn de andre gangene jeg har ventet på prøvesvar. Denne gangen føles det som vinn eller forsvinn, at alt står og faller på dette.

Prøver så hardt å finne krigeren langt der inne, jeg trenger å være klar for å kjempe igjen når det trengs. Jeg trenger å bli tøff nå. Tenker på hva jeg kanskje har foran meg og ser at det blir en ufattelig lang vei.

Faen altså!! Dette vil jeg ikke mer!! Nå vil jeg ha kroppen min i fred!!!

[Gjest Fighteren]

Kjære B.A. !!

Jeg har lest dagboken din over en god stund nå, og har hatt lyst til å skrive noen ord til deg. Det eneste " problemet mitt " har vært at jeg så altfor godt vet at ord kan bli litt fattige, og jeg hadde så mye på hjertet, at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle starte.

Derfor, vil jeg gjerne bare si det helt enkelt:

Jeg vet så altfor godt hvordan du har det. Jeg har sett & følt tomheten & håpløsheten, hvor mye små gleder føles som enorme gleder, og likeså med sorgene. Håpet. Troen. De er viktige - kanskje de to viktigste faktorene du har akkurat nå ?? Ikke mist noen av dem - de er viktigere å holde fast ved, enn du kanskje aner akkurat nå?

Ikke glem å TRO at du blir frisk - ikke glem å HÅP at du blir frisk !!

La legene ta seg av det medisinske. Pass på at du bevarer " deg " i denne prosessen. Prøv å finn en eneste ting hver dag du gleder deg spesielt over - det gir mye.

Gråt når du føler for det - le når du føler for det - våg å FØLE, det er viktig å ikke stenge for mye inni deg, da " sprenger " det bare mer innvendig, og det trenger du slettes ikke nå!!

Jeg heier på deg !! Jeg føler med deg!! Jeg tror på deg!!

Dette skal du klare, og når du er frisk igjen - blir du med meg og heier på andre som måtte dele denne lunefulle skjebnen det er å få denne opplevelsen i livet.

Tenker på deg,sender deg masse gode & positive tanker - hver dag!!

Gode klemmer fra

Line (Fighteren )

[Teriyaki]

Hvordan går det?

[*appifany*]

Urovekkende stille eller? *bekymret*

[Teriyaki]

Oj oj har du fått svaret nå? Venter spent på å høre det!

[Trampe]

Tenker på deg!

[Ella*]

Håper du har det bra

Er innom og leser ofte, men er ikke så ofte jeg føler jeg har noe fornuftig å skrive til deg.

[Gjest Silvermist]

Nå har jeg lest meg gjennom hele boken din på noen timer B.A., smilt, ledd og grått.

Du imponerer meg noe enormt med måten du har stått på og kjempet, på DIN måte.

Jeg krysser alt jeg har av fingre og tær for at du skal få et positivt svar på testen din tøffe, tøffe jenta!!

Vil gi deg en god , og vit at jeg tenker på deg, og heier på deg.

Endret 9. april 2010 av Silvermist