Jeg er så redd :(

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Hei kjære venner! Jeg er en 17 år gammel ungdom som er utrolig redd og bekymret. Min mor og far er 51 år begge to, og jeg er så redd for å miste dem. Vi har verdens beste familie, jeg elsker dem over alt på jord, og vi har det kjempebra sammen HVER dag

Men nå i det siste har jeg begynt å tenke på hva som vil skje hvis de dør. Livet mitt ville vært totalt ødelagt. Hvorfor tenker jeg sånne tanker? Jeg burde jo ikke det. Jeg burde nyte livet som det er og nok med det. Det er naturlig at folk kommer til å dø. Men hvorfor er jeg så redd for dem? Jeg ELSKER dem mer en noe annet og vil IKKE miste dem

Kan dere hjelpe meg å få bort disse tankene. Ingen av dem lider av noen sykdommer, de er super friske! Hvorfor har jeg disse forferdelige tankene i hodet mitt? Det ødelegger mye av hverdagen min.

Vær så snill, jeg trenger hjelp!

[Gjest Gjest_annie_*]

Jeg vet akkurat hvordan du har det.... har vært bekymret natt og dag for min kjæreste, og for hver gang vi sier hade i telefon eller i døren tenkte jeg tenk om dette er den siste gangen???

Men så måtte jeg gjøre noe med meg selv, hverdagen ble ødelagt og det som egentlig var morsomt og fint, ble bare bekymringsfullt... tenk hvis tenk hvis...

Jeg måtte rett og slett akseptere det at vi mennesker har ikke kontroll på vår egen fremtid. Det er meningen at vi ikke skal vite den

Jeg personlig har den troen at Gud har ut-tenkt mitt liv på forhånd, og det kan jeg ikke gjøre noe med. Han elsker meg og vil meg bare det beste, selv om det ikke alltid føles slik der og da. Men han ser meg og hører meg og det er kun han som vet hva som egentlig er det beste for meg, eller som kan bli det beste....

vet ikke helt om dette hjelper deg, men det hjalp hvertfall meg.

Nå kan jeg slappe av og tenke at det kommer ikke mer på en det jeg klarer. Og jeg nyter hver dag med familien. Ta en dag om gangen, og skyv slike bekymringstanker unna.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner igjen følelsen...

Jeg fikk disse følelsene etter at jeg mast pappaen min. Det var forferdelig å miste han og jeg er livredd for å miste fler.

[Fam]

Jeg kjenner også igjen denne følelsen.

Selv om jeg ikke har for vane å tenke slik, frykte det ene med det andre, så kan slike tanker slå ned som lyn fra klar himmel om jeg er inne i en periode hvor jeg er sliten. Pga mangel på søvn f.eks.

Første bud jeg vil gi til deg: Når du har det slik og tankene om det værste kverner...Prøv å holde deg unna slike "Sørge forum og debatter".

Slik jeg har erfart det så kan slike forum/debatter være den reneste firestarter...om du skjønner.

Sett deg ikke ned for å lese om det ene tragiske og triste etter det andre. Du må prøve å få tankene litt på avstand. Husk at de du er glad i også er glad i deg, og at de også vil at du skal leve...ikke bare overleve! Grip dagen og nyt den, lev den. Prøv å ikke bekymre deg så mye over det man alikevel ikke har kontroll over.

[Gjest Eugene Onegin]

det er ikke bra om du driver på å tenker slik og frykter det. Siden det vil skje du kan jo prøve og se det på en positiv måte at du vil treffe dem igjen senere når du en gang dør. At dere treffes igjen i en åndelig verden eller noe slikt.

om dette blir slettet så er det noe galt med systemet

Endret 6. november 2007 av Eugene Onegin

[hjertesukka]

Mitt råd er at du må prøve å snu tankene dine, endre tankemønsteret, og spørre deg selv om du vil ødelegge hverdagen og livet ditt med dystre tanker som dette.

Vi vet ingenting om fremtiden, og min erfaring er at du kan ikke forberede deg på det ved å gå rundt og være redd. Tvertimot.

Vi kan neppe forberede oss eller forestille oss alt som kan skje. Unødvendige bekymringer har vi vel alle hatt. At ting som regel blir helt annerledes enn vi noen gang hadde forestilt oss, har vi også opplevd, de fleste av oss.

Jeg trodde også at det å miste sine foreldre måtte være det absolutt verste man kunne oppleve. Men det skjedde på en helt annen måte enn jeg hadde fryktet. De døde etter lang tids sykdom, gamle og mette av dage, som man sier. Sjølsagt var det vemodig og trist, men ikke slik som jeg hadde forestilt meg i mine verste fantasier.

Tenk heller på at du skal beholde foreldrene dine i mange, mange år enda, og at du vil bestemme deg for å være en positiv person som vil tilføre andre positive tanker og energi.-