Gå til innhold

Min forlovede er ikke interessert i planlegging!


Fremhevede innlegg

Skrevet
Jeg snakker ikke om detaljer av sorten "hvilken farge servietter skal vi ha" eller "hvilken type sko skal jeg ha til kjolen", men et spørsmål som er meget essensielt i min kommende svigermors øyne. Årsaken til vi ønsker å booke lokaler nå, er fordi min kommende svigermor kjenner sjefen på hotellet vi ønsker å gifte oss på.

Han slutter i jobben sin om tre måneder. Da er han pensjonist.

Men om det er hele greia, hvorfor bruke tid på å planlegge da? Da er vel lokalet bestemt?

Skjønner mannen godt. Planlegging 3 år før man gifter seg er i overkan bridezilla!

Om 3 år er det ikke sikkert du er sammen med mannen engang...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg skal gifte meg om mindre enn et år, og både jeg og kjæresten min er omtrent så engasjerte som din forlovede er akkurat nå :fnise:

Skrevet

Med fare for å gjenta andre: Det er ikke mereklig at han er likegyldig til planlegginga. Skal gifte meg om ett halvt år ca og har bestemt alt i bryllupet, spør jeg om noe får jeg ett trekk på skuldrene som svar. Han sier at det eneste som betyr noe for han den dagen er at jeg møter opp i kirka og sier JA! Ellers så stoler han på min smak osv. angående planlegginga. Men 3 år, det er altfor tidlig å begynne...hehe

Gjest Deborah
Skrevet

Slik jeg ser det er det svært sannsynlig at vi holder sammen i tre år og resten av livet. Stabilitet er stikkordet. Jeg ønsker ikke å gifte meg før jeg er ferdig utdannet fordi jeg ønsker å stå på egne ben. Som student mottar jeg et månedlig bidrag på kroner 5000 i tillegg til finansiering av studier. Både jeg og min forlovede ønsker at vi, først og fremst han, skal ha mulighet til å forsørge oss etter bryllupet.

Skrevet
Både jeg og min forlovede ønsker at vi, først og fremst han, skal ha mulighet til å forsørge oss etter bryllupet.

Dette blir heeeelt ot men, hallo?? :hakeslepp::overrasket::sjokkert:

Jeg lever visst i en annen verden/århundre jeg (stryk det som ikke passer)...

Gjest Deborah
Skrevet

Frey:

Dine uttalelser er såpass ubegrunnede at jeg ikke oppfatter dem som seriøse i utgangspunktet.

Årsaken til det er først og fremst han som skal jobbe de første årene er at jeg ønsker å opparbeide meg et rennome som billedkunstner. Med tanke på at jeg da er hjemmeværende vurderer vi å kombinere dette med familieforsøkelse slik at jeg kan gå aktivt inn for å starte min karriere noen år frem i tid.

Jeg vil på det tidspunktet for øvrig være utdannet jurist.

Skrevet

De fleste jeg kjenner innen kunstlivet har alle jobb ved siden av jobben med å opparbeide seg et rennome som kunstner (meg selv inkludert) og det ser faktisk ut til at det lønner seg siden man da får et større kontaktnett.

Men for all del, det er et helt legitimt valg å være hjemme med små barn. Det var helst formuleringen fra forrige århundre jeg reagerte på :)

Gjest Deborah
Skrevet

For de som ønsker og har mulighet til å kombinere kunstvirksomhet med barn, er det en kjempeflott ordning. Dette vil antakeligvis bli vanskeligere for mitt vedkommende fordi min forlovede kommer til å ta over et ganske stort familiefirma.

Mitt grunnsyn er dessuten at hvis jeg først ønsker meg barn, skal jeg ta vare på dem. Dette betyr ikke at jeg anser alle utarbeidende mødre som dårlige mødre, men jeg vet med meg selv at jeg ikke har kapasitet nok til å både etablere en kunsterisk karriere, jobbe meg oppover rangstigen som jurist og føde 3-4 barn på en gang. Både jeg og min forlovede er enige om at det viktigste er å prioritere familieetablering, og etterpå legge forholdene til rette for at jeg kan skape en egen karriere. Jeg tar mitt arbeid som kunstner meget alvorlig, derfor blir 3-4 kunstvirksomhet på kveldstid litt lite i mitt tilfelle.

Skrevet

Bare fordi jeg er nysgjerrig: hvis du er så seriøs ang din kunstkarriere hvorfor har du ikke da tatt kunstutdannelse istedenfor jus?

Gjest Deborah
Skrevet

Fordi jeg ønsker å ha en utdannelse jeg kan falle tilbake på. :)

Mitt største ønske er å livnære meg av egen kunst. Men jeg innser at kunst fører til en ganske begrenset inntekt, og jeg ønsker ikke å leve på min fremtidige mann resten av livet.

Det er en ok løsning for en kortere periode, men jeg ønsker også å bidra med det jeg kan til fellesskapet.

Etter min mening behøver en ingen kunstutdannelse for å ende opp som kunstner. Jeg synes noe av det fine ved kunsten er at en kan fri seg fra all form for teori og gi seg hen til kreativiteten.

Jeg tviler ikke på at mange dyktige kunstnere har valgt kunstutdanning, men jeg føler meg såpass kreativ i utgangspunktet at dette ikke er noe stort problem for meg. Når jeg i tillegg studerer rettsvitenskap ville det jo blitt ganske mange år med utdannelse, og jeg ønsker å bli ferdig med studentilværelsen så tidlig som mulig. :)

Gjest =tentacle=
Skrevet
Min forlovede finnes overhodet ikke interessert i planlegging.

Mannen du velger å gifte deg med har ikke bryllupsshow som interessefelt, tydeligvis. Det er et trekk mange andre menn også mangler. Forhåpentligvis er han ellers en fin fyr og har gode egenskaper som kan veie opp for at du er litt alene om å flikke på valg av lokale og servietter. Å ha en mann som absolutt ville gifte seg på en fotballstadion i pausen på en "viktig" kamp, ville være et større problem for meg enn å få frie hender selv ;)

Skrevet
Å ha en mann som absolutt ville gifte seg på en fotballstadion i pausen på en "viktig" kamp, ville være et større problem for meg enn å få frie hender selv ;)

Enig i den!! :fnise:

Skrevet

Jeg hadde ikke giddet å planlegge bryllup om tre år jeg heller - i hvert fall ikke hvis du som du selv utrrykker det "sannsynligvis er sammen da".

Forstår mannen din godt jeg.

Vi hadde et stort bryllup med 130 til middag og planla i et halvt år. Gikk helt fint!

Å bestemme seg for å gifte seg om tre år, dvs forlove seg og sette en dato er en ting, men å begynne å planlegge er...jaja, deg om det, men jeg synes det er drøyt å forlange at anrde også skal delta i det.

Skrevet
Å ha en mann som absolutt ville gifte seg på en fotballstadion i pausen på en "viktig" kamp, ville være et større problem for meg enn å få frie hender selv ;)

Det var det faktisk noen som gjorde under gullkampen på Brann stadion i helga :fnise:

Men det skal sies at bruden etter sigende var helt enig i at det var deres greie.

Deborah: Kos deg med planleggingen du. Du kommer sikkert til å ha perioder der du er mindre aktiv uansett. Bryllupsplanlegging er gøy. Bevares - enkelte av oss har jo planlagt siden vi var småjenter :fnise:

Skrevet

Jeg lurer faktisk på om det er meg det er noe galt med, men jeg fins ikke interessert i planlegging. Jeg hadde faktisk likt best å "elope" til Hawaii eller et annet flott sted uten noe annet en det vi står og går i, og finne en som kunne gifte oss der.

Å planlegge bryllup i 3 år virker søvndyssende på meg :fnise: Men for all det, for den som har lyst er det bare å gå igang!

Dessuten, det er vel ikke det viktigste hva svigers synes og mener? Det er da vel dere to som skal gifte dere sine meninger som teller?

Skrevet
Min forlovede finnes overhodet ikke interessert i planlegging. Vi har et meget romslig budsjett (blir sponset med store pengesummer av begge foreldrepar) og i den anledning synes jeg vi bør legge mye tid og energi i planleggingen av bryllupet.

Min mor og kommende svigermor er enig med meg og har kommet med meget fruktbare og konstruktive innspill fra den dagen vi annonserte vår forlovelse.

Vi skal ikke gifte oss før om tre år, og det er snakk om grovplanlegging. Vi har blant annet booket hotellokaler og forsøker å finne gode løsninger med tanke på festene vi skal arrangere før og etter bryllupet. (1-dags fester).

Hver gang jeg etterspør hans innspill trekker han bare på skuldrene og sier at det er jeg som synes dette er spenende, derfor overlater han den kunstneriske friheten til meg. Jeg har fortalt at jeg ønsker å planlegge i samarbeid med ham, men han ser ikke ut til å bry seg stort. Han sier bare at det er "det samme for ham".

Min svigermor trøster meg med at han kommer til å bli mer delaktig når vielsesdatoen nærmer seg, men jeg føler meg sviktet. Er hans engasjement ikke tellende etter at han har tredd ringen på fingeren min? :sjenert:

Kanskje du burde ta det til ettertanke at han ikke bryr seg så mye om det, kanskje det faktisk ikke er så viktig for ham?

Kanskje dere kunne finne på et annet opplegg?

Eller vente.....bryllupet er om 3 år, dere har foreldre som betaler alt... Da skjønner jeg ikke hva stresset er?

Er noe annet om man må lete etter den billigste løsningen på alt.

Skrevet

Tenk om hotellet går konkurs i mellomtiden? Et halvt år før bryllupet f.eks? :sjokk: DA blir d vel krise!? :ironi:

Skrevet
Min forlovede finnes overhodet ikke interessert i planlegging. Vi har et meget romslig budsjett (blir sponset med store pengesummer av begge foreldrepar)

Hvorfor vente når mamma og pappa betaler alt for barna?

Skrevet

Frykt ikke! Det er jo hovedforskjellen på kvinner og menn i et nøtteskall (på godt og vondt), men det betyr ikke at han ikke bryr seg om at han skal gifte seg med deg:) Vi kvinner er mye mer langsiktig tenkende enn menn, så det vil endre seg når det begynner å nærme seg, ikke alle menn klarer å se for seg noe som er så lenge til..:s

Det positive med det er at mens vi ofte bryr oss veldig mye om detaljene i bryllupet(ikke bare det selvsagt!), er det viktigste for de at de selve seremonien og at de vinner oss over:)

Wish you luck and happiness!

  • 2 uker senere...
Skrevet
Hvorfor vente når mamma og pappa betaler alt for barna?

Jeg ønsker å vente fordi jeg vil ha vitnemål og profesjonsutdannelse før jeg gifter meg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...