jehovas vitner

[skoreim]

Årsaken til at vi ikke tar blodoverføring, men enkelte blodprodukter, er kunnskapen vi i dag har om barn i mors liv. Moren og barnet har seperate blodsystem.

I morkaken er det en overføring av føde og blodprodukter mellom mor og barn.

Vi tenker som så at alle stoffer som overføres fra mor til barn er godkjente produkter.

Så det som finnes fra naturens side, er OK. Det lyder jo rimelig.

Eneggede tvillinger har av og til felles morkake. Det medfører transfusjon av helt blod (ikke bare fraksjoner) mellom de to.

http://en.wikipedia.org/wiki/Twin-to-twin_...fusion_syndrome

Det er riktignok farlig, men det forekommer i naturen, og er bedre enn intet blod.

[Gjest En frafallen]

hm Dette var i hvertfall lov, når jeg var i gemet, jeg fikk det faktisk servert til middag en dag, jeg lurte ltt da ja.... og når jeg har spurt andre JV i senere tid

noen andre med erfaring???

Det var fremdeles fyfy for 7 år siden, har ikke hørt om endringer. Det ville egentlig vært rart, menmen.

[Gjest En frafallen]

Du som er ex-jv og frafallen

Vi lærer at dere er bitre fordi dere ikke lengre kommmer i paradiset.

Videre at dere gjør alt for å lure oss Jehovas vitner, slik at vi mister vår tro.

At felles skjebne også er en trøst.

At dere ikke har noe alternativ å tilby. Jeg kan ikke se at dere har det?

Jeg tror at alle mennesker, bevisst eller helst ubevisst, tror ting som er, rent faktisk, ikke sant.

Derfor må vi gjøre rent i eget reir alle sammen, av og til.

Dessuten er ikke vår tro statisk: Vi får hele tiden lys fra Jehova og Bibelen, som gjør at vi forandrer tro, når bevisene foreligger.

Angående vår tid: Vi er ikke alene om å tro at vår tid er spesiell.

Klimatrusselen glir inn i et sammensatt tegn som Jesus lærte oss, de siste dager.

Dessuten skulle et tegn være at budskapet om riket(paradiset) skulle forkynnes over hele verden, så skulle enden komme.

Hvem oppfyller den profetien?

Jo, dem som banker på døra di! Oss, Jehovas vitner!

Dessuten: Hvorfor skulle du egentlig ønske å dra oss ut av troen vår?

Er ikke innvendingene deres egentlig unnskyldninger for å gjøre det du selv vil, og ikke trenge bry deg om hva Gud Jehova vil?

Aiai, her kommer det en gufs fra fortiden, ja. Husker godt når jeg selv var programmert til å komme med samme argumentasjon, det føles ufattelig godt å endelig være fri.

Har jeg forstått det riktig, du er fremdeles aktiv og med i JV? Da synes jeg det er litt rart at du går med på å diskutere med en frafallen, for det var i allefall fyfy når jeg var med, jeg kan nemlig ved min satanisk inspirerte argumentasjon få deg til å vakle i troen... Mine svigerforeldre tør ihvertfall ikke å ha hverken meg eller min mann i huset, da vi visstnok har demoner med oss.

Bitre fordi vi ikke kommer inn i paradiset...

Hvis det er så at Bibelen er guds ord og at dere har den rette forståelsen av bibelen, dvs at deres forståelse av paradiset er rett, da ønsker faktisk ikke jeg å oppleve noe paradis, så her er det ikke mye bitterhet kan jeg fortelle. Forøvrig har min forsåelse for bibelen utviklet seg, og jeg vet nå i dag nøyaktig hva praten om paradiset var om. Tør du høre min sannhet? Det kan være farlig....

Du kan ikke se at vi har noe alternativ å tilby?

Det var ikke min intensjon å komme med propeganda for en annen tro, men jeg kan godt forberede litt info. Trenger litt tid å skrive.

Oppfyllelsen av profetien om å forkynne...

Ja, det står vel ikke at man skal gå fra dør til dør, gjør det vel? Dette er JV's tolkning, men slettes ikke sannheten. Faktisk finnes det andre som oppfyller denne profetien...

At jeg ønsker å gjøre det jeg selv vil isteden for å gjøre det Jehova vil?

Hva vet du om ikke jeg gjør nøyaktig det gud vil? Hvilken rett har du til å dømme meg? At jeg ikke er tilknyttet JV betyr ikke at jeg lever et ugudelig liv.

Det er så mye jeg vil si, men jeg merker at jeg magen min vrir seg på meg, slik har det vært i de siste 7 årene etter at jeg brøt ut hver gang slike diskusjoner kommer opp. Jeg er så glad og lykkelig for å ha frigjort meg fra menighetens klamme grep over mitt liv, og for å ha innsett hva den virkelige sannheten er.

[Gentle]

Du som er frafallen...

Egentlig har du rett. Jeg har ikke lov til å være her.

Jeg er anonym, og risikerer ikke forfølgelse. Ser om argumentene holder.

Jeg er Jehovas vitne, ja.

Hvis vi har sannheten, skal mine argumenter holde. Jeg skal kunne se tydelig at dere har feil, og vi har rett.

Derfor er argumentene satt litt på spissen.

Jeg trives ikke med at du får vondt i magen av det jeg sier. Beklager det!

Hvis du registrerer en konto her, kan du sende meg en personlig melding.

Når vi forkynner, treffer vi folk med forskjellige meninger.

Det vi tror på, har alltid holdt mål.

For å bli et reflektert menneske, må jeg kunne tåle å se ting fra begge sider.

Mine barn vil treffe folk som har vært Jehovas vitner, på et eller annet tidspunkt.

Da vil jeg kunne kjenne igjen argumentene, og fortelle hvorfor dem ikke holder mål.

Ingen av oss Jehovas vitner tror absolutt alt som er sagt. Jeg tror ikke du er så farlig.

Ikke for det, jeg har et svare styr i hjernen min akkurat no.....

[Gentle]

Hva er denne saken med morkake? hva gir det tillatelse til????

Det står og i Bibelen at kvinner som har mensen er urene, og at man ikke skal dele seng eller stol osv med dem, mens de har det. (husker ikke helt hvor nå) Dere følger ikke det?

Blodet blir tappet til en viss grad men aldri helt. Hva med halal kjøtt? Er ikke det egentlig den eneste riktige måten og slakte dyr på i forhold til blod?

Jeg har fått blodpølse til middag hos JV. Rype også faktisk

Nå hørtes jeg kanskje litt dømmende ut her. Det erikke meningen. Bare vanskelig dette

Jeg tror deg på det du sier om mat. Kanskje dem Jehovas vitner du var hos, ikke bryr seg så mye om blodforbudet hos oss. Eller dem var svak. Iallefall kan dem få problemer.

Det med mensen, det står i det gamle testamente. Vi tror ikke vi trenger følge det, lengre. Men, blodforbudet står i Apostlenes gjerninger 15: 29

Vi nekter å ta imot fullblod, men blodet kan spaltes til mindre deler, der vi tar imot noen av dem. Det med morkaka handler om hvorfor vi tenker slik.

No sitter jeg å tenker på han Skoreim, han har et poeng.....men jeg skal nok finne svaret på det også!

[Gjest k]

Jeg tror deg på det du sier om mat. Kanskje dem Jehovas vitner du var hos, ikke bryr seg så mye om blodforbudet hos oss. Eller dem var svak. Iallefall kan dem få problemer.

Det med mensen, det står i det gamle testamente. Vi tror ikke vi trenger følge det, lengre. Men, blodforbudet står i Apostlenes gjerninger 15: 29

Vi nekter å ta imot fullblod, men blodet kan spaltes til mindre deler, der vi tar imot noen av dem. Det med morkaka handler om hvorfor vi tenker slik.

No sitter jeg å tenker på han Skoreim, han har et poeng.....men jeg skal nok finne svaret på det også!

Ok. Tenkt situasjon:

En god venn i din menighet er veldig syk og trenger blodfraksjoner, han har valgt å si ja til å motta dette. Men problemet er at det er stor blodmangel i distriktet. Kan du troppe opp på sykehuset og gi blod slik at din venn kan bli hjulpet? Eller er det fortsatt slik at et vitne ikke kan gi blod?

[Gjest En frafallen]

Jeg er anonym, og risikerer ikke forfølgelse.

Det er greit nok det, men du har likevel gått over streken, har du ikke? Hadde jeg begynt denne debatteringen mens jeg var med, så hadde jeg visst at jeg hadde gjort noe galt. Begynner man først å prate med utstøtte/ frafalne, så er risikoen der, og kanskje sier det litt om hvor stabil ens egen tro er akkurat nå? Slik tenkte ihvertfall jeg dengangen, basert på talene og det som sto i litteraturen.

Hvis vi har sannheten, skal mine argumenter holde. Jeg skal kunne se tydelig at dere har feil, og vi har rett.

Det man lærer er vel at det er farlig å diskutere med oss siden vi er påvirket av Satan, og at å snakke med oss er som snakke med Satan, var det ikke slik? Lenge siden... Eller er det bare svigerforeldrene mine som har denne holdningen?

Jeg trives ikke med at du får vondt i magen av det jeg sier. Beklager det!

Jeg får ikke vodt i magen av det du sier, det er det å diskutere dette, å bli dratt 15 år tilbake til de studiene jeg hadde, den massive påvirkningen fra alle som gjorde at jeg på null komma null ble fullt indoktrinert. Flashbacks...Det er en grunn til at jeg sjelden diskuterer religion, kommer til å trenge lang tid på "repareres".

For å bli et reflektert menneske, må jeg kunne tåle å se ting fra begge sider.

Jeg synes dette er virkelig modig gjort. Jeg prøvde meg på et slikt argument da jeg var ny, men fikk nedlagt tydelig vedto fra alle rundt meg, siden man da lekte med satan, som var mor til all falsk religion osv. Det er alltid så mange gode grunner til å ikke undersøke de andre sidene, ikke sant? Er ikke det påfallende? Argumentet om Satan og demoner slår jo ihjel alle andre argumenter.

[Gjest Scorpionen]

Hei, alle sammen.

Det er en svært viktig tråd dette her. Skal nå lese...

Straks tilbake:-)

Dyp fred!

Scorpionen

[Gjest Gjest]

Jeg har så smått vært innom og lest i denne tråden, men har ikke skrevet her før. Men nå følte jeg i grunnen for å komme med et innlegg.

Jeg har vokst opp som jehovas vitne. Jeg brøt ut da jeg var fjorten, var ikke døpt enda, så jeg er ikke utstøtt. Det er nå tolv år siden jeg brøt ut, og de siste årene har jeg omsider begynt å få et ganske greit forhold til familien min. Selv om det er enkelte temaer vi alltid kommer til å unngå, og jeg alltid må leve med at jeg har gjort det aller verste jeg kunne gjort mot foreldrene mine - hvis jeg hadde dødd i en ulykke hadde det i det minste vært ganske stor sjangs for at jeg skulle få en oppstandelse. Nå har jeg ødelagt den muligheten. Men så lenge denne ordningen består (og det gjør den jo!) så kommer de aldri til å gi opp håpet om at jeg skal vende tilbake. Og jeg vet at de bebreider seg selv for at de ikke var "gode nok" foreldre som klarte å holde meg innenfor sannheten. Og det gjør veldig vondt å måtte såre dem på nytt og på nytt ved å aldri vise noen interesse for det. Men noe annet kan jeg jo ikke gjøre.

Jeg tror jeg kjenner veldig godt igjen de følelsene du har nå, Gentle. Tvilen som bare kommer snikende. Flere og flere ting man bare ikke får helt til å stemme. Bortforklaringene om at det bare er demoner som prøver å føre meg på avveie når jeg får disse tankene.

Etterhvert innså jeg at jeg logisk sett ikke klarte å tro at jehovas vitne hadde rett. Jeg klarte ikke å tro at alle andre i verden skulle ta feil, og de ha rett, og at alle andre hadde mye dårligere og mindre verdt vennskap enn vennene. Men til tross for disse tankene var det alikevel nesten umulig å tro at de faktisk skulle ta FEIL! All logikk tilsa det, men tanken føltes likevel så ufattelig ulogisk...og skummel!

Hadde jo tross alt trodd på det mesteparten av livet, og det er mye å miste. Alle barndomsvennene mine, troen på at jeg tilhørte en utvalgt gruppe, alle meningene og holdningene jeg ikke hadde trengt å forme på egen hånd. Men jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok det valget jeg gjorde.

[Gentle]

Hadde jo tross alt trodd på det mesteparten av livet, og det er mye å miste. Alle barndomsvennene mine, troen på at jeg tilhørte en utvalgt gruppe, alle meningene og holdningene jeg ikke hadde trengt å forme på egen hånd. Men jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok det valget jeg gjorde.

Flott innlegg!

Jeg har stor forståelse for hvordan du føler det.

Det å ta reflekterte valg, der man vet man mister mye som faktisk betyr noe for en, har jeg stor respekt for. Det med foreldre/ barn: Da vi fikk barn, bestemte vi oss for at uansett hva våre barn valgte, ville vi respektere det. Jeg og min kone har kanskje sett det du prater om, og er kanskje ikke så fornøyde med den delen av troen.

Du var ikke døpt, men opplevde det likevel slik. Det er jeg litt beklemt for.

Min personlige mening hva angår respekt og kjærlighet går litt utover det vi lærer.

Relasjoner til andre mennesker kan beskrives som bånd. Familiebånd er blandt dem sterkeste og viktigste i våre liv. Andre bånd er kanskje av religiøs art.

Når noen blir utstøtt, eller trekker seg, brytes dem åndelige båndene.

Men, ikke familiebåndene. Slik vi nå lærer, reduserer vi familiebåndene til et minimum får at dem som forlater skal føle at dem har tatt gale valg.

Det er mange Jehovas vitner som er uenige i det. Jeg tenker vi snart får nytt lys, slik at barn og ungdom ikke blir skadelidende som dem kan bli i dag.

Vår tro skal være basert på frivillighet.

[Gentle]

Det er greit nok det, men du har likevel gått over streken, har du ikke? Hadde jeg begynt denne debatteringen mens jeg var med, så hadde jeg visst at jeg hadde gjort noe galt.

Hvis jeg skal være bånn ærlig, så føler jeg meg ikke så veldig fantastisk.

Kanskje jeg gjorde det en gang, men ikke nå lengre.

Mener du, helt ærlig, at jeg bør takke for meg her på denne tråden?

[Gjest k]

Hvis jeg skal være bånn ærlig, så føler jeg meg ikke så veldig fantastisk.

Kanskje jeg gjorde det en gang, men ikke nå lengre.

Mener du, helt ærlig, at jeg bør takke for meg her på denne tråden?

Gentle, du holder denne tråden levende og interessant. Ikke gi deg! Og dessuten tror jeg ikke at det var det "frafallen" mente med den kommentaren. Hun sier jo videre at "jeg synes dette er virkelig modig gjort".

Jeg skulle virkelig ønske at du ikke var alene her, men det sier kanskje litt om den situasjonen mange vitner befinner seg i. Men mindre de er i din situasjon, og har begynt å stille spørsmål ved ting og begynt å undersøke litt på egen hånd, så vil de styre laaaangt unna en tråd som dette. Den virker truende. Dessverre.

Vitnene sier jo ofte til dem de møter at de må ha et "åpent sinn". Men det går tydeligvis ikke begge veier. :icon_neutral:

Flott innlegg!

Jeg har stor forståelse for hvordan du føler det.

Det å ta reflekterte valg, der man vet man mister mye som faktisk betyr noe for en, har jeg stor respekt for. Det med foreldre/ barn: Da vi fikk barn, bestemte vi oss for at uansett hva våre barn valgte, ville vi respektere det. Jeg og min kone har kanskje sett det du prater om, og er kanskje ikke så fornøyde med den delen av troen.

DET har jeg stor respekt for! Gjelder dette om barna skulle bli døpt og så bli utstøtt, eller bare hvis de velger å ikke bli døpt?

Da jeg var 12-13 år var det et voldsomt press på oss unge for at vi skulle bli døpt, noe som resulterte i at jeg ble døpt altfor ung. (Det er ille at et valg man gjør som mindreårig skal ha konsekvenser på livstid hvis man senere finner ut at dette ikke var noen god idé!) Er presset like stort på barna i dag?

Det er mange Jehovas vitner som er uenige i det. Jeg tenker vi snart får nytt lys, slik at barn og ungdom ikke blir skadelidende som dem kan bli i dag.

Vår tro skal være basert på frivillighet.

Jeg tror det egentlig ikke før jeg får se det. Mitt inntrykk er at trossamfunnet har blitt mer og mer isolert og totalistisk etterhvert som årene har gått. Det er litt trist å se.

[Gjest Gjest]

At jeg ønsker å gjøre det jeg selv vil isteden for å gjøre det Jehova vil?

Hva vet du om ikke jeg gjør nøyaktig det gud vil? Hvilken rett har du til å dømme meg? At jeg ikke er tilknyttet JV betyr ikke at jeg lever et ugudelig liv.

Og hvorfor gjøre hva Gud vil? Skal en følge Guds ord bare fordi det er Gud? Hva om dette vesenet igjen for en ide om at du skal ofre barna dine for å vise lydighet? Hvordan ville du likt det om foreldrene dine ba deg rane en bank bare for å teste din lydighet? Er det snilt?

Går det an å stille sånne spørsmål i denne tråden, så lenge en unngår banneord og psykiatriske uttrykk, eller vil en intolerant og sneversynt moderator klippe og lime for forgodtbefinnende, da?

[Gjest Gjest_Heisann_*]

Det er egentlig også ganske spennende, da. For det første peker alle disse "love-bombing" eksemplene, og andre psykologiske mekanismer på at en velger tro ut ifra andre kriterier enn sannhetsgehalt, noe som sikkert til en viss grad gjelder for veldig mange, kanskje også ateister. På den andre siden, så sier flere her at logiske feil, som årstall som har blitt tukla med etc, kan lede dere i en kritisk retning... Det er jo litt strange da, at årstall som ikke passer kan få troen din til å falle sammen, men når Gud heller vil at ungen din skal dø av blodkreft i stedet for å få behandling, da er ikke det noe som rokker ved lojaliteten til Gud.

[Gjest Ex-jv]

Det er egentlig også ganske spennende, da. For det første peker alle disse "love-bombing" eksemplene, og andre psykologiske mekanismer på at en velger tro ut ifra andre kriterier enn sannhetsgehalt, noe som sikkert til en viss grad gjelder for veldig mange, kanskje også ateister. På den andre siden, så sier flere her at logiske feil, som årstall som har blitt tukla med etc, kan lede dere i en kritisk retning... Det er jo litt strange da, at årstall som ikke passer kan få troen din til å falle sammen, men når Gud heller vil at ungen din skal dø av blodkreft i stedet for å få behandling, da er ikke det noe som rokker ved lojaliteten til Gud.

Jeg tror nok det er MANGE som har vært i den dypeste tvil den dagen de står der med et barn som trenger behandling og som man blir nødt å nekte pga blodforbudet. Det er nok svært mange som opplever den dypeste troskrise akkurat da.

Men ... man er jo fanget. Hvis barnet får blod, men likevel dør, da er en jo dømt til døden og kanskje en også ahr dømt sitt barn. Får barnet blod og overlever skal man leve med denne synden - mest sannsynlig frarøvet kontakt med barnet pga at en selv er utstøtt. Får barnet ikke blod og dør har man i det minste gjort det rette og har håp om å se barnet igjen i oppstandelsen. Får barnet blod og OVERLEVER så har man jo bevist at legene er noen duster og at Jehovas vitner har rett.

Årstall ... Dere som ikke har vært Jehovas vitner kan ikke forstå hvor viktig årstall er for Jehovas vitner. Jeg vet i grunnen ikke hva jeg skal sammenligne med. Men fjerner du årstallet 607 fordi det er feil så faller hele læren til Jehovas vitner sammen som et korthus. Det er som å ta Kristus ut av kristendommen - så banalt det enn høres ut.

Og ja det høres sykt ut når jeg skriver det. Hvordan kan Jehovas vitner bygge hele sin religion på årstall? Det er fordi de er en såkalt endetidssekt. Hele læren er basert på at Gud snart kommer til å ødelegge denne verden og bare noen få - Jehovas vitner (ca 5 millioner verden over) kommer til å få leve i det nyopprettede Paradiset. Fellen de har gått i er at de på 1800 tallet begynte å regne ut når denne enden skulle komme med utgangspunkt i 607 f.kr. og når dette tallet ikke stemmer så blir det feil ...

Dette har også mye med ønsketenkning å gjøre. Tro meg jeg sitter av og til og tenker: Gid det var sant. Tenk så enkelt, leve dette livet som best man kan og så er det en ny verden i vente - senest når man dør. Jeg vokste opp i troen om at jeg ALDRI kom til å dø, for verdens ende var jo like rundt hjørnet. For mange er det å gi avkall på dette svært vanskelig, og vi frafalne har jo ingenting å konkurrere med når det gjelder fremtidsdrømmer. Jehvoas vitners organisasjon, Selskapet Vakttårnet, har jo vært usedvanlig kreative med sine bortforklaringer, barnets inntak av blod gjennom morkaken forklarer hvorfor de kan ta enkete blodbestandeler, stadige forandringer i læresetningen der man istedenfor å få et klarere lys (lys = sannhetens lys som skal bli klarere, det er det de kaller nye læresetnigner) mens i virkeligheten så er det frem og mye tilbake og frem (som blir forklart med en seilbåts seiling 45 grader på vinden og går i siksakk over fjorden). Og mange flere slike. Når de ikke greier forklare seg sier de bare at det har vi aldri sagt.

[skoreim]

Det er egentlig også ganske spennende, da. For det første peker alle disse "love-bombing" eksemplene, og andre psykologiske mekanismer på at en velger tro ut ifra andre kriterier enn sannhetsgehalt,

En forskjell fra andre trossamfunn er at Vakttårnselskapets lære sier eksplisitt at et kjennetegn på de sanne kristne er at de elsker hverandre.

Samtidig må vi huske å skille mellom organisasjonsstrukturen og enkeltindividene. Det Gentle egentlig snakker om, er en mye større heterogenitet internt i trossamfunnet enn det som offisielt finnes. Offisielt er alle vitnene enige om alt læremessig, og det blir fremholdt som et annet viktig kjennetegn på at de er de sanne kristne. Her vises det gjerne til 1 Kor 1,10 (eller 1 Kor 1:10, som det skrives der i gården og på engelsk), selv om sammenhengen (les kap. 1-4 sammenhengende) ikke handler om å være enige om alt, men om å holde sammen uten strid til tross for at det åpenbart var forskjeller mellom de ulike lærerne som folk bekjente seg til. (Disse ulike lærerne blir ikke avfeid som vranglærere. Det er stridighetene mellom enkeltpersoner Paulus vil til livs.)

Det er jo litt strange da, at årstall som ikke passer kan få troen din til å falle sammen, men når Gud heller vil at ungen din skal dø av blodkreft i stedet for å få behandling, da er ikke det noe som rokker ved lojaliteten til Gud.

Bakgrunnen for dette er selvfølgelig at lojaliteten overfor Gud er den primære (dvs. lojaliteten overfor den læren som lederne i det trossamfunnet som hevder å være Guds jordiske organisasjon). Dette med årstall er en ganske stor sak i denne sammenhengen, siden årstallet for Jerusalems fall inngår i argumentasjonen for at dette er Guds eneste jordiske organisasjon.

Kort sagt: Ad ulike resonnementer har Vakttårnselskapet regnet ut at Jesus kom tilbake 2520 år etter at Jerusalem falt. (Eller, han rettet oppmerksomheten mot jorden, som det heter i boka om Jehovas vitners historie. Hans usynlige nærvær betyr altså ikke at han faktisk er til stede.)

Men altså. Det er 2520 år fra 607 fKr til 1914 eKr (år null finnes ikke). I 1914 kom altså Jesus tilbake, Satan utløste en verdenskrig, Jesus undersøkte alle jordens kristne trossamfunn, og i 1919 valgte han Selskapet Vakttårnet.

Problemet oppstår når det viser seg at Jerusalem ikke falt i 607 fKr men 20 år senere. Da kan nemlig ikke Jesus ha kommet tilbake før i 1934, og Selskapet Vakttårnet kan dermed ikke ha blitt valgt i 1919.

Så kan man spørre hvorfor ikke Selskapet bare endrer datoen for utvelgelse. De har jo gjort det før. Så sent som på 20-tallet trodde de at de hadde blitt valgt allerede på slutten av 1870-tallet. Men forskjellen er vel at utvelgelseslæren og det aktuelle årstallet har blitt mye mer intenst forkynt fra 30-tallet og fremover enn før, og en doktrineendring nå kan bli katastrofal for organisasjonen.

Vi kan likevel ikke se bort fra at de siste doktrineendringene er et steg på den gradvise veien bort fra det å knytte seg så sterkt til bestemte årstall. "Generasjonen" som ikke skal forgå før "disse tingene" skjer (i 2. oppfyllelse -- Jesus snakket jo om beleiringen av Jerusalem i år 70, ikke om 1914), har tradisjonelt vært knyttet nettopp til 1914. Nå i 2008 har de gått bort fra denne sammenkoplingen av årstall og "generasjonen". Vi kan spekulere i om fokus på 1914 og 1919 blir noe nedtonet i årene som kommer. Da kan det kanskje gå i glemmeboka smått om senn, og årstallet for Jerusalems fall kan bli irrelevant. Men det er i tilfelle svært lenge til ennå.

[Gjest k]

Fellen de har gått i er at de på 1800 tallet begynte å regne ut når denne enden skulle komme med utgangspunkt i 607 f.kr. og når dette tallet ikke stemmer så blir det feil ...

Hvilke årstall som er utgangspunkt for hva, har faktisk endret seg mange ganger. Men dagens tro på 607-1914 har vært noenlunde utforandret siden 30-tallet.

Etterhvert som veldig mange har Internett, og dermed har ressurser til å sjekke nettopp slike ting, så er det ikke noe rart at Vakttårnet stadig vekk advarer mot bruk av Internett, for tenk på all pornoen som finnes der!

Engelsk Wikipedia har en interessant tabell:

http://en.wikipedia.org/wiki/Jehovah%27s_Witnesses

Litt ned på siden: History of Eschatological Doctrine

Den viser hva som har vært gjeldende årstall i ulike perioder siden 1879. De færreste vitner vet at Bibelstudentene helt fram til 30-tallet faktisk trodde at "de siste dager" begynte i 1799 og at Jesus kom tilbake i 1874.

Se også hva som har skjedd med profetiene om når «den store trengsel» (Great Tribulation) var ventet.

Dette har også mye med ønsketenkning å gjøre. Tro meg jeg sitter av og til og tenker: Gid det var sant. Tenk så enkelt, leve dette livet som best man kan og så er det en ny verden i vente - senest når man dør. Jeg vokste opp i troen om at jeg ALDRI kom til å dø, for verdens ende var jo like rundt hjørnet.

Kjenner meg igjen her. Først ville jeg aldri få begynt på skolen før enden kom, så ville jeg i alle fall ikke få begynt på ungdomsskolen... osv.

Og mange flere slike. Når de ikke greier forklare seg sier de bare at det har vi aldri sagt.

Nemlig. Og det verste er at det bare er å kikke i et gammelt Vakttårn, så ser man med en gang at, hm... ja, men de sa jo det...

Jeg sitter med en følelse av at de nå sakte men sikkert begynner å bagatelisere betydningen av 1914. Det er gått snart 100 år. Og nå har de gått bort fra både at enden skulle komme innen en generasjon (dvs. de har endret forståelsen av hva en "generasjon" er for noe - flere ganger), og de har endret forståelsen av når tallet 144000 ble fullt (det er nemlig bare 144000 som skal komme til himmelen).

Og nå når antall "deltakere" (dvs. de som regner seg blant de 144000) har gått *opp* igjen i år, så kanskje de snart kommer fram til at 144000 må være et symbolsk tall likevel... :icon_neutral:

[Gentle]

Til K

du sier:

Vitnene sier jo ofte til dem de møter at de må ha et "åpent sinn". Men det går tydeligvis ikke begge veier. :icon_neutral:

svar:

Åpent sinn, ja. Jeg tror vi har et åpent sinn. Tenk over at når vi er ute og forkynner, treffer vi på alle tenkelige tanker. VT-studiet i går gikk på det å høre på andre med et åpent sinn, slik Jesus gjorde.

Kan du tenke deg hvor mange meninger vi som er Jehovas vitner får høre i løpet av et år?

du sier ang barna:

DET har jeg stor respekt for! Gjelder dette om barna skulle bli døpt og så bli utstøtt, eller bare hvis de velger å ikke bli døpt?

svar:

Vi i vår familie vil respektere barna våre uansett, døpt eller ikke.

Jeg og mine barn er forskjellige mennesker. Og, har forskjellige meninger.

Hvis jeg ikke skulle være glade i dem, fordi dem ikke mente det samme som meg, hadde jeg da respekt og kjærlighet?

Vi har en eldste i vår menighet som sier dette rett ut. Andre tier stille, og tenker det samme.

du sier:

Da jeg var 12-13 år var det et voldsomt press på oss unge for at vi skulle bli døpt, noe som resulterte i at jeg ble døpt altfor ung. (Det er ille at et valg man gjør som mindreårig skal ha konsekvenser på livstid hvis man senere finner ut at dette ikke var noen god idé!) Er presset like stort på barna i dag?

svar:

Når barna er store nok til å kunne velge selv, vil dem ikke lengre kunne bli beskyttet i Harmageddon på grunn av foreldrene sine.

Derfor er det viktig at barna selv tar et standpunkt. Det er til beskyttelse for dem.

Skulle vi ikke oppfordre barna våre til å bli døpte, når livet deres står på spill?

Endret 7. januar 2008 av Gentle

[jannamor]

Hvis jeg skal være bånn ærlig, så føler jeg meg ikke så veldig fantastisk.

Kanskje jeg gjorde det en gang, men ikke nå lengre.

Mener du, helt ærlig, at jeg bør takke for meg her på denne tråden?

NEI

absolutt ikke, du er en stor inspirasjon for oss alle, og skriver fantastisk! Jeg setter veldig pris på deg. Det vet du

Endret 7. januar 2008 av jannamor

[jannamor]

Og hvorfor gjøre hva Gud vil? Skal en følge Guds ord bare fordi det er Gud? Hva om dette vesenet igjen for en ide om at du skal ofre barna dine for å vise lydighet? Hvordan ville du likt det om foreldrene dine ba deg rane en bank bare for å teste din lydighet? Er det snilt?

Går det an å stille sånne spørsmål i denne tråden, så lenge en unngår banneord og psykiatriske uttrykk, eller vil en intolerant og sneversynt moderator klippe og lime for forgodtbefinnende, da?

Det går selvfølgelig ant! Så lenge man er objektiv og ikke sier ting for å rakke ned på mennesker i vanskelige relgiøse situasjoner, men for å få mer innsikt