Livet med kreften

[B.A.]

Hater hvordan humøret mitt er for tiden. At jeg aner fred og ingen fare det ene minuttet mens det neste er jeg kjempe trist og griner masse eller sint over de minste bagateller. Er en dum dum dum berg-og-dal-bane!!!

Har en tendens til å vinkle alle tilfeldigheter over på den triste og pessimistiske siden hvis jeg er lei meg og da blir alt bare mye verre. Burde slutte med det. Kan være noe så lite som at jeg har planer med en venninne, så gir hun beskjed noen timer før at noe er kommet i veien og det ikke passer likevel. Det kan være nok til å tippe meg over. Blir så lei meg og tenker at det skjer fordi jeg er plagsom å folk er lei av at jeg er syk og helst ikke vil være med meg, og føler meg så ufattelig egoistisk etter på som tror at verden dreier seg om meg.

Nei jeg er ganske så lei av meg selv. Vil ikke være den vennen som ikke kan prate om noen anna enn sykdommen sin, som glemmer at sine venner også har problemer og som ikke lar andre prate om sine ting.

Tenker på det hver gang jeg treffer folk, er så redd for at det blir for mye kreftprat. Men igjen så er det det livet mitt har dreid seg om det siste året og jeg er jo veldig opptatt av det. Tror ikke jeg har skremt noen unna til nå, men det kan hende det er like før... det vet en jo ikke. Håper bare at både venner og familie har vett nok til å gi meg et hint hvis det blir altfor mye.

Noen ganger må jeg kunne prate om kreften, noe som er greit for de fleste så lenge jeg ikke prater om hva jeg er redd for. Kan nesten ikke prate om det med noen og det er hardt. Jeg forstår grunnene dems, men selv om det er skummelt med kreft og folk ikke vil tenke de fæle tankene så må jeg kunne sette ord på hva jeg føler av og til.

Selv om jeg prater om "tenk hvis det er mer kreft og det ikke går bra"- lignende ting så betyr ikke det at jeg er klar for å dø nå med en gang. Jeg må kjenne litt på redselen, og jeg trenger å dele den for det er for mye for meg alene.

Dette ble mye, men godt å få ut

[*appifany*]

Jeg måtte bare le litt av at du hadde lyst å lage pai kl 6 om morningen

Kanskje du kan si til venninnene/vennene dine at " Beklager, jeg snakker mye om sykdommen min, men den opptar meg veldig. La oss heller prate litt om deg." Om du har energi til det så kan jo det være en fin ting og gjøre?

Ellers så må du bare fokusere på at du er på vei til å bli frisk, det tar bare litt tid, men det må ta den tiden det tar! Sant?

[B.A.]

Paibaking ja.... har fremdeles lyst til å lære meg det, men funnet ut at det er greit å gjøre på mer normale tider av døgnet

Jeg tenker mye på at jeg må huske vennene mine midt oppi all kreften min, så spør alltid hvordan de har det, og er interesert i hvordan det går med dem og da. Så jeg håper de ikke føler seg forsømt, men det vet jeg jo faktisk ikke så lenge de ikke sier noe til meg. Men som sagt så er jeg veldig bevisst på at jeg ikke bare prater om meg selv og kreften.

Tar bare så lang tid nå, og jeg er så forferdelig lei.Begynner å få problemer med å være tålmodig og snill pasient som gjør alt legene sier, og det er ikke bra. Skal prate litt med legen min om det til uka, se om det er noe jeg kan få lov til nå snart så jeg iallefall får noe.

[Gjest Cho]

Lille B.A.

Jeg forstår så godt de tankene du luftet i innlegget over her.

Jeg synes du burde si det til venner og familie, at du er redd for at du skal skremme dem vekk, og at du gjerne vil at de skal si ifra hvis det blir for mye.

Sånn jeg har forstått det så er de fleste vennene dine modne og trygge, og ekte. Jeg tror ikke du er på vei til å skremme de vekk, men at det kan hjelpe deg å slappe litt mer av hvis du vet at de vil si ifra når og hvis det blir for mye.

Jeg er så glad for å se at du blir sterkere og sterkere for hver gang du skriver her inne! Du er så positiv og full av humor, på gode dager er det som om kreft og cellegift aldri har eksistert.

Jeg får ikke sagt det nok, du er så sterk! Min helt!

[B.A.]

til søte Cho.

Vennene mine er gode, sterke og ekte og flinke til å si ifra når det er noe, er bare redd for at de lar være å si ifra for å ikke såre meg. Har allerede sagt til dem at jeg vil vite hvis det blir for mye kreftprat, at de trenger ikke si det til meg men kan sende en melding/mail hvis det er lettere.

Hadde nok merket hvis jeg hadde skremt de helt ut av livet mitt

Er litt sånn at en hører det har skjedd med andre, at de har blitt syke og forsømt vennene sine og aldri helt fått dem tilbake. Er det en ting jeg frykter så er det det, å plutselig oppdage at man ikke har noen igjen. Det er en skummel tanke.

[*appifany*]

Det er jo kjempeflott at du har sagt fra til dem, for da burde de si i fra om det faktisk plager dem. Det er ikke sikkert de gjør det uansett, men de kan ikke klage i ettertid. Om det er en eller annen venn som faller i fra underveis, så kan du nok trøste deg med at den vennen var nok ikke den beste av venner, så denne kan du klare deg uten

Jeg har forresten og lyst å lære meg å bake pai. Smakte nemlig verdens beste blåbærpai for en stund siden, og har tenkt på å lære meg dette siden da

[B.A.]

Guriland så trøtt jeg er idag. Føles som om jeg ikke har sovet i det hele tatt. Å jeg har faktisk sovet i ganske så mange timer....

7 timer nesten!

Var legen som ringte og vekka meg med kjempe dumme nyheter, jeg syns at når det ikke er noe gøy eller veldig bra de skal fortelle burde de ikke ringe før etter 12

Er hos legen hver uke, skulle egentlig imorra men nå er det utsatt en dag siden jeg ma ha slange ned i magen Det er kjempevondt syns jeg (har gjort det en gang før) og jeg vil ikke!

*appifany* jeg har å tenkt på å lage blåbær pai, syns det ser så fint ut:) Nå må bare den verste kvalmen gi seg så jeg tør prøve meg på en sånt prosjekt.

[Felicity]

Huff da, nei slangen nedi magen er ikke godt, men spør om likeglad sprøyte så går det litt bedre. Du greier det, men ja det er ekkelt. Lykke til med det. Når du blir bedre får du melde deg på bakerkurs eller noe, kanskje lære masse nytt og godt

Og det er bra du har gode venner, og jeg tror at de gode vennene ikke synes det gjør noe om at du snakker mye om Kreften. Tror de setter pris på at du forteller til dem hvordan du har det. Du har jo en alvorlig sykdom, og nåde de vennene dine som synes det er egoistisk at du snakker om det. Da bør dem skamme seg ihvertfall

Stor klem

[B.A.]

Idag stirret jeg kvalmen i senk og begav meg ut på nytt eventyr i paibaking! Guriland så flink jeg var. Lagde en kjempegod ferskenpai og klarte til og med å spise nesten 2 paistykker! Kjempekvalm og farlig sliten nå etterpå, men var kjempegøy å prøve noe nytt.

[Gjest Miam]

Idag stirret jeg kvalmen i senk og begav meg ut på nytt eventyr i paibaking! Guriland så flink jeg var. Lagde en kjempegod ferskenpai og klarte til og med å spise nesten 2 paistykker! Kjempekvalm og farlig sliten nå etterpå, men var kjempegøy å prøve noe nytt.

Så flink du er! Og kjekt å høre at du orker å "gjøre noe" om dagen. Nå ble jeg glad Paien hørtes forresten veeldig god ut

[Felicity]

Sier meg enig med Miam :)Veldig bra

[B.A.]

Kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm kvalm

[*appifany*]

:troest: :troest: :troest: :troest: :troest: :troest: :troest:

[Felicity]

Håper kvalmen har gitt seg litt.... Masse :klem: God bedring!!!!!!!!! :) :)

[B.A.]

Takk for klemmer *appifany* og F.

Kvalmen har gitt seg litt heldigvis, er så slitsomt å være så ille kvalm.

Kan ikke legge meg ned å sove for da blir jeg kvalm, kan ikke lukke øyenene for da blir jeg kvalm, får ikke sove og blir så trøtt at jeg blir kvalm, kaster opp og da blir jeg kvalm, er sulten men så kvalm at jeg ikke orker mat og bare blir mer sulten til sulten går over i kvalme... Er en veldig ond sirkel det der mens det er som verst.

Formen er ikke så veldig god idag, er øm i kroppen og har rare vondter. Ser ut som det blir senga på meg idag. GOdt jeg har ei så god seng

[B.A.]

Jeg må være frisk igjen! Orker ikke mer av dette, vil ikke være syk mer.

Jeg vil ikke dø. Ikke nå, jeg vil ikke dra fra folkene mine, fra gutten, fra mamma. Jeg trenger å leve lengre enn dette.

[Betina]

Du skal ikke dø kjære deg!

Du skal være blant oss i lang lang tid!

Aldri gi opp B.A.!

Sender deg mine varmeste tanker og sterkeste krefter!

[Heritære]

Jeg må være frisk igjen! Orker ikke mer av dette, vil ikke være syk mer.

Jeg vil ikke dø. Ikke nå, jeg vil ikke dra fra folkene mine, fra gutten, fra mamma. Jeg trenger å leve lengre enn dette.

Du skal klare dette, kjemp imot møkka. Sender så mange positive tanker og varme klemmer jeg kan ^^.

[B.A.]

Så søte dere er begge to, tusen takk for all styrke gjennom fine ord

Går bedre nå. Er som jeg skrev om tidligere, humøret mitt er så ustabilt nå at det er helt skummelt. Blir ikke bare trist heller, jeg blir deprimert i en time eller to før jeg er tilbake til normalen igjen. SLitsomt å ha det sånn, har pratet med legen om det og så lenge det er så rett etter cellegiften så er det helt normalt det...

Vil jo ikke hære så emosjonell heller, jeg har aldri vært det tidligere så dette ødelegger meg jo heilt. Jo jeg har godt av å få ut tankene og følelsene mine i stedet for å sperre de inne, men kunne godt vært 50% mindre...

Er godt dere holder ut med alle humørsvingningene mine iallefall

Skal komme meg ut å gå en tur å lufte hodet litt så kansje det letter.

[Brunhilde]

Jeg har ingen bruker her inne så får ikke skrevet noe til deg i dagboken din, som jeg syns er kjempefin og kjempe sterk. Merker en evig karusell av følelser hos meg selv når jeg leser den.

Det er gråt, latter, triste dager og fine dager med deg. Jeg leser og tenker så på deg kjære B.A. Du er nesten blitt en del av hverdagen min. Jeg beundrer deg for ditt mot, ditt humør og stahet, og selv om du ikke synes det (har jo lest dagboken din) så er du en kjempe sterk person og vi skulle alle være så heldige å være bare halvparten så tøffe som deg!

Jeg håper du blir frisk, at du blir ferdig med denne forferdelige sykdommen som kreft er og at du kan se lysere på fremtiden. Sender deg alle gode tanker.

jeg fant dette innlegget på generell debatt, og tenkte at du ville ha glede av å se det.