Jeg rødmer!

[Prinsessepaien]

Jeg har skikkelig problemer med rødming. Det kommer til alle døgnets tider og uten at jeg blir flau en gang... Jeg kan ikke prate med folk jeg er usikker på uten og rødme, hvertfall ikke store folkemengder! Hvis noen sier noe "pinlig" så rødmer jeg på deres vegne og hvis jeg kommer opp i noen konflikter så rødmer jeg til og med før jeg har åpnet munnen for og si min mening.

Det høres sikkert ut som et utrolig teit problem, men det er veldig reelt for meg...

Noen som har samme problem, eller tips og råd til og bli kvitt det? Går det i det hele tatt an og bli kvitt det?

[Gjest tidligere tomat]

Hvor gammel er du?

Jeg hadde det på samme måte før, og det hender i blant at jeg rødmer fortsatt, men det er sjelden. Så ja, det går absolutt an å bli kvitt det!

Jeg rødmet ordi jeg var usikker og så gruet jeg meg alltid fordi jeg tenkte at jeg kom til å rødme og så rødmet jeg selvsagt enda mer. Det var grusomt.

Så begynte jeg på et studium som gjorde at jeg måtte ta ordet ofte. Jeg vurderte faktisk å slutte på grunn av rødmingen. Jeg begynte med en veldig dekkende foundation de dagene jeg visste at jeg måtte ta ordet. Det høres kanskje rart ut, men det var jo det at andre så at jeg rødmet som var det verste. Da rødmet jeg jo bare enda mer. Foundationen ga meg litt ro fordi jeg visst at det ikke var så synlig lenger. (Høyhalset genser, ikke hvit, er et godt tips i begynnelsen). I tillegg forberedet jeg meg alltid veldig grundig, så jeg ikke skulle havne i pinlige situasjoner midt i en presentasjon. Etterhvert ble det bedre. Jeg slappet mer av og rødmet mindre. Øvelse gjorde mester, kanskje? Foundation ble byttet ut med lettere sminke (nå bruker jeg bare litt matterende pudder), de høyhalsete genserene forsvant.

Som sagt, det hender at jeg rødmer fremdeles, men det er sjelden. Jeg har blitt mer selvsikker og mer vant til å takle situasjoner som før gjorde meg veldig usikker.

Jeg vet ikke om rødmingen din er av samme art som min var, mulig det fins andre grunner hos deg, men det er verdt et forsøk.

Lykke til!

[Prinsessepaien]

Hvor gammel er du?

Jeg hadde det på samme måte før, og det hender i blant at jeg rødmer fortsatt, men det er sjelden. Så ja, det går absolutt an å bli kvitt det!

Jeg rødmet ordi jeg var usikker og så gruet jeg meg alltid fordi jeg tenkte at jeg kom til å rødme og så rødmet jeg selvsagt enda mer. Det var grusomt.

Så begynte jeg på et studium som gjorde at jeg måtte ta ordet ofte. Jeg vurderte faktisk å slutte på grunn av rødmingen. Jeg begynte med en veldig dekkende foundation de dagene jeg visste at jeg måtte ta ordet. Det høres kanskje rart ut, men det var jo det at andre så at jeg rødmet som var det verste. Da rødmet jeg jo bare enda mer. Foundationen ga meg litt ro fordi jeg visst at det ikke var så synlig lenger. (Høyhalset genser, ikke hvit, er et godt tips i begynnelsen). I tillegg forberedet jeg meg alltid veldig grundig, så jeg ikke skulle havne i pinlige situasjoner midt i en presentasjon. Etterhvert ble det bedre. Jeg slappet mer av og rødmet mindre. Øvelse gjorde mester, kanskje? Foundation ble byttet ut med lettere sminke (nå bruker jeg bare litt matterende pudder), de høyhalsete genserene forsvant.

Som sagt, det hender at jeg rødmer fremdeles, men det er sjelden. Jeg har blitt mer selvsikker og mer vant til å takle situasjoner som før gjorde meg veldig usikker.

Jeg vet ikke om rødmingen din er av samme art som min var, mulig det fins andre grunner hos deg, men det er verdt et forsøk.

Lykke til!

Jeg er 22 år, så jeg er litt for gammel føler jeg...

Jeg hadde det i sjakk en periode, men så var det noen som begynte og kommentere det og da har det blusset skikkelig opp!

Jeg har faktisk takket nei til en jobb en gang fordi jeg har det problemet her, så det er ikke bare, bare...

Men jeg takker for tips fra deg!! Setter kjempe pris på det, og det er deilig og vite at det finnes flere med problemet!

[Gjest rød 23]

Jeg er 23, og også tomat

Det har gått littegranne over nå, men fortsatt kan jeg rødme for ingenting eller på vegne av andre, sånn som deg. Jeg har prøvd å vise at jeg ikke er flau over å rødme, hvis du skjønner. Særlig hvis det ikke er så mange folk der. Da ufarliggjør jeg det hele for meg selv hvis jeg sier noe sånt som "nå ble det varmt for meg gitt" og ler litt attpå, da slapper jeg automatisk litt av og så ble det ikke så flaut likevel. Det er ikke alltid jeg får det til, men mange ganger hjelper det.

Vurderte lenge å operere meg, men det har jeg slått fra meg. Det går over, sakte men sikkert, og inntil det (kanskje) er borte er det bare en del av den jeg er.