Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
Jeg tror at noe av problemet kan ligge i at mange av dere snakker om "meg" og at "jeg skal ha sånne blomster" eller "jeg skal ha sånn meny".

Du tror - jeg vet. Og jeg vet at du har feil. Jeg spør alltid min kjære om hva han vil ha først. Så kommer mine meninger etterpå. Til slutt diskuterer vi og blir enige. Dette er ikke noe problem.

Det som er en vanvittig utfordring, er at det tar ukesvis for ham å få gjort noe. Egentlig ikke så rart siden han sitter med jobben til 2,5 mann helt alene. Men vi (!) satte som mål å ha menyen nesten ferdig i mars og ennå har han ikke fixet en samtale med kokken.

Og dere - bare for å stresse dere enda mer... på en sånn dag er det alltid noe som skjærer seg, ikke går etter planen, ikke blir som dere hadde trodd. Det er ikke til å unngå.

Helt greit, men jeg vil legge mest mulig til rette for at alle har det best mulig denne dagen. Jeg var i ett tragisk bryllup i fjor. De hadde ikke planlagt noe som helst og gjestene endte opp med å sitte timesvis uten både mat og drikke - pluss å kjøre fra kirke, feststed, middagssted, feststed i et evig surr. Sånn vil ikke jeg ha det!

PS: De trodde de hadde planlagt godt nok og vet forhåpentligvis ikke hvor tragisk vi gjester syntes mye var...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

mange av dere virker til å ha så bestemte meniner om en rekke ting at jeg tror jeg forstår at mennene skygger banen..

enklete har skrevet her inne at "da hadde jeg sparket ham bak" "den slags hadde jeg slett ikke gått med på"

Min kjære må gis et spark bak i ny og ne. Både hans mor og han stammer fra sneglene og utsetter gjerne ting til etter at det er for sent. Så sånn har vi hatt det i 3 år, sånn har vi det og sånn kommer vi til å ha det i fremtiden.

Skrevet

14062003, så fint at dere har det bra med planlegging og sånn. Når jeg skriver "jeg tror at mange" - så legger jeg veldig opp til at dette ikke gjelder ALLE. Jeg har aldri sagt at dette gjelder alle, mange har jeg sagt. Så ikke tillegg meg noe jeg ikke sier.

Jeg har vært på dette forumet lenge - og jeg har sett veldig mange som skriver om seg selv og sitt og jeg har spurt mange ganger hvorfor det ikke handler om DEREs bryllup. Har til og med fått til svar at bruden ikke vil ha innblanding.

Jeg understreker igjen at jeg kom med min mening - den er ikke feil - den bare passer ikke for alle - selvsagt gjør den ikke det. Vi er jo ikke like alle sammen.

Og selvsagt skal man legge alt til rette, så godt som man kan det. Men det er alltid noe, og jeg tror at jakten på det Perfekte ikke blir noe mer vellykket når man arrangerere bryllup, enn ellers i livet når man skal ha den Perfekte Mann, Det Perfekte Huset, Den Perfekte Kroppen og Det Perfekte alt annet.

Og nei, jeg sier ikke at alle har det sånn, selvsagt er dette satt på spissen, men du skjønner hva jeg mener ikke sant?

Skrevet

Jeg begynner å skjønne hvor heldig jeg er som har en samboer som er nesten like ivrig som meg med planleggingen. Det meste har vi ordnet sammen, men dette fører også til at ikke alt blir akkurat slik som jeg hadde tenkt meg det. Hvorfor er det akkurat meg som skal bestemme hvordan alt skal være? Det er jo like mye hans dag... Stort sett er vi enig, men vi må også innse at av og til må den andre få viljen sin. Koser oss hvertfall masse sammen med planleggingen.

Skrevet

Jeg har vært veldig bevisst på at dette er noe vi skal gjøre sammen, helt fra den dagen vi bestemte oss. Jeg foreslo at vi skulle sette oss ned ganske tidlig, og planlegge hovedtrekkene, og fordele hovedoppgaver. Vi gjorde dette, men det var det. Hans oppgaver har han ikke gjort...... og når det går uker og mnd. og han fortsatt ikke har gjort det, blir det til at jeg må gjøre det, ellers hadde vi ikke fått noe kirke, mat osv......

Et eksepmel: Jeg hadde ansvaret for å sende ut innbydelsene, men vi skulle begge to innhente adresser fra vår side av familien og venner. Han hadde ei venninne han ikke visste adressen til, noe som tok han nesten 1 mnd å få tak i, og når han først hadde fått tak i adressen, tok det han 1 mnd. å skrive den på konvolutten...... Jeg sendte innbydelsen i dag (nesten 2. mnd etter alle de andre hadde fått den.)

Så jeg blir virkelig fortvilet av og til. Jeg har så lyst til å gjøre dette sammen med han - planleggingen skal jo være en koselig del av bryllupet (hører man fra alle andre). Men med hans tempo, hadde vi ikke blitt gift før i 2010..... Når det har gått en drøy mnd over tidsfristen vi bestemte, og han fortsatt ikke har løftet en finger for å ringe, og etter jeg har minnet han på det minst 10 ganger, ender det opp med at jeg gjør det selv. Koster ennå mer energi å minne han så mye på det, enn å ringe. Og dette dreier seg ikke om hvilken nyanse vi skal ha på serviettene - det driter jeg i (min mor som ordner, vi ha ikke engang sett dem), men de større tingene som vi må ha i boks, som fotograf, reise ol.

Ble rot detta.... Jeg gleder meg til å bli ferdig med dette, så vi bare kan slappe av under palmene. I utgangspunktet ville jeg ikke ha noen bryllupsfest, bare reise bort og gifte meg på en strand, men det ville ikke han. Vi skulle ha ordentlig fest med familie og venner! Og hvem sitter igjen med planlegginga???!

Skrevet

Liz: Jeg kjenner meg meget godt igjen i din beskrivelse av hvordan du har det med din tilkommende i planleggingsfasen. Min kjære er også akkurat like treig!

Men etter å ha vært sammen i 3 år, har vi lært oss å leve med dette. Jeg er utålmodig og rastløs, mens han er treig - så vanvittig treig. Bare det å komme seg ut av bilen og inn i huset klarer han å bruke 3 ganger så lang tid på som meg - uansett hvem som har kjørt. :evil:

Vi har som sagt lært oss å leve med det, men er det ett problem vi har i forholdet vårt er det spriket i hastigheten ting blir gjort. Til vanlig passer jeg på å få ham til å gjøre ting på en "utspekulert" måte, dvs. at jeg presser ham til å gjøre ting uten at han føler seg presset. Små kommentarer, spørsmål om tjenester og fornuftig prat om hva som må gjøres. I tillegg lærer jeg meg stadig i større grad å tøye mine tålmodighetsgrenser. Til de møtene vi må ha sammen før bryllupet (prest, organist, dykkekurs osv.) har jeg tatt i bruk Outlooks møtefunksjonalitet og innkaller ham.

:oops:

Men uansett, så ryker jeg litt i tottene på ham innimellom. Jeg vil så veldig gjerne gjøre dette sammen med ham. Jeg får alltid et svar om jeg spør, men det er så trist å alltid måtte spørre. Det er også trist å måtte gi ham 5 alternativer på en løsning, uten at han selv kommer med forslag. Helt på egen hånd har han ikke gjort noenting av forberedelser til bryllupet!

:roll:

Men som sagt, vi har lært oss å leve med det og vi blir bedre til å takle dette for hver uke som går. Og akkurat i dag er jeg meget irritert (på alt og alle). Prøvedykket han fikk i 2års forlovelsesgave av meg tok hele søndagen, i går jobbet vi tillegg til å være på dykkekurs til kl. 23. I dag har vi tatt bilder av lunger til dykkingen, jobbet og så vært på dykkekurs til kl. 22. I morgen skal vi igjen prøvedykke og ha helsesjekk i tillegg til jobben.

Det værste er at svigermor ringte i dag kl 13, var på gråten og lurte på om vi ikke kunne komme og hjelpe henne med utpakkingen etter flyttingen i går. Hun har visst lenge og vet så inmari godt at vi er opptatt denne uka!

:evil:

Skrevet

Flott at du tar opp dette temaet. Trodde nesten at jeg var alene om å irritere meg over manglende egasjement. En annen ting som irriterer meg, er kvinnelige familiemedlemmer som legitimerer mannfolka sitt manglende engasjement med;" ja det er jo mest kvinnen som ordner disse tingene, det er jo hennes dag." Hørt på makkan!!! Det kan da ikke være meningen at mannfolket bare skal stille opp i kirka og til ferdig arrangement etterpå. Ting ordner seg ikke av seg sjøl. Kjæresten min hadde antagelig ikke fått seg antrekk hvis ikke jeg hadde ordna med prøving etc. Enkelte mannfolk tror at det er evig nok tid og ordne praktiske ting et par uker før (dahhhh). Det er greit at de fleste kvinner går mer opp i bryllup en de fleste menn gjør. Men å planlegge et bryllup er ganske mye arbeid.

Nei stå på jenter!! Stå på krava!!! Gutta må ta sin del av ansvaret.

Lykke til!! :wink:

Skrevet

14062003: akkurat sånn er det her også. Har utrolig forskjellig tempo på det meste. Det jeg kan gjøre på 1 minutt, bruker han 10 minutter på, for eksempel å ta på seg ytterjakka når vi skal ut......

Må bare leve med det ja, er jo han vil har valgt :) Men jeg tror jeg alltid kommer til å synes det er slitsomt å være den som tar initivtivet til alt..... (vanskelig setning....).

Skrevet

Tror nokmange har det sånn, atbruden jobber mest med bryllupet. Hos oss var det ihvertfall meg som jobbet mest. En kollega av meg, som giftet seg noen uker etter oss, han bestilte klærne en uke før bryllupet..

Skrevet

Jeg er så heldig å ha en mann som er like ivrig som meg. Ja, vi har nok forskjellige områder som vi engasjerer oss ulikt i, men vi snakker mye sammen om det. Ingen avgjørelser blir tatt uten at vi begge er enige, og oppgavene har fordelt seg selv. Jeg tar meg av det jeg ELSKER å gjøre - blant annet å lage ting: innbydelser, bordkort, sanghefter, borddekorasjoner osv, og han tar seg av det han ELSKER å gjøre - nemlig musikk, transport etc... Vi er som sagt begge med i avgjørelsene, og de fleste tingene gjør vi sammen. Merker at vi begge gleder oss veldig, og vi er veldig flinke til å tenke på OSS oppe i alt styret, og vi gleder oss aller mest til at vi faktisk skal bli gift! Er veldig glad for at vi er såpass like på dette området. :hjerte:

Skrevet

Dette var jo vanvittig deprimerende å lese. Hvorfor ikke bare innse at folk er forskjellige. Dere er sikkert ikke så involverte i andre ting som kanskje interesserer ham mer enn hvilken farge man skal ha på duken og hvilket mønster som best står til dette. Hva når han ser sitt favorittlag på tv? Kommer dere løpende med øl og yter service da? Nei, tenkte meg vel at dere ikke gjorde dette akkurat.

I et forhold er det alltid ting som opptar den ene parten mer enn den andre, og det er vel en kjennsgjerning at mannfolk helst vil skippe alt tøvet først og så hoppe rett på bryllupsnatta?? Bryllup er kjekt nok det, sånn rent praktisk for forholdet, men hva med alt dette dill-dallet med invitasjoner og bordsetting og det surret der?

Nei, hør på oss! Dersom dere vil gjøre oss lykkelige: GJØR DET ENKELT og få det overstått fortest mulig.

Skrevet

BaggerLine skrev: men hva med alt dette dill-dallet med invitasjoner og bordsetting og det surret der?

problemet er at for å få folk til å komme i bryllet, må man ha invitasjoner, og det er også greit å ha en bordsetning, så folkene får spise...... er ikke snakk om å ha invitasjoner som tar dagevis å lage. Våre invitasjoner skrev jeg bare ut på PC`en. Jeg er en amøbe på PC, og min samboer er IT-ingeniør..... men allikevel var det jeg som gjorde det.....

Skrevet

Tror vi har fått til en balansegang som fungerer.

Jeg har innsett at ja, det er nok jeg som har hatt definitivt mest fokus på bryllup og alt det medfører, MEN jeg har konsekvent passet på at det er VI og ikke JEG som har bestemt ting.

Han er heldigvis villig til og snakke om tingene og viser interesse ved å lytte og komme med forslag. Vi blir enige...det er det viktigste.

So what om han ikke er like mye på nettet og surfer bryllupssider og får masse ideer. So what om han ikke føler for å starte med bordplasseringen før alle har svart.

Jeg mistenker han for å være litt fornuftig også, for jeg innrømmer at jeg til tider har vært litt vel fokusert og kanskje har vært litt tidlig ute med ting. :oops:

På samme tid vet jeg (og han) at nettopp fordi jeg har vært litt vel ivrig så har VI kunnet jobbe oss frem til invitasjoner som ble fine, bordkort som matcher og sangforsider som slett ikke ble værst, uten at vi har trengt å stresse med det.

Det har jammen vært deilig det også. Alt blir litt mer kos.

Nei jenter. Innse at vi har alle forskjellige prioritering og ikke forvent at han kanskje "tar av" like mye som dere.

Det hender det er en god egenskap å ta ting litt avlappet også. ....

Kos dere med det dere gjør - jeg har i hvert fall holdt på mye fordi jeg har syntes det har vært gøy :D

Skrevet

Jeg synes min mann var flink til å hjelpe til jeg, selvom det nok var jeg som tok meg av det meste. Grunnen til det er nok at jeg hadde en del fler ideer enn ham om hvordan ting skulle være + at jeg er litt kontrollfreak. Synes også det var moro å gjøre så mye jeg. Men vi passet på å ta alle avgjørelser i fellesskap og det tror jeg er viktig for å få et bryllup begge synes er ålreit.

Men jeg tror kanskje jenter bør være flinkere til å involvere gutta i alt dette bryllupshysteriet også, ofte liker vi å ta kontrollen over alt dette helt på egenhånd. Men gutta er nok mer opptatt av selve betydningen av dagen også, ikke om sløyfebåndet er rødt eller burgunder…

Gjest tvileren
Skrevet

Enda godt å lese et par innlegg som viser at det ikke bare er jeg som reagerer på uttalelser som "han hjelper til" osv.

Min samboer er definitivt ryddigere enn meg og tar seg derfor som regel av rydding av hus, middag osv. Nabokjerringene sier da: "Hvordan har du klart å oppdra han så godt?"

Hva svarer man på slikt?

"ÆÆhh har jeg?" Jeg vil jo heller påstå at han har hatt dessverre en innflytelse på meg, slik at jeg er blitt avhengig av middag hver dag, noe jeg syntes er bortkastet tid dersom jeg spiste det i går.

:-)

Skrevet

Jeg syntes min kommende ektemann hadde den beste :P

Vi skal gifte oss 2/5-03, og ble i helgen spurt om vu hadde forbereddelsene under kontroll. "Åjaaada, vi har ikke gjort noen verdens ting enda, vi. Vi tar det som det kommer" Knis... Med 70 gjester trenger man jo ikke å forberede seg i forveien, det sier seg jo selv :wink: Da jeg så på ham, boblende i latter rettet han det raskt til. "Det vil si, JEG har ikke gjort noe" Neida, det var forsåvidt riktig. Det er jo bare å ta det som det kommer :wink:

  • 4 år senere...
Skrevet

Min kjære har foreløpig ikke hjulpet til, men så er det enda for tidlig og begynne og bestille og sånt. Han er ikke akkurat gira på å hjelpe til, men når det begynner og nærme seg blir han nok mer aktiv. Men jeg gir han bare snik oppgaver. F.eks: å hente ting på posten, bestille lokalet osv.. Det er enkle oppgaver som t.o.m han klarer. Men jeg gjør det meste selv med hjelp fra mor, søster og forlover.

Gjest Frk Åberg
Skrevet

Nå er det et helt år til vi gifter oss, så de tøffe takene har ikke kommet enda. Men vi planlegger sammen. Det er ikke mer min dag enn hans. Og vi bruker ikke ord som "h*n er flink til å hjelpe til". Sånt sier mye om ansvarsfordeling.

Skrevet (endret)

Min kjære var ikke så mye involvert da jeg begynte med planleggingen ett år i forveien, men da det nærmet seg og var ca. en mnd igjen tok han skikkelig fatt og da gikk ting unna! Jeg tror nok at vi som skal gifte oss må ha litt forståelse for at enkelte ting er viktigere for oss enn for mennene våre, det være seg tema, stil, farger og små detaljer som skal planlegges laaaaang tid før det skal skje. Jeg tror vi bare må se sjarmen i det og rose dem for det de gjør i stedet for å mase, da blir det mye lettere å få gehør fra dem en annen gang.

Jeg hadde en lang prat med min kjære på et tidspunkt da jeg synes jeg gjorde alt, men skjønte fort at han ikke var uinteressert, han syntes bare det var vel tidlig og visste ikke helt hvor han skulole begynne, men sa at han satte stor pris på alt jeg hadde gjort. Det hjalp veldig. :rødme: Og nå som det er bare 5 dager igjen koser vi oss med innspurten ilag, i stedet for å være irriterte og lei av hele greia.

Gled dere over det mennene deres faktisk gjør, og gled dere til innspurten, og ellers så er jo planleggingen bare kos. Man gjør det bare en gang. Hvorfor ikke nyyyyyte det? :tommel:

Edit: trykkleif

Endret av Floja Felíz
Skrevet
Hjelper deres samboer/kjæreste til med bryllupsplanleggingen?? Er så lei av at det alltid er jeg som må be han gjøre ting (og selv da tar det hundre år. Må gjerne minne han på det 3-4 ganger....). Kan ikke mannfolk også ta litt initiativ??? :evil: Da jeg konfronterte han med det, sa han bare at vi jenter har jo en drøm om hvordan bryllupet skal være helt siden vi var små..... Kan ikke akkurat si at bryllupet har blitt helt som jeg har drømt om.... Er dette grunn nok til ikke å hjelpe til??

Hva er deres erfaringer?

Måtte bare få ut litt frustrasjon......

Hos oss er det hans dag, så han styrer og bestemmer det meste (noe som er helt greit for meg siden jeg aldri har hatt lyst på noe prinsessebryllup.)

Min kjole, og fargene er slik at de skal passe til hans antrekk!

Det eneste jeg har bestemt er blomstene, så lenge de er i en farge som passer til antrekket hans.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...