Hjelp av deres kjære

[Liz]

Hjelper deres samboer/kjæreste til med bryllupsplanleggingen?? Er så lei av at det alltid er jeg som må be han gjøre ting (og selv da tar det hundre år. Må gjerne minne han på det 3-4 ganger....). Kan ikke mannfolk også ta litt initiativ??? :evil: Da jeg konfronterte han med det, sa han bare at vi jenter har jo en drøm om hvordan bryllupet skal være helt siden vi var små..... Kan ikke akkurat si at bryllupet har blitt helt som jeg har drømt om.... Er dette grunn nok til ikke å hjelpe til??

Hva er deres erfaringer?

Måtte bare få ut litt frustrasjon......

[Gjest Tex]

" Det er jo din dag " sier gubben til meg....

Veeeldig festlig...

Nå har vi ganske god tid men noe er det jo greit å få unnagjort....

Han er vanskelig å få igang, ja...

[Kaktus]

Må nok minne ham på de få oppgavene han har fått utdelt ja... Han er med på planleggingsstadiet, men når det praktiske skal gjøres, er det nok jeg som tar meg av det meste. Men da vet jeg jo at det blir gjort også...

[meta]

Har nok dessverre samme opplevelse jeg også Han må mases på og guides inn på det han skal gjøre. Ikke fordi han ikke bryr seg, men fordi han ikke syns de små tingene har noe å si. Mener at alle kommer til å kose seg uansett, mens jegt gjerne vil gjøre litt mer innsats for at alt skal gå på skinner..

[it]

Tja - vet ikke helt hva jeg skal si. Min kjære ordnet alt med invitasjonene - og det var en stor jobb som tok lang tid (lagde CD som invitasjon). Ut over dette så har vi planlagt stort sett alt sammen. Men en del ting er det jeg som har ordnet mest med, men han deltar og sier hva han mener hele tiden, og det gjør beslutningene lettere. Så langt synes jeg det meste har løst seg av seg selv uten for mye mas og kjas.

MEN han har ennå ikke vært å funnet antrekk, så der må jeg nok få litt fart i han. Men vi har ennå 2 1/2 mnd igjen så synes ennå vi har god tid. Men nå har vi vel allerede funnet et sted hvor han skal leie så da er det i grunnen bare selve prøvingen og beslutningen han må ta, for da skal ikke jeg være med.

[RoadQueen]

Min kjære er litt trå i hjelpingen - men har likevel ordnet en masse ting den siste tiden. Han fikk det for seg en stund at alt han foreslo var feil og ble nedstemt (daaahhh....) og at dette var min store dag så jeg fikk bestemme... For han var dette bare en dag i hele livet...

[Gjest Angelique]

Slik kan det altså gå!

Hos oss er det min kjæreste som ordner nesten alt!! Bestilt hotell, hest og kjerre til og fra kirke, musikk i kirke og etterpå, bordoppdekking, pynting av lokale, kokk, tatt ut forslag på mat og vin som vi skal prøvespise (snart) osv osv.... Det eneste jeg har gjort er å finne mine egne klær, binde invitasjoner og bordkort, og jeg skal selv lage blomsterdekorasjoer til festen.

OG GJETT OM JEG HAR KLAGET innimellom :oops: , på samme grunnlag som noens menn her. Kanskje jeg er litt heldig også...?

Godt med litt perspektiv i ny og ne... :-?

[brum]

Hm.. kjenner til den frustrasjonen ja.. Han melder seg ut . Ganske frustrerende. Jeg ble faktisk ganske sint for en stund siden og da ble han brått mer interesert men nå har det dabbet av igjen. Må nok få et "utbrudd" snart for å holde gløden oppe..

[14062003]

Her må jeg til stadighet minne min kjære på at jeg gjerne vil ha hans hjelp med planleggingen. Jeg vil ha kontroll på det jeg kan ha kontroll på - for å bare kunne nyte dagen fullt ut. Han er like enig, men så stammer både han og hans mor fra skilpaddene/sneglene da ...

[starie]

Jeg hadde blitt skikkelig irritert om ikke kjæresten min gadd å hjelpe til! Ikke finn dere i det, men gi dem et spark i ræva :D

[Gjest Anonymous]

"hjelpe til"

"gjøre de oppgaver han har fått utdelt"

kanskje det er det som er problemet.. at du har tatt kontrollen helt fra starten og gjort dette til ditt opplegg som han bare skal hjelpe til med?

tror det som er viktig er å være sammen om det helt fra begynnelsen.. men det forutsetter selvfølgelig at det blir like mye som han vil ha det som slik som du vil ha det.. og det kan kaskje være vanskelig for noen her (?)

vi har så vidt begynt å prate om bryllup (ja, jeg skal registrere meg.. men vi har jo ikke satt dato ennå.. så jeg vil ikke virke overivrig)

han har klare preferanser på størrelsen på selskapet osv (veldig lite!!) Hadde jeg insistert på et stort selskap, er jeg rimelig sikker på at han hadde droppa ut med en gang.. Det viktigeste for meg er at dette bryllupet er "oss", ikke at det er helt "meg" (dvs "slik jeg alltid har ønsket meg"/"perfekt")

bare et venlig råd til dere som skal til med planleggingen..

-vær sammen fra starten.. og husk at det er om DERE, ikke om DEG

[14062003]

Jeg hadde blitt skikkelig irritert om ikke kjæresten min gadd å hjelpe til!

Og jeg blir skikkelig irritert innimellom. Vi har vel småkranglet et par ganger, men mest så blir det et ensidig sukk fra min side hvor jeg sutrer over hvor lite han hjelper til.

Min kjære mener etter hvert at han ikke får gjort noe fordi jeg alltid ligger et halvt steg foran ham. Og det gjør jeg nok, fordi jeg sjekker vår "plan" hver eneste dag. Mitt motto er: gjør det som kan gjøres nå, så slipper du å gjøre det senere. At jeg tok i litt når jeg begynte å estimere tiden for gaveutpakkingen er jeg helt enig i :o

Ikke finn dere i det' date=' men gi dem et spark i r### :D[/quote']

Jeg gjør det, sikkert en gang eller to hver eneste uke. Problemet er hvor mye energi vi har til overs til bryllupet. Min kjære har jobbet så og si døgnet rundt de siste ukene og er helt pumpa. Jeg er sliten selv og sykemeldt 50%. Så i enden får vi bare prøve å gjøre det beste ut av alt. Jeg har noe mer tid til overs enn ham og får dermed gjøre mer enn ham.

Det jeg er redd for, som jeg har sagt til ham, er at jeg blir sittende alene og ordne og at jeg eller vi blir sittende igjen etter et bryllup som vi føler er mer mitt enn hans. Dette er noe vi skal gjøre sammen!

PS: Jeg tror jeg gleder meg til å være ferdig med hele greia = avslappende bryllupsreise.

[zeta5]

Hei !

Kan vel ikke si at min tilkomne heller er overivrig i planleggingen.....

Det meste har vel jeg ordnet......

Han bryr seg jo, men akkurat pynting av lokalet,sevietter og lys driiiiter han i !

Menn er vel normalt heller ikke så opptatt av det.

Nå har han fått en oppgave og det er å handle inn alkoholen og sørge for at det er nok !

Ja, også ordnet han med presten da jeg ikke er medlem av Statskirken...oi,oi så imponert jeg ble !!!!

Klær har han ikke ordnet seg ennå heller og det er bare 7 uker igjen....

Han kommer vel til å bli litt småstressa alikevel tenker jeg....når det nærmer seg...

[Tvilling76]

Jeg tror jeg er en av de heldige som faktisk har en involvert samboer.

Da vi snakket om å titte på kirker, kom min kjære og hentet meg på jobb og sa han ville vise meg noe. Da hadde han altså booket kirken, og vært i menigheten og hentet nøkler slik at vi kunne reise dit på egenhånd. Kjempesøtt! Han har booket lokaler, bestilt musikk, laget invitasjoner (det har vi faktisk gjort sammen), bestilt bryllupsreise, overnatting til bryllupsnatten (dette har han faktisk klart å holde hemmelig for meg), de er han som ønsker å bestille alle blomster, han har fikset seg klær på egenhånd (fikk ikke han se kjolen min, skulle ikke jeg få se klærne hans), gifteringen (den får jeg heller ikke se), transport. I det hele tatt. Han gjør veldig mye. Vi diskuterer jo ting hjemme først, men når vi først har bestemt oss for noe, hvorfor vente er hans motto. Jeg ser på meg som priviligert og syns det er kjemperomantisk at han ønsker å overraske meg litt. Min søster skal synge i kirken (dette vet han ingenting om), så ingen av oss vet hvordan alt blir i bryllupet. Vi stoler såpass på hverandre og regner med at man vet hvordan den andre vil ha det.

[Tusenfryd]

Jeg tror at noe av problemet kan ligge i at mange av dere snakker om "meg" og at "jeg skal ha sånne blomster" eller "jeg skal ha sånn meny". Dette har jeg skrevet om før, mange ble furtne og sinte. Men tenk dere om. Er det jeg og jeg og jeg - og DITT bryllup - eller er det vi og DERE. Dere trenger ikke svare, men tenk dere litt om. Mange jenter har drømt om denne dagen i mange år, og endelig, og man tar helt av. Joda, selv om du har bena på jorden i egne øyne, mange tar av.

Hvorfor skal de HJELPE dere? Dere skal gjøre dette SAMMEN. Og er ikke nyansen på serviettene viktig for ham - vel så er det kanskje ikke så viktig? Og hvis det er viktig for deg - da har du tatt litt av. Og jeg sier ikke at det ikke er lov, jeg bare ber dere tenke etter hvorfor det er sånn.

Dette minner meg om venninner som har mannen som "barnevakt" når de skal ut. Som om fedre er barnevakt for egne unger... hallo?

Vi hadde et stort bryllup. Vi diskuterte oss frem til det. Vi diskuterte oss frem til antall, lokale, mat etc. Og ja, jeg måtte sparke min mann av og til, fordi tiden bare var sånn. Men helt fra begynnelsen var vi enige om hvordan ting skulle være og hvem som skulle gjøre det.

Detaljer var ikke såååå viktige for oss, og det var en nyanseforskjell på den hvite duken og de elfenbenshvite serviettene - eller var det omvendt. Mange her snakker om å få en perfekt dag. Det blir den uansett om tante Gunda blir dritings og kjolen til svigermor revner og det er for lite hvitvin.

Du skal denne dagen love å dele livet sammen med den du elsker. Hva kan bli mer perfekt? Flytt fokuset litt over på dette. Så om steken blir svidd, ring etter pizza. Om blomstene blir feil? Plukk noen utenfor kirken. Tenk i stedenfor at du tar et valg for livet - hva kan være større enn det! Noen snakker om at de ikke har råd til å gifte seg. Da er det festen og ikke ekteskapet som er viktig - mener jeg.

Og at menn tar avstand fra detaljstyring og det de ser på som litt småhysterisk, forstår jeg faktisk.

Involver dem, og så må dere la dem få gjøre det de har sagt de skal gjøre - på SIN måte og når det passer for DEM.

Og dere - bare for å stresse dere enda mer... på en sånn dag er det alltid noe som skjærer seg, ikke går etter planen, ikke blir som dere hadde trodd. Det er ikke til å unngå.

[RoadQueen]

Vel og bra det du skriver her Tusednfryd - men når en tikommende har vært involvert i diskjoner, og jeg vegre mgef or ta beslutniger alene nettop for at han kke skal føle at jeg tar styringen og likevel kommer med kommentar om at det er det jeg har gjort - og aldri får et konkret svar annet enn at "dette er din dag, den er vikttigere for meg enn for han" da faller beslutningene til slutt på meg likevel og jeg føler at han trekker seg unna store deler av planleggingen.

Når det er sagt så har alt dette blitt mye bedre etterhvert som den store dagen nærmer seg, med ett og annet tilbakefall.

[Juli2003]

Godt sagt Tusenfryd!

Skal prøve innta den innstillingen jeg også - så slipper jeg å være så nervøs...

Det meste ordner seg vel uansett, det er ikke de små tingene som blir husket!

Det er viktig å holde fast ved det å glede seg, og ikke ligge våken om nettene pga bekymringer om servietter og lys matcher osv - ikke tenk så mye på hva andre skal synes om ting, dette er DERES dag! Gjør det slik DERE liker det. Fokuser på det eneste som er viktig - at dere skal feire kjærligheten deres og at alle dere er glad i skal dele det med dere! Da blir det koselig uansett. :kgsmil:

Juli2003

~05.07.03~

[Gjest Anonymous]

tror også at tusenfryd har et poeng.. menn bryr seg ofte om ting dere anser som "selvfølgelig" og er mindre opptatt av detaljer osv..

mange av dere virker til å ha så bestemte meniner om en rekke ting at jeg tror jeg forstår at mennene skygger banen..

prøv å ha fokus på en myk tone overfor han der du lokker ut hva han virkelig vil.. og gå da ikke i taket dersom det viser seg at han helst ville hatt ca 1/5 av størrelsen på bryllupet du har lagt opp til.. han har like stor rett til sine meninger..

enklete har skrevet her inne at "da hadde jeg sparket ham bak" "den slags hadde jeg slett ikke gått med på"

tror ikke det er mange menn som har sååå store meninger om bryllup.. og at de derfor finner det behagelig å skygge litt unna..

poenget er vel at du har en mann som VIL gifte seg med deg.. og til og med lar deg planlegge drømmebryllupet ditt..'

dersom du da vil ha ham mer med i spillet, så må du kaskje bringe ballen litt mer inn på hans banehalvdel.. (?)

[Ayla]

Kjempebra innlegg Tusenfryd!

Det er vel verdt å ta en pause og tenke på hva som egentlig betyr noe den dagen.

Vet jeg selv var veldig fokusert på hvordan alt måtte bli etc.

Ville gjerne ha noe å si når det gjald alt.

Nå derimot, ser jeg frem til de små overraskelsene og gleder meg til bare å slappe av med kjæresten min frem til den store dagen....

- og ikke minst på selve dagen....

Vi har hverandre , og venner og familie som er glade i oss .

Det blir ikke bedre enn det! :D

[gleder meg!]

Selvsagt er min kjære også med på å planlegge!!!

Men, når det kommer til hvordan blomstene i kirken og sånt skal se ut, ja da melder han seg ut!!!

Men, han er veldig flink til å komme med sine meninger og hvordan han vil ha det, og som oftest blir vi enige uten de store diskusjonene!!!