Barnehagen krever svar

[Gjest Gjest]

Enig med Piper her, ville ikke funnet opp feks Bergen om han ikke bor der, da vil jo din sønn relatere Bergen med "der pappa bor". Kanskje ikke enda, men han blir jo større og vil jo etterhvert komme til å spørre deg ang pappan, og har han da fått fortalt en løyn om at han bor i Bergen kan dette slå tilbake på deg og din troverdighet ovenfor din sønn. Bare be de si noe sånnt som ble foreslått lenger oppe i tråen. Lykke til

Nei, du har rett. Bergen er en dårlig ide :-) Takk!

[ATV]

Hei Atv :-)

Synd at du bruker store tusjer for å male på det jeg faktisk sa, jeg har vel ikke nevnt noe om å bli innkalt til noen som i tillegg fyrer løs, har jeg vel? :-)

Jeg brukte ordet kreve, ja. "Du Anne, vi må nesten vite hvem faren til Martin er, altså". Er ikke det å kreve, syns du? På innmeldingsskjemaet står jo bare jeg oppført, siden jeg har foreldreansvaret alene. Og da de spurte om far da Martin begynte i barnehagen, sa jeg at det bare var Martin og jeg.

Sånn, da ser du hva som egentlig er sagt og gjort, da er det fint om du forholder deg til det istedet for å tolke slik at det blir uoverenstemmelser og dårlig stemning. Du trenger ikke alltid ta barnehageansatte i forsvar, de er vel heller ikke alltid feilfrie, er de vel? ;-)

hverken jeg eller andre som jobber i bhg er feilfrie, ikke det jeg har merket hvertfall og jeg sier ikke at historien din ikke stemmer, jeg synes bare at bhg har oppført seg rart om de innkaller til et møte med styrer og greier for en slik fille ting.

Vanligvis om vi lurer på noe spør vi enkelt og greit ved henting/levering, er det mer alvårlige ting tar vi det på kontoret men kobler ikke inn styrer på slike ting.

når noen krever så høres det slik ut "vi skal vite/ må vite/ krever og få vite" når noen ønsker så er det slik ca "kan vi få/ vi vil gjerne/ vi ønsker" osv...(føler dette er en fin dag for kverulering)...

så det var ikke ment som et angrep på deg eller historien din, var mer undrende til hvordan bhg kan håntere en slik ting så dårlig og hvordan du tolker ordet "forlanger"..

utenom det, stå på krava!!!!!power too the people osv

[Gjest Gjest]

hverken jeg eller andre som jobber i bhg er feilfrie, ikke det jeg har merket hvertfall og jeg sier ikke at historien din ikke stemmer, jeg synes bare at bhg har oppført seg rart om de innkaller til et møte med styrer og greier for en slik fille ting.

Vanligvis om vi lurer på noe spør vi enkelt og greit ved henting/levering, er det mer alvårlige ting tar vi det på kontoret men kobler ikke inn styrer på slike ting.

når noen krever så høres det slik ut "vi skal vite/ må vite/ krever og få vite" når noen ønsker så er det slik ca "kan vi få/ vi vil gjerne/ vi ønsker" osv...(føler dette er en fin dag for kverulering)...

så det var ikke ment som et angrep på deg eller historien din, var mer undrende til hvordan bhg kan håntere en slik ting så dårlig og hvordan du tolker ordet "forlanger"..

utenom det, stå på krava!!!!!power too the people osv

OK :-)

Ha en fin dag!

[Kylling]

hverken jeg eller andre som jobber i bhg er feilfrie, ikke det jeg har merket hvertfall og jeg sier ikke at historien din ikke stemmer, jeg synes bare at bhg har oppført seg rart om de innkaller til et møte med styrer og greier for en slik fille ting.

Vanligvis om vi lurer på noe spør vi enkelt og greit ved henting/levering, er det mer alvårlige ting tar vi det på kontoret men kobler ikke inn styrer på slike ting.

når noen krever så høres det slik ut "vi skal vite/ må vite/ krever og få vite" når noen ønsker så er det slik ca "kan vi få/ vi vil gjerne/ vi ønsker" osv...(føler dette er en fin dag for kverulering)...

så det var ikke ment som et angrep på deg eller historien din, var mer undrende til hvordan bhg kan håntere en slik ting så dårlig og hvordan du tolker ordet "forlanger"..

utenom det, stå på krava!!!!!power too the people osv

Jeg synes dette var bra av barnehagen. De spør jo om dette fordi de vil vite hva de skal svare når ungene spør, og det er flott at de samarbeider med mor for å finne ut hva de skal si. At styrer ble koblet inn var kanskje ikke nødvendig, men nå kjenner ikke vi til organiseringen og forholdene i barnehagen.

Dette er ingen filleting i det hele tatt, og jeg hadde reagert om personalet hadde tatt opp en slik sensitiv sak i garderoben. Taushetsplikten osv...

[ATV]

les hva jeg skriver du, er det alvårligere ting tar vi det på kontoret, og med filleting mener jeg at det er ikke noe jeg ville dratt inn styrer osv på.

[Déjà Vue]

Jeg syns også det virker noe merkelig at dette er en helt ny problemstilling for en barnehage, det er jo langt ifra noe nytt i dag.

Jeg vil tro barnehagen tok deg til side og stilte deg spørsmålet for å kunne gi et svar du har godkjent - antakelig for å unngå å tråkke i salaten ved å si noe som kanskje ikke stemmer.

Dette er jo ikke noe andre enn deg selv har noe med, så et utdypende svar er jo helt unødvendig.

[jannamor]

Helt greit at de spurte hva hun foretrakk, men dette kunne også ha vært et meget sårt emne for Ts og da er det ikke like greit at de spør om slike ting. Er faktisk ikke alle som ønsker å snakke om det, og de kunne klart å finne på noe annet å si til barna i stedet for å si "vet ikke".

enig i at de kunne ha svart noe annet enn vet ikke til barna, men de kunne ikke anta heller, så var nok derfor de spurte, hvis jeg var voksen i den barnehagen ville jeg spurt martin om hvor pappen var, barn tenker ikke over de vi legger bak tdet, i hvertfall ikke av en alder av tre, så hvis andre barn tok opp teamet ville jeg respondert på det martin sa.

men jeg ville tatt det opp med ts, spesiellt hvis det var ubehagelig for hennes sønn...

om det er sårt tema for ts, så får det så være, hvis det gikk utover martin. da kunne i såfall ts, selv på de to ? årene han har gått i barnehage, sagt noe til personalet, hvis de har ventet i to år så er det ikke rart de undrer. hvis du som du sa har sagt det er bare meg og martin, ja da får de respektere det

til ts. si det du vil de skal si. de lurer for barnas skyld, og hvordan de best kan støtte din sønn, ikke for at de vil vite eller bryr seg som privatpersoner.

Endret 28. oktober 2007 av jannamor

[Gjest graceland]

Kjenner flere barn som ikke har en far tilgjengelig. Det har vel vært et større diskusjonstema blant de voksne enn blant barna.

Synes ikke dette er noen stor sak. Det er jo så enkelt som at Martin bor bare sammen med mamma?

[Gjest Gjest]

Hva gjør du den dagen Martin begynner å spørre om sin far?

Du kan ikke gå rundt å være såra og vonbroten i evighet fordi at faren tok sitt valg. Skal på ingen måte påstå at faren tok et godt valg, men han tok nå det valget, dere har ett barn sammen som en dag vil komme med spørsmål, å du må lære deg å tenke på Martins følelser istedenfor å fokusere på at du ble sviktet.

Selv har jeg datter på 12 år - der far valgte bort barnet før fødselen- . Jeg har hele tiden vært åpen mot barnet, og svart ærlig når hun har hatt spørsmål om far. Jeg har heller aldri snakket negativt om far, hva jeg måtte synes og mene om han spiller egentlig ingen rolle, jeg fikk barn med han, å da må jeg forholde meg deretter.

Det er helt unødvendig å angripe andre selv om du selv er bitter for å ha blitt forlatt. Jeg sa det var et sårt tema, men har ikke sagt noe om at jeg selv ble sviktet. Det var helt og holdent din tolkning. Og den er feil. Hva jeg forteller mitt eget barn har du strengt tatt ikke noe med, og jeg har derfor ikke tenkt å besvare din tåpelige antakelse om at jeg skulle ønske å holde skjult for gutten hvem faren er. Du må da vel begripe at dette gjelder i forhold til andre mennesker. Jeg har bedt om forslag og råd, og da trenger jeg ikke dine sure oppgulp. Synes synd på datteren din som har en bitter mor :-( Hun trenger en positiv og hyggelig mor som ivaretar hennes behov, særlig nå når hun er 12 og skjønner en del mer.

Hm, jeg skjønner ikke at du opplever at du blir angrepet av innlegget over. Hun som skrev det virker overhodet ikke bitter, heller konstruktiv og opptatt av barnets beste. surt oppgulp var en drøy betegnelse.....

Kanskje du skal lese det innlegget en gang til?

[Gjest Piper]

enig i at de kunne ha svart noe annet enn vet ikke til barna, men de kunne ikke anta heller, så var nok derfor de spurte, hvis jeg var voksen i den barnehagen ville jeg spurt martin om hvor pappen var, barn tenker ikke over de vi legger bak tdet, i hvertfall ikke av en alder av tre, så hvis andre barn tok opp teamet ville jeg respondert på det martin sa.

men jeg ville tatt det opp med ts, spesiellt hvis det var ubehagelig for hennes sønn...

om det er sårt tema for ts, så får det så være, hvis det gikk utover martin. da kunne i såfall ts, selv på de to ? årene han har gått i barnehage, sagt noe til personalet, hvis de har ventet i to år så er det ikke rart de undrer. hvis du som du sa har sagt det er bare meg og martin, ja da får de respektere det

til ts. si det du vil de skal si. de lurer for barnas skyld, og hvordan de best kan støtte din sønn, ikke for at de vil vite eller bryr seg som privatpersoner.

Om du hadde vært den voksne i denne barnehagen, så ville du visst at det ikke sto oppført far på papirene til Martin, og likevel ville du valgt å spørre en treåring om noe slikt? Og du ville først tatt det opp med ts, om det var ubehagelig for Martin? Tenker du barnet i dette i det hele tatt, eller er det viktigste å få stilt sin egen nysgjerrighet?

Håper ikke du arbeider med barn,f or selv treåringer kan slite med slike ting. Og da bør de ikke ha mennesker som deg rundt seg, som faktisk kan røske opp i hele tilværelsen deres. En ting er at andre barn spør Martin om dette, men det er helt vanvittig at en voksen person skal stille slike spørsmål til et lite barn, bare for å finne ut hva de skal forklare til de andre barna.

Står du ovenfor et slikt dileamma, så er det faktisk mye bedre at du snakker med mor før du snakker med barnet.

[jannamor]

Om du hadde vært den voksne i denne barnehagen, så ville du visst at det ikke sto oppført far på papirene til Martin, og likevel ville du valgt å spørre en treåring om noe slikt? Og du ville først tatt det opp med ts, om det var ubehagelig for Martin? Tenker du barnet i dette i det hele tatt, eller er det viktigste å få stilt sin egen nysgjerrighet?

Håper ikke du arbeider med barn,f or selv treåringer kan slite med slike ting. Og da bør de ikke ha mennesker som deg rundt seg, som faktisk kan røske opp i hele tilværelsen deres. En ting er at andre barn spør Martin om dette, men det er helt vanvittig at en voksen person skal stille slike spørsmål til et lite barn, bare for å finne ut hva de skal forklare til de andre barna.

Står du ovenfor et slikt dileamma, så er det faktisk mye bedre at du snakker med mor før du snakker med barnet.

skjønner at jeg har formulert meg teit her. hvis barna i barnehagen hadde spurt martin om far "problematikken" ville jeg hørt på hva han sa og svarte og oppførte seg, og handlet deretter. hvis martin sa vet ikke e.l, smilte og fortsette å leke ville jeg ikke brydd meg noe nevneverdig om å rippe i det, og hvis andre barn hadde spurt meg ville jeg sagt det samme som martin ville svart. og ser ikke problemt med å spørre han da . hvis andre barn snakket med han om det da.

men hvis han ble lei seg og ikke visste hva han skulle svare, måtte jeg som voksen reagert på det.

ja jeg ville sett hva som sto i papirene, men hvis det ikke var tilstrekkelig med det er bare mamma og martin, og dette gikk utover martin, ville jeg spurt henne hva hun ville jeg skulle sagt? om jeg skulle sagt noe i det hele tatt, men at hun visste om det.

og ja jeg jobber med barn og slike situasjoner har vi diskutert, hvilken fremgangsmåte som er best. og jeg ser ikke problemet, men å spørre han, hvis det er ok for han, og i en setting hvor andre barn har tatt opp temaet. er det 100 barn er det 100 måter å takle det på.

desverre er kommunikasjon viktig for meg... hm

jeg vil og påpeke at det for meg som ansatt, er det barnets behov, jeg bryr meg mest om. jeg interesserer meg døyten for familieforhold, så lenge barnet har det bra. at du i det hele tatt kan insinuere noe annet piper, er sårende og provoserende.

men mulig jeg formuerer meg teit

[jannamor]

vil bare si at voksne som jobber med barn, ikke spør om familieforhold for å stille sin egen nyskjerrighet. Vi spør for å finne en best mulig løsning for barnet. og en løsning som mor og føler er riktig. vi kan ikke gjette oss til hva som er best for alle 100 barna. vi må kommunisere med hverandre.

ville si det ikke til ts alene, men til andre innlegg som mener barnehageansatte gjorde dette delvis for sin egen nyskjerrighets skyld.

aldri min intensjon at ts, skal bli såra. skjønner at dette er veldig vanskelig.

Dette handler ikke om hvordan jeg ville taklet situasjonen , jeg brukte det som eksemplet for å prøve å forstå bedre.

mener som mange over at, å gi en setning som far bor langt unna, og martin kjenner han ikke, men han har mange andre som er glad i han. e,l er en veldig god løsning.

ingen grunn for ts, til å fortelle noe som helst mer, men ts kan og her se det sånn at hun nå har valget på hva barnehagen skal si og ikke si. og det er bedre, enn at de sier noe, ts ikke er enig i

Endret 1. november 2007 av m@msen

[Brunhilde]

Jeg forstår ikke at dette skal bli så stort?

Det burde faktisk holde å si at Martin og mammaen er en liten famile og at pappaen ikke bor sammen med dem.

Det er faktisk ikke SÅ merkelig!

(Jeg syns forresten at barnehagen håndterer dette på en elendig måte, har de aldri før truffet et barn som bor sammen med bare en forelder?)

[Gjest Piper]

skjønner at jeg har formulert meg teit her. hvis barna i barnehagen hadde spurt martin om far "problematikken" ville jeg hørt på hva han sa og svarte og oppførte seg, og handlet deretter. hvis martin sa vet ikke e.l, smilte og fortsette å leke ville jeg ikke brydd meg noe nevneverdig om å rippe i det, og hvis andre barn hadde spurt meg ville jeg sagt det samme som martin ville svart. og ser ikke problemt med å spørre han da . hvis andre barn snakket med han om det da.

men hvis han ble lei seg og ikke visste hva han skulle svare, måtte jeg som voksen reagert på det.

ja jeg ville sett hva som sto i papirene, men hvis det ikke var tilstrekkelig med det er bare mamma og martin, og dette gikk utover martin, ville jeg spurt henne hva hun ville jeg skulle sagt? om jeg skulle sagt noe i det hele tatt, men at hun visste om det.

og ja jeg jobber med barn og slike situasjoner har vi diskutert, hvilken fremgangsmåte som er best. og jeg ser ikke problemet, men å spørre han, hvis det er ok for han, og i en setting hvor andre barn har tatt opp temaet. er det 100 barn er det 100 måter å takle det på.

desverre er kommunikasjon viktig for meg... hm

jeg vil og påpeke at det for meg som ansatt, er det barnets behov, jeg bryr meg mest om. jeg interesserer meg døyten for familieforhold, så lenge barnet har det bra. at du i det hele tatt kan insinuere noe annet piper, er sårende og provoserende.

men mulig jeg formuerer meg teit

Ja du formulerte deg teit i tidligere innlegg, men i dette innlegget er jeg helt enig med deg

[Gjest Gjest]

. og ser ikke problemt med å spørre han da .

og jeg ser ikke problemet, men å spørre han, hvis det er ok for han,

desverre er kommunikasjon viktig for meg... hm

Så du mener det er greit å stille slike spørsmål til en treåring? Og du jobber med barn???!!! Du sier at dessverre er kommunikasjon viktig for deg, hvorfor beklager du det?

[Gjest imli]

Jeg heller skjønner ikke hvorfor dette er et problem. Er jo mange barn som ikke har en far som stiller opp, og det er vel ts's egen sak hvorfor Martin ikke har noen far - han kan være død, de kan være skilt, faren kan være i fengsel, bo i utlandet.... osv osv. Og når det står i papirene at det bare er Martin og mamma, og ts i tillegg har sagt det, så er det slik det er da. Og ingen i barnehagen som har noe med det. Lurer Martin på det selv, har ts sikkert fortalt ham noe, eller kommer til å gjøre det. At hun ikke vil fortelle det til barnehagen er da vel ikke ensbetydende med at hun ikke vil fortelle det til sønnen?

[jannamor]

Så du mener det er greit å stille slike spørsmål til en treåring? Og du jobber med barn???!!! Du sier at dessverre er kommunikasjon viktig for deg, hvorfor beklager du det?

ser at jeg har formulert meg teit i det innlegget, se på det piper over her har sitert, det beskriver det bedre. som sagt hvis barnet selv tar det opp eller andre barn tar det opp. jeg skal selvfølgelig ikke gå til et barn og stille slike sprøsmål ut av det blå. men les innlegg nr 2 om dette

jeg tror desverre på kommunikasjon. - ironi.

[Tusenfryd]

For meg høres det helt flott ut at barnehagen gjerne vil ha historien til mor, dvs vil vite hva de skal si når og hvordan dette skal kommenteres når barna selv tar det opp. For det gjør barn.

Men nå har jeg aldri vært i den situasjonen da så jeg vet jo ikke, men...

[Gjest Gjest]

Jeg synes du kan si til barnehagen at Martins far bor et annet sted , og samtidig be dem om å forklare barna det på en slik måte at de skjønner at dette ikke bare gjelder Martin, men ganske mange andre barn. At Martin ikke kjenner sin far kan fort bli et tema, og barn er raske til å spørre "hvorfor det". Og der har jeg ingen gode svar. Kanskje at han bor langt unna? Men barna kan jo spørre: Men hvorfor tar han ikke fly da? Så hvorfor Martin og far ikke har noen kontakt krever vel også et godt svar. Men jeg har altså ingen å komme med :-) Det har kanskje andre? Hvis det fortsatt er folk på forumet som ikek bare er interessert i å kjefte på ts, men faktisk klarer å oppføre seg konstruktivt ;-)

Endret 1. november 2007 av m@msen

[CeeCee]

Synes ikke barnehagepersonalet har noe med å grafse i TS sitt privatliv. Hun har gitt de opplysningene hun ønsker at personalet skal og må vite i papirene. Synes det vitner om lite kreative voksne i bhg. Pluss at å innkalle til møte med styrer, og kreve å få personlige opplysninger er fullstendig overdreven og uprofesjonell. Forstår godt at TS føler seg utilpass. Det er mange andre måter å kunne gjort dette, f.eks spørre mor forsiktig hvordan hun ønsket at de skulle svare. Ikke kreve å få vite noe de ikke har noe med!

Det hadde vært noe annet om dette var noe som skapte problemer for Martin. (Noe som ikke kommer frem at det er her) Da hadde jeg forstått at peronalet ville ta det opp med mor, men på en helt annen måte.

Som mange andre her kan ikke jeg heller forstå at personalet ikke har vært borti lignende situasjoner før.