Matt av sorg

[Gjest Gjest]

Uff andre her som opplever å bli helt matt av sorgen av og til?

Mast pappa i januar og det går stort settu greit med meg i hverdagen. Men av og til, sånn helt plutselig, gjerne når det kommer en situasjon som minner meg om ham så merker jeg hvordan jeg blir helt matt av sorgen. All energi forsvinner liksom og jeg blir helt tung i kroppen...

Sånn her om dagen, så hadde typen min vært å kjøpt julebrus for vi hadde så lyst på.. Men idet jeg skulle ta en slurk så begynte jeg plutseli å tenke på pappa, at han aldri mer ville få smake julebrus eller oppleve jul. Og på hvordan julen i år skal bli..uten han.. Ble helt matt og julebrusen smakte ingenting.

Er vel sånn det er å leve med sorg...

Noen gang bryter jeg bare ut i gråt også.

Er en person som ikke klarer å vise så mye følelser for andre, så jeg slipper bare tårene når jeg er alene. Litt vanskelig noen ganger.. får tårer i øynene men presser gråten tilbake. så får jeg sånn sterk hodepine istedet..

Det er vel sånn det er...

[Arkana]

Ja, det er nok sånn det er, i allefall for meg. Det er 3½ år siden jeg mistet Pappa og jeg tenker på ham hver eneste dag og kan ikke forestille meg at det noen gang skal gå en dag uten at jeg gjør det. Jeg tar ofte meg selv i å ha slike tanker som du beskriver: Kjøpe en god iskrem og tenke at dette var Pappas favoritt, se en film og tenke at den ville Pappa likt eller ha et problem jeg vet Pappa ville hjulpet meg med. Og jeg tenker på alt det vi har gjort sammen som jeg savner, og alt det som han aldri fikk/får oppleve, som at han ikke fikk se at jeg giftet meg, at han ikke får se det nye huset vårt eller at han ikke får oppleve barnebarna sine. Sorgen er ikke så intens som den var det første året. Det ligger mer i bakgrunnen, det er mer trist, og fremdeles like uvirkelig som den dagen det skjedde.

Første julen var tung ja. Spesielt siden vi er en veldig liten familie (i allefall her i Norge). Det har alltid vært bare foreldrene mine, meg og broren min til vanlig. Så å miste den ene gjorde julen veldig rar, veldig tom. Men det blir lettere, sakte men sikkert, og også for deg.