Barnehagen krever svar

[Gjest Gjest]

Da jeg hentet gutten i barnehagen i går, ble jeg tatt til side og med inn på styrerens kontor. Der var styreren og en av de ansatte og de ville ta opp noe som tydeligvis plaget dem. Jeg har en sønn på tre år, og har aldri vært sammen med faren. Ingen her vet hvem han er heller. Og det var altså temaet.

Det var flere av barna som hadde spurt hvem faren til Martin er. #Har ikke Martin noen pappa?# #Hvor er pappaen til Martin?# Barnehagepersonellet hadde svart at de ikke visste. Og nå spurte de meg hva jeg ville de skulle svare. Jeg ble målløs, og ba om å få tenke på det til over helgen.

Jeg skjønner at det kan bli et problem, og Martin er den eneste på avdelingen som bare har en forelder. Hva skal jeg si?

[Nigo-san]

Du kan jo bare be dem si som sant er: "Martin bor bare sammen med mamma, og pappaen bor et annet sted." Det enkleste er ofte det beste, og ikke er det noen gode alternativer heller. Så jeg tror enkelt og greit jeg hadde bedt dem si det som det er- at Martin har en pappa, men han er ikke her. Han bor sammen med mammaen sin han, og HUN vet dere jo hvem er, osvosv....

Merkelig at ikke en eneste av personalet har vært borti den problemstillingen før? :klø:

[Bokormen]

For meg så virket det bare som om de ville vite hva du foretrakk at de svarte... syns det var pent gjort jeg, å spørre deg om hva du vil at de skal si.

[Gjest Piper]

Helt enig med Nigo-san, og jeg syns også det er merkelig at de ikke klarer å håndtere dette bedre enn som så.

[Vilya]

Først av alt vil jeg si det er flott at barnehagen tar opp dette med deg.

Når barna aldri ser mer enn en av foreldrene til et annet barn, er det naturlig at de lurer og spør. Da jeg jobbet i barnehage snakket ungene ofte om foreldrene sine, hva de het, hvor de bodde, hva de jobbet med osv.

Det er ikke rart om du blir målløs av et slikt spørsmål når du ikke er forberedt på det, men det er helt naturlig at det kommer.

Man hva skal du si?

Du skal si det du vil de skal vite og fortelle videre til barna.

Hva vet Martin om pappaen sin? Hva vil du Martin skal vite om ham?

Samme hva du sier, så fortelll bare det Martin har godt av å vite. Er faren en drittsekk, så får det være din hemmelighet. ER han kjendis, så kan det også være din hemmelighet. Det er ingen som trenger alle detaljer, men litt kan de vite.

F. eks: Mammaen og pappaen til Martin er ikke kjærester lenger. Pappaen til Martin bor *ettellerannetsted* og Martin kjenner ham ikke.

[Gjest Piper]

For meg så virket det bare som om de ville vite hva du foretrakk at de svarte... syns det var pent gjort jeg, å spørre deg om hva du vil at de skal si.

Helt greit at de spurte hva hun foretrakk, men dette kunne også ha vært et meget sårt emne for Ts og da er det ikke like greit at de spør om slike ting. Er faktisk ikke alle som ønsker å snakke om det, og de kunne klart å finne på noe annet å si til barna i stedet for å si "vet ikke".

[Bokormen]

Helt greit at de spurte hva hun foretrakk, men dette kunne også ha vært et meget sårt emne for Ts og da er det ikke like greit at de spør om slike ting. Er faktisk ikke alle som ønsker å snakke om det, og de kunne klart å finne på noe annet å si til barna i stedet for å si "vet ikke".

Er nettop om det er et sårt tema jeg syns det er bra at de spurte (OM de spurte på en ok måte da...).

Jeg ville nok syns at det var bedre at de, om ikke annet, faktisk viste at det var et "ikke-tema" og at de dermed håndterer barnas spørsmål bedre enn bare "vet ikke". Jeg sier ikke at jeg syns at barnehagepersonalet trenger å vite hvor faren er, men at det er bra de spør hva de skal svare når andre spør.

[Gjest Gjest]

Den problemstillingen har jeg vært borti flere ganger som lærer i småskolen. Viss jeg ikke hadde fått noe annet å vite fra mor, ville jeg nok sagt noe ala det Nigo-san foreslår. Jeg har og i blant vært borti at andre barn kommer og sier: "Per har ikke noen pappa, han" Da har jeg svart at alle barn har en pappa, men det er ikke alle barn som kjenner pappaen sin, han kan være død eller bo langt borte, kanskje i et annet land. De pleier å slå seg til ro med den. Enig i at det var rart barnehagen ikke hadde opplevd denne problemstillingen. De har uansett ikke noe krav på å vite noe, men de vil nok bare det beste for Martin når de spør deg om råd.

[Gjest Gjest]

Noen av dere har lurt på om det med faren også er et sårt tema, og det er det. svært sårt, fordi han valgte bort barnet sitt og ikke ønsket å ha noe med han å gjøre. Jeg snakker aldri om faren til noen, derfor har jeg heller ikke lyst til å si hvor han bor til noen. Men jeg må jo finne på et stedsnavn, for når spørsmålet er: Hvor er faren til Martin? Hvor bor han da? Så får jeg komme med en nødløgn, kanskje? Si at de kan si: Faren til Martin bor i Bergen, og Martin kjenner han ikke.

Jeg skjønner at personalet spør, og jeg synes det er bra de tar det opp. Jeg får vel også slike spørsmål direkte til meg med tiden. Tar gjerne imot flere forslag med takk, om dere ikke likte ideen om at Martins far bor i Bergen og at de ikke kjenner hverandre.

[Gjest Piper]

Noen av dere har lurt på om det med faren også er et sårt tema, og det er det. svært sårt, fordi han valgte bort barnet sitt og ikke ønsket å ha noe med han å gjøre. Jeg snakker aldri om faren til noen, derfor har jeg heller ikke lyst til å si hvor han bor til noen. Men jeg må jo finne på et stedsnavn, for når spørsmålet er: Hvor er faren til Martin? Hvor bor han da? Så får jeg komme med en nødløgn, kanskje? Si at de kan si: Faren til Martin bor i Bergen, og Martin kjenner han ikke.

Jeg skjønner at personalet spør, og jeg synes det er bra de tar det opp. Jeg får vel også slike spørsmål direkte til meg med tiden. Tar gjerne imot flere forslag med takk, om dere ikke likte ideen om at Martins far bor i Bergen og at de ikke kjenner hverandre.

Ville heller svart at de ikke har noe med hvor han bor, men de kan fortelle barna i barnehagen at han bor langt borte og at Martin ikke kjenner han. De kan ikke kreve å få et svar på noe, men det kan være greit å gi de et svar de kan føre videre til barna siden de tydeligvis sliter med å svare på slike spørsmål.

[Gjest Gjest]

Noen av dere har lurt på om det med faren også er et sårt tema, og det er det. svært sårt, fordi han valgte bort barnet sitt og ikke ønsket å ha noe med han å gjøre. Jeg snakker aldri om faren til noen, derfor har jeg heller ikke lyst til å si hvor han bor til noen. Men jeg må jo finne på et stedsnavn, for når spørsmålet er: Hvor er faren til Martin? Hvor bor han da? Så får jeg komme med en nødløgn, kanskje? Si at de kan si: Faren til Martin bor i Bergen, og Martin kjenner han ikke.

Jeg skjønner at personalet spør, og jeg synes det er bra de tar det opp. Jeg får vel også slike spørsmål direkte til meg med tiden. Tar gjerne imot flere forslag med takk, om dere ikke likte ideen om at Martins far bor i Bergen og at de ikke kjenner hverandre.

Hva gjør du den dagen Martin begynner å spørre om sin far?

Du kan ikke gå rundt å være såra og vonbroten i evighet fordi at faren tok sitt valg. Skal på ingen måte påstå at faren tok et godt valg, men han tok nå det valget, dere har ett barn sammen som en dag vil komme med spørsmål, å du må lære deg å tenke på Martins følelser istedenfor å fokusere på at du ble sviktet.

Selv har jeg datter på 12 år - der far valgte bort barnet før fødselen- . Jeg har hele tiden vært åpen mot barnet, og svart ærlig når hun har hatt spørsmål om far. Jeg har heller aldri snakket negativt om far, hva jeg måtte synes og mene om han spiller egentlig ingen rolle, jeg fikk barn med han, å da må jeg forholde meg deretter.

[aquata]

Enig med Piper her, ville ikke funnet opp feks Bergen om han ikke bor der, da vil jo din sønn relatere Bergen med "der pappa bor". Kanskje ikke enda, men han blir jo større og vil jo etterhvert komme til å spørre deg ang pappan, og har han da fått fortalt en løyn om at han bor i Bergen kan dette slå tilbake på deg og din troverdighet ovenfor din sønn. Bare be de si noe sånnt som ble foreslått lenger oppe i tråen. Lykke til

[Julianne]

Det er vel ikke så merkelig at de som er sammen med sønnen din hver dag spør etter far? Alle har jo en far uansett om han er fraværende, død eller hva. Og det er vel fint for de å vite hva du forteller Martin slik at de kan si det samme?

Skjønner heller ikke hvorfor du skal lyve opp en far i bergen, det holder vel å si at du og far ikke har noe kontakt og at Martins far ikke har foreldreansvar for ham?

[Gjest Gjest_Lemona_*]

Kan du ikke be barnehagen sin noe slikt: "Alle barn har en pappa, men det er ikke alle som kjenner pappaen sin. Martins pappa bor et annet sted, og Martin kjenner han ikke.

[Gjest Mayamor]

Har en venninne som opplevde det samme som deg; men det hun sa var: "Martin har en far som bor langt borte, Martin kjenner ikke pappan sin, men har mange andre mennesker som bryr seg om ham, blandt annet en morfar som Martin er veldig glad i..."

Hennes efaring var at de ansatte hadde større problemer med dette enn gutten hennes, og de andre barna i barnehagen. De andre barna syntes hennes "Martin" var heldig som hadde en slik kul morfar som hentet ham i barnehagen gikk på ski med ham osv.

Men jeg skjønner ikke hvorfor de mødre som har et barn med en fraværende far bare kunne sagt det med en gang under "er det noe annet vi bør vite om barnet i innmeldingsskjemaet"...

Vi fikk noen ark vi fyllte ut til mappen til barnas perm der de tar vare på bilder, tegninger, historier etc i. Der står alt de ansatte trenger å vite om barnet. Og hvor er far; mener jeg er en viktig det av barnets identitet. Men ikke noe mer spesifikt enn at alle har en far, men ikke alle bor på samme sted, noens far er død, andres i fengsel, eller annet - grunnen trenger ikke de bh-ansatte vite.

[ATV]

reagerer vel mest her på at du skriver at de krever og få vite, vil vel regne med at de ønsker og vite det, stor forskjell der mener nå jeg.

og hva skreiv du da på innmeldingskema? der skal det stå navnet til både far og mor.

at bhg ikke klarer løse dette uten og innkalle deg synes jeg høres rart ut, og at du da også blir plasert i en stol hvor både styrer og ped leder fyrer løs høres enda rarere ut.

[Gjest Gjest]

Hva gjør du den dagen Martin begynner å spørre om sin far?

Du kan ikke gå rundt å være såra og vonbroten i evighet fordi at faren tok sitt valg. Skal på ingen måte påstå at faren tok et godt valg, men han tok nå det valget, dere har ett barn sammen som en dag vil komme med spørsmål, å du må lære deg å tenke på Martins følelser istedenfor å fokusere på at du ble sviktet.

Selv har jeg datter på 12 år - der far valgte bort barnet før fødselen- . Jeg har hele tiden vært åpen mot barnet, og svart ærlig når hun har hatt spørsmål om far. Jeg har heller aldri snakket negativt om far, hva jeg måtte synes og mene om han spiller egentlig ingen rolle, jeg fikk barn med han, å da må jeg forholde meg deretter.

Det er helt unødvendig å angripe andre selv om du selv er bitter for å ha blitt forlatt. Jeg sa det var et sårt tema, men har ikke sagt noe om at jeg selv ble sviktet. Det var helt og holdent din tolkning. Og den er feil. Hva jeg forteller mitt eget barn har du strengt tatt ikke noe med, og jeg har derfor ikke tenkt å besvare din tåpelige antakelse om at jeg skulle ønske å holde skjult for gutten hvem faren er. Du må da vel begripe at dette gjelder i forhold til andre mennesker. Jeg har bedt om forslag og råd, og da trenger jeg ikke dine sure oppgulp. Synes synd på datteren din som har en bitter mor :-( Hun trenger en positiv og hyggelig mor som ivaretar hennes behov, særlig nå når hun er 12 og skjønner en del mer.

[Gjest Gjest]

reagerer vel mest her på at du skriver at de krever og få vite, vil vel regne med at de ønsker og vite det, stor forskjell der mener nå jeg.

og hva skreiv du da på innmeldingskema? der skal det stå navnet til både far og mor.

at bhg ikke klarer løse dette uten og innkalle deg synes jeg høres rart ut, og at du da også blir plasert i en stol hvor både styrer og ped leder fyrer løs høres enda rarere ut.

Hei Atv :-)

Synd at du bruker store tusjer for å male på det jeg faktisk sa, jeg har vel ikke nevnt noe om å bli innkalt til noen som i tillegg fyrer løs, har jeg vel? :-)

Jeg brukte ordet kreve, ja. "Du Anne, vi må nesten vite hvem faren til Martin er, altså". Er ikke det å kreve, syns du? På innmeldingsskjemaet står jo bare jeg oppført, siden jeg har foreldreansvaret alene. Og da de spurte om far da Martin begynte i barnehagen, sa jeg at det bare var Martin og jeg.

Sånn, da ser du hva som egentlig er sagt og gjort, da er det fint om du forholder deg til det istedet for å tolke slik at det blir uoverenstemmelser og dårlig stemning. Du trenger ikke alltid ta barnehageansatte i forsvar, de er vel heller ikke alltid feilfrie, er de vel? ;-)

[Gjest Gjest]

Har en venninne som opplevde det samme som deg; men det hun sa var: "Martin har en far som bor langt borte, Martin kjenner ikke pappan sin, men har mange andre mennesker som bryr seg om ham, blandt annet en morfar som Martin er veldig glad i..."

Hennes efaring var at de ansatte hadde større problemer med dette enn gutten hennes, og de andre barna i barnehagen. De andre barna syntes hennes "Martin" var heldig som hadde en slik kul morfar som hentet ham i barnehagen gikk på ski med ham osv.

Men jeg skjønner ikke hvorfor de mødre som har et barn med en fraværende far bare kunne sagt det med en gang under "er det noe annet vi bør vite om barnet i innmeldingsskjemaet"...

Vi fikk noen ark vi fyllte ut til mappen til barnas perm der de tar vare på bilder, tegninger, historier etc i. Der står alt de ansatte trenger å vite om barnet. Og hvor er far; mener jeg er en viktig det av barnets identitet. Men ikke noe mer spesifikt enn at alle har en far, men ikke alle bor på samme sted, noens far er død, andres i fengsel, eller annet - grunnen trenger ikke de bh-ansatte vite.

Konstruktivt innlegg! Og en god ide, Mayamor. Takk for den :-) Det gjelder å snu noe negativt til noe positivt. Jeg skal seriøst tenke på om jeg kan komme opp med noe lignende :-)

[Gjest Gjest]

Kan du ikke be barnehagen sin noe slikt: "Alle barn har en pappa, men det er ikke alle som kjenner pappaen sin. Martins pappa bor et annet sted, og Martin kjenner han ikke.

Også et godt forslag. Jeg ville kanskje byttet ut ordet pappa med far. Mange barn har begge deler. Og de er ikke bestandig samme person :-) SÅ jeg vil da si at faren til Martin bor et annet sted. Kanskje blir jeg kjæreste med en snill mann, denne flytter inn med oss og blir etterhvert kanskje en person som Martin kaller pappa. Og da er det greit å ikek ha brukt opp "pappa"-navnet. Forresten skal det litt til å bli pappa, men far kan alle bli...