Hallo

[Gjest Hei.]

Jeg har en merkelig angst. Jeg føler at noen er ute etter meg. At det er noen bak meg hele tiden, men det er jo ingen der da. Men jeg føler det. Når jeg skal gå i hjemmet mitt så føler jeg at det ligger noen under senga mi for å ta meg eller i skapet mitt. Og hver gang jeg skal gå inn døra på badet så er jeg livredd noen skal være der. Jeg er så redd for innbrudd. Livredd noen skal kvele meg, ta et tau rundt halsen min, putte en sokk i munnen min sånn at jeg ikke får puste ol. Dette går jeg rundt å tenker på hver eneste dag. Jeg blir sprø av de tankene mine. Jeg kjører også bil og da føler jeg at det ligger noen i baksetet eller i bagasjen. Det er så ille at jeg ikke tør å lukke opp bagasjedøra fordi jeg er så redd det skal være noen der. Og når jeg kjører bil så føler jeg at det er noen andre der selv om det ikke er noen der. For bare noen dager siden så hadde jeg dessverre innbrudd i bilen min. Og etter dettte så har jeg blitt enda mere redd og fått økt angst. Jeg syntes det er så ekkelt at noen fremmede har vært i bilen min å rotet. De tyvene hadde lirket opp låsen på bilen og sett i hanskerommet foran. Alle papirene lå på forsetet foran i bilen, men de har ikke stjålet noe. Og nå er jeg livredd for å gå opp til bilen min. Jeg fikk helt panikk angst da jeg oppdaget innbruddet i bilen min. Jeg fikk helt sjokk. Jeg er i sjokk ennå. Jeg har lyst til å selge bilen min fordi jeg er så redd for innbrudd. Jeg er også livredd for innbudd inn til leiligheten min. Bare hvis jeg går ut av døra mi og skal til butikken så er jeg livredd når jeg skal låse meg inn til leiligheten igjen. I frykt for at det har vært innbrudd. Og at noen tyver skal være der. Og etter at det virkelig har vært innbrudd i bilen min for bare noen dager siden har jeg blitt enda mere redd. Det er så fælt å ha det sånn. Jeg har en sånn sterk redsel om innbrudd og at det skal være noen der. Det er helt forferdelig å ha en sånn sterk angst. Jeg går i terapi og har fortalt dette til terapauten min også får jeg medisiner, men jeg synes det ikke hjelper så mye. Er det normalt å være så redd for innbrudd? Eller at det skal være noen der? I alle rom. Og det er spesielt vanskelig for meg om natten og om kvelden. Jeg tør ikke å lukke øynene for å sove. Jeg er livredd for at det skal komme noen. Også er jeg livredd for å miste kontroll når jeg sover. Jeg er så redd hele tiden. Jeg orker bare ikke å være så redd for innbrudd og at noen skal gjøre meg noe vondt. Hva kan dette være for noe? Og angsten og redselen min har blitt sterkere de siste dagene pga. innbrudd i bilen min. Jeg har aldri opplevd innbrudd før for om noen dager siden. Jeg synes det er så ekkelt. Hva skal jeg gjøre? Hvorfor er jeg så redd hele tiden? Jeg har en enorm frykt?

[Sans]

Oi......

Det må være slitsomt å være så redd hele tiden?

Tror det beste for deg ville være å kontakte fastlegen din og fortelle hvordan du har det. Så kan h*n henvise deg videre til psykolog/psykiater, slik at du får endret tankemønsteret og slipper å være så redd hele tiden!

[Gjest Hei.]

Oi......

Det må være slitsomt å være så redd hele tiden?

Tror det beste for deg ville være å kontakte fastlegen din og fortelle hvordan du har det. Så kan h*n henvise deg videre til psykolog/psykiater, slik at du får endret tankemønsteret og slipper å være så redd hele tiden!

Tusen takk for svar.

Jeg har kontaktet fastlegen og går til psykolog. Noe jeg har gjort siden jeg var barn og ungdom, men jeg har ikke blitt noe bedre. Går også på medisiner noe jeg ikke synes hjelper.

[Gjest Utlogga]

Jeg synes det høres ut som om noe eller noen har tatt fra deg tryggheten din en gang i løpet av livet ditt. Kanskje ganske tidlig.

Men det er bare min mening, basert på egen erfaring, så ta det for det det er.

[Gjest Hei.]

Jeg synes det høres ut som om noe eller noen har tatt fra deg tryggheten din en gang i løpet av livet ditt. Kanskje ganske tidlig.

Men det er bare min mening, basert på egen erfaring, så ta det for det det er.

Tusen takk for svar. Ja, jeg har blitt mobbet på skolen fra 1.klasse fram til 9.klasse. Og på vidregående så ble jeg helt usynlig og oversett. Fælt.

[Gjest Utlogga]

Mobbing er traumatisering, mener jeg. Og da er det ikke rart at du har det vanskelig i dag. Hvordan skal du få igjen tilliten til menneskene rundt deg når du ble frarøvet den som liten? Vi mennesker klarer oss ikke helt alene, selv om mange prøver. Vi er avhengige av å ha et tillitsforhold til i det minste noen. Et barn som blir mobbet i årevis uten at noen griper skikkelig inn, blir nødt til å klare seg selv. For det er jo ingen som hjelper. Dermed vokser man opp med skuldrene opp til ørene, i stadig forventning om at noe vondt skal hende.

Får du jobbet med dette hos psykologen du går til? Jeg mener nemlig at når man er traumatisert, da trenger man traumebehandling. Igjen; dette er min mening, det passer for noen, men ikke alle.

Jeg skulle ønske jeg kunne lage en lang liste over terapeuter som driver med akkurat dette.

Men dessverre, min erfaring er at mange terapeuter velger å la fortiden ligge, og konsentrerer seg kun om dagen i dag. For noen er dette helt fint, for andre vil årene gå uten at man blir nevneverdig bedre.

Du har blitt fryktelig urettferdig behandlet. Ingen har rett til å stjele en annens tillit.

Jeg håper så inderlig at du har, eller kan finne, et menneske som kan og vil følge deg igjennom prosessen til å bli så hel som du kan! De finnes, selv om du kanskje må lete litt. Du er verdt et liv uten redsel!

[Gjest Hei.]

Mobbing er traumatisering, mener jeg. Og da er det ikke rart at du har det vanskelig i dag. Hvordan skal du få igjen tilliten til menneskene rundt deg når du ble frarøvet den som liten? Vi mennesker klarer oss ikke helt alene, selv om mange prøver. Vi er avhengige av å ha et tillitsforhold til i det minste noen. Et barn som blir mobbet i årevis uten at noen griper skikkelig inn, blir nødt til å klare seg selv. For det er jo ingen som hjelper. Dermed vokser man opp med skuldrene opp til ørene, i stadig forventning om at noe vondt skal hende.

Får du jobbet med dette hos psykologen du går til? Jeg mener nemlig at når man er traumatisert, da trenger man traumebehandling. Igjen; dette er min mening, det passer for noen, men ikke alle.

Jeg skulle ønske jeg kunne lage en lang liste over terapeuter som driver med akkurat dette.

Men dessverre, min erfaring er at mange terapeuter velger å la fortiden ligge, og konsentrerer seg kun om dagen i dag. For noen er dette helt fint, for andre vil årene gå uten at man blir nevneverdig bedre.

Du har blitt fryktelig urettferdig behandlet. Ingen har rett til å stjele en annens tillit.

Jeg håper så inderlig at du har, eller kan finne, et menneske som kan og vil følge deg igjennom prosessen til å bli så hel som du kan! De finnes, selv om du kanskje må lete litt. Du er verdt et liv uten redsel!

Tusen takk for det lange svaret. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive nå jeg.

[Gjest Gjest]

Dette høres jo helt forferdelig ut for deg!!!!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal råde deg til jeg annet enn å få behandling for denne eksakte tingen. For om psykologen din ikke har klart å gjøre det hittil er jo det helt uhørt. Da må du forsøke å formidle dette, eller i værste fall bytte psykolog.

Har du noen venner du har betrodd deg til? ELler familie?

Om jeg var deg ville jeg kanskje bruke noen av disse personene til å være sammen med deg hele tiden i en periode for å vise deg at det ikke er noen farer overalt. Kanksje det hadde kunnet hjulpet deg å se at det er trygt å gjøre alle disse helt dagligdagse tingene?

Også kan du se litt på nettet om du finner statistikker og risikomålinger for å se at det faktisk er en meeeeeeget liten sjanse for at disse tingene skal skje med deg. For dette handler om overdreven frykt.

Veldig ekkelt at du nå har opplevd innbrudd i bilen da, for dethjelper sikkert ikke på situasjonen. Men nå er sjansen for at du skal oppleve det igjen veldig liten.....