Moren til hans barn

[Siam]

Et spørsmål til dere som lever i forhold der det er barn fra tidligere forhold involvert.

Hva er det verste moren til hans barn har gjort mot dere?

Jeg har hørt så mange historier om de gærne tingene som blir gjort, og snart er jeg i den situasjonene selv og ønsker å forberede meg...

[Leeloo]

Hmmm, det var da litt av en innstilling å starte med, hørt om selvoppfylt profeti? Vet du fra før at hun er "sprø", eller bare forventer du det?

Det er mange historier om gale biomødre, stemødre, fedre og andre familiemedlemmer, men tipper likevel at majoriteten er rimelig normale, det er bare ikke så morsomt å fortelle om det normale.

Tror jeg ville ventet og sett an situasjonen jeg, det er uansett ikke din oppgave å deale med biomor, hvertfall ikke til å begynne med. Lager hun bråk er det fars oppgave å sette ned foten.

[TwinFlame]

Hei!

Nå skal jeg ikke skremme deg

MEN... Jeg gikk igjennom et ordentlig sjalusi helvete med exen hans. Jeg skulle ikke hente eller levere, jeg skulle IKKE røre sakene hans, ikke legge han, ikke mate han. Helst ikke snakke med han virket det som! Men det gikk ganske fort over, heldigvis. Og dette hadde kanskje sine grunner også, for å si det sånn, og jeg og hun kommer nok aldri til å snakke sammen heller. Både alle hater alle her. Hun hater oss, vi hater henne, osv... Men det går greit

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg har aldri gjort noe mot stemor, og kommer aldri til å gjøre det heller. Selv om hun hadde et forhold til min x og ba han om å flytte fra kone og to barn.

Ønsker henne lykke til med barna og ikke minst xèn.

Du forholder deg til din samboer, og han til sin x.

[Gjest Flexx]

Moren til hans barn har gått inn for å gjøre ting vanskeligst mulig fra dag 1. Det er ikke den ting det ikke har blitt masse rabalder om. Penger, samvær, mer penger, flytting, trusler, telefoner, baksnakking.

Jeg driter jo i dama, og det gjør mannen min også. Prøvde en stund å være mest mulig fornuftige å rettferdige, men det var ingen vits i. Nå overser vi henne mest mulig, der er ikke noe poeng å prøve å ha en dialog.

De som tar seg mest nær av dette er dessverre barna. Men det er vel viktigst for henne å hevne seg mest mulig, barnas behov kommer i andre rekke her, for å si det mildt. Det er hun som er sint/sur/forbanna/fyll inn det som passer, og da skal alle andre ta hensyn til det. Vi forsøker å roe ned situasjonen mest mulig, å svelger kameler så det står etter.

Men jeg håper ikke dette er så vanlig.

[Gjest Mayamor]

Jeg ville lagt meg selv i selen og vært hyggelig/imøtekommende og rett og slett vært mot henne slik jeg ønsket hun skulle være mot meg. Ville ikke rakket ned på henne, gjort det klart at jeg så på henne som barnets mor og meg som en ekstra person som brydde seg om barnet hennes. Kommunikasjon ville jeg overlatt til din kjære og hans eks. Vil hun ha deg med; vær imøtekommende. Vil hun ikke se deg; ta det stegvis. Vær der for din kjære og hans barn, så får vi krysse fingrene for at dette ordner seg.

Må legge til; alt dette gjorde jeg og det gikk ikke bra. Ekskonen til samboer hater meg, men det kan jeg leve med da jeg vet at dette ikke er meg hun egentlig hater; jeg bare er den som er glad i hennes eks. At det var hun som ville skilles betyr ikke så mye, at hun hater sin eksmann betyr heller ikke mye, men dette tærer noe fryktelig på henne og jeg tillater ikke at det skal ødelegge noe for meg (selv om det tidvis er lettere sagt enn gjort...) Barna er glade i meg og jeg i dem - så får hennes problem med meg være hennes problem.

Lykke til: og vær hyggelig.

[Cata]

Tja...det verste må vel være at hun "stjal" ham tilbake etter at han og jeg hadde innledet et forhold (jeg var ikke involvert i bruddet mellom dem - jeg kom inn i bildet en god stund etter at det var et faktum).

Men må jo i rettferdighetens navn tilføye at hun neppe hadde klart å "stjele" ham tilbake hvis ikke han selv hadde villet det . Så lenge vi var sammen gikk det forholdsvis greit, men så var ungene store også da.

[Gjest Gjest]

Vi skulle flytte til en annen del av byen, noe hun ikke likte fordi det var praktisk å ha eksen sin i nærheten sånn at han kunne stille opp for henne på kort varsel.

Dermed begynte hun å prente inn i barna hvor grusomt dette ville bli for dem, og finne frem prospekter på hus i nærheten av henne som hun mente var aktuelle. Disse diskuterte hun med barna: "Hadde det ikke vært fint om... osv"

Forslagene sendte hun på mail til mannen min. Seriøst.

Må legge til at stedet vi skulle flytte til lå 10 min. unna med bil....

[Gjest vimselot]

Jeg ble en ung mamma, og det ble slutt med meg og barnets pappa. Men det gikk helt greit å forholde seg til hans nye damer (som ble vårt barns stemødre).

Vet ikke hvorfor, men det var ingen sjalusi fra min side, og jeg satte pris på å f.eks. ta en kopp kaffe med de damene som faktisk måtte ta hele "pakka", dvs. at han hadde et barn sammen med meg.

Syntes det ville være unaturlig å ikke kunne be de på kaffe (og motsatt), overfor barnet. Heldigvis var dette damer som tenkte mest på barnet, og ikke noe på f.eks. sjalusi...

Men følte at jeg måtte gi og vise de tillit, trur det var vanskelig for dem å "liksom" vise meg tillit, siden de aldri kjente meg og ikke ante noenting om meg (bortsett fra en del stygge ting min eks hadde fortalt da...)

Det går som regel bra, men vi leser bare om de verste scenariene, ikke om når det går veldig bra. I alle fall her på kg...

[Bollefisen]

Vi har et godt forhold til samboers ex-kone. Selvsagt er vi uenige, men greier å være konsekvente overfor barna. Det som ikke er lov hos mor, er ikke lov hos far heller (og omvendt).

[Gjest Gjest]

Vi skulle flytte til en annen del av byen, noe hun ikke likte fordi det var praktisk å ha eksen sin i nærheten sånn at han kunne stille opp for henne på kort varsel.

Dermed begynte hun å prente inn i barna hvor grusomt dette ville bli for dem, og finne frem prospekter på hus i nærheten av henne som hun mente var aktuelle. Disse diskuterte hun med barna: "Hadde det ikke vært fint om... osv"

Forslagene sendte hun på mail til mannen min. Seriøst.

Må legge til at stedet vi skulle flytte til lå 10 min. unna med bil....

10 min unna kan faktisk bety at barna ikke kan ha samme vennekrets når de er hos far. At mor synes det var praktisk at far bodde i nærheten kan jeg godt forstå, da med hensyn til barna.

Synes det er svært dårlig av en far å flytte ut av barnehage/skolekrets om dere gjorde det.

[la Flaca]

10 min unna kan faktisk bety at barna ikke kan ha samme vennekrets når de er hos far. At mor synes det var praktisk at far bodde i nærheten kan jeg godt forstå, da med hensyn til barna.

Synes det er svært dårlig av en far å flytte ut av barnehage/skolekrets om dere gjorde det.

Man kan ikke mene at det er "svært dårlig" å flytte ut av skolekretsen. Det er sjelden bare barnet man må ta hensyn til når man etablerer seg på nytt. Boligpriser, felles økonomi og kanskje nye barn er ofte med i puslespillet. Verden er dessverre ikke perfekt.

Men jeg skjønner at moren her engsjerte seg i pappans flytting. Det syns jeg er veldig forståelig. Det handler da ikke om å ha barnevakt i nærheten, men pappan til barnet sitt. Det er i barnets interesse at han bor i samme nabolag, hvis det er mulig.

[Far til 2]

Vi skulle flytte til en annen del av byen, noe hun ikke likte fordi det var praktisk å ha eksen sin i nærheten sånn at han kunne stille opp for henne på kort varsel.

Dermed begynte hun å prente inn i barna hvor grusomt dette ville bli for dem, og finne frem prospekter på hus i nærheten av henne som hun mente var aktuelle. Disse diskuterte hun med barna: "Hadde det ikke vært fint om... osv"

Forslagene sendte hun på mail til mannen min. Seriøst.

Må legge til at stedet vi skulle flytte til lå 10 min. unna med bil....

Nå er ikke 10 minutter så veldig langt (om det da ikke er motorvei, som begrenser barnas mulighet til å besøke samværsforelder ved behov).

Det som er værre er at moren i dette tilfellet satte barna opp mot faren ved å manipulere barnas deltagelse i flytteprosessen.

Jeg forstår godt at moren involverte seg for å sikre barna mest mulig samvær. Det vitner om at hun faktisk ønsker å ivareta barnas behov for samvær med samværsforelder.

[Gjest Gjest]

Nå er ikke 10 minutter så veldig langt (om det da ikke er motorvei, som begrenser barnas mulighet til å besøke samværsforelder ved behov).

Det som er værre er at moren i dette tilfellet satte barna opp mot faren ved å manipulere barnas deltagelse i flytteprosessen.

Jeg forstår godt at moren involverte seg for å sikre barna mest mulig samvær. Det vitner om at hun faktisk ønsker å ivareta barnas behov for samvær med samværsforelder.

Vet du, når gjest skriver at mor setter opp barna mot far, kjøper jeg ikke den uten videre. Det kan likegjerne være far og hans nye samboer som bruke dette for å rettferdiggjør at de flytter. Klart at ungene reagerer om de har hatt far i nærheten, som flytter når han får seg kjæreste. Trenger ingen sur biomor til å fyre opp under det.......

[Gjest Gjest]

10 min unna kan faktisk bety at barna ikke kan ha samme vennekrets når de er hos far. At mor synes det var praktisk at far bodde i nærheten kan jeg godt forstå, da med hensyn til barna.

Synes det er svært dårlig av en far å flytte ut av barnehage/skolekrets om dere gjorde det.

Kommer vel litt an på hvor mye barna er hos han? Når ny partner har hovedomsorg for egne barn som er forankret i en annen skolekrets, hva da? Nei, så enkelt er det ikke... Dessuten bør mor ta opp problemene med far som flytter, ikke via barna...

[Gjest Gjest]

Moren til hans barn har ikke gjort noe spesielt.

Faren til mine barn har derimot ringt min kjæreste og truet med å drepe både ham og barna hans.

Ekstremtilfeller finnes alltid. Men jeg er møkk lei av at biomødre og stemødre skal være i strupen på hverandre hele tiden, og aldri klare å se at en sak har minst to sider. Det er ingen grunn til å starte med en innstilling om at biomor er fienden. Antagelig er hun, som Fay Weldon sier i en av bøkene sine, "bare en vanlig kvinne som gjør så godt hun kan".

[Gjest Gjest]

Det var jeg som skrev innlegget om mor som blandet seg ved flytting.

Hva får dere til å tro at det ikke ligger viktige ting til grunn for flyttingen? Jeg har egne barn som jeg har ansvar for. Bedre om jeg sliter dem vekk fra sitt nærmiljø enn at hans barn besøker oss? Vi har to biler, kjører og henter i alle retninger, har åpent hus for alle venner, og gjør i det hele tatt alt for at alle barna skal ha det best mulig.

Å gå via barna, som allerede er i skvis og ikke helt vet hva de skal synes om flytting, er veldig dårlig gjort mot dem synes jeg. Valget var tatt, flytting var et faktum. Jeg ville personlig prøvd å gjøre situasjonen best mulig for barna mine og vinkle det positivt, ikke overbevise dem om hvor fælt de kom til å få det, før noen visste hvordan det kom til å bli...

[Gjest Gjest]

Vet du, når gjest skriver at mor setter opp barna mot far, kjøper jeg ikke den uten videre. Det kan likegjerne være far og hans nye samboer som bruke dette for å rettferdiggjør at de flytter. Klart at ungene reagerer om de har hatt far i nærheten, som flytter når han får seg kjæreste. Trenger ingen sur biomor til å fyre opp under det.......

Barna reagerte ikke noe særlig før biomor ga dem inntrykk av at dette ikke var avgjort, ved å finne hus som vi kunne bo i! Er det ingen som synes det er frekt? Har omsorgsforelder rett til å bestemme hvor samværsforelder skal bo? Innen samme kommune?

Barna hadde fått beskjed om flytting, og var spente, men ikke nødvendigvis negative.

Barna er forøvrig store. De er hos far annenhver helg, og vi kjører og henter som sagt overalt.

[Gjest Gjest]

Det var jeg som skrev innlegget om mor som blandet seg ved flytting.

Hva får dere til å tro at det ikke ligger viktige ting til grunn for flyttingen? Jeg har egne barn som jeg har ansvar for. Bedre om jeg sliter dem vekk fra sitt nærmiljø enn at hans barn besøker oss? Vi har to biler, kjører og henter i alle retninger, har åpent hus for alle venner, og gjør i det hele tatt alt for at alle barna skal ha det best mulig.

Å gå via barna, som allerede er i skvis og ikke helt vet hva de skal synes om flytting, er veldig dårlig gjort mot dem synes jeg. Valget var tatt, flytting var et faktum. Jeg ville personlig prøvd å gjøre situasjonen best mulig for barna mine og vinkle det positivt, ikke overbevise dem om hvor fælt de kom til å få det, før noen visste hvordan det kom til å bli...

Klart far og ny stemor kan gjøre det spennede for barna med flytting. Nytt rom osv..... Men når hverdagen kommer og det allerede er på plass, tror jeg ikke barna synes det er like spennende. Du skriver du har egne barn som du ikke vil slite vekk fra nærmiljøet, men du må huske at biomor tenker på hva som er best for siden barn, akkurat som du tenker hva som er best for dine barn.

[Gjest Flexx]

Å gå via barna, som allerede er i skvis og ikke helt vet hva de skal synes om flytting, er veldig dårlig gjort mot dem synes jeg. Valget var tatt, flytting var et faktum. Jeg ville personlig prøvd å gjøre situasjonen best mulig for barna mine og vinkle det positivt, ikke overbevise dem om hvor fælt de kom til å få det, før noen visste hvordan det kom til å bli...

Den taktikken kjenner jeg igjen... Når eksen ikke liker noe, så tar hun konsekvent å snakker mye om det til barna for å få dem over på "sin side". Filleting som feriested, familiebesøk osv blir plutselig komplisert og vanskelig. Tør ikke tenke på hvordan det hadde bitt hvis vi skulle flytte, sånn som dere har gjort.

Hva skal man gjøre da? Kan jo ikke gå til motangrep, det får være måte på hva barn skal måtte tåle av voksenprat og press... Synes det er en snikete taktikk for å trumfe igjennom viljen sin, dette med å la det gå via barna!